Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tenk å utlevere stakkars Monti på denne måten ! :blink: hihi. Ellers synes jeg har ser fin ut jeg altså, jeg ville ikke hatt han noe tynnere, men synes ikke han trenger legge på seg heller :P . Jeg tror du vil merke det godt selv etter en stund også, hva som er tynt og tykt for han å være :) Stol litt på magefølelsen din :)

red. Han er jo en stor hund også, så det er ikke så rart om han er litt hengslete enda. Aro er jo liten, men han "satt" seg ikke i kroppen før denne høsten.. De er jo ganske jevngamle, så når småtten brukte langt tid, så bruker sikkert Monti enda lengre tid :)

  • Svar 87
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

hei kjære klumpen,du skal bade fordi de gale damene på sonen skal se på deg søte monti

Heller litt for tynn enn litt for tykk. Mener det var labrador det er gjort et stort forsøk på, der Gruppe A fikk 25% mer og gruppe B 25% mindre mat enn kontrollgruppe C. De som fikk 25% mindre m

Men kanskje det har noe med at folk er vant til å se feite hunder (og mennesker), at når man ser noen som er fit, så ser de radmagre ut med en gang?

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg liker ikke tjukke hunder, men de skal være sunne - ryggraden skal IKKE stikke opp - dvs. du skal ikke kjenne ryggraden som ett vaskebrett - i alle fall ikke på en golden retriever, de har flat rygg og ryggraden skal ikke være fremtredende. Hofteknølene skal man kjenne litt - men de skal ikke stikke opp.

Jeg synes Monty ser litt tynn ut, og man ser det faktisk også på hodet/ansiktet - han er innsunken.

Retriever skal heller ikke ha krummet overlinje, når de får det så er det ett tegn på at de er for tynne.

Viktig å huske på at golden retrievere ikke har overvekt av LANGE muskler, men korte - de er ikke langdistanseløpere og skal derfor heller ikke se sånn ut.

Skrevet

Syns det er umulig å si slikt uten å ta på hunden jeg.

Seneste for noen dager siden syntes jeg Talli var litt tynn, men alle andre er vant med å se henne slank og nå også i fullpels. "Neida, hun så ikke slik ut". Så tok de på henne og "joda, hun var ganske tynn" :P

Nedrøytet, og tjukk syns alle andre hun ser normal ut ;)

"Hakker" fingrene om du drar de bortover ribbena? Altså litt skal de forsvinne imellom, men ikke "ned i" på en måte. Ryggvirvlene skal kjennes, men de skal være avrundet og hoftene skal ikke være kammer. Selv er det totalen av dette og hvordan det føles som forteller meg om en hund er tykk eller tynn. Hoftene feks kan bli påvirket av muskelatur når du kjenner.

De som kommenterer: ser de på hundene din eller faktisk tar de på han?

Skrevet

Jeg syns han ser veldig fin ut ihvertfall :) Både ryggraden, hoftebeina og ribbeina kjennes godt hos mine også, og da syns jeg de er i bra hold. Veterinær syns de er tynne da, men de virker jo bare som liker litt for tykke hunder.. :P

til det siste der: det har jeg også opplevd. har kommet inn med en tykk, utrent pensjonisthund. Fått kommentar på at den er "slank og fin".

til ts: det er vanskelig å ut fra bildet si om han er for tynn, han ser fin ut for meg, men jeg ville nok kjent på ham før jeg kunne si om han er for tynn :)

  • Like 2
Skrevet

Veterinæren mente også Trym var i flott form når han veid 19 kg, nå veier han 16.4 og har aldri sett bedre ut :P Man kan kjenne ribbeina på alle mine tre + hoftekulene såvidt, mens ryggraden til Tuva kjennes veldig godt uansett om hun er tjukk eller tynn.

Skrevet

Ut i fra de siste bildene syns jeg han ser fin ut, men det er jo vanskelig å se på bildene :) Bare sørg for at han får nok mat sånn at han får bygge muskler.

Skrevet

Håper det er ok at jeg også spør her - hvordan kan jeg vite om min hund er for tynn eller for tykk? Er ikke vits å legge ut bilder heller, problemet er jo at han har så mye og tykk pels, så det er veldig vanskelig å se.

Jeg kan kjenne ribbeina, men det er også et lite lag mellom huden og ribbeina. Kan ikke se eller kjenne ryggrad eller hoftebein, men det er jo pga all pelsen. Dere andre med pelshunder - hvordan ser dere om hunden er i godt hold eller ikke?

Skrevet

Håper det er ok at jeg også spør her - hvordan kan jeg vite om min hund er for tynn eller for tykk? Er ikke vits å legge ut bilder heller, problemet er jo at han har så mye og tykk pels, så det er veldig vanskelig å se.

Jeg kan kjenne ribbeina, men det er også et lite lag mellom huden og ribbeina. Kan ikke se eller kjenne ryggrad eller hoftebein, men det er jo pga all pelsen. Dere andre med pelshunder - hvordan ser dere om hunden er i godt hold eller ikke?

Jeg sleit noe voldsomt med det på malamutene, dvs jeg ser når de er feite, men jeg sleit litt med og se/kjenne i mellom der så det ble litt jojoslanking der i gården. Det letteste er kanskje og finne idealvekten også rett og slett veie om man er usikker. Bare husk og ta litt i betraktning at vekten kan variere, ikke bare fordi hunden er tynn eller tykk, men også utifra hvor god form den er i (muskler eller fett).

Hadde ingen problemer med og kjenne både ryggrad og hoftekuler på kodak, selv med pels, muskler og fett, han hadde nok bare veldig utstikkende bein i det området. Varga er motsatt, selv når hun akkurat hadde kommet hit og var passe skrapa for fett og knapt hadde en muskel på kroppen så har hun ikke utstikkende/markerte hoftekuler/ryggrad. For min del så tenker jeg at de trenger ikke og ha et "lag" over ribbeina, de skal ikke stikke ut heller slik at man kan se innsøkket mellom de, men noe imellom der, lett og kjenne men ikke helt skrapet for underhudsfett. Og du ser nok både om hunden din er for tykk og for tynn, og etterhvert så vil det nok bli rimelig gjevnt hva han trenger pr dag av mat for og holde vekten der den skal og da er det jo egentlig ikke så mye og tenke på :)

Skrevet

Det med vekt er vanskelig :icon_redface: Jeg har en eks spisevegrer i hus men allikevel syns jeg det er vanskeligere å holde dem tynne nok enn å legge på. På mine to yngste hadde du sett ribbeina godt om de var barbert men de har mye over ryggen og krysset fordi de klatrer mye og går i vanskelig terreng nesten hver dag. Og så lenge de fyller ut langs overlinja er de for feite :( for å være borzoi. Jeg hadde ikke bekymret meg for din,heller for tynn enn for tykk

Skrevet

Håper det er ok at jeg også spør her - hvordan kan jeg vite om min hund er for tynn eller for tykk? Er ikke vits å legge ut bilder heller, problemet er jo at han har så mye og tykk pels, så det er veldig vanskelig å se.

Jeg kan kjenne ribbeina, men det er også et lite lag mellom huden og ribbeina. Kan ikke se eller kjenne ryggrad eller hoftebein, men det er jo pga all pelsen. Dere andre med pelshunder - hvordan ser dere om hunden er i godt hold eller ikke?

Køer med samme problem, enda min har langt mindre pels enn din. :P Eg har fått kommentarer på at min er tjukk, og er til dels einig, men er usikker på om han berre ser stor ut eller om han faktisk er litt meir småtjukk enn eg trur/vil tru/håpar. (Pga akutt jobbsituasjon har det blitt mindre trim på han enn vanlig.) Med rett luftfuktighet ser han jo ut som om eg kun forer med sjokoladekake eller noko. Kjenner ribbeina, men ikkje ved å berre stryke lett over. Kjenner ryggraden ganske godt, ser den og av og til men det er jo avhengig av korleis han står.

Eg tykkjer det er vanskelig, og eg har hatt dyr heile livet og trudde i utgangspunktet at eg klarte å sjå tynn/tjukk, men han her har heilt anna kroppstype enn nokon annan hund eg har hatt og eg blir heilt nybegynner. Den andre hunden her var for tynn lenge, og det var dritlett å sjå, men dei er temmelig forskjellige.

I tillegg ser eg meg blind på raser, min bc er difor ein monsterhund i forhold til dei (få) bc'ane eg faktisk har kjent før, som har vore små, lette og tynne, og som eg endar opp med å samanlikne han med. TS sin hund tykkjer eg ser slank ut, og veldig annerledes enn andre av rasen eg har kjent, men eg tykkjer i grunn ikkje han ser for tynn ut.

Skrevet

Kan tenke meg hvor vanskelig det må være å vurdere hundens hold når kroppen er sjult under mye pels. Da må man være flink å kjenne etter. Men det å bare kjenne etter kan være vanskelig å vurdere, helt klart. Tror man må også se på vekt og høre hva mor/far/søsken ligger på i vekt for å få en viss pekepinn.

Skrevet

Er ingen ekspert, men holder med det Belgerpia sier. Han ser littegrann for innsunken og tynn ut. Du kan jo kanskje begynne å gi 1/3 eller 1/2 mer mat eller noe de dagene dere kickbiker? Så bruker han den ekstra næringen til å bygge muskler.

Skrevet

Jeg synes ikke at han er for tynn. Men han er slank. Jeg hadde også en slank golden. Og i den alderen Monti er i, så virker det som om kroppen holder på å "sette" seg. Om han er i vigør og er frisk og rask, synes jeg ikke at du skal bekymre deg. Han er helt sikkert passende der han er for seg selv (selv om han helt sikkert kunne få mer mat om han selv ville! ;)).

Skrevet

Syns han ser fin ut jeg, men som andre sier, vanskelig å si uten å få kjent/tatt på han. Men bedre med en litt for tynn golden enn en av de mange litt for tjukke, mener da jeg, så lenge han er frisk og rask (og fortsatt ung) :) Hvis han i tillegg får sin mosjon og er godt muskulært, ville jeg ikke tenkt noe over det i det hele tatt.

Har selv en hund som er for tynn, men har blitt mer avslappet i forhold til det, fordi han spiser (litt i hvert fall) og viser ingen tegn til at det går utover ham fysisk - selv vinterstid klarer han seg helt ypperlig ute, også uten dekken på. Vi gikk et par mil i 15 minus på lørdag, uten dekken, viste ikke noe tegn til å fryse eller slite over fjell og vidde :)

Skrevet

Syns han ser fin ut jeg, men som andre sier, vanskelig å si uten å få kjent/tatt på han. Men bedre med en litt for tynn golden enn en av de mange litt for tjukke, mener da jeg, så lenge han er frisk og rask (og fortsatt ung) :) Hvis han i tillegg får sin mosjon og er godt muskulært, ville jeg ikke tenkt noe over det i det hele tatt.

Har selv en hund som er for tynn, men har blitt mer avslappet i forhold til det, fordi han spiser (litt i hvert fall) og viser ingen tegn til at det går utover ham fysisk - selv vinterstid klarer han seg helt ypperlig ute, også uten dekken på. Vi gikk et par mil i 15 minus på lørdag, uten dekken, viste ikke noe tegn til å fryse eller slite over fjell og vidde :)

ot- mens jeg har en husky (den nevnte pensjonisten) som fryser når det er minusgrader og må ha dekken i bilen.. skal vi bytte?? :) (den bor inne til vanlig og har ikke like tykk pels som de andre, til dens forsvar)

om man synes det er vanskelig å se om hundene er for tynn eller tykk med mye pels- hiv den i dusjen. Da ser du det fort :) ED: nå først så jeg at den var tatt bilde av i dusjen :)

  • Like 1
Skrevet

Heller litt for tynn enn litt for tykk.

Mener det var labrador det er gjort et stort forsøk på, der Gruppe A fikk 25% mer og gruppe B 25% mindre mat enn kontrollgruppe C. De som fikk 25% mindre mat levde i snitt 2,1 år lengre enn kontrollgruppen, og de som fikk 25% mer mat levde i snitt 1.3 år kortere. Så fra gruppe A til B var det 3.4 års livslengde i forskjell...

  • Like 3
Skrevet

Man må kjenne og ta på hunden for å si om de er tykke eller tynne. Bilder sier for lite synes jeg, fordi hunder er rett og slett forskjellig. Rett etter Vida ble sterilisert, så raste hun ned i vekt og jeg slet med å få henne opp i vekt. All verdens bilder hadde ikke vist hvor tynn hun egentlig var (Bare spør JeanetteH hva slags beinrangel hu var da. :P ). Vida kjenner man alltid ryggraden godt på, uansett hva slags hold hun er. Skal den kjennes mindre, må hun bli ekstremt feit antakelig.

Noomi var en plugg som valp. Liten og rundt og så ut som ei tønne i manges øyne. Første gangen jeg var i hallen på trening med henne, så satt det tre kaffekjærringer som utbrøt "Der var det en valp som har fått alt for mye mat" og kommenterte hvor feit hu var. Sa til de at de kunne vel ta på bikkja før de slang med kjeften, men kun en gadd. De andre så jo tross alt at hu var for feit. Hu som tok på henne, skjønte at Noomi var rett og slett kraftig bygget, ikke polstra med fett...

Skrevet

Men kanskje det har noe med at folk er vant til å se feite hunder (og mennesker), at når man ser noen som er fit, så ser de radmagre ut med en gang? :P

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...