Gå til innhold
Hundesonen.no

På det fjerde skal det skje? - Foenix er parret


SFX
 Share

Recommended Posts

Jeg hadde tenkt til å ha litt is i magen og avvente til eventuelt etter ultralyd, men tisper som går tom er en del av oppdretterhverdagen, så får vi se hvor lenge denne tråden har livets rett. Etter at X'en har gått tom tre ganger på rad har i hvert fall jeg føttene godt plantet på jorda - men det er jo likevel lov til å håpe at på det fjerde skal det skje?

Latrudas Foenix From the Ashes - Foenix blant venner - er altså parret, og jeg krysser alt av fingre, tær og øyne for valper i uke 10.

Foenix var to og et halvt år på julaften, og er hjemmelaget. Jeg er veldig fornøyd med henne så langt, og gleder meg til å se hva hun kan ha å bidra med i avlen.
Av kalde fakta så er hun røntget fri fram og bak, har gjennomført MH med godt resultat, har to reserve-cert fra rasespesialer (med over 40 tisper påmeldt) og flere klasseseire, og viser lovende takter i både lydighet og spor.

Foenix er parret med Nord.Fin.Uch. Don Arax Desperado av Hiselfoss, som nettopp har fylt fem år. Han har jeg fulgt siden valpekassa, og hatt lyst til å bruke lenge. Han passet ikke til X'en på grunn av kombinasjonens innavlsgrad, men er i mine øyne en god match for hennes datter Foenix også utover den prosentsatsen. Han er selvfølgelig også fri fram og bak, er champion i fire nordiske land, og har bestått bronsemerket i lydighet. Han har kun ett kull fra før, og de er bare 15 måneder gamle, men de virker lovende eksteriørt, og de som er røntget er avlest med A fram og bak hittil.
Far til Arax er en finne som kommer fra linjer jeg har siklet på og ønsket meg lenge - jeg så Arax' farmor på verdensvinneren i Amsterdam i 2002 og falt pladask. Hun er en Canadaimport, så jeg kjenner henne ikke like godt som det nordiske materialet i denne stamtavla, men hun har gitt mye godt på fire kull i Finland og Sverige. Også Arax' finske farfar er en favoritt i mitt hjerte, med gode, trygge, kjente, suksessrike linjer bakover. Arax' mor og Arax selv er fra X'ens (Foenix' mor) oppdretter, så dette er linjer jeg kjenner ut og inn, på godt og vondt.

Foenix og Arax er to typelike bernere, som står godt sammen. De er velkonstruerte bernere med meget god substans og bevegelser, uten å bli for tunge og kraftige. De er begge moderate og bevegelige, med gode hoder. Det er noen hodedetaljer jeg kunne ønsket bedre, men da er jeg på sterkt pirkenivå. Det er også et pluss at Arax kun har ett kull fra før av, og at hans finske far ikke har andre kull i landet. Ved å få inn nytt (men velkjent) blod, håper jeg det blir enda lettere å finne gode hannhunder i neste generasjon. Det har vært en utfordring med X'en, fordi hun er etter godt brukte linjer.

Jeg håper veldig, veldig på valper etter denne kombinasjonen (selvfølgelig, ellers hadde jeg aldri gjort den), og søker fôrvert for en tispevalp.

G03.jpg

Latrudas Foenix From the Ashes to år.

Arax.jpg

Nord.Fin.Uch. Don Arax Desperado av Hiselfoss fem år.

parring02.jpg

Foenix og Arax, etter parring, derav fårete uttrykk og skitne pelser.

parring03.JPG

parring01.jpg

Idiotbikkjer som insisterte på å parre på steinkanten. Første parring var vel litt tilfeldig at ble akkurat der, de var rundt om i hagen før de plutselig hang. Men under andre parring insisterte en ekstatisk Foenix på at ethvert parringsforsøk skulle skje der, uansett hvor mange ganger vi fikk henne ned. Jeg har aldri sett maken til lykkeraptus hun fikk etter første parring, så tydelig at hun har gode assosiasjoner til den steinen! :D At de knapt hadde plass til å snu seg er jo en bagatell. Men vi ble enige om at det er logisk, for de er jo Bernese Mountain Dog.

Fem generasjoners stamtavle for kombinasjonen, flere bilder og mer informasjon finner dere på min hjemmeside.

  • Like 23
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 152
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg hadde tenkt til å ha litt is i magen og avvente til eventuelt etter ultralyd, men tisper som går tom er en del av oppdretterhverdagen, så får vi se hvor lenge denne tråden har livets rett. Etter a

Du må ha lest litt fort, for Foenix var to og et halvt år gammel i jula, og ble parret for første gang nå - men hennes mor har gått tom flere ganger. Jeg skal selvfølgelig prøve igjen - som jeg gjorde

Jeg må liksom innom denne tråden for å se om det er noen utvikling, det er kanskje bittelitt tidlig ennå?

Så spennende!

Da krysser vi alt for at det skal gå bra denne gangen :)

Bernervalper er jo ikke akkurat stygge heller da :wub:

Bernervalper er grise-ekle, og Foenix i særdeleshet:

8uker.jpg

red_nordby07.jpg

red_nybadet04.jpg

red_nybadet03.jpg

Med sin bror Hudson, som senere har blitt australsk champion, BIS-vinner og femkullspappa.

5mnd02.jpg

Så spennende! :) Da får vi krysse fingrene for at det blir valper denne gang! Kan tenke meg det blir en spennende ventetid fremover nå! :)

Ventetiden er en blanding av spennende og uutholdelig. En del av meg forsøker å late som ingenting, mens en annen del har dratt fram Bibelen for å repetere fødselskomplikasjoner, pønsker på navn, skriver handleliste for utstyr vi mangler, og leter etter det derre drektige blikket noen mener at tispene får... Det er rett og slett mulig å bli smågal av dette.

Jippi :D Og vi gleder oss selvsagt til bebis klining!

Jeg forventer at du har friuke i uke 10, så du kan bistå ved en eventuell fødsel? :D

xxx for flotte valper

Tusen takk!

Ååååh dettw ble jeg glad av å lese, krysser alt for at du får kullet du ønsker deg :D

Tusen takk, delt glede er dobbelt glede, og en får glede seg så lenge en kan.

Krysser alt jeg har av fingre og poter! Hvilken dag er hun på?

Tusen takk!

Dag? Lørdag? Hva mener du?

All mulig hell og lykke!!

Baby Foenix :wub: er endelig helt voksen :| :| .

Tusen takk!

Foenix er ikke Valpen eller Bittelille lenger - den mistet uskylden i mine øyne, så tøsete hun var med Arax. Den hadde lest noen sentrale kapitler om parring, den der, og skjønte fort hva hun skulle...

Jeg trodde hun skulle bli vanskelig å få parret, være pysete og hysterisk, for hun har alltid vært så forsiktig med bakenden sin og aldri ønsket hannhunder baki der. Men det hjalp å være høyløpsk, ja... Arax var FIN!

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Krysser fingre og tær og håper på masse valper!!

Tusen takk! Jeg trenger ikke masse-masse, en seks-syv holder. Tosifret antall er for mange... Men akkurat nå er jeg så valpesjuk og sugen på nytt kull, at jeg tar det som kommer, vi stapper ingen inn igjen! :D

Jepp, på det fjerde skal det skje, jeg kjenner det på gikta! Lykke til!

Da liker jeg gikta di, og håper den har rett :)

Her X det for harde livet!

Og som vi har snakket om tidligere, blir det født en feilvare med kortkort pels vet du hvor du skal sende den :)

But of course! Kan det komme ut en som er halvt hvit hos en annen norsk oppdretter kan vel jeg få en korthårsvariant også ;)

Men fint om du kan krysse fingrene for noen langhårede tisper jeg kan få velge mellom til meg? :whistle:

Oi, så spennende! Krysser både fingre og tær! :D

Tusen takk!

Weee! Spennende, krysser det vi har her for flotte bebiser :)

Tusen takk! Jeg ønsker meg fast forward-knapp...

Krysser det som krysses kan for mange mini-Foenixer :)

Det ville ikke vært meg imot å få ut noe som minner om X'en heller, jeg er fremdeles litt lei meg for at jeg aldri fikk en datter etter henne som faktisk ser ut som henne... Selv om Foenix er suveren, er det noe hun mangler i hodet, selv om hodet på andre områder er bedre enn sin mors. Kravstor og detaljfiksert, vøtt...

Men Foenix' bror Hudson i Australia har en sønn som er som snytt ut av nesa på X'ens mor (henger du med på stamtavla?), så kvaliteter og eksteriøre trekk kan jo lett hoppe over en generasjon eller to og dukke opp senere, det er jo ingen hemmelighet i avlssammenheng.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

But of course! Kan det komme ut en som er halvt hvit hos en annen norsk oppdretter kan vel jeg få en korthårsvariant også ;)

Men fint om du kan krysse fingrene for noen langhårede tisper jeg kan få velge mellom til meg? :whistle:

Næh, jeg X for valper jeg, antall, kjønn og sånn får noen andre ta seg av :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ville ikke vært meg imot å få ut noe som minner om X'en heller, jeg er fremdeles litt lei meg for at jeg aldri fikk en datter etter henne som faktisk ser ut som henne... Selv om Foenix er suveren, er det noe hun mangler i hodet, selv om hodet på andre områder er bedre enn sin mors. Kravstor og detaljfiksert, vøtt...

Men Foenix' bror Hudson i Australia har en sønn som er som snytt ut av nesa på X'ens mor (henger du med på stamtavla?), så kvaliteter og eksteriøre trekk kan jo lett hoppe over en generasjon eller to og dukke opp senere, det er jo ingen hemmelighet i avlssammenheng.

I follow you :D. Det er jo alltid en del trekk som kan dukke opp fra lengre bak i rekkene, så det er lov å håpe :).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bernervalper altså... :wub: Det må være noe av det vakreste som finnes. Kjære vene. Krysser fingre og tær for at dette går i boks og at du får masse flotte valpiser. Jeg stemmer for et kull på 6. 4 tisper og 2 hannhunder!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...