Har du fått den hunden du ønsket? (bruksmessig, utstilling, avl, gemytt osv.)

[xxx12345]

Jeg ønsket meg en hund som gjorde det bra på utstilling og jeg kunne bruke i avl - hun er nuch og skal parres i april

[Khela]

Khela:

Utstilling: Nope, men det visste jeg før jeg hentet henne. Jeg klarte ikke å velge henne bort fordi hun hadde en utstillingsfeil.

Ellers: Japp, kose- og turvennen min

Tequila har gått over all forventning egentlig. Hun ble kjøpt som trekkhund, har fungert kjempefint, men er ikke med i løpsspannet lenger fordi vi har andre som er bedre. I tillegg har hun vist seg å være en råbra kadaverhund og har stort potensiale innen spor. Ellers er hun jo vimsedyret mitt og jeg kunne nesten ikke vært mer fornøyd med henne. Godjenta som brårsnur selv i jakt om jeg kaller Bestevennen min!

[Debbie]

Ja, hun er helt PRIMA er nok ikke over forelskelsen helt ennå nei.

[M&M]

Ja, stort sett vil jeg si det

Ønsket meg primært en tur- og familiehund som samboeren min ikke var allergisk mot, og det har jeg absolutt fått. Hun er snill som dagen er lang, tålmodig, er med på tur i all slags vær men tåler også rolige dager inne uten problem. Det har aldri vært noe tull med henne, hun var veldig enkel som valp, ble fort husren, veldig artig som type, hun kan gå i langline uten å stikke av, kommer så og si alltid på innkalling, har et utrolig bra språk med og mot andre hunder og er veldig sosial både med mennesker og dyr. Så vil det vise seg senere om hun duger til trekk og kløv. Det har ikke vi begynt med enda, men har god tro på henne på de områdene Elsker lillebolla mi

Dette er min første hund, så jeg ønsket meg en stødig, trygg hund som på en måte tålte å bli litt "prøvet og feilet" med hvis dere forstår hva jeg mener. Det har vel forsåvidt gått fint, men hun er ikke så trygg som jeg kunne ønsket. Vet ikke om det er riktig å si at hun er svak mentalt, men kanskje litt myk som type? Hun reagerer ganske kraftig på lyder når vi er utendørs. Ikke alle lyder, men smell - type fyrverkeri, hammer og spiker, når noe blir sluppet oppi containere, skudd osv. Når hun først hører en slik lyd da når jeg rett og slett ikke inn til henne. Hun tar halen mellom beina og vil hjem fortest mulig. Drar i båndet og vil bare vekk. Dette skjer heldigvis ikke så ofte, så jeg kan ikke si det plager meg så veldig. Bare litt.. Skulle ønske jeg klarte å få henne til å forstå at det ikke er farlig.. Får litt vondt av henne når hun blir såpass stresset Men dette er eneste problemet vi har så langt, og bortsett fra det er hun verdens besteste!

[Lola Pagola]

JA!!

[Grim]

Yepp. Ønsket meg en snill, frisk, kul og brukandes hund, og det fikk jeg.

[ingvildoline]

Jeg ville ha en enkel førstegangshund, som tålte at jeg prøvde og feilet, som var trygg og blid. Sofavarmer og turkamerat, uten lyd etc.

Meesha har definitivt tålt mange prøvinger og feil Han er trygg på så og si alt, på stående fot kan jeg ikke komme på noe annet enn én ting han er ukomfotabel med og ikke har tatt "på strak labb" og det er å være i bagasjerommet istedenfor baksetet når vi kjører bil. Men det bryr meg nada. Han er blid og glad, elsker mennesker (litt for mye). Digg sofavarmer (selv om han tar litt stor plass noen ganger ) og en herlig turkamerat (men må overtales litt ekstra til å gå vanlig båndtur når det regner). Kan omtrent telle på én hånd hvor mange ganger han har bjeffet.

Han er enda valp (5,5 mnd. gammel), men han tegner til å bli mer og mer den hunden jeg ville ha

Etter at han kom i hus har min interesse for hundetrening steget enormt. Han er ikke så lydig (enda ) og jeg har veldig lyst til å prøve meg på LP, eller bare trene LP for gøy. Vi får se om det går. Vi skal også dra på noen utstillinger og der får tiden vise om han klarer å hevde seg noe.

Så ja – han er hunden jeg ønsket meg

Men en gang skal jeg ha noe mer førerorientert også

[Poter]

Ja, og mere til Jeg ønsket meg en frisk, velfungerende og brukanes hund og det har jeg fått. Resultatene har latt vente på seg av andre årsaker, men håper 2014 er året det skal skje. Eine passer meg og oss veldig bra.

[Rocket]

Alt jeg ville ha var en hund og det fikk vi jo, så ja? Om jeg kunne valgt på ny med den kunnskapen jeg har idag så ville jeg gått for den andre rasen vi vurderte dengang vi kjøpte nåværende hund. (Sto mellom Beagle og DSG) Rett og slett fordi jakthund blir for heftig instinkt og gemyttmessig for meg. (For sta, for selvstendig og for interresert i vilt) Dog er jeg glad vi valgte beagle og ikke en annen jakthund for han er virkelig en flott familiehund.

[Raksha]

Tar med Kahlo her, siden hun var drømmehunden min, bokstavlig talt. Jeg drømte om en riesenschnauzer med masse humor, godt humør, arbeidsvilje, det fikk jeg. Men jeg drømte også om en frisk hund som skulle leve og bli gammel, at vi skulle kunne trene konstruktivt og kanskje tilogmed sette beina våre i en ring av noe slag. Slik gikk det ikke. Kroppen var ikke frisk. Så både ja og nei, en frisk Kahlo var virkelig alt jeg drømte om. Men det hjelper veldig lite når kroppen ikke fungerer og hunden ikke blir 5 år.

Kasko: Skulle være maskothund og muntrasjonsråd. Mission complete - han er sååå mye mer

Lupin: Ehm... Altså, atte jeg skulle jo ikke ha han i det heletatt. men han hører nå til her, er perfekt turkompis, sofavarmer og bare verdens herligste.

Hottie: Hun kom hit for å muntre opp meg og gutta etter at vi mista Kahlo. Mission complete delux, siden hun er her enda. Og her blir hun.

[mowgli]

Så morsom tråd!

Darrel The kortis - fy flaten som jeg digger den bikkja! Min sorte diamant var egentlig solgt til noen andre og jeg skulle bare innom oppdretter en lørdag for å drikke kaffe og drukne mine sorger i valpepelser siden jeg måtte avlive fefer'n min påfølgende mandag. Det var noe med Darrel som traff meg midt i magen og langt inn i hjerterota så jeg bare måtte ha akkurat han. Og det fikk jeg! Planen var bare en hund som jeg kunne dra på utstilling med en gang i blant og kanskje gå ett par LP-konkurranser i året for moro og jeg kan trygt si at han har levd opp til alle forventinger og mer til. Han er superperfekt familiehund, turkamerat, treningskompis og verdens beste venn. Han er bare så tvers igjennom enkel, balansert og utrolig snill. Kan ha han med meg overalt, hvorsomhelst og påhvasomhelst - han synes alt er helt greit han og bånd er sånn veldig nødvendig onde så det bruker vi ikke.

Jimmy The Buhund - ja, hva skal jeg si om han... Han kom til meg som ett ukesprosjekt for raseklubben da han etter fire omplasseringsforsøk hadde endt opp som ett uvær og knakket hardt på døra til hundehimmelen. Og da var han bare 6,5 mnd... Fikk beskrevet en redd, sint, uberegnelig og farlig hund som jeg bare forventet at jeg skulle kjøre til veterinæren etter ei uke, men som har endt opp som en sabla morsom LP-hund, en rasende god runderingshund og en innmari god hjertevenn. Ja, han har sine issues men det er bare blåbæra i forhold til hvordan han kunne blitt.

Mia The mix - våre forventninger til henne var kun selskapshund til min sønn etter at han mistet sheltien sin. Mia har oppfylt den rolle og mer til. Hun er mix mellom papillon og pomme, tre år og hatt tre eiere før vi fikk henne. Hun er supersnill, lite lyd i henne og blitt ganske så lydig så rollen hennes er utvidet til mors lapdog og turkamerat. Hihi!

Ariel The kortis - bare 7 mnd men allerede levd opp til forventningene både eksteriørmessig og mentalt. Makan til glad, stabil og arbeidslysten lita frøken. Pen er a og! Bare gleder meg til hun modnes og kan begynne å konkurrere litt.

[starlight]

Tessa (Sheltie) - Tessa var min første hund (etter å ha vært krisehjem for en håndfull forskjellige kasus). Jeg ønsket meg en hund som var noenlunde lydig, som jeg kunne ha løs (det var et stort problem med de jeg hadde i krisehjem) og som var leken og glad. I tillegg ønsket jeg vel i starten egentlig å kunne dra på noen utstillinger, samt kanskje konkurrere i agility eller lydighet uten at jeg visste så mye om hva det innebar. Tessa viste seg fort å være en utrolig herlig, glad, morsom og intelligent hund. Litt for intelligent til tider. Hun vet så alt for godt hva som kan gå galt, og hva som kan være farlig. Utstillingsmessig gjorde hun det bra som valp, men var usikker og redd både dommer, andre hunder og generelt det å være i ringen. Derfor sluttet vi etter en blåsløyfe som voksen. Vi gikk agilitykurs og hun viste veldig stort talent og glede, helt til hun en dag falt fra bommen og slo seg veldig. Da ble det ikke lenger gøy, og hun ville ikke mer. Innen lydighet var hun kjempeflink i trening, men pga redsel for fremmede folk og hunder kom vi aldri til konkurranse. Jeg kjøpte derfor en hund til. Slik sett fikk jeg ikke gjort alt jeg drømte om da jeg kjøpte henne, men samtidig er hun er mye bedre hund enn jeg kunne drømt om på hjemmebane. Så hengiven, så glad i oss, så morsom og flink. Da Tessa var 2 år, kom Vita. Dermed slapp Tessa presset med trening og det at alle skulle hilse på henne. I noen år var Tessa bare "med" mens jeg brukte treningstiden på Vita. I år fylte Tessa 7 år og hvilken hund hun har blitt. Vi har debutert i både rally og lydighet, og også fått excellent på utstilling uten at hun var redd eller utilpass. Hun har fortsatt dager hvor nervene tar overhånd i ukjente situasjoner, men hun har virkelig blitt en helt annen hund, både når det gjelder fremmede folk og hunder, forstyrrelser og ukjente situasjoner og steder. Det var akkurat som om hun ble lei av at Vita alltid fikk være med på alt gøy. I dag er hun virkelig mer enn jeg kunne drømt om, og en fantastisk liten hund med et utrolig stort hjerte.

Vita (Collie) - Jeg var litt nervøs da jeg bestemte meg for Collie. Det er jo ikke ukjent at det finnes nervøse Collier dessverre, og jeg hadde jo en Sheltie fra før med ikke alt for sterke nerver. Men rasen var drømmen og jeg ville prøve. Jeg har fått mye mer enn jeg kunne drømt om. Jeg ville ha en hund jeg ikke bare kunne trene med, men også starte i konkurranse. Vi hadde opprinnelig ikke store ambisjoner, kun opprykk fra klasse 1 i lydighet og kanskje trene litt annet for moro skyld. Som valp var Vita alldeles herlig. Uredd absolutt alt, elsket folk og andre hunder og dyr. I dag elsker hun ikke alt og alle, men er fortsatt stort sett glad. Hun liker ikke hannhunder som lukter henne i rumpa eller som er innpåsliten, men det må da også være lov. Jeg savner litt energi i konkurranse (den er der i trening, men forsvinner tvert vi går inn i ringen tidvis), men ellers har jeg ikke mye å utsette på henne. Hun lever for å gjøre meg fornøyd, og hun blir knust om hun bare aner at jeg ikke er helt fornøyd med henne. Hun er utrolig lydig, hun kan f.eks kalles inn fra jakt på katt, hun kan gå fri ved fot midt i trondheim sentrum gjennom folkemengder og hun har aldri gjort noe galt som f.eks å stjele mat eller ødelegge noe. Hun er helt skuddfast og ikke redd raketter eller torden. Heldigvis har hun heller ikke gulvredsel. Vi fikk opprykk til kl. 2 i lydighet på andre forsøk da hun var 1. år, og har etter det nesten ikke konkurrert før i år. I år har vi fått opprykk til elite i rally, til kl. 3 i lydighet og blitt klubbmester i spor. I tillegg trener vi agility for moro skyld. Hun er virkelig en allroundhund som duger i det meste og som kan brukes til alt. At hun ikke har nådd lenger er eiers feil og manglende tid. Utstillingsmessig kommer vi nok aldri lenger enn very good da hun har overbitt, men kommentarer om at "hadde bare alle collies vært som din, forbaska synd med det overbittet" osv veier opp for det Jeg hadde ingen grunn til å være nervøs, Vita har overgått alle mine forventninger på alle måter.

[Emilie]

Da jeg skulle kjøpe meg valp for første gang, så ønsket jeg meg en snill og grei turkompis. De første årene av hundeholdet, så var ikke Venus så snill og grei, men etter målrettet jobbing, så ja, jeg fikk en snill og grei turkompis. Bruks og utstilling, hadde jeg begrenset med tanker om da jeg kjøpte Venus, men senere fikk vi prøvd oss på det også. Både spor, rundering, IPO og lp. Og det er ikke til å stikke under en stol at der "skuffet" hun. Hun holder ikke ut lange treningsøkter, hun blir lett berørt i en del miljøer, hun lener seg veldig mye på førerstøtte og har derfor store begrensninger i selvstendig arbeid. I tillegg er hun skuddberørt. MEN, det var i utgangspunktet ikke en brukshund jeg ønsket meg. I tillegg er hun verdens beste venn, hun er min sjelehund og hvis man vet hvilke knapper man skal trykke på så er hun også meget tilpasningsdyktig. Hun er frisk (så langt) og har vært det hele livet (med unntak av en jursvulst for halvannet år siden). Nylig fikk hun være delaktig i behandling av et barn med hundefobi, og hennes samhandling med barnet rørte barnets mor til tårer. Da skal jeg love at det var en viss eier som ble rørt også, da jeg fikk høre om hendelsen. Så ja, jeg fikk den hunden jeg ønsket meg. Jeg har ikke alltid visst det, men jeg vet det nå

Med Cujo, så vil tiden vise, men så langt: ja!

[Kaja]

Da jeg skulle kjøpe meg valp for første gang, så ønsket jeg meg en snill og grei turkompis. De første årene av hundeholdet, så var ikke Venus så snill og grei, men etter målrettet jobbing, så ja, jeg fikk en snill og grei turkompis. Bruks og utstilling, hadde jeg begrenset med tanker om da jeg kjøpte Venus, men senere fikk vi prøvd oss på det også. Både spor, rundering, IPO og lp. Og det er ikke til å stikke under en stol at der "skuffet" hun. Hun holder ikke ut lange treningsøkter, hun blir lett berørt i en del miljøer, hun lener seg veldig mye på førerstøtte og har derfor store begrensninger i selvstendig arbeid. I tillegg er hun skuddberørt. MEN, det var i utgangspunktet ikke en brukshund jeg ønsket meg. I tillegg er hun verdens beste venn, hun er min sjelehund og hvis man vet hvilke knapper man skal trykke på så er hun også meget tilpasningsdyktig. Hun er frisk (så langt) og har vært det hele livet (med unntak av en jursvulst for halvannet år siden). Nylig fikk hun være delaktig i behandling av et barn med hundefobi, og hennes samhandling med barnet rørte barnets mor til tårer. Da skal jeg love at det var en viss eier som ble rørt også, da jeg fikk høre om hendelsen. Så ja, jeg fikk den hunden jeg ønsket meg. Jeg har ikke alltid visst det, men jeg vet det nå

Med Cujo, så vil tiden vise, men så langt: ja!

Savner bilder av Cujo!

[Emilie]

Savner bilder av Cujo!

Hehe, ja, det gjør i grunnen jeg også Men med det begredelige været her, så har det blitt lite fotografering Jeg lover å komme sterkere tilbake nå som vi går lysere tider i møte