Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor har du valgt hannhund eller tispe?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Jeg har den erfaringa at tisper er mer sære enn hannbikkjene er..? Litt vanskelig å sette fingeren på det, men føler at hannhunder er mer ærlige i hva de mener, enn tispene som kanskje kan være mer slue?

Haha, rart med det. Jeg er nok tispemenneske, for det du skriver over høres ut som en god grunn til å ha tispe, spør du meg... Så mange morsomme, sære personligheter! :P Selv om jeg nok hadde formulert meg litt mer som det Ida gjør...

jeg snakker altså ikke hannsk. Hanner er stutte i huggu :ustol:

Jeg har vokst opp med stort sett bare hannhunder, bestekompisen min på barneskolen var en overhormonell cocker- hannhund som stakk på langtur hver gang en av tispene i bygda hadde løpetid liksom. Samtidig har jeg alltid likt tisper best, både av utseende og ellers. Siden jeg skulle ha omplasseringshund med ganske spesifikke krav til pelstype og størrelse (pga allergi og familieforhold) var jeg åpen for begge deler, men jeg angrer virkelig ikke på at det ble tispe. :ahappy: Har ikke noen spesifikk grunn til at jeg foretrekker tisper, det var noe med den der kjemien...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og han oppfyller alle dine tanker om hannhunder :lol: Jeg digger ham for det .

Tispe for meg. Ingen markering på seg selv og omgivelsene, ingen røde raketter som photobomber, men aller viktigst, mer mage å klø på

Tispe. Jeg snakker tispsk. Nå har jeg en av hver og ingen av dem slafser seg nedentil. Ikke i løpetiden, heller. Men jeg snakker altså ikke hannsk. Hanner er stutte i huggu

Guest Gråtass

Har hatt en hannhund og det blir det ikke på meg igjen. Jeg foretrekker tisper. Gubben foretrekker hannhunder. Ergo vil det alltid være minst en av hvert kjønn i huset til enhver tid, uten at det er spesielt problematisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker begge deler, jeg, da, og kunne nok også ha hatt begge kjønn.

Men tanken på hannhund er rett og slett mer komfortabel for min del, varierende/bitchy humør på tisper er vel ikke så uvanlig, på samme måte som hos damer, gutta virker mer stabile og pålitelige rett og slett. :P

Så synes jeg det virker som det er fryktelig vanlig med innbilst svangerskap i varierende grad på tispene, samt UVI. Det bekymrer meg mer enn vanlig løpetid for å si det slik.

Men så hadde det nå vært greit med en hund som kanskje ikke var så fanatisk opphengt i å lukte på markeringer og markere selv og, da, kanskje. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Valgte hannhund fordi vi ikke ville ha noe med løpetid å gjøre. Velger tispe fordi vi tror vi foretrekker det, uten at jeg helt vet hvorfor. Angus er ganske dum og deilig, som jeg tenker mange hanner er :P Også er han billig mtp kos, men er samtidig enmannshund da han foretrekker helt klart meg over sambis, noe som er trist for han. Føler tisper kanskje er litt mer glade i alle :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valgte hannhund fordi vi ikke ville ha noe med løpetid å gjøre. Velger tispe fordi vi tror vi foretrekker det, uten at jeg helt vet hvorfor. Angus er ganske dum og deilig, som jeg tenker mange hanner er :P Også er han billig mtp kos, men er samtidig enmannshund da han foretrekker helt klart meg over sambis, noe som er trist for han. Føler tisper kanskje er litt mer glade i alle :)

Det gjelder ikke for min ihvertfall, tror kanskje det der er litt mer rasebetinget enn kjønnsbetinget?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løpetid, slafsing, penis på tørk, hormontroll, aaaah hundeliv. Har bare hatt hannhund i oppveksten, godt fornøyd med det. Tispa nå er sitt eget lille mareritt ved løpetid 3 ganger i året med hue i ræva en måned i forveien av alle. Hannhunden er enda bare 6mnd, og aldri oppfostret ei tispe, så tjaaa...

Liker hannhunder pga størrelsen, men neste hund blir nok ei tispe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Det gjelder ikke for min ihvertfall, tror kanskje det der er litt mer rasebetinget enn kjønnsbetinget?

Nei altså jeg aner ikke annet enn de tispene jeg har vært borti :) Blir spennende å se om en tre uker hvert fall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke vært borti så mange tisper, men har vel alltid vært hannhund-menneske :P Men jeg ser både positive og negative sider med begge kjønn, og kan godt tenke meg tispe en gang i fremtiden. Planlegger neste hund nå, og da er jeg litt sånn "samma kjønn" liksom. Har heller ikke helt bestemt meg hva jeg egentlig vil ha heller, så jauda.

Men jeg har vel alltid vært hann-dyr menneske, hvis jeg kan si det slik :lol: Alle bamsene mine var for det meste gutter når jeg vr liten. Jeg foretrekker også hannkaniner selv om enkelte kan tisse meg sykt ned. Eneste hunndyret jeg virkelig fortrekker er jenterotter! Men jenterotter er mer aktive og slikt og markerer mindre, er vel derfor. Men rottegutter er også herlige! Så nei, ingen spesiell grunn egentlig, tror jeg, det bare er slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valgte hannhund for å slippe løpetid, enkelt og greit. Det med at "hannhunder har løpetid hele året" merker ikke jeg noe til hvertfall. Ja, han er litt ekstra interessert i å lukte tisper med løpetid bak, men ingen reaksjon på at tisper i nabolaget løper osv.

Neste gang vil jeg prøve meg på tispe :) Ikke fordi det er noe galt med hanner, men greit å ha prøvd så jeg ikke går glipp av noe :P Sammen med den hannen vi har nå kan vi uansett ikke ha en hanne til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hannhund. Vi er fôrverts familie, så sånn sett hadde vi "ikke så mye og si". :Grin: Egentlig skulle vi få tispe, men så sa min kjære samboer så fint at han ville ha en svart hannhund. Fôrverten er min bestevenninne, så hun fortalte han at hun ønske å sette ut en tispe, så han slo seg til ro med det.

Så en dag får vi bilde av vår herlige Emilio, hun har funnet en hannhund hun har lyst på. Vi sa at vi måtte tenke litt på det. Men vi hadde alt bestemt oss. Denne herlige lille karen skulle bli vår! Ikke bare var han hannhund, han var svart også! Min kjære var helt i hundre. Nå kan jeg ikke se for meg familien min uten vår herlige mopsedrops. :wub: Emilio gjør livet vårt perfekt :wub:

Neste hund har vi egentlig bare blitt enig om rase, ikke kjønn. Vi ønsker å få en hund til inn i familien, når Emilio er blitt litt større. Akkurat nå er det mer enn nok med en valp som tygger på alt :P Kanskje vi tar en tispe, hvem vet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var noe av det som ikke tiltalte meg heller, men heldigvis har det ikke blitt sånn her i huset :). Willy piper ikke, han spiser som vanlig - og maser ikke spesielt - selv med høyløpsk tispe i hus (*krysser fingrene for at det fortsetter slik også med neste tispe :D*).

Nei, jeg veit de ikke må være sånn, jeg kan ikke huske at noen av hannene jeg har hatt har vært griser annet enn unntaksvis (les: pubertet :P ), men "alle" påstår at pudler er kjønnsfrosker bortsett fra puddelfolk, så jeg veit jo ikke hva jeg får *ler*

Føler tisper kanskje er litt mer glade i alle :)

Ingen av mine belgertisper har vært glad i "alle". Den hunden jeg har hatt som var mest min hund var Dronningen, og den hunden jeg har hatt som var mest "glad" i (les: likegyldig til) alle, var en hannhund :P Puddelen er glad i alle, men det er fordi hun er puddel, ikke fordi hun er tispe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn bortsett fra størrelsesbegrensningen min som er at jeg skal kunne bære hunden min tilbake fra skogen om den skader seg, så har jeg egentlig ikke sånne kjempepreferanser på kjønn.

Det er pluss og minus med begge kjønn enkelt og greit. Slafsing her og der gjør de ikke, uansett kjønn, jeg har aldri hatt kjønnsfrosker eller tisper som har vært skrekkelig forandret under løpetiden.

Nå har jeg to tisper, og koser meg veldig med de. Hva det blir neste gang får tiden vise. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra da jeg bestemte meg for å kjøpe hund var det hannhund jeg hadde lyst på, men jeg var ikke låst til det, om det skulle dukke opp en tispe som passet bedre (men "heldigvis" gjorde det jo ikke det :P). Hovedgrunnen er at jeg ikke orker løpetid. Man kan ta hunden vekk fra løpetida med en hann, men man kan ikke ta hunden vekk fra løpetida med en tispe. Jeg trives også best med hannhester, synes de er mer stabile i humøret enn hopper (selvfølgelig individuelt og ikke like sterke "kontraster" som med hund), så det kan nok ha spilt inn litt også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde jeg var hannhundmenneske. Og min once in a lifetimer var hannhund. I tillegg min første hund. Men jeg er nok helt klart tispemenneske. Der Ulrik var kåt, manisk på tisseflekker, peip som et vondt mareritt om det var løpetid i nærheten og sluttet spise, er tisper så hinsides mye enklere med sin løpetid et par ganger i året! Ja, Shensi mister litt fotfestet hun også, blir litt døv, men fungerer helt optimalt allikevel! Og vaskingen er jo bare en fordel, spes under løpetid. Kanskje to flekker på gulvet i løpet av hele perioden liksom :Grin: Bamse er kastrert, men han var også en kåt hannhund. Helt intenst slitsomt det der! Jeg hadde ikke makta det igjen, selv om jeg ser mange positive sider ved hannhunder også. De er herlig, enkle og ærlige!

Men Shensi, det er en enkel skure, selv om hun er sær som bare det, kan være ei real tispe mot kattene og en drage mot hannhunder (helt greit det, vi vil ikke hilse på alt av fremmed rukkel uansett, så det er ikke et problem). Så er hun så ven, god og nær hele tiden. Hun er rett og slett en liten klump som flyter over av kjærlighet til folka sine :wub: Hun er lydig, fokusert, lett å jobbe med og rett og slett en enkel sjel å ha i hus!

Ulrik droppa meg på sekundet om det kom noen med ei tispe. Trengte ikke løpetid en gang. Han hadde blitt med hvem som helst, bare det var en tispe der. Og når han ble passet av ei som hadde tispe, så var han rett og slett nedkjørt når han kom hjem. Ville bare tilbake til damen sin :thumbsdown2: Sviker! :lol:

Bamse ekke no ille han altså, men han er jo kastrert! Men fremdeles skal han markere på alt... jeg blir gal av det. Jeg kan ikke fordra alt pisset overalt rundt her. Oppetter alt mulig rart. Skjønner ikke at eiere tillater det, det er så nasty.

Nei, jeg er og blir tispemenneske kjenner jeg! Å risikere en ny Ulrik (selv om han var det beste som har hent meg, og jeg savner han hinsides all fornuft), det gjør jeg bare ikke!


Edit: Og nei, man kan ikke alltid ta hannhunden vekk fra løpetiden... Mitt eneste alternativ da vi bodde med en tispe, var å rømme hjem til mamma og pappa med han. Det måtte jeg, ellers fikk ingen fred. Men sjansen for at en tispe i nabolaget hadde løpetid var jo absolutt til stede. Og da hadde vi det gående der også... Enkelte ganger hadde jeg lyst å kaste hele bikkjedyret på dør i frustrasjon og søvnmangel... *pippipipipipipipipippipipipipipip* i to uker kan knekke den sterkeste :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags herlige tisper har du hatt? Frk. bernertryne splætter blod oppetter veggene og sulter seg ned 5kg fordi hun tror maten er valper...

Flere av mine venninner har tispe som bjeffer og hyler gjennom løpetiden, spesielt stådagen. Man må jo rope til seg friere må vite :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten at jeg helt veit hvorfor er det bare tispe jeg "tør" å ha. Jeg liker utseendet best på hanner, men egentlig ikke noe mer enn det. Tisper er og forblir det jeg føler jeg trives best med :P men jeg vil gjerne prøve hann en gang. Vurderer det til neste gang, men tror tispe er mest aktuelt mtp mine drømmer om å drive eget oppdrett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker ikke helt hvorfor jeg ville ha tispe, for å være helt ærlig. :P Sikkert fordi jeg tenkte at de var enklere, iaff mtp rasen jeg valgte. Jeg fikk Imouto som kompensasjon for Aiko, så da var det litt mer logisk at jeg skulle få ei tispe. Knertmonsteret er jo akkurat som en hannhund, så jeg kan nok egentlig ha hvilket som helst kjønn. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har tre hannhunder og ei gammel sterilisert tispe

Valgte tispe fordi det kun kom tisper i kullet. Neste hund overtok jeg 1,5år gammel og siden tispa var sterilisert var det hipp som happ med kjønn. Sambo har en hannhund og nå orker vi ikke dra med ei tispe med løpetid inn i flokken med 3 hannhunder. Det blir for slitsomt. Samt at det er veldig deilig å slippe løpetid og innbilt svangerskap. Trives godt med hannhunder, selv om de har sine minus sider de også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...