Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor har du valgt hannhund eller tispe?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Jeg har den erfaringa at tisper er mer sære enn hannbikkjene er..? Litt vanskelig å sette fingeren på det, men føler at hannhunder er mer ærlige i hva de mener, enn tispene som kanskje kan være mer slue?

Haha, rart med det. Jeg er nok tispemenneske, for det du skriver over høres ut som en god grunn til å ha tispe, spør du meg... Så mange morsomme, sære personligheter! :P Selv om jeg nok hadde formulert meg litt mer som det Ida gjør...

jeg snakker altså ikke hannsk. Hanner er stutte i huggu :ustol:

Jeg har vokst opp med stort sett bare hannhunder, bestekompisen min på barneskolen var en overhormonell cocker- hannhund som stakk på langtur hver gang en av tispene i bygda hadde løpetid liksom. Samtidig har jeg alltid likt tisper best, både av utseende og ellers. Siden jeg skulle ha omplasseringshund med ganske spesifikke krav til pelstype og størrelse (pga allergi og familieforhold) var jeg åpen for begge deler, men jeg angrer virkelig ikke på at det ble tispe. :ahappy: Har ikke noen spesifikk grunn til at jeg foretrekker tisper, det var noe med den der kjemien...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og han oppfyller alle dine tanker om hannhunder :lol: Jeg digger ham for det .

Tispe for meg. Ingen markering på seg selv og omgivelsene, ingen røde raketter som photobomber, men aller viktigst, mer mage å klø på

Tispe. Jeg snakker tispsk. Nå har jeg en av hver og ingen av dem slafser seg nedentil. Ikke i løpetiden, heller. Men jeg snakker altså ikke hannsk. Hanner er stutte i huggu

Guest Gråtass

Har hatt en hannhund og det blir det ikke på meg igjen. Jeg foretrekker tisper. Gubben foretrekker hannhunder. Ergo vil det alltid være minst en av hvert kjønn i huset til enhver tid, uten at det er spesielt problematisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker begge deler, jeg, da, og kunne nok også ha hatt begge kjønn.

Men tanken på hannhund er rett og slett mer komfortabel for min del, varierende/bitchy humør på tisper er vel ikke så uvanlig, på samme måte som hos damer, gutta virker mer stabile og pålitelige rett og slett. :P

Så synes jeg det virker som det er fryktelig vanlig med innbilst svangerskap i varierende grad på tispene, samt UVI. Det bekymrer meg mer enn vanlig løpetid for å si det slik.

Men så hadde det nå vært greit med en hund som kanskje ikke var så fanatisk opphengt i å lukte på markeringer og markere selv og, da, kanskje. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Valgte hannhund fordi vi ikke ville ha noe med løpetid å gjøre. Velger tispe fordi vi tror vi foretrekker det, uten at jeg helt vet hvorfor. Angus er ganske dum og deilig, som jeg tenker mange hanner er :P Også er han billig mtp kos, men er samtidig enmannshund da han foretrekker helt klart meg over sambis, noe som er trist for han. Føler tisper kanskje er litt mer glade i alle :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valgte hannhund fordi vi ikke ville ha noe med løpetid å gjøre. Velger tispe fordi vi tror vi foretrekker det, uten at jeg helt vet hvorfor. Angus er ganske dum og deilig, som jeg tenker mange hanner er :P Også er han billig mtp kos, men er samtidig enmannshund da han foretrekker helt klart meg over sambis, noe som er trist for han. Føler tisper kanskje er litt mer glade i alle :)

Det gjelder ikke for min ihvertfall, tror kanskje det der er litt mer rasebetinget enn kjønnsbetinget?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løpetid, slafsing, penis på tørk, hormontroll, aaaah hundeliv. Har bare hatt hannhund i oppveksten, godt fornøyd med det. Tispa nå er sitt eget lille mareritt ved løpetid 3 ganger i året med hue i ræva en måned i forveien av alle. Hannhunden er enda bare 6mnd, og aldri oppfostret ei tispe, så tjaaa...

Liker hannhunder pga størrelsen, men neste hund blir nok ei tispe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Det gjelder ikke for min ihvertfall, tror kanskje det der er litt mer rasebetinget enn kjønnsbetinget?

Nei altså jeg aner ikke annet enn de tispene jeg har vært borti :) Blir spennende å se om en tre uker hvert fall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke vært borti så mange tisper, men har vel alltid vært hannhund-menneske :P Men jeg ser både positive og negative sider med begge kjønn, og kan godt tenke meg tispe en gang i fremtiden. Planlegger neste hund nå, og da er jeg litt sånn "samma kjønn" liksom. Har heller ikke helt bestemt meg hva jeg egentlig vil ha heller, så jauda.

Men jeg har vel alltid vært hann-dyr menneske, hvis jeg kan si det slik :lol: Alle bamsene mine var for det meste gutter når jeg vr liten. Jeg foretrekker også hannkaniner selv om enkelte kan tisse meg sykt ned. Eneste hunndyret jeg virkelig fortrekker er jenterotter! Men jenterotter er mer aktive og slikt og markerer mindre, er vel derfor. Men rottegutter er også herlige! Så nei, ingen spesiell grunn egentlig, tror jeg, det bare er slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valgte hannhund for å slippe løpetid, enkelt og greit. Det med at "hannhunder har løpetid hele året" merker ikke jeg noe til hvertfall. Ja, han er litt ekstra interessert i å lukte tisper med løpetid bak, men ingen reaksjon på at tisper i nabolaget løper osv.

Neste gang vil jeg prøve meg på tispe :) Ikke fordi det er noe galt med hanner, men greit å ha prøvd så jeg ikke går glipp av noe :P Sammen med den hannen vi har nå kan vi uansett ikke ha en hanne til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hannhund. Vi er fôrverts familie, så sånn sett hadde vi "ikke så mye og si". :Grin: Egentlig skulle vi få tispe, men så sa min kjære samboer så fint at han ville ha en svart hannhund. Fôrverten er min bestevenninne, så hun fortalte han at hun ønske å sette ut en tispe, så han slo seg til ro med det.

Så en dag får vi bilde av vår herlige Emilio, hun har funnet en hannhund hun har lyst på. Vi sa at vi måtte tenke litt på det. Men vi hadde alt bestemt oss. Denne herlige lille karen skulle bli vår! Ikke bare var han hannhund, han var svart også! Min kjære var helt i hundre. Nå kan jeg ikke se for meg familien min uten vår herlige mopsedrops. :wub: Emilio gjør livet vårt perfekt :wub:

Neste hund har vi egentlig bare blitt enig om rase, ikke kjønn. Vi ønsker å få en hund til inn i familien, når Emilio er blitt litt større. Akkurat nå er det mer enn nok med en valp som tygger på alt :P Kanskje vi tar en tispe, hvem vet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var noe av det som ikke tiltalte meg heller, men heldigvis har det ikke blitt sånn her i huset :). Willy piper ikke, han spiser som vanlig - og maser ikke spesielt - selv med høyløpsk tispe i hus (*krysser fingrene for at det fortsetter slik også med neste tispe :D*).

Nei, jeg veit de ikke må være sånn, jeg kan ikke huske at noen av hannene jeg har hatt har vært griser annet enn unntaksvis (les: pubertet :P ), men "alle" påstår at pudler er kjønnsfrosker bortsett fra puddelfolk, så jeg veit jo ikke hva jeg får *ler*

Føler tisper kanskje er litt mer glade i alle :)

Ingen av mine belgertisper har vært glad i "alle". Den hunden jeg har hatt som var mest min hund var Dronningen, og den hunden jeg har hatt som var mest "glad" i (les: likegyldig til) alle, var en hannhund :P Puddelen er glad i alle, men det er fordi hun er puddel, ikke fordi hun er tispe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn bortsett fra størrelsesbegrensningen min som er at jeg skal kunne bære hunden min tilbake fra skogen om den skader seg, så har jeg egentlig ikke sånne kjempepreferanser på kjønn.

Det er pluss og minus med begge kjønn enkelt og greit. Slafsing her og der gjør de ikke, uansett kjønn, jeg har aldri hatt kjønnsfrosker eller tisper som har vært skrekkelig forandret under løpetiden.

Nå har jeg to tisper, og koser meg veldig med de. Hva det blir neste gang får tiden vise. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra da jeg bestemte meg for å kjøpe hund var det hannhund jeg hadde lyst på, men jeg var ikke låst til det, om det skulle dukke opp en tispe som passet bedre (men "heldigvis" gjorde det jo ikke det :P). Hovedgrunnen er at jeg ikke orker løpetid. Man kan ta hunden vekk fra løpetida med en hann, men man kan ikke ta hunden vekk fra løpetida med en tispe. Jeg trives også best med hannhester, synes de er mer stabile i humøret enn hopper (selvfølgelig individuelt og ikke like sterke "kontraster" som med hund), så det kan nok ha spilt inn litt også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde jeg var hannhundmenneske. Og min once in a lifetimer var hannhund. I tillegg min første hund. Men jeg er nok helt klart tispemenneske. Der Ulrik var kåt, manisk på tisseflekker, peip som et vondt mareritt om det var løpetid i nærheten og sluttet spise, er tisper så hinsides mye enklere med sin løpetid et par ganger i året! Ja, Shensi mister litt fotfestet hun også, blir litt døv, men fungerer helt optimalt allikevel! Og vaskingen er jo bare en fordel, spes under løpetid. Kanskje to flekker på gulvet i løpet av hele perioden liksom :Grin: Bamse er kastrert, men han var også en kåt hannhund. Helt intenst slitsomt det der! Jeg hadde ikke makta det igjen, selv om jeg ser mange positive sider ved hannhunder også. De er herlig, enkle og ærlige!

Men Shensi, det er en enkel skure, selv om hun er sær som bare det, kan være ei real tispe mot kattene og en drage mot hannhunder (helt greit det, vi vil ikke hilse på alt av fremmed rukkel uansett, så det er ikke et problem). Så er hun så ven, god og nær hele tiden. Hun er rett og slett en liten klump som flyter over av kjærlighet til folka sine :wub: Hun er lydig, fokusert, lett å jobbe med og rett og slett en enkel sjel å ha i hus!

Ulrik droppa meg på sekundet om det kom noen med ei tispe. Trengte ikke løpetid en gang. Han hadde blitt med hvem som helst, bare det var en tispe der. Og når han ble passet av ei som hadde tispe, så var han rett og slett nedkjørt når han kom hjem. Ville bare tilbake til damen sin :thumbsdown2: Sviker! :lol:

Bamse ekke no ille han altså, men han er jo kastrert! Men fremdeles skal han markere på alt... jeg blir gal av det. Jeg kan ikke fordra alt pisset overalt rundt her. Oppetter alt mulig rart. Skjønner ikke at eiere tillater det, det er så nasty.

Nei, jeg er og blir tispemenneske kjenner jeg! Å risikere en ny Ulrik (selv om han var det beste som har hent meg, og jeg savner han hinsides all fornuft), det gjør jeg bare ikke!


Edit: Og nei, man kan ikke alltid ta hannhunden vekk fra løpetiden... Mitt eneste alternativ da vi bodde med en tispe, var å rømme hjem til mamma og pappa med han. Det måtte jeg, ellers fikk ingen fred. Men sjansen for at en tispe i nabolaget hadde løpetid var jo absolutt til stede. Og da hadde vi det gående der også... Enkelte ganger hadde jeg lyst å kaste hele bikkjedyret på dør i frustrasjon og søvnmangel... *pippipipipipipipipippipipipipipip* i to uker kan knekke den sterkeste :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags herlige tisper har du hatt? Frk. bernertryne splætter blod oppetter veggene og sulter seg ned 5kg fordi hun tror maten er valper...

Flere av mine venninner har tispe som bjeffer og hyler gjennom løpetiden, spesielt stådagen. Man må jo rope til seg friere må vite :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten at jeg helt veit hvorfor er det bare tispe jeg "tør" å ha. Jeg liker utseendet best på hanner, men egentlig ikke noe mer enn det. Tisper er og forblir det jeg føler jeg trives best med :P men jeg vil gjerne prøve hann en gang. Vurderer det til neste gang, men tror tispe er mest aktuelt mtp mine drømmer om å drive eget oppdrett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker ikke helt hvorfor jeg ville ha tispe, for å være helt ærlig. :P Sikkert fordi jeg tenkte at de var enklere, iaff mtp rasen jeg valgte. Jeg fikk Imouto som kompensasjon for Aiko, så da var det litt mer logisk at jeg skulle få ei tispe. Knertmonsteret er jo akkurat som en hannhund, så jeg kan nok egentlig ha hvilket som helst kjønn. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har tre hannhunder og ei gammel sterilisert tispe

Valgte tispe fordi det kun kom tisper i kullet. Neste hund overtok jeg 1,5år gammel og siden tispa var sterilisert var det hipp som happ med kjønn. Sambo har en hannhund og nå orker vi ikke dra med ei tispe med løpetid inn i flokken med 3 hannhunder. Det blir for slitsomt. Samt at det er veldig deilig å slippe løpetid og innbilt svangerskap. Trives godt med hannhunder, selv om de har sine minus sider de også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...