Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor har du valgt hannhund eller tispe?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har den erfaringa at tisper er mer sære enn hannbikkjene er..? Litt vanskelig å sette fingeren på det, men føler at hannhunder er mer ærlige i hva de mener, enn tispene som kanskje kan være mer slue?

Haha, rart med det. Jeg er nok tispemenneske, for det du skriver over høres ut som en god grunn til å ha tispe, spør du meg... Så mange morsomme, sære personligheter! :P Selv om jeg nok hadde formulert meg litt mer som det Ida gjør...

jeg snakker altså ikke hannsk. Hanner er stutte i huggu :ustol:

Jeg har vokst opp med stort sett bare hannhunder, bestekompisen min på barneskolen var en overhormonell cocker- hannhund som stakk på langtur hver gang en av tispene i bygda hadde løpetid liksom. Samtidig har jeg alltid likt tisper best, både av utseende og ellers. Siden jeg skulle ha omplasseringshund med ganske spesifikke krav til pelstype og størrelse (pga allergi og familieforhold) var jeg åpen for begge deler, men jeg angrer virkelig ikke på at det ble tispe. :ahappy: Har ikke noen spesifikk grunn til at jeg foretrekker tisper, det var noe med den der kjemien...

  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og han oppfyller alle dine tanker om hannhunder :lol: Jeg digger ham for det .

Tispe for meg. Ingen markering på seg selv og omgivelsene, ingen røde raketter som photobomber, men aller viktigst, mer mage å klø på

Tispe. Jeg snakker tispsk. Nå har jeg en av hver og ingen av dem slafser seg nedentil. Ikke i løpetiden, heller. Men jeg snakker altså ikke hannsk. Hanner er stutte i huggu

Guest Gråtass
Skrevet

Har hatt en hannhund og det blir det ikke på meg igjen. Jeg foretrekker tisper. Gubben foretrekker hannhunder. Ergo vil det alltid være minst en av hvert kjønn i huset til enhver tid, uten at det er spesielt problematisk.

Skrevet

Liker begge deler, jeg, da, og kunne nok også ha hatt begge kjønn.

Men tanken på hannhund er rett og slett mer komfortabel for min del, varierende/bitchy humør på tisper er vel ikke så uvanlig, på samme måte som hos damer, gutta virker mer stabile og pålitelige rett og slett. :P

Så synes jeg det virker som det er fryktelig vanlig med innbilst svangerskap i varierende grad på tispene, samt UVI. Det bekymrer meg mer enn vanlig løpetid for å si det slik.

Men så hadde det nå vært greit med en hund som kanskje ikke var så fanatisk opphengt i å lukte på markeringer og markere selv og, da, kanskje. :)

Guest Michellus
Skrevet

Valgte hannhund fordi vi ikke ville ha noe med løpetid å gjøre. Velger tispe fordi vi tror vi foretrekker det, uten at jeg helt vet hvorfor. Angus er ganske dum og deilig, som jeg tenker mange hanner er :P Også er han billig mtp kos, men er samtidig enmannshund da han foretrekker helt klart meg over sambis, noe som er trist for han. Føler tisper kanskje er litt mer glade i alle :)

Skrevet

Jeg valgte hannhund fordi kjæresten min ikke ville ha tispe pga løpetid osv.. Og jeg angrer ikke et sekund, jeg elsker gutta mine <3

Skrevet

Valgte hannhund fordi vi ikke ville ha noe med løpetid å gjøre. Velger tispe fordi vi tror vi foretrekker det, uten at jeg helt vet hvorfor. Angus er ganske dum og deilig, som jeg tenker mange hanner er :P Også er han billig mtp kos, men er samtidig enmannshund da han foretrekker helt klart meg over sambis, noe som er trist for han. Føler tisper kanskje er litt mer glade i alle :)

Det gjelder ikke for min ihvertfall, tror kanskje det der er litt mer rasebetinget enn kjønnsbetinget?

  • Like 1
Skrevet

Løpetid, slafsing, penis på tørk, hormontroll, aaaah hundeliv. Har bare hatt hannhund i oppveksten, godt fornøyd med det. Tispa nå er sitt eget lille mareritt ved løpetid 3 ganger i året med hue i ræva en måned i forveien av alle. Hannhunden er enda bare 6mnd, og aldri oppfostret ei tispe, så tjaaa...

Liker hannhunder pga størrelsen, men neste hund blir nok ei tispe :)

Guest Michellus
Skrevet

Det gjelder ikke for min ihvertfall, tror kanskje det der er litt mer rasebetinget enn kjønnsbetinget?

Nei altså jeg aner ikke annet enn de tispene jeg har vært borti :) Blir spennende å se om en tre uker hvert fall!

Skrevet

Jeg har ikke vært borti så mange tisper, men har vel alltid vært hannhund-menneske :P Men jeg ser både positive og negative sider med begge kjønn, og kan godt tenke meg tispe en gang i fremtiden. Planlegger neste hund nå, og da er jeg litt sånn "samma kjønn" liksom. Har heller ikke helt bestemt meg hva jeg egentlig vil ha heller, så jauda.

Men jeg har vel alltid vært hann-dyr menneske, hvis jeg kan si det slik :lol: Alle bamsene mine var for det meste gutter når jeg vr liten. Jeg foretrekker også hannkaniner selv om enkelte kan tisse meg sykt ned. Eneste hunndyret jeg virkelig fortrekker er jenterotter! Men jenterotter er mer aktive og slikt og markerer mindre, er vel derfor. Men rottegutter er også herlige! Så nei, ingen spesiell grunn egentlig, tror jeg, det bare er slik.

Skrevet

Valgte hannhund for å slippe løpetid, enkelt og greit. Det med at "hannhunder har løpetid hele året" merker ikke jeg noe til hvertfall. Ja, han er litt ekstra interessert i å lukte tisper med løpetid bak, men ingen reaksjon på at tisper i nabolaget løper osv.

Neste gang vil jeg prøve meg på tispe :) Ikke fordi det er noe galt med hanner, men greit å ha prøvd så jeg ikke går glipp av noe :P Sammen med den hannen vi har nå kan vi uansett ikke ha en hanne til.

Skrevet

Vi har hannhund. Vi er fôrverts familie, så sånn sett hadde vi "ikke så mye og si". :Grin: Egentlig skulle vi få tispe, men så sa min kjære samboer så fint at han ville ha en svart hannhund. Fôrverten er min bestevenninne, så hun fortalte han at hun ønske å sette ut en tispe, så han slo seg til ro med det.

Så en dag får vi bilde av vår herlige Emilio, hun har funnet en hannhund hun har lyst på. Vi sa at vi måtte tenke litt på det. Men vi hadde alt bestemt oss. Denne herlige lille karen skulle bli vår! Ikke bare var han hannhund, han var svart også! Min kjære var helt i hundre. Nå kan jeg ikke se for meg familien min uten vår herlige mopsedrops. :wub: Emilio gjør livet vårt perfekt :wub:

Neste hund har vi egentlig bare blitt enig om rase, ikke kjønn. Vi ønsker å få en hund til inn i familien, når Emilio er blitt litt større. Akkurat nå er det mer enn nok med en valp som tygger på alt :P Kanskje vi tar en tispe, hvem vet!

Skrevet

Det var noe av det som ikke tiltalte meg heller, men heldigvis har det ikke blitt sånn her i huset :). Willy piper ikke, han spiser som vanlig - og maser ikke spesielt - selv med høyløpsk tispe i hus (*krysser fingrene for at det fortsetter slik også med neste tispe :D*).

Nei, jeg veit de ikke må være sånn, jeg kan ikke huske at noen av hannene jeg har hatt har vært griser annet enn unntaksvis (les: pubertet :P ), men "alle" påstår at pudler er kjønnsfrosker bortsett fra puddelfolk, så jeg veit jo ikke hva jeg får *ler*

Føler tisper kanskje er litt mer glade i alle :)

Ingen av mine belgertisper har vært glad i "alle". Den hunden jeg har hatt som var mest min hund var Dronningen, og den hunden jeg har hatt som var mest "glad" i (les: likegyldig til) alle, var en hannhund :P Puddelen er glad i alle, men det er fordi hun er puddel, ikke fordi hun er tispe :)

Skrevet

Sånn bortsett fra størrelsesbegrensningen min som er at jeg skal kunne bære hunden min tilbake fra skogen om den skader seg, så har jeg egentlig ikke sånne kjempepreferanser på kjønn.

Det er pluss og minus med begge kjønn enkelt og greit. Slafsing her og der gjør de ikke, uansett kjønn, jeg har aldri hatt kjønnsfrosker eller tisper som har vært skrekkelig forandret under løpetiden.

Nå har jeg to tisper, og koser meg veldig med de. Hva det blir neste gang får tiden vise. :)

Skrevet

Fra da jeg bestemte meg for å kjøpe hund var det hannhund jeg hadde lyst på, men jeg var ikke låst til det, om det skulle dukke opp en tispe som passet bedre (men "heldigvis" gjorde det jo ikke det :P). Hovedgrunnen er at jeg ikke orker løpetid. Man kan ta hunden vekk fra løpetida med en hann, men man kan ikke ta hunden vekk fra løpetida med en tispe. Jeg trives også best med hannhester, synes de er mer stabile i humøret enn hopper (selvfølgelig individuelt og ikke like sterke "kontraster" som med hund), så det kan nok ha spilt inn litt også.

Skrevet

Trodde jeg var hannhundmenneske. Og min once in a lifetimer var hannhund. I tillegg min første hund. Men jeg er nok helt klart tispemenneske. Der Ulrik var kåt, manisk på tisseflekker, peip som et vondt mareritt om det var løpetid i nærheten og sluttet spise, er tisper så hinsides mye enklere med sin løpetid et par ganger i året! Ja, Shensi mister litt fotfestet hun også, blir litt døv, men fungerer helt optimalt allikevel! Og vaskingen er jo bare en fordel, spes under løpetid. Kanskje to flekker på gulvet i løpet av hele perioden liksom :Grin: Bamse er kastrert, men han var også en kåt hannhund. Helt intenst slitsomt det der! Jeg hadde ikke makta det igjen, selv om jeg ser mange positive sider ved hannhunder også. De er herlig, enkle og ærlige!

Men Shensi, det er en enkel skure, selv om hun er sær som bare det, kan være ei real tispe mot kattene og en drage mot hannhunder (helt greit det, vi vil ikke hilse på alt av fremmed rukkel uansett, så det er ikke et problem). Så er hun så ven, god og nær hele tiden. Hun er rett og slett en liten klump som flyter over av kjærlighet til folka sine :wub: Hun er lydig, fokusert, lett å jobbe med og rett og slett en enkel sjel å ha i hus!

Ulrik droppa meg på sekundet om det kom noen med ei tispe. Trengte ikke løpetid en gang. Han hadde blitt med hvem som helst, bare det var en tispe der. Og når han ble passet av ei som hadde tispe, så var han rett og slett nedkjørt når han kom hjem. Ville bare tilbake til damen sin :thumbsdown2: Sviker! :lol:

Bamse ekke no ille han altså, men han er jo kastrert! Men fremdeles skal han markere på alt... jeg blir gal av det. Jeg kan ikke fordra alt pisset overalt rundt her. Oppetter alt mulig rart. Skjønner ikke at eiere tillater det, det er så nasty.

Nei, jeg er og blir tispemenneske kjenner jeg! Å risikere en ny Ulrik (selv om han var det beste som har hent meg, og jeg savner han hinsides all fornuft), det gjør jeg bare ikke!


Edit: Og nei, man kan ikke alltid ta hannhunden vekk fra løpetiden... Mitt eneste alternativ da vi bodde med en tispe, var å rømme hjem til mamma og pappa med han. Det måtte jeg, ellers fikk ingen fred. Men sjansen for at en tispe i nabolaget hadde løpetid var jo absolutt til stede. Og da hadde vi det gående der også... Enkelte ganger hadde jeg lyst å kaste hele bikkjedyret på dør i frustrasjon og søvnmangel... *pippipipipipipipipippipipipipipip* i to uker kan knekke den sterkeste :lol:

Skrevet

Jeg ville have haft en tispe, men der var ikke nok i kullet, så det blev en hanhund… Men jeg er nok mest til tisper, og næste hund skal også være tispe..

Skrevet

Hva slags herlige tisper har du hatt? Frk. bernertryne splætter blod oppetter veggene og sulter seg ned 5kg fordi hun tror maten er valper...

Flere av mine venninner har tispe som bjeffer og hyler gjennom løpetiden, spesielt stådagen. Man må jo rope til seg friere må vite :-P

Skrevet

Uten at jeg helt veit hvorfor er det bare tispe jeg "tør" å ha. Jeg liker utseendet best på hanner, men egentlig ikke noe mer enn det. Tisper er og forblir det jeg føler jeg trives best med :P men jeg vil gjerne prøve hann en gang. Vurderer det til neste gang, men tror tispe er mest aktuelt mtp mine drømmer om å drive eget oppdrett :)

Skrevet

Jeg husker ikke helt hvorfor jeg ville ha tispe, for å være helt ærlig. :P Sikkert fordi jeg tenkte at de var enklere, iaff mtp rasen jeg valgte. Jeg fikk Imouto som kompensasjon for Aiko, så da var det litt mer logisk at jeg skulle få ei tispe. Knertmonsteret er jo akkurat som en hannhund, så jeg kan nok egentlig ha hvilket som helst kjønn. :D

Skrevet

Hva slags herlige tisper har du hatt? Frk. bernertryne splætter blod oppetter veggene og sulter seg ned 5kg fordi hun tror maten er valper...

Maten er hvalper?? Hva er det du forer med? Kattunger? :P

  • Like 2
Skrevet

Jeg har tisper, har alltid hatt tisper og vil fortsette med det :)

Hannhunder er ikke meg, rett og slett. Og særlig den tissinga røkker godt i irritasjonsnerven min :mad:

Skrevet

Vi har tre hannhunder og ei gammel sterilisert tispe

Valgte tispe fordi det kun kom tisper i kullet. Neste hund overtok jeg 1,5år gammel og siden tispa var sterilisert var det hipp som happ med kjønn. Sambo har en hannhund og nå orker vi ikke dra med ei tispe med løpetid inn i flokken med 3 hannhunder. Det blir for slitsomt. Samt at det er veldig deilig å slippe løpetid og innbilt svangerskap. Trives godt med hannhunder, selv om de har sine minus sider de også.

Skrevet

Jeg liker best tisper og det blir bare tisper i hus her til jeg har mer plass og kapasitet til eventuelt spann. Da skal jeg ha noen få hanner også.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...