Gå til innhold
Hundesonen.no

Settersprell i ulvekropp med arbeids- og trekkglede?


Recommended Posts

Skrevet

Omg... Enda en ny rase :P Den var fin og! Uff da!

Helt enig og jeg er med på FB siden dens hvor dem skriver på et språk jeg ikke forstår hihi

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det må vel være tidenes mest raseblinde kommentar :lol:

Skriver under på blue picardy spaniel bare fordi de er så fine som valper er venn med en oppdretter av de på facebook og de er jo så skjønne

Jeg tenkte egentlig Schäfer, men det går vel ut på helsebiten. Ellers er det jo virkelig en potet. Hovawart er jo også en fantastisk flott rase som vel egentlig fyller alle dine kriterier? Flatcoat, h

Skrevet

Korthåret collie falt meg inn - slik jeg har inntrykk av at de er passer de en rekke av kriteriene dine. @"Frk. Nesevis" (ok, mention funket ikke :( ) kan sikkert fortelle mer om hvordan de er i forhold til settere. :)

Men altså! Hvis det er setter du har lyst på så syns jeg ikke du skal kjøpe noe annet bare fordi det er det familien din har hatt i alle år. :P Noe av det positive med å velge setter er jo nettopp det at du vet hva du går til.

Skrevet

Setter!!

Og jeg skjønner heller ikke det at settere skal være så vimsete? Har vært med en god del settere i alle varianter i mange år, men har aldri tenkt på de som spesielt vimsete iforhold til andre hunder :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Min har en veldig ok pels, den faller av på gulvet og fester seg lite til klær og annet. Han er ganske tynnpelset, da. Tror ikke han har såå uvanlig pelstype :)

Mye mulig altså. Baserer uttalelsen min på de labbene jeg kjenner :)

Skrevet

Setter!

Og jeg skjønner heller ikke det at settere skal være så vimsete? Har vært med en god del settere i alle varianter i mange år, men har aldri tenkt på de som spesielt vimsete iforhold til andre hunder :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Tror den fort oppfattes som vimsete dersom man bare ser dem på søndagstur eller tissetur.

Jeg forstår hva folk mener, men jeg vet også at feks Iver hadde en mål og mening med å gå på kryss og tvers (han jaktet jo så langt han kom i båndet).

Altså det at de kan være litt inne i sin egen jaktboble kan oppfattes som noe vimsete.

Min erfaring med å gå fra fuglehund til kortis er ihvertfall et helt annet fokus på fører. Fuglisser jobber veldig selvstendig i henhold til fører, imens den lille erfaringen med kortis tilsier at han jobber litt mer avhengig av meg.

Typisk eksempel var tur med Chico og Tetris, sistnevnte løp rundt meg (ca 10-20m radius) og stadig helt innom. Chico var mer der ute på 100-200m ++ og hadde ikke behov for å komme innom så ofte (han vet jo nøyaktig hvor jeg er til enhver tid og justerer retning etter meg).

  • Like 1
Skrevet

Først og fremst: takk for alle innspill! Hyggelig med så mange svar. :) Litt treg til å komme tilbake til denne tråden, men har hatt noen hektiske dager. Har ikke fått quotet alle sammen, men har lest alle svarene, og notert meg raser bak øret som skal sjekkes ut.

Fikk med meg at weimaraner og vorsteh ble foreslått, men glemte å quote. Skal jeg ha fuglehund så må det bli setter altså. :D Men takk for forslaget. Vi hadde forøvrig korthåret vorsteh for en del år siden, men det ble med den ene.

Ellers så føler jeg meg litt teit/fordomsfull som sier dette, men jeg er ikke så veldig glad i retrievere. Annenhver hund (vel, nesten) jeg ser er en labrador, og jeg synes at de er stødige, trivelige og snille hunder, men ikke helt meg. Foruten at jeg føler at jeg må vaske hendene etter at jeg har klappet en fordi de er så fettete ( :P ), så synes jeg ofte at de er litt likegyldige på en måte? Vanskelig å forklare. Uansett, trivelige hunder, men jeg ønsker ikke en selv.

Blue picardy spaniel kjenner jeg ikke til, så den må jeg lese meg litt opp på. Er det noe særlig av dem i Norge? Pene er de i alle fall. Sånn i utgangspunktet så ville jeg valgt en engelsk springer etter jaktlinjer hvis jeg skulle hatt spaniel.

Skal lese litt om lapsk vallhund også. Selv om den er litt mindre enn hva jeg i utgangspunktet ser for meg, så er ikke størrelse et absolutt krav.

Jeg tenkte egentlig Schäfer, men det går vel ut på helsebiten. Ellers er det jo virkelig en potet. Hovawart er jo også en fantastisk flott rase som vel egentlig fyller alle dine kriterier? Flatcoat, hvis du liker det litt vimsete og energiske ved en setter så er jo faktisk flat'en omtrent en setter i retrieverkropp :)

Hovawart skal jeg kikke nærmere på.

Hehe, litt morsomt at du nevner flat. Jeg synes nemlig at de er litt, eh, "lyset er på men ingen er hjemme"? :lol:

*svare på schäfer lenger nede*

De kan stilles, og de er jo FCI-godkjent. Men vil jo tro at man finner noen som er litt mer dugenes på utstilling også enn andre jaktlabber.. Men hvis man er ute etter en utstillingsstjerne som vinner alt, så er kanskje ikke jaktlabbe tingen.. Spørs jo litt hvor man legger lista..

Det er jo kjekt med hunder som kan gjøre det bra når de først skal stilles, men utstilling kommer langt ned på listen over ting som er viktige for meg i en hund. Jeg formulerte kravet på den måten som jeg gjorde for å hinte til at det ikke nødvendigvis er en utstillingsstjerne jeg er ute etter. Ergo, en bruksvariant av en rase er helt ok. :)

Det tror jeg er individuelt. Jeg kjenner to stk og de er ordentlig vimsehuer. Den en heter til og med Vims :P


Jeg er litt opphengt i skotsk hjortehund for tiden jeg da. Litt usikker på hvor "trenbare" de er, men de passer jo inn i de fleste andre kriteriene :) Og så må jeg jo legge til at jeg har begrenset erfaring med dem, men erfaringen er hvertfall utelukkende positiv.

Skotske hjortehunder er fine, og hvis jeg ser litt bort fra noen av kravene fra listen og skal ha en slik type hund, så så står irsk ulvehund på toppen av listen. :ahappy:

Schæfer! Dekker alle kriterier på lista...

Vet du, da jeg laget denne tråden og skrev ned de ulike punktene, så tenkte jeg for meg selv "beskriver ikke jeg en schäferhund her da?". Vet at familien min ville synes at en schäfer hadde vært helt strålende i alle fall. Det er jo et pluss, hehe.

Er mange egenskaper jeg virkelig verdsetter ved schäferen, og den står på "kanskje-listen" allerede. Jeg er bare bittelitt redd for å få en hund med klippekort hos dermatologen etc. Men en trivelig, sunn og frisk schäfer? Ja takk.

Belgisk fårehund er heller ikke noe dumt forslag. Hvis jeg skal ha en "typisk" gruppe 1-hund, så tenker jeg på den som et alternativ til schäfer.

Takk igjen for forslag, dere gav meg noe å tenke på. :)

  • Like 2
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Belgisk fårehund er heller ikke noe dumt forslag. Hvis jeg skal ha en "typisk" gruppe 1-hund, så tenker jeg på den som et alternativ til schäfer.

De to rasene er jo egentlig ganske like sånn egenskapmessig, men de er ganske forskjellige typer. Jeg tror hvem som er best av dem går mer på hvordan persontype man er. Belgern er litt kjappere i det meste, også i tankerekka. Enten elsker man det, eller så blir det bare frustrerende. Schäfern tenker først og så handler, teven tenker og handler samtidig. Schäfern er litt treigere i vendinga, men ikke på noen måte noe mindre gira og med og arbeidssom. Begge må du være nøye med linjer på, men belgern stiller nok litt sterkere når det kommer til helse da :/ Jeg tror begge kunne passet deg jeg :)

Skrevet

@ - du skulle møtt min Lunni og @Poter 's Eine, så hadde du møtt to labradorer som overhodet ikke var likegyldig eller kjedelige :P Men nok om det. Hvorfor har du ikke kommentert Hovawart da :( Hulk.

Skrevet

Jeg forsøkte å få lage en beskrivende tittel, men synes at det var en utfordring, hehe. I alle fall:

Rasevalg... Det evige spørsmålet. Etter oppfordring fra Ingvild så kommer nå min tråd, etter å ha tittet på andres tråder i flere år. Jeg er fremdeles usikker på hva jeg skal velge som min neste hund. Etter over 20 år med setter i hus er det kanskje på tide å prøve noe nytt? Har "alltid" tenkt at jeg skal velge noe annet enn setter neste gang, men så er jeg jo fryktelig glad i disse irske...

Kriterier(eller ønsker, som heller ikke er "set in stone", noe som kanskje er noe av problemet):

Størrelse, utseende og pelsstell:

  • I utgangspunktet så ønsker jeg en stor hund. I alle fall ikke interessert i miniatyrhund. Helst 60cm/30 kg ++. Har ikke noen øvre grense.
  • Kan tåle noe pelsstell, men selv om jeg synes at hunder som briard, bearded collie etc. er søte, så ønsker jeg ikke det selv.
  • Videre når det gjelder pelsstell så vet jeg ikke helt hvor begeistret jeg er for pels som f.eks. dalmatineren har med hår som setter seg over alt. Foretrekker heller "hybelkaninrøyting".
  • Vil helst ikke ha en hund hvor man blir fettete og må vaske hendene etter å ha tatt på den hvis det er mer enn 24 timer siden sist hunden fikk et bad.
  • Ikke spesielt begeistret for slev og sikkel så greit om jeg slipper å sitte med et håndkle på fanget hvis jeg skal klappe hunden.
  • Vil helst ikke ha en skikkelig frysepinne, men hunden må ikke nødvendigvis ha polarhundpels heller.

Helse:

  • Jeg vil som alle andre ha en frisk hund, så en rase med lite helseproblemer er ønskelig. Ikke spesielt keen på å ha en hund med allergi for å si det slik.

Gemytt og egenskaper:

  • Jeg synes at det er kjekt med snørekjøring og trekk, så det er et stort pluss om hunden trives med dette og liker å trekke.
  • Når det gjelder jaktinstinkt så er det jo greit om det ikke bobler over. Trives greit med instinktene til en fuglehund. Med hytte i saueland så er det praktisk om hunden ikke går berserk i saueflokken hvis det skjer et uhell og hunden kommer seg løs. Vil selvsagt ta forholdsregler, men...
  • Jeg trives godt med aktivitetsnivået til en fuglehund og liker meg på sykkeltur, fjelltur og løpetur, så en hund som krever mye mosjon går helt fint.
  • Radien til fuglehundene mine på tur trives jeg fint med, og vil helst ikke ha en hund som aldri kan gå løs.
  • Jeg synes at det er kjekt å trene LP, og det er ønskelig med en mer førerorientert hund som trives med dette og som jeg kan konkurrere med.
  • Jeg kan tenke meg å gå spor med hunden, i første omgang som aktivisering fremfor konkurranserettet.
  • Ønsker en FCI-godkjent rase slik at det i alle fall er mulig å ta den med på utstilling.
  • Jeg vil ha hannhund, og det er kjekt om rasen ikke har store problemer med hannhundaggresjon. Har to hannhunder i familien som den nye hunden vil ha mye kontakt med.
  • Jeg liker hunder som er glad i kontakt og kos. Som heller velger å ligge på fanget ditt(selv om de egentlig ikke får plass) enn å sove på sofaen i naborommet. Vil gjerne ha en hund som er glad i mennesker, men den trenger ikke nødvendigvis å kaste seg om halsen på alle den ser. Vil helst ha en hund som er lojal og knytter seg til "flokken", og som ikke er likegyldig til om det er jeg, naboen eller en innbruddstyv som kommer på besøk.
  • Barnevennlig. Har ikke barn selv, men får nok nevøer og nieser etter hvert.
  • Lyd: liker ikke gneldring, men dette er jo en treningssak og det er greit at hunden varsler når noen kommer osv.
  • Hunder som beskrives som "katteaktige" er neppe noe for meg.

Ops... Ser visst at jeg har nærmest skrevet stil her. :P

Håper at noen tar seg tid til å svare likevel. :)

Korthåret collie falt meg inn - slik jeg har inntrykk av at de er passer de en rekke av kriteriene dine. @"Frk. Nesevis" (ok, mention funket ikke :( ) kan sikkert fortelle mer om hvordan de er i forhold til settere. :)

Men altså! Hvis det er setter du har lyst på så syns jeg ikke du skal kjøpe noe annet bare fordi det er det familien din har hatt i alle år. :P Noe av det positive med å velge setter er jo nettopp det at du vet hva du går til.

De fyller nok en del av kriteriene og hvis man velger fra linjer som er av "amerikansk størrelse" kan man få hannhund på rundt 30 kg. Men de er nok ikke like trekk-glade og løpsglade som en setter er, selv om jeg lærte min forrige kortis å løpe på joggeturer med meg og å trekke, og jeg har sett videosnutter av kortiser som trekker pulk osv på vinteren.

Den største forskjellen er radiusen fra fører på tur. Der setteren har litt radius og kommer inn og melder regelmessig, der holder kortisen seg stort sett nær fører. En del liker nok det - jeg syns det er fint å kunne gå tur med løse hunder og slippe å tenke på at de "kan stikke av", men jeg vil ikke ha dem inni bena mine. SÅ der har jeg måttet jobbe litt med både forrige kortis og de to unghundene jeg har nå. Jeg vil helst -når de går løs - ha dem 1 −2 meter fra kroppen (mulig jeg er sær….men jeg liker ikke å snuble i hundene).

(Men skal man ha en som er som setteren på mange måter, men ikke setter, så tenkte jeg først på flat.)

Der er lite sykdom på rasen ,selv om jeg hadde alvorlig allergi på min forrige, tør jeg å si det. Og kortisen jeg har nå har tykk pels med tett underull og god overpels av det jeg og mange med meg kaller "brukspels", tydelig krage rundt halsen og vifter bak på lårene, og er godt isolert mot kulde. Og min kortis er det lite lyd i, både den jeg har nå og forrige. De "snakker" litt, og kan varsle enkelte ganger.

Men de har en litt annen "væremåte" enn setteren, så vil ha man setterens "happy-go-lucky", så kan jeg ikke si at kortisen har DET. De er glade ja, men også mer "avventende" (IKKE reserverte) enn setteren.

Så vil man ha setter - gå for setter. (Og jeg for min del kommer så lenge jeg har helse til det, å ha enten irsk setter eller vorsteh).

Vil man ha en førerorientert rase som er lett å dressere, og som kan brukes til mye, er kortis et godt valg.

Skrevet

Takk for informasjon om kortisen, Frk. Nesevis. Kjenner meg litt igjen i det du snakker om radius. Jeg irriterer meg litt når jeg går på tur med hunder som bare dilter i benene dine. "Kan dere ikke benytte dere av muligheten til å løpe litt når dere først er løse!?" :P

Ellers så har kortisen stått høyt oppe på kanskje-listen min for noen år tilbake. Vet ikke helt hvorfor den forsvant litt ut men.

@ - du skulle møtt min Lunni og @Poter 's Eine, så hadde du møtt to labradorer som overhodet ikke var likegyldig eller kjedelige :P Men nok om det. Hvorfor har du ikke kommentert Hovawart da :( Hulk.

Uff, jeg føler at jeg er dårlig til å forklare, men jeg synes som sagt at det er trivelige hunder, og forstår jo hvorfor jeg treffer så mange av dem (det er den mest populære hunderasen i England), men ikke noe for meg. De retrieverne jeg kjenner er liksom litt likegyldige til om det er en eieren eller en fremmed som går avgårde med dem. Jeg liker hunder som synes at det er jul og bursdag på en gang når jeg kommer hjem, mens naboen som kommer på besøk er hyggelig å hilse på men de ville ikke blitt med ham hjem. :P Det er ikke det at jeg tenker på dem som kjedelige, men de appellerer ikke noe særlig til meg av en eller annen grunn.

Men jeg kommenterte jo hovawart? :) Min erfaring med dem er noe begrenset til dem jeg har truffet på tur, utstilling etc., så der må jeg rett og slett kikke litt mer før jeg kan gjøre meg opp en mening. :)

Skrevet

Jeg liker hunder som synes at det er jul og bursdag på en gang når jeg kommer hjem, mens naboen som kommer på besøk er hyggelig å hilse på men de ville ikke blitt med ham hjem. :P

Der er kortisen. Og min irske. Så de er ganske like på det området. Når jeg kommer hjem sitter alle på vent (ingen varsler når JEG er utenfor døren, eller tar i døren eller når jeg kommer inn) og blir ekstatiske idet jeg kommer inn døren. Når andre kommer, så varsler de, og vil hilse, men "ingen er som mor" :)

Skrevet

Hvis utstilling ikke er så viktig og du vil ha en i ulvekropp som er ner førerorientert og lettmotivert enn en Sarloos, så kan muligens Tamaskan Dog være noe, selv om de ikke er FCI-godkjent? Fra rette oppdretter da såklart. De gjør et godt avlsarbeid, og jeg tror ikke det er umulig at det kan bli en godkjent rase etterhvert. Ei på veterinærutdanningen son har en heeerlig tispe som kan gå løs omtrent overalt, også i byen, hun kjenner til miljøet og gode vs "dårlige" oppdrettere. Kan evt spørre henne om navn om det skulle være interessant å sjekke ut mer.

http://www.tamaskan-dog.org/

Men såklart, om du skal ha noe i nærheten av en schæfer i treningssammenheng så er vel dette sikkert ikke heelt rasen. :P

Skrevet

Bare skyter inn fort at jeg hadde omtrent samme inntrykk av labradoren som deg, inkludert at de er daffe, treige og tunge i rumpa, men så hadde jeg bare møtt ustillingslabradorer. Det ble noe annet når jeg ble kjent med jaktlabber + Luna, da.

Skrevet

Hvis utstilling ikke er så viktig og du vil ha en i ulvekropp som er ner førerorientert og lettmotivert enn en Sarloos, så kan muligens Tamaskan Dog være noe, selv om de ikke er FCI-godkjent? Fra rette oppdretter da såklart. De gjør et godt avlsarbeid, og jeg tror ikke det er umulig at det kan bli en godkjent rase etterhvert. Ei på veterinærutdanningen son har en heeerlig tispe som kan gå løs omtrent overalt, også i byen, hun kjenner til miljøet og gode vs "dårlige" oppdrettere. Kan evt spørre henne om navn om det skulle være interessant å sjekke ut mer.

http://www.tamaskan-dog.org/

Men såklart, om du skal ha noe i nærheten av en schæfer i treningssammenheng så er vel dette sikkert ikke heelt rasen. :P

Med tanke på dagens hundelov, hvordan er det å importere en hund som ser sånn ut? Hvordan gjør man det med registrering og sånt?

Skrevet

jeg kjenner jeg er litt skeptisk til tamaskan jeg. en hund avlet frem for å mest mulig ligne ulv? Siden når ble utseendet det viktigste på en hund? det tiltrekker seg kun (eller i hvertfall lett) eiere med "feil motiv" spør du meg. på en utstilling vi var på kom en person bort til meg og lurte på om jeg viste om det var noen tamaskans på utstillingen. H*n hadde alltid hatt lyst på en hund som så ut som en ulv, og derfor skulle h*n få seg tamaskan.... Det tror jeg er tankegangen bak rasen, strengt tatt.

ellers hører jeg rykter om at de hundene fra finsk lappland var iblandet ulv? om det stemmer vet jeg ikke. men om det gjør- isåfall er avkom etter disse ikke tillatt her til lands. Og i såfall er ikke dette hunder jeg vile hatt løs "hvor som helst"

Skrevet

Med tanke på dagens hundelov, hvordan er det å importere en hund som ser sånn ut? Hvordan gjør man det med registrering og sånt?

Tamaskan er ikke en ulvehund. Det er litt av konseptet bak rasen - de ville lage en ulvelignende hund uten å blande inn ulv. Den er derfor mer omgjengelig og lettere å ha med å gjøre enn ulvehunder som saarlos og tsjekkisk.

Skrevet

Ikke vet jeg om du liker gjeterhunder, har ikke lest hele tråden, men en litt større mudi passer i allefall nesten beskrivelsen, bortsett fra at du ikke får dem opp mot 60cm, men over 50cm er ikke noe problemer å finne :)

Videoen viser en av mine favoritter, Mudi Urho :), han er godt over 50cm;)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...