Gå til innhold
Hundesonen.no

Julemiddag - hva er deres tradisjon?


Nirm
 Share

  

99 stemmer

  1. 1.

    • Ribbe
      33
    • Pinnekjøtt
      47
    • Kalkun
      7
    • Medisterpølser/kaker
      9
    • Nøttestek
      3
    • Annet
      13
    • Pizza Grandiosa
      0
    • Sosisser
      5


Recommended Posts

Møsbrømlefse til lunsj etter en laaang tur i lysløypa eller gått opp på fjellet, så fylt ribbebord med tilbehør på kvelden med riskrem til dessert :D

Lillejulaften er det grøt hos besteforeldre, 1. juledag er det kveite, 2. juledag kalkun hos andre par besteforeldre, 3. juledag elgsteik, 4. juledag grøt og kalkun på nyttårsaften, innimellom dette er der en lutefiskaften, nommenommenomme glede seg!

.. har aldri smakt pinnekjøtt, faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 123
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Sosisser. Er aldri jul uten sosisser.

Man orker da alltid dessert

Dumt man bare kan velge ett alternativ, vi har både pinnekjøtt og ribbe Og alt av "vanlig tilbehør" som medisterkaker, sossiser, rabbestappe osv ååååh jeg gleder meg til julaften, jeg fikk fri ali

Vi har også både pinnekjøtt og ribbe. Og alt av tilbehør da. :)

Vi startet vel opprinnelig med pinnekjøtt. Men siden flere av barna i familien ikke likte det, og etterhvert begynte å like ribbe, så gikk vi over til å lage begge deler :D

Karamellpudding, sjokoladepudding og is til dessert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pinnekjøt. Med poteter, kålrotstappe, surkål og raspeballar. Gjerne med noko av kjøtet skjerpa i omnen, men ikkje alt. Brus eller juleøl til. Vanlegvis riskrem til dessert, men har og hatt sitronfromarsj, karamellpudding eller multekrem. Kjem litt an på kvar me er, riskrem er mest riktig når me er heime.

Me det er forskjell på pinnekjøt, fekk heile jula øydelagt då me feira hjå ei tante då eg var lita. Røykt gamal sau som var skjerpa for lenge i omnen var skikkelig ille, og mamma måtte lage julemiddag slik pinnekjøt _skal_ vere etterpå.

Ribbe er førjulsmat. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I familien vår har vi alltid hatt det samme. Ribbe med medisterpølser, surkål, tyttebærsyltetøy og poteter. Svor og ribbefett for de som liker det, jeg er ikke en av dem. Før hadde vi multekrem til dessert, men en eller annen gang for en stund siden så gikk vi over til bondepiker. Det er så godt at det er helt greit. Jeg spiser til jeg sprekker uansett.

For meg er dette julemat, fordi det er det jeg er vant til. Jeg hadde aldri smakt pinnekjøtt før, da det ikke har vært tradisjon bakover i familien heller. Så jeg smakte det for første gang da jeg var i begynnelsen av tjueårene på et julenach :P Det smakte pyton, men jeg tipper det var en kombinasjon av alkohol og restemat som var årsaken :P

Og siden har jeg ikke smakt pinnekjøtt, så det skal bli interessant denne romjulen. Det blir for første gang en familiemiddag med det, og jeg er helt åpen for det kjenner jeg. Greit å ikke spise det samme hele romjulen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pinnekjøtt. Første gangen C og jeg feiret jul sammen hadde vi både pinnekjøtt og ribbe, heldigvis likte han pinnekjøtt bedre enn ribbe (han hadde aldri smakt det før, så turte ikke ødelegge julen hans med bare pinnekjøtt tilfelle han ikke likte det :lol: ) så etter det har vi kun hatt pinnekjøtt med rabbestappe og kokte poteter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Konklusjonen fra svarene som har kommet hittil i denne tråden må vel være at selv om det er mye som går igjen, så er det mye forskjellig som står på menyen blant soniser på julaften, og alle ser ut til å ha sin egen spesielle variant. :ahappy:

Vi har forøvrig multer med krem og krumkaker til dessert på julaften. Vi er ikke noen voldsomme dessertmennesker i min familie, så det blir ikke så mange andre desserter i julen, men vi har også tradisjon med christmas pudding og trifle i løpet av romjulen.

På julaften har vi også risengrynsgrøt til lunsj.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pinnekjøtt :wub:

Selv om vi ikke har det hjemme, er favoritt desserten min HJEMMELAGET KARMELLPUDDING! Prøver å presse det fram, men blir nedstemt til fordel for multekrem hvert år *skuff*.

edit: risengrynsgrøt til lunsj MÅ jeg ha på julaften! Blir ikke jul uten det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er så synd at mange "ødelegger" multene med multekrem, jeg. :aww: Vi spiser også multer til dessert på julaften, men da til ordentlig vaniljeis og krumkaker, og et glass god dessertvin. :)

Ooo, jeg skal spise vaniljeis og multer til helga bestemte jeg meg akkurat for! :drool:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er så synd at mange "ødelegger" multene med multekrem, jeg. :aww: Vi spiser også multer til dessert på julaften, men da til ordentlig vaniljeis og krumkaker, og et glass god dessertvin. :)

*fnis*

Vi har multer, og så har vi pisket krem, vaniljeis og krumkaker ved siden av, og så kan man velge hva/hvor mye man vil ha av hver del. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp med ribbe, medisterkaker og julepølser, rød- og surkål, mandelpoteter og hele pakken, men har ikke et sånt forhold til det at det ikke blir jul hvis ikke vi spiser det. Ett år feiret mamma og jeg alene på hytta uten strøm, da lagde vi pinnekjøtt (litt enklere og like godt). I år skal jeg feire med samboerens foreldre for første gang. Moren hans er ikke norsk, og har jo derfor ikke de samme mattradisjonene som oss. Der blir det servert både laks OG indrefilet av okse, haha. Det synes jeg er en stilig kombo :P Men tenker at jeg skal lage pinnekjøtt bittelille julaften, for det må jeg spise en eller annen gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har både familie nordfra og fra østlandet (med røtter i Danmark), så vi spiser enten skinkesteik eller stekt kveite på julaften. Som regel har det vært skinkesteik de siste årene, minstesøstra mi er dessverre ikke så glad i fisk... Jeg hadde foretrukket kveite, men det spiser vi uansett første juledag, de årene vi ikke har det på julaften. :)

Pinnekjøtt er nyttårsmiddag i min familie, så for meg føles det fryktelig rart å spise det tidligere i jula. :P

På lillejulaften er det alltid grøt til middag så vi har noe å lage riskrem av dagen etter, og noe å sette ut til fjøsnissen. Om kvelden spiser vi kjøttmølje lagd på kraft fra lamme/sylterull (ergo masse deilig krydder), med hjemmebakt flatbrød og sirup. :heart: Og akevitt da, men det liker jeg egentlig ikke.

Kjøttmølja på lillejulaften er nesten viktigere for meg enn julemiddagen, kjenner jeg... Det er noe med følelsen jeg får når jeg sitter og spiser med den nypussa sølvskjea huset er nyvaska og nypynta, skjorter, duker og gardiner er strøket, gavene er lagt under treet og man veit at det er julehelg, og alt er klart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HAllo, det må gå an å svare mer enn en ting! Ribbe, medisterkaker (fine og grove) og pinnekjøtt har vi. Tradisjonen er ribbe. Jeg spiser kun de fine medisterkakene med poteter, rødkål, tyttebær og kålrotstappe! Dessert er jordbær-krem (frosne jordbær og fløte, most som en smoothie) og multer med krem (for de som liker sånt…). Middagen er høytidelig, allt pent pyntet osv. Etter gaver er det julekaker (og noen gode kaker… haha).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ribbe, medisterkaker, sossisser og medisterpølser.

I fjor hadde vi i tillegg skinkesteik og kylling.

Pappa er veldig opptatt av at alle skal få det de liker. Så da er det en del å velge i mellom. :)

Jeg spiser ikke ribbe, så jeg spiser bare det andre.

Pinnekjøtt blir det aldri da jeg brekker meg bare av lukta.

(Stemte ikke, siden jeg bare kan velge en ting)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I vår familie har vi så og si alltid hatt ribbe, sossiser, medisterpølser og "kjøttkaker" (en blanding av kjøttdeig og medisterdeig?). De siste årene har vi også hatt kalkunfilet ettersom ikke alle (les: jeg) er så glad i ribbe. Og ett år hadde vi i tillegg til alt jeg har nevnt, pinnekjøtt.

Som tilbehør er det jo selvfølgelig mandelpoteter, brun (god!) saus, tyttebær, surkål og waldorfsalat.

Til dessert har vi riskrem, og pleier å ha is til de som ikke er noe glad i riskrem.

I fjor var første gang jeg ikke feiret med egen familie, og går greit å spise bare poteter, medisterkaker og pølser med brun saus, men julemiddagen eller nyttårsmiddagen blir ikke den samme uten waldorf. Så det var jo litt nedtur :lol:

Edit: Fikk ikke til å krysse av på flere, så jeg har ikke fått stemt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ribbe (til far), svinestek (til mor), pølser (til bror) og medisterkaker (til moi). Neida, de fleste spiser litt av hvert (eller, gjør de egentlig det..?), men jeg er ikke glad i julemiddag så jeg tar en liten skive svinestek for syns skyld, og medisterkaker. Grønnsakene og sausen er det beste - og julemiddagen er uansett bare et hinder før pakkene, så det spises av rutine og ikke for nytelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte ikke at folk hadde flere ting på julaften. :P Men da får dere stemme på det som dere spiser mest av. :P

Er vokst opp med medisterpølser og soisser, da jeg ikke liker hverken ribbe eller pinnekjøtt. Men nå som jeg veggis har det blitt nøttestek. Og gleder meg til å lage i år og. :ahappy:

Dessert har alltid vært riskrem fra jeg var liten, men vi prøver å lage litt nye mattradisjoner for tiden. :) Men det tar litt tid å få alt på plass etter fast middag i over 30 år. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...