Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store tråden for rare spørsmål og funderinger - hunderelatert


Tabris
 Share

Recommended Posts

Guest bikkje1

Nå har jeg to seler, en for trekk (halvnome fra norskhundeutstyr), og en til tur (h-sele fra rukka). Men så lurte jeg på en ting.

Vil Simba skjønne forskjell på å gå pent i bånd på vanlige rusleturer i rukkaselen, og så få gå løs med den på skogsturer? Eller vil det få han til å tro at han får lov til å trekke i den selen (bruker langline/flexibånd).?

Eller noen som har tips til hvordan jeg kan løse det "problemet"? Jeg er ikke interessert i å kjøpe flere seler, bare så det er sagt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 917
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Er det normalt å klare å skille nasjonalitet på bæsj?

Nirm hadde løsningen på lommen i øret! Der putter de alle kommandoene de ikke vil høre og så tømmer de den når de rister seg. Himmel som jeg flirer av denne tråden

Jeg lurer litt på hvilken funksjon den lille "lomma" på øret har, jeg?

Posted Images

Jeg har lurt på en ting i noen år nå. Jeg tar alltid inn hundene mine og av praktiske årsaker har jeg en på hver side. Hannhundene har jeg alltid holdt på venstre side og tispene på høyre. Kun av en enkel grunn. Jeg har en fiks ide om at folk synes hannhundene er litt skumle så jeg tar dem da inn og går nærme ett gjerde/vegg/what ever. MEN nå kommer spørsmålet mitt. Hvorfor i all verden skal folk også gå helt inntil (min) venstre side? Selv på tur i skogen så holder jeg meg til venstre og hundene rett plassert, men nei da, folk skal på død og liv passere hannhunden, selv om det er dansplass ved siden av oss. Hvorfor??? Selv når de har sett oss og observert at vi holder oss til venstre så holder de fortsatt farten direkte mot oss og gjør "krav" hannhundsiden. For all del, jeg prøver bare å ta hensyn og det er slettes ikke noe problem. Vi flytter oss vi, men jeg skjønner ikke helt greia?

Jeg har hundene på høyre side, og kjører helt inntil høyre side av veien (skogsløype) når jeg møter folk, for å være mellom bikkjene og den jeg møter. Hvor går folk da? Jo, de kliner seg inntil sin venstre side av veien, så jeg må bytte side for å ikke krasje. Hva er greia liksom? Hundeeiere skjønner, tegninga da, kanskje de er lurere enn de uten hund :Snowman:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men han skal under dyna til Bonden da :lol:

Men da er jo du i nærheten :)

Nå har jeg to seler, en for trekk (halvnome fra norskhundeutstyr), og en til tur (h-sele fra rukka). Men så lurte jeg på en ting.

Vil Simba skjønne forskjell på å gå pent i bånd på vanlige rusleturer i rukkaselen, og så få gå løs med den på skogsturer? Eller vil det få han til å tro at han får lov til å trekke i den selen (bruker langline/flexibånd).?

Eller noen som har tips til hvordan jeg kan løse det "problemet"? Jeg er ikke interessert i å kjøpe flere seler, bare så det er sagt. :P

Ja, detkan han skjønne så lenge du lærer han :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje ikke helt hunderelatert, men spørsmålet dukket opp på grunn av hunden, så... Kan man pusse/slipe ned dører som er, eh, *host* fulle av dype skrapemerker, eller må man bytte hele døra? Spesielt utgangsdøra ser ikke ut :| Det er en grunn til at valpis har tilnavnet "The Destroyer" :P

Puss lett, sparkle, pusse jevnt og male over :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lurt på en ting i noen år nå. Jeg tar alltid inn hundene mine og av praktiske årsaker har jeg en på hver side. Hannhundene har jeg alltid holdt på venstre side og tispene på høyre. Kun av en enkel grunn. Jeg har en fiks ide om at folk synes hannhundene er litt skumle så jeg tar dem da inn og går nærme ett gjerde/vegg/what ever. MEN nå kommer spørsmålet mitt. Hvorfor i all verden skal folk også gå helt inntil (min) venstre side? Selv på tur i skogen så holder jeg meg til venstre og hundene rett plassert, men nei da, folk skal på død og liv passere hannhunden, selv om det er dansplass ved siden av oss. Hvorfor??? Selv når de har sett oss og observert at vi holder oss til venstre så holder de fortsatt farten direkte mot oss og gjør "krav" hannhundsiden. For all del, jeg prøver bare å ta hensyn og det er slettes ikke noe problem. Vi flytter oss vi, men jeg skjønner ikke helt greia?

Jeg vil tro det henger sammen med at folk flest, meg selv inkludert, automatisk viker til høyre i et "høyrekjørt samfunn".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor GIDDER hundene å sprette opp på beina i løpet av et nano-sekund om jeg vrir meg litt på kontorstolen foran skrivebordet mitt hjemme så det knirker i den? De TROR da at jeg skal skyve stolen ut for å gå fra rommet, og da må de følge etter uansett hvor dypt de sov, selvsagt. Men samme hvor mange ganger det er "falsk alarm", og jeg bare skyver litt i fra for f.eks. å komme til i skuffen foran meg på skrivebordet, eller ganske enkelt vrir meg så stolen knirker, så gir de ikke opp - de er på beina, alltid redde for å ikke få fulgt etter meg rundt i huset og se hva jeg gjør eller skal gjøre.

Jeg skjønner ærlig talt ikke at de gidder. Bestandig rett opp på beina når jeg rører meg! Hva er det de sier? Sier de: "NÅ skjer det noe! NÅ skal vi gå et sted, ikke etterlat oss, vi vil bli med, se her - vi er klare, vi!"...?

PS! Jeg er hjemme hele dagen, da jeg ikke jobber, så de er ikke altfor vant til å bli etterlatt akkurat. Det er ganske sjelden de er alene hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor GIDDER hundene å sprette opp på beina i løpet av et nano-sekund om jeg vrir meg litt på kontorstolen foran skrivebordet mitt hjemme så det knirker i den? De TROR da at jeg skal skyve stolen ut for å gå fra rommet, og da må de følge etter uansett hvor dypt de sov, selvsagt. Men samme hvor mange ganger det er "falsk alarm", og jeg bare skyver litt i fra for f.eks. å komme til i skuffen foran meg på skrivebordet, eller ganske enkelt vrir meg så stolen knirker, så gir de ikke opp - de er på beina, alltid redde for å ikke få fulgt etter meg rundt i huset og se hva jeg gjør eller skal gjøre.

Jeg skjønner ærlig talt ikke at de gidder. Bestandig rett opp på beina når jeg rører meg! Hva er det de sier? Sier de: "NÅ skjer det noe! NÅ skal vi gå et sted, ikke etterlat oss, vi vil bli med, se her - vi er klare, vi!"...?

PS! Jeg er hjemme hele dagen, da jeg ikke jobber, så de er ikke altfor vant til å bli etterlatt akkurat. Det er ganske sjelden de er alene hjemme.

Jeg ble så lei av det der at jeg begynte å fortelle hva jeg skulle hver gang jeg beveget meg, så nå kan hun betydningen av "det er bare meg (som beveger meg)", "jeg skal bare på do" og "skal du være med?" :sleep:

Er det vanlig at tisper får tilbakefall av renslighet når de har løpetid?

Ja!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva i alle dager kan få en rolig hund som aldri bjeffer til plutselig å boffe mørkt og skremt flere ganger om natta? Han er 7,5 måneder, så kan det bare være hormoner og spøkelsesalder? Eller har han fått for seg at han er en varsler? Eller ser han virkelig spøkelser? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hva i alle dager kan få en rolig hund som aldri bjeffer til plutselig å boffe mørkt og skremt flere ganger om natta? Han er 7,5 måneder, så kan det bare være hormoner og spøkelsesalder? Eller har han fått for seg at han er en varsler? Eller ser han virkelig spøkelser? :P

7,5 mnd...da kan du bare sette opp skiltet i panna på han, som varsler "ute av drift grunnet ombygging"

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har løpetisper "mens"smerter?

Hvis man går tur med høyløpsk tispe og man møter en hannulv...hva gjør man da? *ser for seg skrekkscenario*

Ja, man funderer over mye rart når man trasker i skogen :P

1. Nei, jeg er temmelig sikker på at de ikke har menssmerter da de ikke har mensen.

2. Heh, det har jeg aldri tenkt på. Begynt å planlegge salg av hybrid-valper? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Menssmerter: Jeg snakket med vet. ang dette. Nelly hadde en merkelig oppførsel ved siste løpetid. Han sa det kan være tilfelle.

Hvorfor harker/små hoster Nelly nesten hver gang hun drikker vann? Kan det ha noe med tempen på vannet?

Og hvorfor får jeg lyst på hund nr. tre, når nr. to har vært her i kun to uker?

Har nå ei på to år og en på 1 år. Hadde valget mellom hunden på 1 år og valp. Valgte 1 åring. Men nå vil jeg ha valp også.

:innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...