Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er anbefalt valpepris på "din" rase?


Mikke
 Share

Recommended Posts

Jeg betalte 9500,- for Amigo i 2005. Storm er min betalingsvalp etter parringen med ei finsk tispe så han har jeg ikke betalt kronasjer for.

Dagens valpepris på stabijhoun er rundt 14000,- tror jeg. Det er en bitteliten rase - vi er vel rundt 110 individer - så man skulle vel kanskje tro at prisen dermed skulle ligge skyhigh. Men heldigvis ligger den sånn nogenlunde på snittet som alle andre raser ser jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 190
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Skjønner ikke hvorfor folk klager på mopsen når belgeren ligger på 120 000!

Ja, og det slår deg ikke at det kanskje muligens er litt grådig og uetisk å presse opp prisene bare fordi en kan? Mye mulig det er jeg som er for naiv og godtruende her, men jeg synes det er en skumme

Det å avle på raser som ikke klarer å føde sjøl er selvsagt en helt egen diskusjon, men jeg finner det høyst besynderlig om oppdrettere kan forsvare høye valpepriser med at valpene BØR være dyre fordi

Hæ? :blink: Hvis prisen skal fortsette å stige sånn så blir rasen himla dyr om noen år. Da jeg kjøpte Blaze i 2011 betalte jeg 13.000,- som var normalen da.

Det virker som de har steget ganske jevnt de siste årene, ja.

vi kjøpte vår første sheltie i 1999 og betalte da 7500,-. Da vi solgte en valp i 2003 var valpeprisene 8500,-

Det virket som prisene lå ganske stabilt i mange år, men de siste årene har det økt ganske mye. Sheltien blir mer og mer populær, og det ser ut til at prisene reflekterer dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke så rart at valpeprisene har steget de siste 10 årene, det meste har jo steget i pris. Hunden vår kostet 6500, tror jeg, i 2006. (Noe redusert pris pga. haleknekk).

Sist jeg kikket på valper var prisen 12k.

Tror gjerne jeg hadde betalt et par tusen mer for en valp med en flott stamtavle, men igjen er det ikke slik på hund at en dyr hund trenger å bety en frisk hund.

Sent from my GT-I9295 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får visst ikke til å sitere, så får heller lime og klippe litt, beklager:

Skrevet i går, 17:02 av 2ne:

Dante, on 11 Nov 2013 - 3:55 PM, said:snapback.png

De to unntakene som jeg syns er helt ok at prises høyere enn dette er:

- Sjeldne raser, rett og slett fordi oppdretter da ofte må bruke mer tid og penger enn mange andre på å få tak i gode avlsdyr og kanskje også på å finne frem til gode hjem..

- Usedvanlige friske raser med usedvanlig høy levealder, det er helt greit å betale litt ekstra for "ekstra god kvalitet", vi gjør jo det med "alt annet" her i verden :).

2ne: "At man har en tallrik rase, betyr ikke at avlsbasen/genpoolen er spesielt stor. I de fleste raser jeg har kjennskap til, ligger de samme hannhundene bare 3-4 generasjoner bak, så det kan være like nødvendig å hente inn nytt blod på store raser som på små. Da bruker man like mye tid og penger på å hente inn dette nye blodet som man gjør når man har en sjelden rase.

Selv usedvanlig friske raser med usedvanlig høy levealder kan bli syke. Det er ingen garanti at man har hund i 15 år fremover, bare fordi at rasen kan bli så gammel. Hvordan gjør man det da hvis man kjøper en hund som blir syk og må avlives som f.eks 8åring? Da har man betalt ekstra for en "vare" som skulle holdt lenger. "

- Selvfølgelig kan det også koste en del penger for oppdrettere av tallrike raser å hente inn gode avlsdyr, det er jeg ikke uenig i på noen måte. Men jeg tror fortsatt at det ofte kan gå med mer både tid og penger for oppdrettere av sjeldne raser.

- Så fort man må ut av Europa for å importere avlsdyr, vil det straks kunne bli litt høyere reisekostnader for oppdretteren selv og høyere transportkostnader for hundene. Kanskje man en del steder må leie inn tolk og kanskje man må betale for offentlig godkjent oversetting av dokumenter, særlig mht en del afrikanske, asiatiske og sør-amerikanske land. Kanskje man får høyere veterinærkostnader da det er flere sykdommer som det må sjekkes for, kanskje man bør sette opp en karantene hjemme hos seg selv ved ankomst osv osv.

- Videre kan det tenkes at oppdrettere av sjeldne raser bruker mer tid og penger på å finne gode hjem til sine valper.

Hver enkelt potensielle kjøper vil sikkert trenge mye mer informasjon om rasen enn hva som er vanlig å gi for tallrike raser. Kanskje oppdretter må bruke mer tid på å spre generell info om rasen og kanskje mer penger på annonsering av kull, trykking av info-matriell osv.

- Så ja, jeg syns det er helt greit å betale mer penger enn gjennomsnittpris for en sjelden rase.

- Jeg er helt enig i at man kan kjøpe seg en «typisk frisk rase med typisk lang levetid» og allikevel ende opp med å måtte avlive denne hunden i ung alder grunnet sykdom. Man kan også kjøpe seg en «typisk dårlig rase mht helse og levealder» og oppleve at denne er frisk som en fisk hele livet og blir 15 år gammel. Det er alltid en del unntak fra statistikk og man har aldri noen garanti for hva man får. Det er det kanskje ikke så mye å gjøre med.

- Men sannsynligheten for at hunden får en rekke problemer og dør relativt ung er mye lavere ved noen raser enn ved andre raser. Og det er denne sannsynligheten jeg syns det er ok å kreve mer penger for. Hvorfor ikke betale 10.000.- mer enn snittpris for en hund som statistisk sett er usedvanlig frisk og fin? En hund med dårlig helse vil fort koste eierne sine langt, langt mer enn 10.000.- i løpet av livet, for ikke å snakke om alle bekymringer og hjertesorg.

- Jeg syns derfor det er fornuftig å betale 20.000.- for eksempelvis en Norrbottenspets, men jeg syns ikke det er like fornuftig å betale 20.000.- for en Irsk Ulvehund….til tross for at Irsk Ulvehund er verdens desidert vakreste skapning J.

- Jeg ville betalt litt mer for en Toyota/Lexus enn for en Renault og jeg ville betalt mer for en førsteutgave av «Hamlet» enn for en utgave som ble trykket opp i fjor. Hunder er levende vesener og kan slik sett ikke sammenlignes helt med varer. Men i følge kjøpsloven er hunder nettopp en vare og det er jo helt vanlig at sjeldne varer koster mer og det er heller ikke så uvanlig å betale en høyere pris for en vare av statistisk høyere kvalitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tolleren ligger vel på 12-14000 såvidt jeg vet. Har aldri kjøpt rasevalp, så har ikke noe å sammenligne med.

Jeg kjøpte i alle fall min toller for 12 000 i 2010. Trist å tenke på at jeg ga så mye penger til en oppdretter som blåser i hundene og det beste for rasen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18000-20000 kroner er ganske mye penger, men likevel hadde jeg ikke hatt noen kvaler med å betale opp til 20000 for en puddel som hadde kommet fra f.eks '], der jeg vet at valpen er testet i huet og ræva, og der oppdretter er særlig opptatt av mental helse i tillegg til fysisk helse. Jeg hadde derimot ikke betalt det for en valp som kommer fra en kombinasjon som såvidt er avlsgodkjent av puddelklubben mtp helsekravene, da jeg stiller litt høyere krav som kan bli oppfylt hvis jeg går for riktig oppdretter.

Ja, det kan oppfattes som hårreisende å betale eks. 15000 kroner, men jeg er helt sikker på at det ikke stopper der med mindre det skjer noe med den norske økonomien som svekker kjøpekraften vår!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nico Akilles kom til verden i ein flokk på 4 stk den 15 oktober 2005. Fekk han for 8 000 eller 9 000 kr. Vi måtte dessverre avlive han da han var veldig sjuk som 1 1/2 år.
Santo Alex kom til verden i ein flokk på 5 stk den 16 mars 2007. Fekk han for 11 000 kr. Vi planlegger å kjøpe ein liten kompis til han til våren og då blir det rundt 14 000 kr.
Ei lang nok vente tid venter oss nå.. Men det er det verdt og! <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skotsk hjortehund: 17 000 kr, det er en horribel pris for en upopulær rase som kan være vanskelig å finne hjem til hvis kullet blir stort. Ihvertfall prisen jeg fikk oppgitt når jeg vurderte å kjøpe hjortehund i Norge.
Oppdretter til Minion solgte sine for 15 000 SEK, og Minion har haleknekk så hun fikk jeg discount på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...