Gå til innhold
Hundesonen.no

Kattetråden!


Ane
 Share

Recommended Posts

Hun kan nok ha vært sint på han fordi han har luktet annerledes ja. Skjer også ofte med søsken som er perlevenner hvor den ene har vært hos veterinæren for å bli kastrert feks, og da har den andra katta fresa og nesten angrepet den, men etter noen timer er de perlevenner igjen. Kun fordi de luktet annerledes. Så er absolutt en mulighet ja (:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 1.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Takk  Bjørgen var hos fotograf på forrige utstilling som nybakt champion, veldig fornøyd med resultatet

Arwen er blitt en veldig pen dame  

Da har vi fått hjem snøprinsen NO*Aquaria Lion Fang Til daglig blir han å hete Melvin   Glemte å skrive at han er en Maine coon   Far: White Fang of Camusky Coon og Mor: Spellbound's Zaratus

Posted Images

Hun kan nok ha vært sint på han fordi han har luktet annerledes ja. Skjer også ofte med søsken som er perlevenner hvor den ene har vært hos veterinæren for å bli kastrert feks, og da har den andra katta fresa og nesten angrepet den, men etter noen timer er de perlevenner igjen. Kun fordi de luktet annerledes. Så er absolutt en mulighet ja (:

Litt snodig at hun ikke ble vant til det da, for vi snakker leeenge før han ble borte for oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er det absolutt! Katter er jo ekstremt sære, så man vet jo aldri ;p

:lol: Skjønner ikke *fnis* Mine puser er da aaaldri sære... Forøvrig så dilter Ziva (den på bildet) etter de to gamle gutta til svigers her. Han største er vel omtrent 3 ganger henne i størrelse og tyngde, han andre er vel bare dobbelt så stor - lille flisa går etter og går etter og går etter. Til gutta blir dritlei og banker henne. Så begynner hun igjen. :aww: Tror hun har planer om å gjøre dem paranoide.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Skjønner ikke *fnis* Mine puser er da aaaldri sære... Forøvrig så dilter Ziva (den på bildet) etter de to gamle gutta til svigers her. Han største er vel omtrent 3 ganger henne i størrelse og tyngde, han andre er vel bare dobbelt så stor - lille flisa går etter og går etter og går etter. Til gutta blir dritlei og banker henne. Så begynner hun igjen. :aww: Tror hun har planer om å gjøre dem paranoide.

Hahaha, herlig!

Her er det bare galehus delux hjemme. Ei på 9 som hater de andre og gjerne ligger på vent til en går forbi så hun kan ta dem, en med seperasjons angst og ei med balanse feil. Vi har og konstatert at hun er mentalt tilbakestående til en viss grad og..

Hun eldste vet hva hun mener, og alt skal gå etter hennes regler, gjør det ikke det så viser hun fort sin misnøye. Vi har feks blitt flinke til å ikke ha klær på gulvet på soverommet. Det hender vi glemmer oss, men rydder fort opp etter hun har vist hva hun mener, for hun tisser og bæsjer på ting som ligger på gulvet og hun mener det ikke skal være der ._. All mat går ned på høykant, bortsett fra dagligvarebutikk mat. Derav også de kiloene hun har ekstra, og diabetesen som kom med det.. Aldri ro i heimen her for å si det slik!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare funderer på en ting. Kan sykdom/infeksjon gjør at enkelte katter ikke liker hverandre?

Vi har tre som bor inne hos oss, Kodak og Ziva er jenter på omtrent to år, og Milo er hankatt på ca året. Alle er snippet. Såh, Ziva adopterte Milo fra dag en, hun pussa og kosa og lot han "die" og i det heletatt. Men brått så var han blitt stor og hun la han virkelig for hat, han kunne knapt bevege seg uten at hun fresa, men hun angrep han aldri. Vi tenkte det var fordi han var blitt stor og var litt brå og hard i lekinga, og tenkte egentlig at det bare var sånn. Så var Milo borte ti uker nå i sommer/høst og da han kom inn igjen så var Ziva like sur, men! Vi tok han til vet. pga infeksjon i et bittsår, og de sa at han hadde urinveisinfeksjon også, og han gikk 14 dager på antibiotika. Og i slutten av kuren så merket vi at Ziva ikke var så sint lenger, og nå freser hun kun på han om han er direkte stygg. Er det bare tilfeldig? Eller kan han ha hatt den urinveisinfeksjonen lenge og har vært det som har gjort Ziva så sinna på han?

Kodak likte han ikke istarten, men de ble gode venner etterhvert, og hun har såvidt vi har sett, ikke vært sinna på han i det heletatt. Ever.

Kan absolutt være tilfellet. Ikke uvanlig at syke dyr blir utstøtt av flokkenfor å unngå at smitten skal spre seg. De skiller nok ikke på hvaslags type sykdom vil jeg tro, men infeksjon lukter infeksjon uansett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan absolutt være tilfellet. Ikke uvanlig at syke dyr blir utstøtt av flokkenfor å unngå at smitten skal spre seg. De skiller nok ikke på hvaslags type sykdom vil jeg tro, men infeksjon lukter infeksjon uansett.

Huff - stakkars milomann som har gått med infeksjon i kroppen så lenge da. :( Har ikke merket noe på han, annet enn litt urenslighet, men det har vi tenkt har vært vår feil pga kun en kattedo.

Hvordan sier man nei til en katt? Når katten klatrer på komfyren, hvordan kan jeg få den til å skjønne at det er fy?

Si nei og jag den ned. Funker fett her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff - stakkars milomann som har gått med infeksjon i kroppen så lenge da. :( Har ikke merket noe på han, annet enn litt urenslighet, men det har vi tenkt har vært vår feil pga kun en kattedo.

Det er ikke sikkert det er derfor, men absolutt logisk å anta. Dessverre.

Vi hadde litt samme episode hos oss i høst. Humlepus, eneste hannkatten vi hadde, var kjemisk kastrert. Det var et år siden chippen var satt, så dermed å forvente at effekten snart ville gi seg. Vi merket at Ico ble mer og mer interessert i han, og plagsomt snusete. Tenkte at hormonell hannhund i tennårene rett og slett bare kjenner det økende testosteronet til den halvkastrerte hannkatten. Så vi reagerte ikke noe mer på det. Adferdsmessig var Humle sitt typiske seg på alle måter, og ingenting fikk meg til å tenke at det kunne være noe annet. En dag hadde han pusteproblemer, og vi reiste umiddelbart til veterinæren. Rakk dessverre aldri fram før det var for sent. Obduksjonen viste store mengder puss og infeksjon i brysthulen, i tillegg til infeksjon ribbeinsveggene, yttersiden av lungene, nyrene og og lett betennelse i muskelvev. Heftig infeksjon i mer eller mindre hele kroppen fra en egentlig helt "uskyldig" bakterie. Denne infeksjonen må han ha gått med lenge, men han viste ingen tegn til noe. Men Ico hadde nok merket det, ja... Hadde vi dratt til vetten med han tidligere, kunne han fått en antibiotika som ville tatt knekken på det før det var for sent. Veldig lett å klandre seg selv, men hvordan kunne vi vite det? Nå er jeg superparanoid og får angst hver gang ico snuser på en katt. Det gjør han hver dag, så forrige uke fikk jeg vetten til ta en full sjekk på dem, og heldigvis er de så friske som bare det. Men æsj asså... Man skal ikke undervurdere hvordan dyr forholder seg til lukt. De andre kattene oppførte seg ikke unormalt da, bare Ico.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare funderer på en ting. Kan sykdom/infeksjon gjør at enkelte katter ikke liker hverandre?

Vi har tre som bor inne hos oss, Kodak og Ziva er jenter på omtrent to år, og Milo er hankatt på ca året. Alle er snippet. Såh, Ziva adopterte Milo fra dag en, hun pussa og kosa og lot han "die" og i det heletatt. Men brått så var han blitt stor og hun la han virkelig for hat, han kunne knapt bevege seg uten at hun fresa, men hun angrep han aldri. Vi tenkte det var fordi han var blitt stor og var litt brå og hard i lekinga, og tenkte egentlig at det bare var sånn. Så var Milo borte ti uker nå i sommer/høst og da han kom inn igjen så var Ziva like sur, men! Vi tok han til vet. pga infeksjon i et bittsår, og de sa at han hadde urinveisinfeksjon også, og han gikk 14 dager på antibiotika. Og i slutten av kuren så merket vi at Ziva ikke var så sint lenger, og nå freser hun kun på han om han er direkte stygg. Er det bare tilfeldig? Eller kan han ha hatt den urinveisinfeksjonen lenge og har vært det som har gjort Ziva så sinna på han?

Kodak likte han ikke istarten, men de ble gode venner etterhvert, og hun har såvidt vi har sett, ikke vært sinna på han i det heletatt. Ever.

Forøvrig ikke bare bikkjer som har alternative sovestillinger her i huset:

10952484833_a950673ca6.jpg

Kanskje derfor Max ikke likte den katta vi hadde på prøve. Det viste seg etterpå at hun ikke var helt frisk, hun fikk anfall og krampetrekninger.

Det er ikke sikkert det er derfor, men absolutt logisk å anta. Dessverre.

Vi hadde litt samme episode hos oss i høst. Humlepus, eneste hannkatten vi hadde, var kjemisk kastrert. Det var et år siden chippen var satt, så dermed å forvente at effekten snart ville gi seg. Vi merket at Ico ble mer og mer interessert i han, og plagsomt snusete. Tenkte at hormonell hannhund i tennårene rett og slett bare kjenner det økende testosteronet til den halvkastrerte hannkatten. Så vi reagerte ikke noe mer på det. Adferdsmessig var Humle sitt typiske seg på alle måter, og ingenting fikk meg til å tenke at det kunne være noe annet. En dag hadde han pusteproblemer, og vi reiste umiddelbart til veterinæren. Rakk dessverre aldri fram før det var for sent. Obduksjonen viste store mengder puss og infeksjon i brysthulen, i tillegg til infeksjon ribbeinsveggene, yttersiden av lungene, nyrene og og lett betennelse i muskelvev. Heftig infeksjon i mer eller mindre hele kroppen fra en egentlig helt "uskyldig" bakterie. Denne infeksjonen må han ha gått med lenge, men han viste ingen tegn til noe. Men Ico hadde nok merket det, ja... Hadde vi dratt til vetten med han tidligere, kunne han fått en antibiotika som ville tatt knekken på det før det var for sent. Veldig lett å klandre seg selv, men hvordan kunne vi vite det? Nå er jeg superparanoid og får angst hver gang ico snuser på en katt. Det gjør han hver dag, så forrige uke fikk jeg vetten til ta en full sjekk på dem, og heldigvis er de så friske som bare det. Men æsj asså... Man skal ikke undervurdere hvordan dyr forholder seg til lukt. De andre kattene oppførte seg ikke unormalt da, bare Ico.

Lett å få dårlig samvittghet, ja, men disse dyrene er jo så flinke til å skjule at de har vondt eller er syke. Jeg ser bare på Max hvor lang tid det tok før vi skjønte at han hadde smerter (tannproblemer). Han har nok hatt det bra mye lengre enn hva vi har registrert. Synes katter er enda vanskeligere å lese i forhold til smerter enn hva hunder er, at signalene de sender er enda mindre. Man skulle kunne vært tankeleser!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke sikkert det er derfor, men absolutt logisk å anta. Dessverre.

Vi hadde litt samme episode hos oss i høst. Humlepus, eneste hannkatten vi hadde, var kjemisk kastrert. Det var et år siden chippen var satt, så dermed å forvente at effekten snart ville gi seg. Vi merket at Ico ble mer og mer interessert i han, og plagsomt snusete. Tenkte at hormonell hannhund i tennårene rett og slett bare kjenner det økende testosteronet til den halvkastrerte hannkatten. Så vi reagerte ikke noe mer på det. Adferdsmessig var Humle sitt typiske seg på alle måter, og ingenting fikk meg til å tenke at det kunne være noe annet. En dag hadde han pusteproblemer, og vi reiste umiddelbart til veterinæren. Rakk dessverre aldri fram før det var for sent. Obduksjonen viste store mengder puss og infeksjon i brysthulen, i tillegg til infeksjon ribbeinsveggene, yttersiden av lungene, nyrene og og lett betennelse i muskelvev. Heftig infeksjon i mer eller mindre hele kroppen fra en egentlig helt "uskyldig" bakterie. Denne infeksjonen må han ha gått med lenge, men han viste ingen tegn til noe. Men Ico hadde nok merket det, ja... Hadde vi dratt til vetten med han tidligere, kunne han fått en antibiotika som ville tatt knekken på det før det var for sent. Veldig lett å klandre seg selv, men hvordan kunne vi vite det? Nå er jeg superparanoid og får angst hver gang ico snuser på en katt. Det gjør han hver dag, så forrige uke fikk jeg vetten til ta en full sjekk på dem, og heldigvis er de så friske som bare det. Men æsj asså... Man skal ikke undervurdere hvordan dyr forholder seg til lukt. De andre kattene oppførte seg ikke unormalt da, bare Ico.

Huff så grusomt :hug:

Kanskje derfor Max ikke likte den katta vi hadde på prøve. Det viste seg etterpå at hun ikke var helt frisk, hun fikk anfall og krampetrekninger.

Lett å få dårlig samvittghet, ja, men disse dyrene er jo så flinke til å skjule at de har vondt eller er syke. Jeg ser bare på Max hvor lang tid det tok før vi skjønte at han hadde smerter (tannproblemer). Han har nok hatt det bra mye lengre enn hva vi har registrert. Synes katter er enda vanskeligere å lese i forhold til smerter enn hva hunder er, at signalene de sender er enda mindre. Man skulle kunne vært tankeleser!

Oi, ja, kanskje det?

Katter er litt som kaniner syns jeg, man merker ikke at de har vondt før det er nesten forsent. Eller forsent. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en hamster i huset i over en uke nå og jeg er overasket over hvor lite den trigger Fredrik. Han er kongen av musejakt og har et ekstremt jaktinstinkt men den hamsteren stirrer han bare på fra sofaen. Han har gått på bordet og snust på buret litt, men det er det hele. Veldig overasket egentlig, bikkja er jo mer gal på hamsteren enn hva pus er.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan sier man nei til en katt? Når katten klatrer på komfyren, hvordan kan jeg få den til å skjønne at det er fy?

Lag en nei lyd, eventuelt bare si nei, her i huset går det i en "tsjhyyyyht" lyd. Bruk lyden, funker ikke det, lag lyden mens du jager, reagerer den ikke på jaginga heller, dytt den ned fra benken. (jaging kan også byttes ut med vannflaske og en sprut vann på katta).

Har alltid fungert på de kattene vi har hatt oppigjennom. Begynner også å funke på de nåværende kattedyra. Har vært litt dårlig på jaginga og ikke alltid vi ser dem på kjøkkenbenken så har tatt litt ekstra tid :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en hamster i huset i over en uke nå og jeg er overasket over hvor lite den trigger Fredrik. Han er kongen av musejakt og har et ekstremt jaktinstinkt men den hamsteren stirrer han bare på fra sofaen. Han har gått på bordet og snust på buret litt, men det er det hele. Veldig overasket egentlig, bikkja er jo mer gal på hamsteren enn hva pus er.

Minner meg om Iris. Hadde rottene løs på badet hjemme og holdt Iris ved siden av dem. Merket hun var redd, så jeg slapp henne (selvfølgelig passet jeg godt på), hun løp og gjemte seg, for det var noen skumle kryp! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lag en nei lyd, eventuelt bare si nei, her i huset går det i en "tsjhyyyyht" lyd. Bruk lyden, funker ikke det, lag lyden mens du jager, reagerer den ikke på jaginga heller, dytt den ned fra benken. (jaging kan også byttes ut med vannflaske og en sprut vann på katta).

Har alltid fungert på de kattene vi har hatt oppigjennom. Begynner også å funke på de nåværende kattedyra. Har vært litt dårlig på jaginga og ikke alltid vi ser dem på kjøkkenbenken så har tatt litt ekstra tid :P

Har brukt den lyden en del, men har løftet han ned, kanskje det som er feilen? Vannflaske funket ikke :P

Har hengt opp en klut nå, så han ikke får klartet, men den river han jo ned, så må likevel forte meg å henge den opp for han er rask som et lyn!

Edit: skriveleif

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har brukt den lyden en del, men har løftet han ned, kanskje det som er feilen? Vannflaske funket ikke :P

Har hengt opp en klut nå, så han ikke får klartet, men den river han jo ned, så må likevel forte meg å henge den opp for han er rask som et lyn!

Edit: skriveleif

Hehe spørs på katta i grunn, for noen funker det å løfte dem ned, andre må man kraftigere til verks på. ;) Veldig individuelt fra katte til katte igrunn. Merker det her, hukatta er veldig klar over at lyden betyr gå ned, men hun hopper ikke ned før hun må (aka når jeg reiser meg fra stolen/sofaen f.eks) Hankatten derimot er litt mer dum og deilig så han kan stå å se dumt på meg helt til jeg er komt bort til ham :P Så da blir han dytta ned rett og slett. (Ikke noe voldsomt, bare et enkelt og greit/rolig dytt/måke dem utfor kanten på benken mens jeg lager lyden. ) Målet her er jo at lyden = gå ned/slutt med det du driver med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe spørs på katta i grunn, for noen funker det å løfte dem ned, andre må man kraftigere til verks på. ;) Veldig individuelt fra katte til katte igrunn. Merker det her, hukatta er veldig klar over at lyden betyr gå ned, men hun hopper ikke ned før hun må (aka når jeg reiser meg fra stolen/sofaen f.eks) Hankatten derimot er litt mer dum og deilig så han kan stå å se dumt på meg helt til jeg er komt bort til ham :P Så da blir han dytta ned rett og slett. (Ikke noe voldsomt, bare et enkelt og greit/rolig dytt/måke dem utfor kanten på benken mens jeg lager lyden. ) Målet her er jo at lyden = gå ned/slutt med det du driver med.

Vår er nok litt dumt og deilig der, ja. Med mindre vi er superklare og førevar på tsssshshshsydkd lyden FØR han hopper opp, da hender det han hører. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Endelig har senga til Hydra kommet opp igjen, den har ikke hengt oppe siden vi bodde i Son, og det er ett år siden. Hydra koser seg :D

Bæste senga i væla :wub:

DSC_0801_zpsecfd78ac.jpg

Kattungen ville også dit, men hun hadde ikke helt teknikken :P Hun kastet seg på festet til senga og hang der så lang hun var og prøvde å dra seg opp, hehe ;)

DSC_0815_zps0039b11d.jpg

Men såå fikk hun det til ;)

DSC_0803_zpsf0b898a0.jpg

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil også vise frem kattene mine :)

I mai 2010 skaffet jeg meg en huskatt som heter Polly. Tanken var at hun skulle være innekatt, men hun ønsket det annerledes. Hun er allikevel en katt som er mer inne enn ute, og veldig flink til å holde seg i nærheten. Hun er en trygg, sosial og kosete katt.

11141037805_06755f26f1_o.jpg

11141221603_270e12755f_o.jpg

11141036275_a72dc90744_o.jpg

I oktober 2011 fikk jeg min etterlengtede ragdoll, Fivel. Han var egentlig planlagt før Polly, men kullet lot vente på seg. Han har jeg på fôr, og han ble pappa til et kull nå i juni. Han er også stilt en del og er nå internasjonal champion på god vei til å bli grand internasjonal champion. Han er en typisk ragdoll. Både han og Polly går godt overens med hundene og grisen.

11141037286_6b918e715d_o.jpg

11141186593_8cb42fa578_o.jpg

11141038786_7dfc08d832_o.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det spesielt et bord som er populært å ligge på, jeg lager en "ssshhh" lyd og klapper i hendene til ene katta, knipser bare vanlig til den andre katta og om han ikke reagerer på det så klapper jeg og lager "ssshh" lyden til han og, men han er ekstra var på lyder så holder vanligvis til knipsing, gjør det når han gjør andre ting han ikke har lov til og. Tredje katta sier vi bare navnet på, men hun gjør som regel aldri noe galt utenom å stjele de andre sin mat (behagelig katt som ikke kan spise maten til de andre pga diabetes), men vi ser som regel at hun prøver seg før hun gjør det, så sier alltid ifra til henne før hun har komt seg bort ;p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...