Jump to content
Hundesonen.no

Kattetråden!


Recommended Posts

Ja, det er smerte i mine øyner også. Første aussien vår som fikk en ryggskade, gikk med kul på ryggen de periodene han hadde vondt, så synes det kan ligne. Nei, gullpusen får få en skikkelig gjennomgang, så får vi se hva de finner ut :heart: Skulle forresten ønske at det fantes kiropraktor eller massører til katter!

Dyrelegen finner nok utav det og forhåpentligvis er det bare en liten filleting! :)

Massør eller sånn til pus hadde vært genialt ja!

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
  • Replies 1.1k
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Takk  Bjørgen var hos fotograf på forrige utstilling som nybakt champion, veldig fornøyd med resultatet

Arwen er blitt en veldig pen dame  

Da har vi fått hjem snøprinsen NO*Aquaria Lion Fang Til daglig blir han å hete Melvin   Glemte å skrive at han er en Maine coon   Far: White Fang of Camusky Coon og Mor: Spellbound's Zaratus

Posted Images

Her i huset endrer de atferd kun ved sykdom/smerte. Hvertfall har det vært sånn hittil :)

Silvana ble bittelitt slappere her, og det rant litt av ene øyet. Og hun ble litt mer kosete! Drar til vet i dag og oppdager en tann som ikke har det helt bra, og som må trekkes. Og det var små signaler på at det var noe galt, men magefølelsen sa at vi skulle dra inn med henne.

Link to post
Share on other sites

Skulle forresten ønske at det fantes kiropraktor eller massører til katter!

Marikatten har fått behandling av kiropraktor-veterinær, så det finnes jo. De fleste veterinærer med kiropraktor-utdanning vil ta i mot katter også, så sant katten er håndterbar nok :)

Link to post
Share on other sites

Dyrelegen finner nok utav det og forhåpentligvis er det bare en liten filleting! :)

Massør eller sånn til pus hadde vært genialt ja!

Ja, de trenger det jo de også. Aktiv utekatt som han er, så er han jo nesten som brukskatt å regne :lol: Jeg bruker å massere ham en del selv, noe han synes er veldig godt :)

Her i huset endrer de atferd kun ved sykdom/smerte. Hvertfall har det vært sånn hittil :)

Silvana ble bittelitt slappere her, og det rant litt av ene øyet. Og hun ble litt mer kosete! Drar til vet i dag og oppdager en tann som ikke har det helt bra, og som må trekkes. Og det var små signaler på at det var noe galt, men magefølelsen sa at vi skulle dra inn med henne.

Jeg synes kattene virker å gi enda mindre signaler om at noe er galt enn hva hunder gjør. Også her har vi merket atferdsforandring når det har vært noe. Et par ganger har han gjort i fra seg utenfor doen og da viste det seg at han hadde noe, jeg husker ikke nå hva det var, men noe var det. Ellers er det som du sier, små signaler.

Marikatten har fått behandling av kiropraktor-veterinær, så det finnes jo. De fleste veterinærer med kiropraktor-utdanning vil ta i mot katter også, så sant katten er håndterbar nok :)

Høres jo bra ut. Skal undersøke om vi har noen egnede her.

Link to post
Share on other sites

Jeg har to pusekatter :heart: De bor hos mine foreldre, de var der jeg bodde når de kom til oss så mamma vil ikke gi dem fra seg. Haha. Men de er så søte og herlige. Søsken, jenten er sjefen selvfølgelig. Savner dem kjempe masse, men nå har jeg fått Mopsen-Emilio til og underholde meg. Og han tar opp mye av vår tid.

Savner kattene mine, men bor heldigvis ikke så langt unna så får se dem hele tiden. :heart: :heart: :heart:

Link to post
Share on other sites

Ja, de trenger det jo de også. Aktiv utekatt som han er, så er han jo nesten som brukskatt å regne :lol: Jeg bruker å massere ham en del selv, noe han synes er veldig godt :)

Jeg synes kattene virker å gi enda mindre signaler om at noe er galt enn hva hunder gjør. Også her har vi merket atferdsforandring når det har vært noe. Et par ganger har han gjort i fra seg utenfor doen og da viste det seg at han hadde noe, jeg husker ikke nå hva det var, men noe var det. Ellers er det som du sier, små signaler.

Høres jo bra ut. Skal undersøke om vi har noen egnede her.

Enig! Det er utrolig vanskelig å oppdage at det feiler katter noe. Det sikreste tegnet synes jeg alltid er atferdsendring! Samtidig kan atferdsendring hos dem komme av andre ting også, feks en endring i hjemmet :lol: Så de er jo ikke direkte enkle da. Men man lærer jo å kjenne sine egne, og klarer å plukke opp de små signalene på at det kanskje er noe :)

Link to post
Share on other sites

Her er min pus :D

174845_2_X4K8.jpg

Han heter Calvin, er en vanlig huskatt og jeg troor han er omkring 7 år? Det må jeg sjekke i helseboka hans neste gang jeg er hjemme.

Planen var at han etterhvert skulle flytte med meg, men begeistringen hunden har for han er ikke gjensidig, så vi fant ut at det var best å la han bli igjen hjemme hos mamma og pappa. Der har de skogen rett bak huset som han kan kose seg i og gå inn og ut som han vil :)

Inne liker han seg best oppi poser, gjerne de som inneholder garn..

pus_zps15baee59.jpg

20131022_212045_zps67f2b1d9.jpg

Og her er er hva han synes om hunden..

95691094.jpg

Link to post
Share on other sites

Så utrolig fin hun er!

Hun er like vakker på innsiden som utsiden, aldri langt unna meg og sjarmerer alle gruppemedlemmene mine når vi har nettkonferanser :P Sitter alltid i bildet siden hun aldri er langt unna meg og maler i mikrofonen på headsettet :P

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Kom til å tenke på en ting etter en facebookstatus jeg leste her om dagen, at katter har jo ikke særlig til godt ry på seg, de blir gjerne dumpet og behandlet dårlig. Tror det hadde trengtes en holdningskampanje slik at katter får mer verdi! På kaniner virker det som de har greid å gjøre en hel del, da burde det kunne gjøres mer for katter også. Men hva?

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Hun er like vakker på innsiden som utsiden, aldri langt unna meg og sjarmerer alle gruppemedlemmene mine når vi har nettkonferanser :P Sitter alltid i bildet siden hun aldri er langt unna meg og maler i mikrofonen på headsettet :P

:| *hører ingenting av det du sier! Ingenting sier jeg!!*

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Kom til å tenke på en ting etter en facebookstatus jeg leste her om dagen, at katter har jo ikke særlig til godt ry på seg, de blir gjerne dumpet og behandlet dårlig. Tror det hadde trengtes en holdningskampanje slik at katter får mer verdi! På kaniner virker det som de har greid å gjøre en hel del, da burde det kunne gjøres mer for katter også. Men hva?

Det blir prøvd på, hvert eneste år av alle som et engasjert i dyrebeskyttelsen. Men er ufattelig vanskelig mtp at "katter er jo gratis uansett". Først må man endre holdning på kastrering, så må man endre holdning på verdi, deretter vil endring om holdning komme etterhvert. Men er noe som jobbes med konstant. Mange vet kontorer har kastrerings kampanjer for å fremme dette, DB har artikler i aviser og grupper på Facebook. Men det tar tid å få folk til å endre holdning virker det som..

  • Like 2
Link to post
Share on other sites

Det blir prøvd på, hvert eneste år av alle som et engasjert i dyrebeskyttelsen. Men er ufattelig vanskelig mtp at "katter er jo gratis uansett". Først må man endre holdning på kastrering, så må man endre holdning på verdi, deretter vil endring om holdning komme etterhvert. Men er noe som jobbes med konstant. Mange vet kontorer har kastrerings kampanjer for å fremme dette, DB har artikler i aviser og grupper på Facebook. Men det tar tid å få folk til å endre holdning virker det som..

Vil tro det er ei kompleks løsning på det siden det er ei omfattende problemstilling. At man må gripe det an fra flere vinkler. Har lurt på om det vil hjelpe at flere katteeiere blogger om kattene sine, at man på den måten får gjort dem mer synlige og får vist hvor fine familiemedlemmer de er.

Ellers har jeg bestemt meg for at Max blir innekatt fra nå av (står mer om det i tråden hans), så da tar jeg gjerne i mot tips til hvordan ei innekatt kan ha det best mulig!

Link to post
Share on other sites

Ei katt vi passet en gang kom inn med en hel måse! Den var spjæret opp i buken, så den var absolutt ikke delikat *hyyyyl*.

Nå har Max fått et godbitsøk sammen med Eine. La ut små skinkebiter, så Max fikk brukt nesen sin skikkelig han også. Han går mest på synet, men skinkebitene ble nesten usynlig mot gulvet, så da måtte den lille nesen slåes på :wub: Han fisket seg også noen biter som lå i høyden. Så søt når han tar labben for å få ned godbitene :)

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Jeg bare funderer på en ting. Kan sykdom/infeksjon gjør at enkelte katter ikke liker hverandre?

Vi har tre som bor inne hos oss, Kodak og Ziva er jenter på omtrent to år, og Milo er hankatt på ca året. Alle er snippet. Såh, Ziva adopterte Milo fra dag en, hun pussa og kosa og lot han "die" og i det heletatt. Men brått så var han blitt stor og hun la han virkelig for hat, han kunne knapt bevege seg uten at hun fresa, men hun angrep han aldri. Vi tenkte det var fordi han var blitt stor og var litt brå og hard i lekinga, og tenkte egentlig at det bare var sånn. Så var Milo borte ti uker nå i sommer/høst og da han kom inn igjen så var Ziva like sur, men! Vi tok han til vet. pga infeksjon i et bittsår, og de sa at han hadde urinveisinfeksjon også, og han gikk 14 dager på antibiotika. Og i slutten av kuren så merket vi at Ziva ikke var så sint lenger, og nå freser hun kun på han om han er direkte stygg. Er det bare tilfeldig? Eller kan han ha hatt den urinveisinfeksjonen lenge og har vært det som har gjort Ziva så sinna på han?

Kodak likte han ikke istarten, men de ble gode venner etterhvert, og hun har såvidt vi har sett, ikke vært sinna på han i det heletatt. Ever.

Forøvrig ikke bare bikkjer som har alternative sovestillinger her i huset:

10952484833_a950673ca6.jpg

  • Like 2
Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.




  • Nye innlegg

    • Synd jeg bor på andre siden av landet, for min basenjifrøken på 9 mnd hadde nok gått godt sammen med din. Hun elsker løpelek, men liker ikke taklinger og løper ikke ned andre hunder. Din hund har nok behov for hunder som leker ganske likt, men som også respekterer grensene hennes og tar de signalene hun sender. Det er ikke alle hunder som er så gode på akkurat det, spesielt ikke når de er gira eller høye på jaktlek. Dersom de hundevennene dere har er folk du kjenner som er villige til å jobbe litt sammen med dere, så kan det være lurt å gjøre som Rocket foreslår: å gå en liten tur i bånd sammen først. Og forslaget om 3 hunder er også noe å tenke på, men ikke dersom de 2 andre er i familie. Da gidder de ofte ikke å bry seg så mye om hverandre, og kan ende opp med at begge vil sjekke ut din på samme tid. Det blir fort litt for heftig. Ellers er det kanskje en lokal facebook side hvor du kan søke etter andre hunder som er litt forsiktige i lek? Eventuelt legge ut en annonse på Finn?  
    • Med agility hund så hadde jeg vært enda mer bekymret for helse enn størrelse. Man kan kjøpe den minste valpen i et kull fra små foreldre og få en gigant, det kan man liksom bare ikke garantere som oppdretter. Ganske sikker på det var noen her inne en gang i verden som håpte å få hund under en viss høyde, men på tross av innsatsen ifht valg av linjer etc så ble hunden for høy for den klassen h*n ønsket å gå.  Sjekk ut landslaget er mitt tips, mener det er og har vært noen sheltier der, eller andre som konkurrerer med rasen. Finn ut hvor de er fra f.eks Det Norske Agilitylandslaget 
    • Nå kjenner jeg bare 1 whippet veldig godt, men han er lik frøkna di i situasjoner/med hunder han er usikker på. Han har også hatt et veldig uheldig møte med en doodle som jagde ham omtrent halvt i hel. (Eier av doodlen hadde ikke kontroll, for å si det mildt) Men han er derimot veldig fin å trygg sammen med collien min, han har dog kjent henne siden hun var valp. De kan bli ganske voldsomme sammen også, uten at det på noen måte er ufint. Det er også et par andre hunder han kjenner godt og er trygg på. Poenget mitt er, gjerne din hund også vil tø opp etter hvert om du finner en eller noen få hunder hun finner ut at er trygge. Som er fine i språket og respekterer signalene hennes. Gjerne også bare gå noen turer med hundene i bånd de første gangene, og alltid gå lenge nok til at de er rolige og fine når de slippes når man begynner å slippe dem sammen. (Sånn at møtet i seg selv ikke blir stressfylt for dem, selv om det er gledes stress)  Min erfaring er også at det kan være fint at det er 3 hunder om det er en som er litt usikker, så lenge dynamikken er slik at de 2 som ikke er usikre da lar den tredje få bli med når den vil, men ikke tvinger seg på når den trekker seg unna. Da slipper den usikre at ALT fokuset er på den, slik det ofte blir om bare 2 hunder møtes. 
    • Takk for godt svar, @simira! Setter pris på at du tar deg tiden.  Problemet er at hun oppfører seg slik rundt likesinnede også, og det er i hovedsak andre whippeter jeg har hatt henne løs sammen med. Helt uavhengig av rase og lekestil har jeg til gode å se henne komfortabel i frislipp-situasjon etter hun ble unghund egentlig.  Min erfaring så langt er at whippeter er ganske røffe i lekingen, ettersom de jager hverandre i så høy hastighet blir det noen reale taklinger og sammenstøt. Og litt av problemet til frøkna mi ser ut til å være at hun er usedvanlig rask, men blir redd av å bli jaget, noe som nettopp er måten myndene leker på. Så da holder hun seg heller i ro krøket sammen blant menneskebena, der tempoet er litt mindre og der hun kan få inn litt hopp og sprett, noen boksearmer, og litt rumpesnusing innimellom uten å vekke for mye oppmerksomhet i gjengen.  Har vært på myndetreffet i Oslo et par ganger etter at hun ble gammel nok, som for øvrig er et flott treff, men har egentlig sluttet å ta henne med dit fordi jeg ble usikker på om det det var fælt for henne og om det kunne forværre situasjonen. Hun klarer seg litt bedre når det ikke blir fullt så mange hunder på en gang, men viser uansett mye av det samme kroppsspårket om det er 1, 3 eller 10.  Blir usikker på om jeg beskytter henne for mye, kanskje kommer det seg med alder og erfaring om jeg lar henne stå litt i slike situasjoner? Samtidig er det helt krise hvis det blir verre og hun ender med å bli ordentlig redd. Men det føles ikke som et godt alternativ å aldri slippe henne løs med lekekompiser heller, da vil hun jo aldri erfare at det er okei. Skal jeg evt forsette med de hunvenenne hun har eller bør jeg finne nye hundevenner som er roligere? Vet rett og slett ikke helt hvordan jeg skal håndtere det😅  Blir nok litt ekstra var på det ettersom ingen av de andre ung-whippetene jeg har møtt er slik, og får heller ikke inntrykk av at de andre i kullet hennes er slik.  Når det gjelder hundetrening, har vi vært en god del på kurs og treninger, og det går helt fint! I alle andre situasjoner enn frislipp er hun så trygg som bare det, men så langt ser det ikke ut til å ha særlig overføringsverdi?   
    • Ja, det går litt i ett noen dager her, men bare gi en lyd så finner vi en dag 😁  @LØJsi i fra om du er i nærheten en gang da 😁
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...