Gå til innhold
Hundesonen.no

Cushings syndrom på ung hund


Sanne
 Share

Recommended Posts

  • Svar 375
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Rart! Samtidig som formen til Shensi gikk tilbake til normalt (ja, hun er hundre prosent seg selv igjen nå ), så har de barberte områdene begynt å få pels igjen (vært pelsløs der siden januar) og jur

Det går veldig bra med Shensi Hun er så leken, ivrig og skikkelig energibombe! Hun og Banzai leker masse, hun inviterer oss til lek, suser rundt på tur uten å bli utilpass og sinna når vi kommer inn

Da er hun kastrert og hjemme igjen! Operasjonen gikk veldig fint, men de hadde funnet forandringer på egglederne.. Så det sendes inn og det får vi svar på om en uke eller to... Håper det er noe helt u

Takk for omtanke alle :heart:

Verste dagen i mitt liv :icon_cry: Jeg savner henne så intenst mye allerede, lille superhunden min :icon_cry: Vakreste lille, så utrolig tomt det er uten henne... :icon_cry:

Ja, jeg har ikke flere ord. Dere har virkelig tatt ansvar for det livet dere har tatt til dere, og nå håper og tror jeg både hun og dere får fred. Mvh. Bård

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å kjære, kjære Sanne. Det er nesten så man kan kjenne det knuste hjertet ditt gjennom tråden.

For noen vakre mennesker dere er som lot Shensi får ta en så stor plass i livene deres, og så uendelig trist det er å tenke på hvilket tomrom en slik kjærlighet skaper nå som hun plutselig er borte.

Jeg håper så at dere vet innerst inne at dere tok riktig valg for henne, selv om jeg vet at man tidvis angrer noe forferdelig når sorgen herjer som verst. Ikke glem at sorgen og savnet er deres, den er ikke hennes, det er dere som må bære byrden nå. Det trenger ikke Shensi lenger. Takket være dere.

Føler sånn med dere, det kan virkelig være brutalt greier å være hundeeier. Stor klem! :heart:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk alle :heart::heart: Dette er så forferdelig brutalt at jeg omtrent ikke får puste. Forstår ikke hvordan jeg skal klare fortsette uten lille superhunden. Den mest dyrebare skatten min :icon_cry: Livet er så ufattelig råttent i måten det kan rive bort en sånn liten stjerne og etterlate et tomrom som spiser oss opp fullstendig :no:

Å kjære, kjære Sanne. Det er nesten så man kan kjenne det knuste hjertet ditt gjennom tråden.
For noen vakre mennesker dere er som lot Shensi får ta en så stor plass i livene deres, og så uendelig trist det er å tenke på hvilket tomrom en slik kjærlighet skaper nå som hun plutselig er borte.

Jeg håper så at dere vet innerst inne at dere tok riktig valg for henne, selv om jeg vet at man tidvis angrer noe forferdelig når sorgen herjer som verst. Ikke glem at sorgen og savnet er deres, den er ikke hennes, det er dere som må bære byrden nå. Det trenger ikke Shensi lenger. Takket være dere.

Føler sånn med dere, det kan virkelig være brutalt greier å være hundeeier. Stor klem! :heart:

Denne traff meg rett i hjertet :heart: Hun var den godeste, snilleste lille skapningen som noensinne har levd :heart: Angrer så forferdelig på avgjørelsen akkurat nå, selv om jeg innerst inne vet det var det rette. Jeg vil bare ha henne tilbake. Klemme henne en siste gang :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet omtrent ikke hva jeg skal si...... Jeg vet så ufattelig godt hvordan du har det. Jeg mistet Ivo i påsken men jeg var heldig samtidig for jeg hadde akkurat fått en liten baby og han fikk meg til stå opp og morgenene og han lurte frem smilet mitt igjen men smerten etter å ha mistet Ivo er bare enorm. Ja jeg vet hvordan du har det for han var min baby å etter å ha lest denne tråden og fulgt med dere gjennom tråden så vet jeg at du er minst like glad i "barnet" ditt som jeg var(er) i Ivo. Og ja jeg kan bare si at dere må gråte, skrike, grave dere ned under dyna og kjenne på følelsene. Jobb dere gjennom det og etter hver håper jeg at gode minner overdøver den ufattelige smerten som står så sentralt nå.. :icon_cry: Jeg synes dere er virkelig tøffe og det står stor respekt over valget dere nå tok. Jeg vet ikke om jeg hadde klart det samme for det er så vanskelig når du er så glad i de. Jeg var heldig der også det var ikke et valg jeg kom meg unna for da er jeg redd han hadde død selv den natten.

Stor stor klem til dere :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...