Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 375
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Rart! Samtidig som formen til Shensi gikk tilbake til normalt (ja, hun er hundre prosent seg selv igjen nå ), så har de barberte områdene begynt å få pels igjen (vært pelsløs der siden januar) og jur

Det går veldig bra med Shensi Hun er så leken, ivrig og skikkelig energibombe! Hun og Banzai leker masse, hun inviterer oss til lek, suser rundt på tur uten å bli utilpass og sinna når vi kommer inn

Da er hun kastrert og hjemme igjen! Operasjonen gikk veldig fint, men de hadde funnet forandringer på egglederne.. Så det sendes inn og det får vi svar på om en uke eller to... Håper det er noe helt u

Skrevet

Takk for omtanke alle :heart:
Verste dagen i mitt liv :icon_cry: Jeg savner henne så intenst mye allerede, lille superhunden min :icon_cry: Vakreste lille, så utrolig tomt det er uten henne... :icon_cry:

Skrevet

Takk for omtanke alle :heart:

Verste dagen i mitt liv :icon_cry: Jeg savner henne så intenst mye allerede, lille superhunden min :icon_cry: Vakreste lille, så utrolig tomt det er uten henne... :icon_cry:

Ja, jeg har ikke flere ord. Dere har virkelig tatt ansvar for det livet dere har tatt til dere, og nå håper og tror jeg både hun og dere får fred. Mvh. Bård

Skrevet

Ja, jeg har ikke flere ord. Dere har virkelig tatt ansvar for det livet dere har tatt til dere, og nå håper og tror jeg både hun og dere får fred. Mvh. Bård

:heart::heart::heart:

Skrevet

Å kjære, kjære Sanne. Det er nesten så man kan kjenne det knuste hjertet ditt gjennom tråden.

For noen vakre mennesker dere er som lot Shensi får ta en så stor plass i livene deres, og så uendelig trist det er å tenke på hvilket tomrom en slik kjærlighet skaper nå som hun plutselig er borte.

Jeg håper så at dere vet innerst inne at dere tok riktig valg for henne, selv om jeg vet at man tidvis angrer noe forferdelig når sorgen herjer som verst. Ikke glem at sorgen og savnet er deres, den er ikke hennes, det er dere som må bære byrden nå. Det trenger ikke Shensi lenger. Takket være dere.

Føler sånn med dere, det kan virkelig være brutalt greier å være hundeeier. Stor klem! :heart:

  • Like 3
Skrevet

Tusen takk alle :heart::heart: Dette er så forferdelig brutalt at jeg omtrent ikke får puste. Forstår ikke hvordan jeg skal klare fortsette uten lille superhunden. Den mest dyrebare skatten min :icon_cry: Livet er så ufattelig råttent i måten det kan rive bort en sånn liten stjerne og etterlate et tomrom som spiser oss opp fullstendig :no:

Å kjære, kjære Sanne. Det er nesten så man kan kjenne det knuste hjertet ditt gjennom tråden.
For noen vakre mennesker dere er som lot Shensi får ta en så stor plass i livene deres, og så uendelig trist det er å tenke på hvilket tomrom en slik kjærlighet skaper nå som hun plutselig er borte.

Jeg håper så at dere vet innerst inne at dere tok riktig valg for henne, selv om jeg vet at man tidvis angrer noe forferdelig når sorgen herjer som verst. Ikke glem at sorgen og savnet er deres, den er ikke hennes, det er dere som må bære byrden nå. Det trenger ikke Shensi lenger. Takket være dere.

Føler sånn med dere, det kan virkelig være brutalt greier å være hundeeier. Stor klem! :heart:

Denne traff meg rett i hjertet :heart: Hun var den godeste, snilleste lille skapningen som noensinne har levd :heart: Angrer så forferdelig på avgjørelsen akkurat nå, selv om jeg innerst inne vet det var det rette. Jeg vil bare ha henne tilbake. Klemme henne en siste gang :icon_cry:

Skrevet

Jeg vet omtrent ikke hva jeg skal si...... Jeg vet så ufattelig godt hvordan du har det. Jeg mistet Ivo i påsken men jeg var heldig samtidig for jeg hadde akkurat fått en liten baby og han fikk meg til stå opp og morgenene og han lurte frem smilet mitt igjen men smerten etter å ha mistet Ivo er bare enorm. Ja jeg vet hvordan du har det for han var min baby å etter å ha lest denne tråden og fulgt med dere gjennom tråden så vet jeg at du er minst like glad i "barnet" ditt som jeg var(er) i Ivo. Og ja jeg kan bare si at dere må gråte, skrike, grave dere ned under dyna og kjenne på følelsene. Jobb dere gjennom det og etter hver håper jeg at gode minner overdøver den ufattelige smerten som står så sentralt nå.. :icon_cry: Jeg synes dere er virkelig tøffe og det står stor respekt over valget dere nå tok. Jeg vet ikke om jeg hadde klart det samme for det er så vanskelig når du er så glad i de. Jeg var heldig der også det var ikke et valg jeg kom meg unna for da er jeg redd han hadde død selv den natten.

Stor stor klem til dere :hug:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er slett ikke alle som får katter og hunder til å gå sammen. Hva slags hunder har du, og hvor gamle er de? Vi måtte omplassere våre katter, da de og hunden aldri kom overens. Det beste er nok om de kan se hverandre, men ikke komme fysisk bort til hverandre. En kompostgrind er ikke mye til hjelp mot ivrige hunder hvis de er større enn en chihuahua.  Jeg har ikke noe erfaring med dette etter det første forsøket for 20 år siden, så jeg har dessverre ingen gode råd, utover å overhodet ikke la de være løse sammen.
    • Jeg har tatt kompostgrind på døra men hundene bare bryter den opp så det går ikke.
    • Jeg har hunder fra før av og har skaffet meg kattunger. Jeg har hatt kattungene på eget rom. Bytta tepper sånn at de skulle lukte hverandre. Latt hundene være i bånd. Dette funka bra i 2 måneder. Nå på den 3.måneden så har alt snudd. Hundene blir ville når kattungene kommer ut. De bjeffer. Jeg tør ikke å la de gå løs. De gjorde dette først og da var de rolige. Men nå hopper de og bjeffer og er mye mere på. Hva bør jeg gjøre nå? Jeg har gått gradvis frem men kattungene er redde og det er ikke greit.  Er det lurt å ta inn kattungene på ett eget rom ennå? Eller å slippe de løs sammen med løse hunder? Redd hundene blir mere ivrig når de har på bånd på. Og at forventningene da blir skyhøye hver gang de kommer ut. Hvis de var ute og løse sammen hele tiden hadde dem da synes det er mere kjedelig? Vil at de skal godta dem.  Jeg har sikkert gjort noe galt siden folk får jo hunder og katter til å gå sammen når de tar det gradvis. Det har jeg gjort også. Hva bør jeg gjøre nå?
    • Alder opp til 12 uker: Den viktigste sosialiseringsperioden, når valpene ennå ikke har utviklet noen uttalt frykt.
    • Det viktigste rådet når du skal velge mellom disse skolene, er å legge merke til hvor intensivt timeplanen er og de metodiske nyansene i oppførselskontrollen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...