Gå til innhold
Hundesonen.no

Hører du på musikk når du går tur med hunden?


Renate A
 Share

Recommended Posts

Har mye større fokus når jeg har musikk på, så ja! Går jeg alene med hundene må jeg ha musikk. Ellers fokuserer jeg for mye på ting rundt meg, stresser og jager opp bichonen. Jeg hører til og med på musikk når jeg går sammen med andre folk, men da bare på et øre!

Og ellers er jeg 100 prosent avhengig av musikk for at jeg skal klare fokusere og konsentrere meg, så musikk må jeg ha på omtrent hele døgnet. Adhd uten medisin. Musikken funker minst like bra :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 117
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

9 av 10 ganger har jeg enten en kompis eller en podcast på ørene. Jeg har ikke løs hund. Skjønner ikke problemet eller at mine turer skulle være noe dårligere enn de uten underholdning. Rar innstil

Yep - tilogmed når jeg går med barnevong og hund. Har det jo såpass lavt at jeg hører ting da, og det er uansett den beste måten for meg å slappe av på. Har hunder løs også, men akkurat det har med hv

Altså, det er jo ekstra kjekt å ha på musikk i skogen der det ikke er folk. Da kan man jo synge med

Ja jeg gjør det i perioder. Men da bruker jeg ikke flexibånd, og i traffikerte områder skrur jeg av.

Jeg går uansett og dagdrømmer, så fjern er jeg likevel. Snakker gjerne i telefonen og. Blir så dritt lei av de samme turene hver dag, så det blir mer levelig med musikk. Går fortere og lengre og.

Sent from my LG-P880 using Tapatalk 4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hører aldri på musikk, nei, og prater så godt som aldri i telefonen heller da. Kan ikke huske jeg har gjort det, i så fall kun svart når guttungen har ringt.

Jeg vil være "tilstede" og høre hva som er omkring meg, om det kommer noen og om hundene mine gir fra seg noen lyder jeg burde høre. Hender ofte at jeg går og småprater med hundene mine, menneskespråk som de selvsagt ikke forstår et ord av som f.eks. "Ja, dere er så flinke, så. Ja, det er dere, mammas flinke vovver" og sånt tull :) De titter på meg i blant når jeg snakker og driver litt med sitt samtidig. Synes det er veldig hyggelig, det virker som de skjønner at jeg kommuniserer med dem på min menneske-måte. Tydelig at de forstår at dette er ment å være hyggelig fra min side, for de ser på meg og myser litt sånn snilt :D Dette hadde jeg gått glipp av om jeg gikk og fokuserte på musikk i øret eller en telefonsamtale.

Ellers liker jeg å høre hva som rører seg i skogen og stillheten mellom trærne. Deilig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers liker jeg å høre hva som rører seg i skogen og stillheten mellom trærne. Deilig.

Jepp, men det ekskluderer jo ikke å høre på musikk når man går i bysområder, sant? :P Jeg synes ikke det er veldig vakkert med trafikkstøy fra en storbys rushtrafikk, fly som tar av, barnehageunger som hyler og gauler, bikkjer som gauler og bjeffer på alt de ser - og særlig ikke alle folks herlige middagslukt som siver ut og ligger som et lokk over området sammens med ett duskregn/tåke, og helt greie mengder med smog(svevestøv). Da smekker jeg på CC Cowboys med landliv og drømmer meg bort til de studene jeg og vofsen går i skogen, men det får vi liksom ikke gjort HVER bidige dag til ALLE tisseturene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke musikk, men jeg hører så godt som alltid på lydbok eller podcaster. Det gjelder uansett om hundene er løse eller i bånd (litt avhengig av hvor vi går), men ikke så høyt på at jeg ikke får med meg hva som skjer rundt. Jeg går riktignok med hundene løse steder hvor vi aldri møter andre mennesker og hunder. Jeg synes det er superkoselig og det gjør at jeg gleder meg til tur i enda større grad enn det jeg gjør ellers;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde jeg aldri turt, tenk om det kommer en voldtektsmann bakfra som du ikke hører :P Sikkert ikke veldeig stor sjangs å bli overfalt når man går tur med hunder. Men nei, jeg vil høre alt som skjer tilfelle rottefelle :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri likt å gå tur med musikk i ørene, så det utgår. Jeg kan fint snakke i telefonen når vi er ute på lufteturer, da er hunden mest opptatt av å snuse og få gjort fra seg, og har ingen "glede " av meg uansett. På skogtur derimot vil jeg helst bare høre ekorna i trærne og fuglekvitter, så da skal det bokstavelig talt handle om liv og helse for at jeg skal gidde å snakke med noen :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alltid. Spesielt med Loke og der vi møtte mange andre hunder. Jo mer fraværende jeg var, jo bedre oppførte han seg.

Har jeg de løse går jeg uten musikk, i bånd alltid musikk.

Jeg har trasket mang en tur i Oslo med barnevogn, 2 hunder og musikk på full guffe på øra.

Gikk som en drøm.

Edit: enda så glad jeg er i skogen, blir den ekstra fin med feks n.i.n på smertefullt volum :lol:

Jeg er åpenbart litt rar. Har jeg ikke musikk på ørene, så har jeg det uansett i hodet liksom, men da på et litt mer irriterende nivå. Nope, tur uten musikk er ikke helt det samme. .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg jogger MÅ jeg ha musikk. Ellers så kan jeg høre på musikk innimellom. Jeg går sjeldent lange turer alene, så da har jeg heller ikke musikk. Hvis jeg har en hund der jeg føler jeg må ha oversikt over omgivelsene, så har jeg ikke musikk.

Jeg føler fint at jeg går "med" hunden selv om jeg hører på musikk. Da kan jeg fort smånynne og danse litt bortover sammen med voffsene, og det elsker de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg har lyst til å høre på musikk, så gjør jeg det. Hvis jeg har lyst til å prate med folk på telefonen så gjør jeg det.

Ofte når det er veldig stygt vær og jeg egentlig ikke føler for å gå tur, så hjelper musikk på. De gangene jeg egentlig har lyst til å gå tur med noen, men ingen kunne/ville bli med, så er en god erstatning en telefonsamtale :)

Jeg hørte mye mer på musikk på tur før. Jeg føler likevel jeg er med hunden og er tilstede i naturen. Jeg dagdrømmer ofte at det er en musikkvideo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, aldri på tur med hund. Kontakten med hunden er en del av kosen med turen for meg. Det er "oss to" på tur. Og i skogen kunne jeg i hvert fall ikke tenke meg musikk - den roen og freden jeg får av å gå tur med hund i skogen er ubetalelig, og musikk ville ødelagt det for meg.

Men har gjerne musikk på ørene når jeg er på jobb eller kjører buss. Ellers forstår jeg ikke dere som klarer å ha musikk/lydbok/podcast på ett øre - jeg hadde blitt gal! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Britten min ringer gjerne når han lufter hunden, men han følger jo med for plutselig brøler han på hunden. De går på ett digert jorde og hunden er løs.

Selv har jeg alltid telefonen med meg i tilfelle noe skjer eller om noen ringer, jeg kan jo fint prate litt, men det skjer ikke så ofte at noen ringer meg. Jeg har alltid vært glad i å gå med hund, se på hunden, hvordan den beveger seg, hvordan halen svaier litt fram og tilbake. Se på hvordan ørene er. Prate litt til hunden og klø litt bak øret nå og da. Det er koselig syns jeg, jeg får liksom aldri nok av å se på hund når jeg går tur med dem.

Og med Keiron er det jo morsomt siden han er så liten enda, så vokser han jo for hver dag omtrent :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri. I Oslo er det bortimot livsfarlig å ikke gå med øra på stilk, gærne sjåfører på to og fire hjul overalt.

Jepp, om jeg skulle gått med musikk på øra oppi sørkedalen ville jeg blitt rent ned av sykler og hunder og skigåere støtt og stadig. Jeg klarer fint å gå å slappe av og kose meg selvom jeg må passe på om det kommer folk forbi osv.

Her på Holmlia så er det kjekt å følge med for plutselig flyr det løse hunder overalt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men det er kun fordi jeg aldri har hatt vanen med å høre på musikk "på farta", kun i bil. Jogger og går uten musikk eller noe annet, og for min del er det en deilig pause fra bakgrunnstøyen man får overalt ellers.

Sånn er jeg også, trodde jeg var den eneste i verden som ikke er så begeistret for musikk, iallefall ikke hele tiden ;)

Men det har ikke noe med at jeg ikke hører på musikk på tur, der vil jeg følge med og nyte turen uten musikk på øret :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alltid. Spesielt med Loke og der vi møtte mange andre hunder. Jo mer fraværende jeg var, jo bedre oppførte han seg.

Har jeg de løse går jeg uten musikk, i bånd alltid musikk.

Jeg har trasket mang en tur i Oslo med barnevogn, 2 hunder og musikk på full guffe på øra.

Gikk som en drøm.

Edit: enda så glad jeg er i skogen, blir den ekstra fin med feks n.i.n på smertefullt volum :lol:

Jeg er åpenbart litt rar. Har jeg ikke musikk på ørene, så har jeg det uansett i hodet liksom, men da på et litt mer irriterende nivå. Nope, tur uten musikk er ikke helt det samme. .

jeg hadde en rimelig stressa og vanskelig hest en periode, og da hadde jeg lydbok på øret mens jeg red. det fungerte veldig bra, akkurat som du sier, jo mer fraværende og avslappet jeg var, desto bedre oppførte hun seg.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...