Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke helt planlagt ..


tywin
 Share

Recommended Posts

Ja, sånn kan det altså gå når tispen som egentlig bare har løpetid en gang i året, får løpetid når hun ikke skal ha det og står sammen med den ene hannhunden.

Stella pleier å ha løpetid en gang i året, i slutten av desember. Og ettersom hun ikke kan stå i samme hundegård som resten av tispene, fordi hun har et noe annet språk og en annen væremåte enn dem, og derfor blir misforstått i ulike situasjoner og blir angrepet, så sto hun sammen med den ene hannhunden vår. Dette trodde vi jo var helt trygt, for hun har jo bare hatt løpetider en gang i året tidligere.

Vi pleier å sjekke tispene for løpetid en gang i uken/en gang annen hver uke, nettopp for å unngå uhell. Vi så at Stella hadde løpetid i midten av august, og tok henne selvfølgelig ut av hundegården med en gang. Og vi trodde vi berget, ettersom hun hadde løpetid i 3 uker (som normalt) etterpå. Vi trodde altså vi greide å oppdage det på første dagen. Vi tok så feil!

Rosa, struttende patter og litt kvalme var ingen avsløring for oss, for Stella har hatt innbilt svangerskap på hver løpetid, og en gang greide hun faktisk og lure oss til å tro hun hadde blitt drektig da hun gikk voldsomt opp i vekt og ble ordentlig 'oppblåst'. Ultralyd viste heldigvis null valper den gangen. Vi trodde det samme skjedde denne gangen også, og tenkte ikke mer på det.

Ikke før Stella ble seende slik ut:

1371587_536070766462242_242678431_n.jpg?

begynte vi å tro at valper var på vei. Hun blir bare større og større, jeg har også nå kjent bevegelser.. Det er ingen tvil om at hun venter valper! Dette er en tispe vi vurderte å pare neste år (med en annen hann, men ..), og derfor ville vi ikke ta en abort så sent. Komplikasjoner kan forekomme, så etter en prat med veterinær, bestemte vi oss for at tispen skulle få bære frem kullet.

Vi tror at valpene kommer iløpet av 1-2 uker, fordi: vi oppdaget løpetiden 17 august, og fjernet henne fra hannen den dagen. Så hun må ha blitt paret før det. Vi sjekket henne litt over en uke før 17 august, og da viste hun ingen tegn til å skulle ha løpetid. Så en gang mellom ca 8 - 17 aug ble hun paret. Hun har enda ikke fått melk, ikke synes jeg hun ser sprekkferdig ut heller, og er hverken rolig eller utilpass på noen vis, så jeg heller mer mot 2 uker til, men det kan jeg jo ikke vite helt sikkert.

Dette blir det tredje kullet født her i gården, og vi har heldigvis muligheten til å ta fri slik at vi kan være hjemme med tispa. Så nå venter vi bare på fødsel, og føler kanskje bittelitt stress, ettersom vi ikke har hatt så lang tid å forberede oss på som vi ville hatt om vi hadde planlagt det selv.

Liten presentasjon av foreldrene:

Mor heter Stella, er av typen alaskan husky og ble født i 2010. Middels stor tispe som er hovedleder i spannet vårt. Hardtarbeidende og fokusert, og blir 'aldri' sliten. Er mye siberian husky og diverse fuglehunder i henne, og er etter gode sledehundlinjer (Robert Sørlie, Harald Andersen, Jan Martinsen osv). Foreldrene hennes har gjort det bra på løp. Helt frisk, og med ett vennlig og trivelig gemytt. Hun er bestemt og kan også være sta, men er snill med alle. Hun kan virke kontrollerende, liker å bestemme hvordan ting skal være og fungere. Fordi hun ofte blir misforstått i tispeflokken trives hun best sammen med folk, eller med hannhunder.

559848_444120742323912_942461269_n.jpg

Far er en Siberian Husky ved navn Komaksiut's Moose, importert fra Nederland og vokst opp i Sverige. Han er en veldig ukomplisert og lett hund å ha med å gjøre. Snart 8 år gammel, og er en meget god kommandoleder. Ivrig og utholden. Har mistet litt fart, men det er lov når man er snart 8 år. Han er HD røntget fri (A) og øyelyst u.a, han har også gjort det veldig bra på løp og i utstillingsringen. Med flere excellent, to Cert, fire CK osv. Han har konkurrert i 12 spann flere ganger, i to av dem kom han på 3 plass. Regnr: S51727/2009. Har gitt mange gode avkom tidligere.

11878_473916636010989_1071371428_n.jpg

Så slik er det! Når det først skulle bli et uhell her, så var ikke disse to den verste sammensetningen. Men jeg må si jeg liker det best når jeg selv får bestemme hvilken hann som skal bli far, og når vi skal ha kull. Så får vi bare håpe alt går bra og at det ikke blir for mange valper!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ouch! :P

Men ble litt nysgjerrig. Du skriver at hun står med hannhundene fordi hun "prater" litt anderledes enn de andre og får derfor ofte litt deng. Så i presentasjonen skriver du at hun går godt overens med de aller fleste (bortsett fra at hun er kontrollerende). Hva mener du egentlig?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ouch! :P

Men ble litt nysgjerrig. Du skriver at hun står med hannhundene fordi hun "prater" litt anderledes enn de andre og får derfor ofte litt deng. Så i presentasjonen skriver du at hun går godt overens med de aller fleste (bortsett fra at hun er kontrollerende). Hva mener du egentlig?

Ser at det kan være forvirrende :P Det jeg mener er at det ikke er hun som bråker, det er ikke hun som "biter først". Hun går godt sammen med andre hunder, men fordi hun oppfører seg 'annerledes', får hun ofte juling av de andre. Hun går veldig godt overens med valper og unghunder, hannhunder og de fleste tisper, men noen tisper tåler bare ikke trynet hennes :icon_confused:

edit: vet ikke om dette ble noe bedre forklart, men hun er snill med alle hunder, aldri den som knurrer eller biter andre, hun liker alle og vil leke med alle, men noen ganger mistolker andre tisper signalene hennes, og vil sette henne på plass, selv om hun egentlig ikke har 'gjort dem noe'. Dette slipper vi når hun står sammen med hannhundene. Alternativet er å ha henne alene, eller med en kastrert hann, og ettersom vi ikke har noe av det sistnevnte, har det blitt så hun står med hannhundene. Men dette er det altså slutt på nå ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vakker mor og far :wub: Hold oss oppdatert med hvordan det går, som du sier er det jo langt i fra det verste "uhellet" som kunne skje :ahappy: Gleder meg til valpebebisbilder :wub:

Fine er de så absolutt! Skal holde dere oppdatert ja, blir nok helt sikkert noen bilder å se etterhvert :-)

Så spennende! :D Gleder meg til å se! ;D

:D

Lykke til!

Takk for det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at det kan være forvirrende :P Det jeg mener er at det ikke er hun som bråker, det er ikke hun som "biter først". Hun går godt sammen med andre hunder, men fordi hun oppfører seg 'annerledes', får hun ofte juling av de andre. Hun går veldig godt overens med valper og unghunder, hannhunder og de fleste tisper, men noen tisper tåler bare ikke trynet hennes :icon_confused:

edit: vet ikke om dette ble noe bedre forklart, men hun er snill med alle hunder, aldri den som knurrer eller biter andre, hun liker alle og vil leke med alle, men noen ganger mistolker andre tisper signalene hennes, og vil sette henne på plass, selv om hun egentlig ikke har 'gjort dem noe'. Dette slipper vi når hun står sammen med hannhundene. Alternativet er å ha henne alene, eller med en kastrert hann, og ettersom vi ikke har noe av det sistnevnte, har det blitt så hun står med hannhundene. Men dette er det altså slutt på nå ;)

Jeg tror jeg skjønner hva du mener :) I hodet mitt har jeg to alternativer, det ene at tispa har dårlig språk og derfor får deng? Men det er av og til at noen hunder har lett for å bli hakkekyllinger, av forskjellige grunner. Og da av andre hunder som har behov for å "hevde" seg og dermed tar det ut på hakkekyllingen. Jeg har en hannhund selv som hele veien fra 8 uker har hatt lett for å bli bøllet med av andre hannhunder, da gjerne unge hannhunder (3 år og yngre). Han opplevde å bli meid ned som valp uten noen åpenlys grunn og jeg synes han har godt språk. men han lar seg bølle med og har laaaaaang lunte før han svarer. Han bruker heller kroppspråket for å dempe dem. Jeg skjønner derfor godt hvorfor du ikke lar hun få disse negative opplevelsene med å bli bøllett med ;)

Dette ble ot :-)

Pene foreldre, selv om det ikke var planlagt. lykke til med kullet ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg skjønner hva du mener :) I hodet mitt har jeg to alternativer, det ene at tispa har dårlig språk og derfor får deng? Men det er av og til at noen hunder har lett for å bli hakkekyllinger, av forskjellige grunner. Og da av andre hunder som har behov for å "hevde" seg og dermed tar det ut på hakkekyllingen. Jeg har en hannhund selv som hele veien fra 8 uker har hatt lett for å bli bøllet med av andre hannhunder, da gjerne unge hannhunder (3 år og yngre). Han opplevde å bli meid ned som valp uten noen åpenlys grunn og jeg synes han har godt språk. men han lar seg bølle med og har laaaaaang lunte før han svarer. Han bruker heller kroppspråket for å dempe dem. Jeg skjønner derfor godt hvorfor du ikke lar hun få disse negative opplevelsene med å bli bøllett med ;)

Dette ble ot :-)

Pene foreldre, selv om det ikke var planlagt. lykke til med kullet ;-)

Hun har nok litt dårlig språk ja, men det er visst kun tispene som bryr seg om det. Et par av tispene (5 år og snart 2 år) liker å hakke på henne bare fordi de tror at de kan, men de hakker ellers aldri på andre :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det hele over, og vi har til og med fått sovet noen timer. Det ble en lang natt :) 6 valper kom det, 4 tisper og 2 hanner. Den første valpen kom med rumpa først, og hun slet litt med å få den ut, men etter det kom de som perler på en snor. Mor tok det hele med knusende ro, vasket og stelte med de nyfødte, og hadde greid å ordne alt selv. Men vi tørket ren valpene for henne, fjernet slim og vann, så fikk den nybakte mammaen vasket seg selv også. Veldig kvikk og oppegående dame, det synes ikke på henne at hun akkurat har født 6 valper. Nå ligger de å hviler, hele gjengen ser friske og fine ut.

IMG_0832_zpsd6525828.jpg

IMG_0835_zpse027410d.jpg

IMG_0837_zps96ed270f.jpg

  • Like 19
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gratulasjoner :) Vi er veldig glad for at det var den hannen hun sto med, og ikke vår engelske springer spaniel feks :P Det blir en travel høst for oss, men moro er det jo med valper, planlagt eller ikke!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera: Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling: Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...