Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Muh håper det er såkalt utviklingssprang som gjør jenta min så lei seg og utrøstelig.. Har grått mer i dag og i går enn hun pleier å gjøre på en mnd. Ingenting funker, vil ikke sitte på fanget, bæres, trøsten, vrir seg unna og setter vi henne på gulvet så sitter hun bare med hengende hode og gråter sårt :( hun er feberfri og annet enn tett nese og eventuelt tenner så finner vi liksom ikke noe grunn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Muh håper det er såkalt utviklingssprang som gjør jenta min så lei seg og utrøstelig.. Har grått mer i dag og i går enn hun pleier å gjøre på en mnd. Ingenting funker, vil ikke sitte på fanget, bæres, trøsten, vrir seg unna og setter vi henne på gulvet så sitter hun bare med hengende hode og gråter sårt :( hun er feberfri og annet enn tett nese og eventuelt tenner så finner vi liksom ikke noe grunn...

De utviklingssprangene er helt håpløse innimellom.. Her i huset er vi nok i startgropa på en, og vi løser alt med sinne..

feks i dag skrek hun seg til en oppvaskkost på butikken bare for at jeg skulle få handle meg ferdig :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De utviklingssprangene er helt håpløse innimellom.. Her i huset er vi nok i startgropa på en, og vi løser alt med sinne..

feks i dag skrek hun seg til en oppvaskkost på butikken bare for at jeg skulle få handle meg ferdig :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

vi har ikke hatt noen slike før vi, ikke sånn hvertfall - ting har gått veldig gradvis hele veien, HS har nevnt disse sprangene for oss med "plutselig" kan hun det og det - men vi syns ting har gått veldig enkelt og gradvis uten store overraskelser eller store "sprang" hele veien. Men kan vel hende vi er der nå, ja. Det skjer veldig mye motorisk med henne nå så kan nok være det som gjør det. Fryktelig uvant, hun pleier å være blid som ei sol og lett å trøste. River i mammahjertet når hun setter seg på gulvet og henger med hodet og bare gråter skikkelig sårt, og ingenting jeg gjør funker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi har ikke hatt noen slike før vi, ikke sånn hvertfall - ting har gått veldig gradvis hele veien, HS har nevnt disse sprangene for oss med "plutselig" kan hun det og det - men vi syns ting har gått veldig enkelt og gradvis uten store overraskelser eller store "sprang" hele veien. Men kan vel hende vi er der nå, ja. Det skjer veldig mye motorisk med henne nå så kan nok være det som gjør det. Fryktelig uvant, hun pleier å være blid som ei sol og lett å trøste. River i mammahjertet når hun setter seg på gulvet og henger med hodet og bare gråter skikkelig sårt, og ingenting jeg gjør funker!

Vi har hatt slike sprang, og da særlig når det er mye som skjer motorisk. Men det har alltid hjulpet at mamma kjem og berge dagen.. Det er vist en vindunerkur å få sitte på hofta til mamma og se seg litt rundt ;) og så merker vi det ved at hun drømmer mye om natta og får mareritt.. Generelt sover dårligere også..

Men vi har noen gråteanfall også.. Gjerne av bagateller. Feks ene leken kommer borti ene hånda eller foten, eller hvis hun mister den osv.. Mye likheter med å være skikkelig overtrøtt!

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt slike sprang, og da særlig når det er mye som skjer motorisk. Men det har alltid hjulpet at mamma kjem og berge dagen.. Det er vist en vindunerkur å få sitte på hofta til mamma og se seg litt rundt ;) og så merker vi det ved at hun drømmer mye om natta og får mareritt.. Generelt sover dårligere også..

Men vi har noen gråteanfall også.. Gjerne av bagateller. Feks ene leken kommer borti ene hånda eller foten, eller hvis hun mister den osv.. Mye likheter med å være skikkelig overtrøtt!

Sent from my iPhone using Tapatalk

Bortsett fra at vi ikke har noen vidunderkur, kanskje annet enn å dra i barnehagen? :lol: Så høres det veldig likt ut. Hun gav meg en body i stad og den datt i gulvet - DET var krise det! Gikk over da jeg tok den opp, men hun har aldri vært sånn før. Håper det går fort over.

Hun er frisk igjen, men siden hun snørrer og er utafor så blir hun hjemme fra barnehagen i morgen også - greit å gi henne skikkelig sjans til å bli helt frisk før hun drar dit igjen syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bortsett fra at vi ikke har noen vidunderkur, kanskje annet enn å dra i barnehagen? :lol: Så høres det veldig likt ut. Hun gav meg en body i stad og den datt i gulvet - DET var krise det! Gikk over da jeg tok den opp, men hun har aldri vært sånn før. Håper det går fort over.

 

Hun er frisk igjen, men siden hun snørrer og er utafor så blir hun hjemme fra barnehagen i morgen også - greit å gi henne skikkelig sjans til å bli helt frisk før hun drar dit igjen syns jeg.

Det blir så veldig krise også i slike tider :lol:

I dag klarte hun å velte en stor plastboks, jenta bare klatrer på hun shø :P , og nesten over seg. Det gjorde ingenting! Men så kom lekehunden borti tåa hennes, og krisen var et faktum! :P

Men avledning har vært beste trikset her.. Men da av mamma vel og merke :lol: det har som regel ikke vært så ille lenge altså, kjem og går i litt perioder.. Nå er hun der pga hun holder på å lære og gå.. Sist hun hadde, så lærte hun seg å sitte, ake fremover og opp på knæra på ei lita uke.. Men vi er jo så heldig at det klaffer bra med tenner samtidig..

Ikke lett å være liten i alle fall...

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi avskriver utviklingssprangkomplikasjoner og sier hei til vår første ørebetendelse (tror vi). Bare mer og mer gråt, vil ikke ligge, vil ikke sitte, gnir seg i ansiktet (ikke noe særlig i øra) og er rett og slett skikkelig utilpass, samt redusert matlyst. Så etter 2,5 timer med utrøstelig gråt i dag fikk hun smertestillende, og sluknet som et lys da den slo inn, begynte påan igjen i kveld - da ringte jeg legevakt. Min lege som hadde vakt, så fikk prate direkte med henne og vi ble enige om å gi mer smertestillende, funker det så konstaterer vi ørebetendelse, funker det ikke så skal vi inn. Ser ut som det funker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi avskriver utviklingssprangkomplikasjoner og sier hei til vår første ørebetendelse (tror vi). Bare mer og mer gråt, vil ikke ligge, vil ikke sitte, gnir seg i ansiktet (ikke noe særlig i øra) og er rett og slett skikkelig utilpass, samt redusert matlyst. Så etter 2,5 timer med utrøstelig gråt i dag fikk hun smertestillende, og sluknet som et lys da den slo inn, begynte påan igjen i kveld - da ringte jeg legevakt. Min lege som hadde vakt, så fikk prate direkte med henne og vi ble enige om å gi mer smertestillende, funker det så konstaterer vi ørebetendelse, funker det ikke så skal vi inn. Ser ut som det funker.

Å huff, det er så vondt det - stakkar lille, og dere da. :hug:

Håper det gir seg fort! Godt det finnes smertestillende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å huff, det er så vondt det - stakkar lille, og dere da. :hug:

Håper det gir seg fort! Godt det finnes smertestillende!

Takk! Veldig glad for smertestillende, og fornuftig lege så vi slapp å dra henne ut i minusgrader for at de skulle si "gi smertestillende". Nå sitter hun og leker med pappan :wub:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi avskriver utviklingssprangkomplikasjoner og sier hei til vår første ørebetendelse (tror vi). Bare mer og mer gråt, vil ikke ligge, vil ikke sitte, gnir seg i ansiktet (ikke noe særlig i øra) og er rett og slett skikkelig utilpass, samt redusert matlyst. Så etter 2,5 timer med utrøstelig gråt i dag fikk hun smertestillende, og sluknet som et lys da den slo inn, begynte påan igjen i kveld - da ringte jeg legevakt. Min lege som hadde vakt, så fikk prate direkte med henne og vi ble enige om å gi mer smertestillende, funker det så konstaterer vi ørebetendelse, funker det ikke så skal vi inn. Ser ut som det funker.

Masse god bedring :hug: :hug:

Innkallelse til 4 års kontroll. Har ikke vært på helsestasjonen på to år , så brått ble det uvant :lol:

Fikk med et brev om at hs er med på å kartlegge norske barns språk og at de ville vi også skulle prate med barnehagen om hvordan de vurderer barnet først.

Håper barnehagen skjønner hva hs er ute etter , for jeg forsto ikke helt. .

Bekreftelse på at han er en normal og fornøyd liten gutt? Uansett, det blir artig å få greie på hvor høy han er og hvor mye han veier.

Språk er hans absolutte styrke fortsatt ( mamma mener han har bedre ordforråd enn henne :lol: ) , men han er klønete med ball ( han skal visst kaste ball ) , og jeg regner liksom med at det er helt ok.

Jeg var aldri en ballspiller jeg heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da dere hadde barn under 1 år, hva fikk de til drikke ved feks frokost?

Jeg gir henne sviskesaft nå, siden hun ikke kan få melk.. Men jeg kjenner jo litt i meg at jeg egentlig skulle ha servert melk..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Vann da , vann fortsatt. Poden liker ikke melk..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Masse god bedring :hug: :hug:

Innkallelse til 4 års kontroll. Har ikke vært på helsestasjonen på to år , så brått ble det uvant :lol:

Fikk med et brev om at hs er med på å kartlegge norske barns språk og at de ville vi også skulle prate med barnehagen om hvordan de vurderer barnet først.

Håper barnehagen skjønner hva hs er ute etter , for jeg forsto ikke helt. .

Bekreftelse på at han er en normal og fornøyd liten gutt? Uansett, det blir artig å få greie på hvor høy han er og hvor mye han veier.

Språk er hans absolutte styrke fortsatt ( mamma mener han har bedre ordforråd enn henne :lol: ) , men han er klønete med ball ( han skal visst kaste ball ) , og jeg regner liksom med at det er helt ok.

Jeg var aldri en ballspiller jeg heller.

Herregud, fireårskontrollen var traumatisk for en liten prinsesse som gjerne ville at alt skulle være perfekt. Hun var så nervøs at hun strøk i hinking på venstre bein. Dere må ikke glemme å øve på å hinke!! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, fireårskontrollen var traumatisk for en liten prinsesse som gjerne ville at alt skulle være perfekt. Hun var så nervøs at hun strøk i hinking på venstre bein. Dere må ikke glemme å øve på å hinke! :P

Strøk! !! :o

Hinke? ?? :|

Det vet jeg ikke om han kan. MÅ han kunne sånt? Det kan hende han greier det altså, har bare aldri tenkt over det.

Vi tar det som det kommer, det kan da umulig være dritviktig å mestre alt ? :P Spesielt i den settingen. ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen hinking på vår fireårskontroll. :lol:

Den var helt grei. H merket fort at han skulle bedømmes da. Det fort temmelig innlysende, og da setter han seg automatisk litt på bakbeina med en gang naturlig nok. Det er ganske basic greier, farger, telling, tegning, preposisjoner (over, under, foran, bak etc), sånne type ting.

Synstesten var vel det eneste vi for vår del fikk noe særlig ut av. Det er fint at han ser bra.

Helsesøsters oppgave er å skryte like mye av alle barn uansett synes jeg, så foreldrene sitter igjen og er stolte. Det tror og håper jeg de fleste er flinke til. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da dere hadde barn under 1 år, hva fikk de til drikke ved feks frokost?

Jeg gir henne sviskesaft nå, siden hun ikke kan få melk.. Men jeg kjenner jo litt i meg at jeg egentlig skulle ha servert melk..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det gikk i vann. Når jeg har god tid presser jeg juice (gulrot/eple/appelsin er favoritten). Hun liker ikke vanlig melk, men er veldig glad i biola.

Nå sitter hun og prater med seg selv mens hun leser i en Tassen bok. Jeg skulle ønske de klaffene var av litt bedre kvalitet, det merkes litt i ordensgenet mitt når hun river av klaffene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og der kom feberen igjen. Stakkars lille knøtt. Hun responderer bedre og raskere på ibux enn paracet, så vi bytter litt på det. Hun har veldig nedsatt allmenntilstand men leker og prater når hun får ibux heldigvis. Regner med legen bare vil v skal se det an enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Strøk! ! :o

Hinke? ?? :|

Det vet jeg ikke om han kan. MÅ han kunne sånt? Det kan hende han greier det altså, har bare aldri tenkt over det.

Vi tar det som det kommer, det kan da umulig være dritviktig å mestre alt ? :P Spesielt i den settingen. ..

Jeg visste heller ikke. Men nå er jeg hun som hadde glemt å lære ungen sin å pusle før hun begynte i barnehagen nesten tre år gammel, også. For en mamma! :shocked: Men hun kunne flere Albert Åberg bøker utenat og alle bokstavene og tall og sånt, altså :teehe:

Ingen hinking på vår fireårskontroll. :lol:

Den var helt grei. H merket fort at han skulle bedømmes da. Det fort temmelig innlysende, og da setter han seg automatisk litt på bakbeina med en gang naturlig nok. Det er ganske basic greier, farger, telling, tegning, preposisjoner (over, under, foran, bak etc), sånne type ting.

Synstesten var vel det eneste vi for vår del fikk noe særlig ut av. Det er fint at han ser bra.

Helsesøsters oppgave er å skryte like mye av alle barn uansett synes jeg, så foreldrene sitter igjen og er stolte. Det tror og håper jeg de fleste er flinke til. :)

Husker bare hinkingen jeg. Har aldri sett en unge hinke så mye i ukene etterpå, som Ia :queen:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo ikke mamma enda, men jeg er overstolt "tante" til min bestevenninnes sønn, så jeg skriver litt her likevel jeg. I går var jeg på besøk hos han, han er litt over tre mnd nå, og han har blitt så kul!! Så oppmerksom og blid, vi hadde en lang samtale der han lo og skravlet, og jeg lo og skravlet tilbake. Jeg blir helt varm og myk inni meg og har lyst til å vise han hele verden og beskytte han for alt som er farlig samtidig. Heldige, heldige meg som får lov til å være en stor del av livet hans! Han ble forøvrig døpt her forrige helg, og jeg ga han en speiderkniv. Vi skal nemlig på tur sammen og spikke seljefløyter om et par år - jeg må bare pusse opp kunnskapene mine litt :P

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo ikke mamma enda, men jeg er overstolt "tante" til min bestevenninnes sønn, så jeg skriver litt her likevel jeg. I går var jeg på besøk hos han, han er litt over tre mnd nå, og han har blitt så kul! Så oppmerksom og blid, vi hadde en lang samtale der han lo og skravlet, og jeg lo og skravlet tilbake. Jeg blir helt varm og myk inni meg og har lyst til å vise han hele verden og beskytte han for alt som er farlig samtidig. Heldige, heldige meg som får lov til å være en stor del av livet hans! Han ble forøvrig døpt her forrige helg, og jeg ga han en speiderkniv. Vi skal nemlig på tur sammen og spikke seljefløyter om et par år - jeg må bare pusse opp kunnskapene mine litt :P

Og heldige han som har en så engasjert "tante" :ahappy:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men selvfølgelig er der bra å fange opp barn som kan slite så tidlig som mulig, det er ikke det , men hva har skjedd med barnehagene hvis de plutselig trenger en hel haug med skjemaer for å oppdage at et av barna de tilbringer 8 timer med 5 dager i uka trenger litt ekstra støtte på et område.

Jeg får det ikke helt til å stemme. .

:lol: Litt seint ute, men av en eller annen merkelig grunn minnet akkurat det der meg veldig om argumenter i mot mentaltester/beskrivelser av hunder (har akkurat "deltatt" i en sånn en på facebook) - vi som eiere burde jo vite hva slags hunder vi har, vi tilbringer jo så mye tid med de, liksom :P Men som Raksha er inne på, det er greit med ting som blir satt i system, selv om mammaer får pigger av at avkommene blir testet og kanskje faller litt utenfor "ønskerutene" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...