Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Bruk en liten rettetang istedenfor store strykegjernet for å feste merkelapper - hilsen min stemor :)

Skrevet

Jeg har ingen problemer med at andre liker det, jeg skjønner bare ikke hvorfor andre føler et behov for å overtale meg :lol: Fungerer ikke her, that's it.

Når det blir kastet ut en hel del rare påstander om merkelappene må vi få forsvare valgene. Det er superdupermegaviktig å forsvare viktige valg i barnas liv vet du :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Kristine og Amigo :wub:

IMG_0036-0.jpg

Ntaw! Nydelige begge to!

I dag snakket jeg med en to dager gammel bebis på tlf, eller dvs jeg forsøkte snakke med mammaen men det var ikke babyen helt enig i. Å gurimalla så babysyk jeg ble! Noe er feil med meg.. Jeg bør huske spedbarnsperioden med gru ennå...

Barnehagetilvenningen går bedre! Fingers crossed!

  • Like 3
Skrevet

:wub: Jeg blir heldigvis ikke babysyk, men de er vanvittig nydelige de små :wub:

Hurra @ElZorro - vi krysser alt vi krysse kan!

Puste litt og spise litt, så hente KnotteLotte. (Yep, hun har fryktelig mange rare kosenavn :wub: )

Edit: siden folk er så flinke til å tolke ting feil, "puste litt" fordi jeg har drevet på med ting og er svett og sliten, ikke fordi jeg gruer meg til å hente. Jeg henter istede for å vente en time til så pappan kan hente, savner bebis. :wub:

Skrevet

Her er det Store Sovedagen!

Jeg har benyttet sjansen til å rydde og sortere egne vinterklær, pakket bort babyklær str 50 og noe 56, vasket bad, ryddet ut oppvask, spist 3 måltider og drukket 2 kopper kaffe og skummet aftenposten.no, nrk og hundesonen! Jeg var nesten på nippet til å kjede meg men så våknet han heldigvis :sweat: Nå sitter han i fanget og ser jammen trøtt ut igjen.

Ellers var knotten nylig på 6 ukers kontroll (tiden flyr!), og har lagt på seg over en kilo og strukket seg over 7 cm!

  • Like 5
Skrevet

Et av barna i avdelingen til Isa mistet lillesøstreren sin brått og uventet. Det er så grusomt. Det har medført at jeg faktisk har gått ned i stillingsprosent for å ha litt mer overskudd til å ta av meg familien min. Jeg har en sinnsykt stressende jobb og prøver hardt på å søke meg til noe annet, men det har ikke noe positive resultater så langt. Det høye arbeidspresset gjør at jeg er sliten og sur hjemme også og det vil jeg jo ikke. Mannen mener jeg er urasjonell, men mammahjertet sier at det er verdt å gå ned i stilling iallefall midlertidig.

  • Like 4
Skrevet

Et av barna i avdelingen til Isa mistet lillesøstreren sin brått og uventet. Det er så grusomt. Det har medført at jeg faktisk har gått ned i stillingsprosent for å ha litt mer overskudd til å ta av meg familien min. Jeg har en sinnsykt stressende jobb og prøver hardt på å søke meg til noe annet, men det har ikke noe positive resultater så langt. Det høye arbeidspresset gjør at jeg er sliten og sur hjemme også og det vil jeg jo ikke. Mannen mener jeg er urasjonell, men mammahjertet sier at det er verdt å gå ned i stilling iallefall midlertidig.

:console:

Skrevet

Åååh :hug: fillerya - skjønner deg så vanvittig godt!

Ei som liksom skal legge seg nå, hun fyker rundt og jakter på pusekatten, "Gatt!"

Skrevet

Et av barna i avdelingen til Isa mistet lillesøstreren sin brått og uventet. Det er så grusomt. Det har medført at jeg faktisk har gått ned i stillingsprosent for å ha litt mer overskudd til å ta av meg familien min. Jeg har en sinnsykt stressende jobb og prøver hardt på å søke meg til noe annet, men det har ikke noe positive resultater så langt. Det høye arbeidspresset gjør at jeg er sliten og sur hjemme også og det vil jeg jo ikke. Mannen mener jeg er urasjonell, men mammahjertet sier at det er verdt å gå ned i stilling iallefall midlertidig.

Det der er så veldig wake up - call.

2 av kollegaene mine mistet jo barna sine rett før A ble født og det har gjort meg så utrolig bevisst på hvor dyrbart hvert sekund vi har sammen er :(

Det er litt rart å tenke på at A sin hovedfiende nr 1 fra august til ca mai i fjor har blitt den beste vennen han har.

De to gjør absolutt alt sammen i barnehagen og A har ikke tid til å gi hadetkos når vennen er der først.

Vennen hans prøvde jo å bli venner med A fra dag 1 og det var der det skar seg for A. Han taklet ikke oppmerksomheten og at guttungen plutselig kunne prøve å klemme på han :lol:

Han har flere kompiser der, men det er ingen over og ingen ved siden av bestevennen. Det er godt å se :wub:

Og heldigvis er kompisen 2010 barn så han skal over på A sin avdeling til høsten og ikke inn i skolen som resten av vennene hans.

  • Like 3
Skrevet

Hva slags forhold har dere med de andre foreldrene i barnehagen?
Feks:
Vet ikke eller bare såvidt hvem de er foreldre til

"På hei med"
Prater en stund når dere er i barnehagen samtidig
Omgås på fritiden

Skrevet

Et av barna i avdelingen til Isa mistet lillesøstreren sin brått og uventet. Det er så grusomt. Det har medført at jeg faktisk har gått ned i stillingsprosent for å ha litt mer overskudd til å ta av meg familien min. Jeg har en sinnsykt stressende jobb og prøver hardt på å søke meg til noe annet, men det har ikke noe positive resultater så langt. Det høye arbeidspresset gjør at jeg er sliten og sur hjemme også og det vil jeg jo ikke. Mannen mener jeg er urasjonell, men mammahjertet sier at det er verdt å gå ned i stilling iallefall midlertidig.

Liker tankegangen! Ikke det som har skjedd, bare så det er helt klart.

Forstår deg godt jeg :hug:

Skrevet

Hahaha. Jeg er så GAMMEL! Jeg husker da jeg skulle på sommerleir og leirskole og man skulle ha med 2 små håndklær, 1 badehåndkle, 2 vaskekluter, 1 stillongs, 1 sommerskjørt, 1 kortbukse etc. Alt skulle være navnet. Mamma fulgte listene til punkt og prikke og sydde pent inn bendelbåndlapper med STAVESTRAND brodert på absolutt alt. Jeg husker enda hvor koselig det var når hun satt på verandaen med kaffekoppen og sydde inn disse navnelappene. Det er ikke sikkert hun syntes det var så koselig, da :) På kluter og håndklær ble lappen sydd slik at de ble små hemper :D

Edit: På Bjøntegaard sommerleir ved Hanestad stasjon (Raksha vet nok hvor det er) skulle vi ha med 20 kroner i lommepenger for to uker. De ble levert til lederen i en konvolutt og ble delt ut i posjoner to ganger i uka. Man fikk mye godteri for en femmer. Vi sprang bort til landhandleriet og kjøpte kandissukker som hang sammen i klumper på en hyssing og frosne saftposer :) Har mange historier fra Bjøntegård, mitt barndoms paradis som ganske sikkert ikke ville blitt sett på som noe egnet sted for en haug med unger og nesten ikke noe voksentilsyn i dag :lol:

  • Like 5
Skrevet

Hva slags forhold har dere med de andre foreldrene i barnehagen?

Feks:

Vet ikke eller bare såvidt hvem de er foreldre til

"På hei med"

Prater en stund når dere er i barnehagen samtidig

Omgås på fritiden

På hils med de jeg husker. .dvs , de som henter og leverer likt som meg. Vi kan prate litt sammen om vi møtes på butikken etc, ikke mer enn det.

Jeg vet flere av de omgåes jevnlig, men de bor i nærheten av hverandre. .

Planlagt to kaker, pølser med div tilbehør og kjøpt inn spiderman altmulig i plast. Inkl tomme godteposer som skal fylles.

Har jeg glemt noe vesentlig til barnehagebursdag da?

Skrevet

@Mud Eh, har du ikke valgt tema flere måneder i forveien, laget inspirationboards og planlagt farger? Hva med cakepopsene? Hva med de bittesmå popcorneskene? Hva med goodiebagsene??? Jeg trodde dette var gjengs... :no:

Bare for å understreke: (tulla) :P

  • Like 7
Skrevet

Et av barna i avdelingen til Isa mistet lillesøstreren sin brått og uventet. Det er så grusomt. Det har medført at jeg faktisk har gått ned i stillingsprosent for å ha litt mer overskudd til å ta av meg familien min. Jeg har en sinnsykt stressende jobb og prøver hardt på å søke meg til noe annet, men det har ikke noe positive resultater så langt. Det høye arbeidspresset gjør at jeg er sliten og sur hjemme også og det vil jeg jo ikke. Mannen mener jeg er urasjonell, men mammahjertet sier at det er verdt å gå ned i stilling iallefall midlertidig.

Uff, så grusomt. Det blir så mye mer virkelig når det kommer tett på. Jeg tenker det er viktig å følge hjertet sitt på det der jeg. Har man råd til å gå ned i stillingsprosent midlertidig, og har lyst til det, så er det jo faktisk veldig bra for både foreldre og barn. Det viktigste er jo å ha det bra i hverdagen, og ta de grepene som gjør at man har det - ikke sant? (Egentlig synes jeg menn er en smule irrasjonelle hvis de ikke forstår det behovet ;) )

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...