Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Så var man "offisielt" høygravid :D Er det ikke 34+4 man sier? Er egentlig litt lei og utålmodig om dagen uten at jeg har noe spesiell grunn til det. Ikke har jeg noen spesielle plager og ikke har jeg alt klart heller, men jeg gleder meg så innmari til å møte henne at jeg akkurat nå synes tiden går altfor sakte  :ahappy: Også gleder jeg meg faktisk litt til å ikke måtte tisse heeele tiden og til å bøye meg ned og knyte skolissa uten å føle at jeg blir kvalt og at jeg moser ungen. Og til å komme inn i buksene mine igjen :P

Postet bilde

 

 

Idag kom det pakke på posten med blant annet uro og sengehimmel. Så nå er vel egentlig barnesenga ganske så klar :)

Postet bilde

 

Nora mente at uroen var tidenes kuleste hundeleke, så da hun oppdaget den tok hun et stillestående hopp elegant opp fra gulvet og rett opp i sprinkelsenga - uten å være ned kantene på senga. Skjønner ikke hvordan den klønete hunden der klarer å tidvis være så elegant og ha så mye kontroll over kroppen sin. Meen, akkurat det å hoppe opp i sprinkelsenga er en fryktelig dum ting å gjøre, så den uvanen får jeg ta å passe på at ikke forblir  :blink:

Så fint :) Og rare Nora.

Så deg forresten på torsdag i Drøbak, men uten hund og hundeklær tok det meg for lang tid å skjønne at det faktisk var deg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Gratulerer som høygravid IreneN

Så fin seng og uro.

Ingen av våre har hoppet opp i seng eller lekegrind men Lio klarte i et ubevåktet øyeblikk å dra et heklet teppe ut av lekegrinda og lage et svært høl i midten :-( jeg har ikke turt å si det til hun som lagde det og synes det er så synd, for det teppet var så nydelig. Ergelig

Takk :)

Ååh, så ergelig med teppet. Ikke alltid like lett å styre disse unghundene. Nora er blitt to og er sånn sett "voksen", men hun rapper ting hun ikke får lov til når ingen følger med.

Så fint :) Og rare Nora.

Så deg forresten på torsdag i Drøbak, men uten hund og hundeklær tok det meg for lang tid å skjønne at det faktisk var deg :P

Åja :D Hmm.. Hvor i Drøbak var jeg da? Jeg husker ikke hva jeg gjorde den dagen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så var man "offisielt" høygravid :D Er det ikke 34+4 man sier? Er egentlig litt lei og utålmodig om dagen uten at jeg har noe spesiell grunn til det. Ikke har jeg noen spesielle plager og ikke har jeg alt klart heller, men jeg gleder meg så innmari til å møte henne at jeg akkurat nå synes tiden går altfor sakte :ahappy: Også gleder jeg meg faktisk litt til å ikke måtte tisse heeele tiden og til å bøye meg ned og knyte skolissa uten å føle at jeg blir kvalt og at jeg moser ungen. Og til å komme inn i buksene mine igjen :P

343.jpg

Idag kom det pakke på posten med blant annet uro og sengehimmel. Så nå er vel egentlig barnesenga ganske så klar :)

sprinkelseng1.jpg

Nora mente at uroen var tidenes kuleste hundeleke, så da hun oppdaget den tok hun et stillestående hopp elegant opp fra gulvet og rett opp i sprinkelsenga - uten å være nær kantene på senga. Skjønner ikke hvordan den klønete hunden der klarer å tidvis være så elegant og ha så mye kontroll over kroppen sin. Meen, akkurat det å hoppe opp i sprinkelsenga er en fryktelig dum ting å gjøre, så den uvanen får jeg ta å passe på at ikke forblir :blink:

Fin mage!

Og Nora blir en fin fin kose og lekekompis til den lille. Nora liker barn hun :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så var man "offisielt" høygravid :D Er det ikke 34+4 man sier? Er egentlig litt lei og utålmodig om dagen uten at jeg har noe spesiell grunn til det. Ikke har jeg noen spesielle plager og ikke har jeg alt klart heller, men jeg gleder meg så innmari til å møte henne at jeg akkurat nå synes tiden går altfor sakte :ahappy: Også gleder jeg meg faktisk litt til å ikke måtte tisse heeele tiden og til å bøye meg ned og knyte skolissa uten å føle at jeg blir kvalt og at jeg moser ungen. Og til å komme inn i buksene mine igjen :P

343.jpg

Idag kom det pakke på posten med blant annet uro og sengehimmel. Så nå er vel egentlig barnesenga ganske så klar :)

sprinkelseng1.jpg

Nora mente at uroen var tidenes kuleste hundeleke, så da hun oppdaget den tok hun et stillestående hopp elegant opp fra gulvet og rett opp i sprinkelsenga - uten å være nær kantene på senga. Skjønner ikke hvordan den klønete hunden der klarer å tidvis være så elegant og ha så mye kontroll over kroppen sin. Meen, akkurat det å hoppe opp i sprinkelsenga er en fryktelig dum ting å gjøre, så den uvanen får jeg ta å passe på at ikke forblir :blink:

Tror det er den fineste høygravidmagen jeg har sett, altså. Nesten litt misunnelig:) Det er litt for mange sånne mager rundt meg for tiden, og jeg kjenner at jeg har glemt litt for mye av styret forrige gang............

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er så mange rundt meg (som jeg har vokst opp med) som enten akkurat har fått baby eller er gravide.. :icon_redface: Blir bare mer og mer babysjuk jeg :innocent: Men vi har bestemt oss (eller - han har bestemt) at vi skal vente ihvertfall til jeg er ferdig med bachelor før vi får barn.. Han har veldig lyst, mer er fornuftig og sier at vi må tenke på utdanning og økonomien først :hmm: Men skjer det så skjer det, men da skal det visst ikke skje på en stund.. Litt nedtur. Skjønner jo så klart poenget, men jeg er klar NÅ og vet at det vil ta en stund før jeg eventuelt blir gravid sånn hormoner og syklus er nå :ermm:

Så jeg får heller kose meg med historier og bilder av de herlige sonenbarna deres :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk :)

Ååh, så ergelig med teppet. Ikke alltid like lett å styre disse unghundene. Nora er blitt to og er sånn sett "voksen", men hun rapper ting hun ikke får lov til når ingen følger med.

 

 

Åja :D Hmm.. Hvor i Drøbak var jeg da? Jeg husker ikke hva jeg gjorde den dagen :P

Drøbak City, rulle trappen :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fin mage!

Og Nora blir en fin fin kose og lekekompis til den lille. Nora liker barn hun :wub:

Vi satser på det :D

Hadde besøk av ei venninne med en 4 måneder gammel baby i sommer, og han fikk seg endel ørevasker og ansiktsvasker :P

Tror det er den fineste høygravidmagen jeg har sett, altså. Nesten litt misunnelig:) Det er litt for mange sånne mager rundt meg for tiden, og jeg kjenner at jeg har glemt litt for mye av styret forrige gang...

Oi, takk! :D Ja, det er noe med det. Man har lett for å glemme det som egentlig er litt styrete og mindre hyggelig. Jeg har allerede "glemt" kvalmen som var i begynnelsen. Enda jeg var heldig, for jeg kastet sjelden opp og hadde ikke problemer med å spise. Men jeg var kvalm i seks uker, og det var ikke spesielt trivelig.

Er så mange rundt meg (som jeg har vokst opp med) som enten akkurat har fått baby eller er gravide.. :icon_redface: Blir bare mer og mer babysjuk jeg :innocent: Men vi har bestemt oss (eller - han har bestemt) at vi skal vente ihvertfall til jeg er ferdig med bachelor før vi får barn.. Han har veldig lyst, mer er fornuftig og sier at vi må tenke på utdanning og økonomien først :hmm: Men skjer det så skjer det, men da skal det visst ikke skje på en stund.. Litt nedtur. Skjønner jo så klart poenget, men jeg er klar NÅ og vet at det vil ta en stund før jeg eventuelt blir gravid sånn hormoner og syklus er nå :ermm:

Så jeg får heller kose meg med historier og bilder av de herlige sonenbarna deres :wub:

Jeg var ganske verpesjuk da jeg studerte, men samboer var den fornuftige av oss og ville vente. Så vi ventet til jeg var ferdig med tre års studie og hadde jobbet et par år. Jeg var da nylig blitt 25. Tror nok det var en lur avgjørelse å vente litt, selv om alt går på et vis :) Nå kjenner ikke jeg til din hormonsyklus, men jeg hadde veldig uregelmessige sykluser. De kunne være på alt fra 25 til 45 dager, jeg hadde masse menssmerter og jeg var tidvis et hormonmonster. Men her klaffet ting på første mulighet, så det hadde visst ingenting å si her :) Jeg er mye mer stabil i humøret og formen som gravid enn som ikke-gravid faktisk :P

Drøbak City, rulle trappen :P

Åja :D Jeg tror ammetåka har kommet litt vel tidlig her, for jeg husker ikke hva jeg drev med den dagen :P Men uansett så bor jeg 10 minutters gange fra Drøbak City, så du får bare gi lyd neste gang du er i området og har litt tid å sløse :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når skal man la barnet være hjemme fra barnehagen? I morgen starter jeg å jobbe for fullt og mannen starter i ny jobb. I helgen har barnet blitt veldig klengete og sutrete. Hun sitter på fanget hele tiden noe som er svært uvanlig. Hun er snørrete, men virker ikke syk. På en annen side så er hun innen for tidsrammen hvor bivirkningene av 15 måneders vaksinen kan komme. Hun er jo ikke helt seg selv så noen form for plager har hun nok. I helgen har hun som sagt hengt på meg og ikke engang pappan er bra nok.

Er dette grunn nok til å være hjemme fra jobb og være hjemme med henne? Mammahjertet mitt sier JA! Men man har jo andre forpliktelser også. Typisk at det er første dag på jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Johanne var ihvertfall litt sånn før sykdommen brøt ut og hun måtte være borte en hel uke :hmm:

Kanskje du kan se ann litt imorgen tidlig? Men jeg tenker jo litt at det er dumt å sende i barnehage hvis hun ikke er i form, også blir leveringssituasjonen ekstra sår av den grunn?

Men det er ikke lett med de andre forpliktelsene nei. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når skal man la barnet være hjemme fra barnehagen? I morgen starter jeg å jobbe for fullt og mannen starter i ny jobb. I helgen har barnet blitt veldig klengete og sutrete. Hun sitter på fanget hele tiden noe som er svært uvanlig. Hun er snørrete, men virker ikke syk. På en annen side så er hun innen for tidsrammen hvor bivirkningene av 15 måneders vaksinen kan komme. Hun er jo ikke helt seg selv så noen form for plager har hun nok. I helgen har hun som sagt hengt på meg og ikke engang pappan er bra nok.

Er dette grunn nok til å være hjemme fra jobb og være hjemme med henne? Mammahjertet mitt sier JA! Men man har jo andre forpliktelser også. Typisk at det er første dag på jobb.

Hvis barnet ikke klarer å "henge med" en barnehagedag så skal det være hjemme har vi fått beskjed om. Dvs at hvis de er veldig slappe osv så bør de være hjemme. Men det kan jo endre seg til i morgen, og man ser jo an sitt eget barn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ganske verpesjuk da jeg studerte, men samboer var den fornuftige av oss og ville vente. Så vi ventet til jeg var ferdig med tre års studie og hadde jobbet et par år. Jeg var da nylig blitt 25. Tror nok det var en lur avgjørelse å vente litt, selv om alt går på et vis :) Nå kjenner ikke jeg til din hormonsyklus, men jeg hadde veldig uregelmessige sykluser. De kunne være på alt fra 25 til 45 dager, jeg hadde masse menssmerter og jeg var tidvis et hormonmonster. Men her klaffet ting på første mulighet, så det hadde visst ingenting å si her :) Jeg er mye mer stabil i humøret og formen som gravid enn som ikke-gravid faktisk :P

Det med dårlig humør kjenner jeg meg så altfor godt igjen i :P Skjønner ikke at mannen overlever meg for tiden.. Vet jo at det lureste er å vente så nå er ny plan: bachelor - baby - litt jobb - master - jobb resten :) Er jo ikke såå lenge til bacheloren er ferdig, og jeg jobber mye nå i år og neste år (siste år av bacheloren) så vi kan vel begynne å prøve om litt over 1 års tid ;)

Har vel ingen syklus. Har påvist PCOS og hormonforstyrrelse i tillegg til at jeg går på Cerzette grunnet fare for blodpropp (vurderer kanskje sette inn p-stav), så mensen er sjelden tilstede og det er vel mer småblødninger som kommer innimellom. Før jeg begynte på p-pillen hadde jeg kanskje mensen hver 10-15. måned, så aldri noe fast. Hvordan jeg klarte å bli gravid akkurat på "riktig" dag med eksen er fortsatt ett under, men likevel en god ting å ha med seg (nå vet jeg at jeg faktisk kan bli gravid).. Mistet dessverre, så har vel konkludert at det ikke akkurat hjelper på verken babysjukheten eller følelsene at jeg i utgangspunktet skulle sittet med baby nå istedenfor hund og studier :( Men var på GU i april. så alt er ihvertfall tilrettelagt for å få barn i fremtiden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Johanne var ihvertfall litt sånn før sykdommen brøt ut og hun måtte være borte en hel uke :hmm:

Kanskje du kan se ann litt imorgen tidlig? Men jeg tenker jo litt at det er dumt å sende i barnehage hvis hun ikke er i form, også blir leveringssituasjonen ekstra sår av den grunn?

Men det er ikke lett med de andre forpliktelsene nei. :(

Ja jeg har jo ikke lyst til at leveringen skal bli enda vanskeligere for henne. Jeg synes det er viktig at hun får gode assosiasjoner til barnehagen. Skulle ønske jeg hadde en jobb hvor jeg kunne ha kommet og gått eller hatt hjemmekontor ved behov!

Hvis barnet ikke klarer å "henge med" en barnehagedag så skal det være hjemme har vi fått beskjed om. Dvs at hvis de er veldig slappe osv så bør de være hjemme. Men det kan jo endre seg til i morgen, og man ser jo an sitt eget barn :)

Jeg regner med at hun sover når jeg drar på jobb så det er ikke så lett å vurdere i morgen.

Jeg har bært rundt på henne i hele kveld alikevel har hun sutret. Hun har begynt å sikle en del.. Kanskje det er tenner? Men jeg kjenner ingen, det er vel uansett litt tidlig for 2års jekslene å komme nå? Hun har spist dårlig i dag. Håper det blir lettere når de blir eldre og kan si hva som er galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med dårlig humør kjenner jeg meg så altfor godt igjen i :P Skjønner ikke at mannen overlever meg for tiden.. Vet jo at det lureste er å vente så nå er ny plan: bachelor - baby - litt jobb - master - jobb resten :) Er jo ikke såå lenge til bacheloren er ferdig, og jeg jobber mye nå i år og neste år (siste år av bacheloren) så vi kan vel begynne å prøve om litt over 1 års tid ;)

Har vel ingen syklus. Har påvist PCOS og hormonforstyrrelse i tillegg til at jeg går på Cerzette grunnet fare for blodpropp (vurderer kanskje sette inn p-stav), så mensen er sjelden tilstede og det er vel mer småblødninger som kommer innimellom. Før jeg begynte på p-pillen hadde jeg kanskje mensen hver 10-15. måned, så aldri noe fast. Hvordan jeg klarte å bli gravid akkurat på "riktig" dag med eksen er fortsatt ett under, men likevel en god ting å ha med seg (nå vet jeg at jeg faktisk kan bli gravid).. Mistet dessverre, så har vel konkludert at det ikke akkurat hjelper på verken babysjukheten eller følelsene at jeg i utgangspunktet skulle sittet med baby nå istedenfor hund og studier :( Men var på GU i april. så alt er ihvertfall tilrettelagt for å få barn i fremtiden :)

Jeg har også PCOS og skjønner godt at det er umulig å planlegge når man har så lange sykluser. Man vet jo aldri når man skal legge inn en ekstra innsats, fasiten kommer alltid to uker for sent :P Jeg fikk beskjed om at jeg ikke burde bruke hormonprevensjon fordi det ville ødelegge min naturlige syklus.

Etter jeg fikk barn har jeg enda sjeldnere sykluser, men når det står på varer det kortere og jeg har ikke vondt lengere. Dessuten er pmsen helt borte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også PCOS og skjønner godt at det er umulig å planlegge når man har så lange sykluser. Man vet jo aldri når man skal legge inn en ekstra innsats, fasiten kommer alltid to uker for sent :P Jeg fikk beskjed om at jeg ikke burde bruke hormonprevensjon fordi det ville ødelegge min naturlige syklus.

Etter jeg fikk barn har jeg enda sjeldnere sykluser, men når det står på varer det kortere og jeg har ikke vondt lengere. Dessuten er pmsen helt borte :)

Hva bruker dere som prevansjon om jeg får spørre? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva bruker dere som prevansjon om jeg får spørre? :)

Jeg har også PCOS og bruker cerazette. Har ikke menstrasjon i det hele tatt, og har ikke hatt det på 3år minst. Jeg har også en mutasjon som heter Factor 5 leiden, som går utover koagulasjonen av blodet, og må da ha progestoren eller uten hormoner prevansjon for å ikke øke risken for blodpropp.

Nå har ikke jeg planer om barn med det første eller noen erfaring med graviditet, men sånn relatert til PCOS og alternativ prevansjon. Man kan bruke et sånn måleapperat som måler verdiene dine og forteller om det er trygt å ha sex eller ikke. Anbefalingene til denne må man følge slavisk for å være helt sikker. Husker ikke hva denne metoden heter, men jeg vet flere bruker denne med stor suksess. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med dårlig humør kjenner jeg meg så altfor godt igjen i :P Skjønner ikke at mannen overlever meg for tiden.. Vet jo at det lureste er å vente så nå er ny plan: bachelor - baby - litt jobb - master - jobb resten :) Er jo ikke såå lenge til bacheloren er ferdig, og jeg jobber mye nå i år og neste år (siste år av bacheloren) så vi kan vel begynne å prøve om litt over 1 års tid ;)

Kjære søte, kan vi holde hverandre med selskap? Jeg er også helt insanely babysyk, og håper på å sette igang prøving om et års tid. Jeg sier "håper", for jeg er sammen med en som har veldig lyst på barn, men som samtidig er livredd ved tanken, så jeg ser ikke bort fra at det kan bli noen forsinkelser i den planen :P Men han har i alle fall ikke sagt meg imot når jeg sier jeg har lyst til å begynne å prøve om et års tid :rofl: Det virker utrolig lenge, men samtidig mye mer overkommelig enn for bare noen måneder siden - da alt jeg hadde å forholde meg til var "en gang ... jeg vet ikke når jeg er klar ...om en stund ..." *fnis* (Han er ikke så ille som han høres ut altså, han er voksen og moden, trofast og stabil - han synes bare det er veldig vanskelig å snakke om ting som skal skje "en gang" - det hjalp så fort jeg kom med et forslag til et konkret tidspunkt :P). Uansett, dette ble jo langt og teit, men jeg skjønner deg SÅ godt! Min trøst er: Det er ikke noe man trenger å ha hastverk med (med mindre man er 35), når barna først kommer er man foreldre for alltid - så ta vare på og nyt det som er fint med å ikke ha barn enn så lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Fillerya tror jeg ville holdt henne hjemme en dag, brygger hun på noe så er ikke barnehagen plassen å være.

Knottelotte har sovet i mange timer i dag, tok henne opp og gav middag og kjente at hun er glodvarm, jada feber. Vi har fått vår første barnehageinfeksjon. Kun feber og snue foreløpig, så kanskje vi slipper billig unna denne omgangen. Holder henne hjemme i morgen, så får vi se hvordan det går og om hun er feberfri allerede i morgen. *krysse fingre* Skulle veldig gjerne hatt noen gode barnehagedager før alvoret starter neste mandag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære søte, kan vi holde hverandre med selskap? Jeg er også helt insanely babysyk, og håper på å sette igang prøving om et års tid. Jeg sier "håper", for jeg er sammen med en som har veldig lyst på barn, men som samtidig er livredd ved tanken, så jeg ser ikke bort fra at det kan bli noen forsinkelser i den planen :P Men han har i alle fall ikke sagt meg imot når jeg sier jeg har lyst til å begynne å prøve om et års tid :rofl: Det virker utrolig lenge, men samtidig mye mer overkommelig enn for bare noen måneder siden - da alt jeg hadde å forholde meg til var "en gang ... jeg vet ikke når jeg er klar ...om en stund ..." *fnis* (Han er ikke så ille som han høres ut altså, han er voksen og moden, trofast og stabil - han synes bare det er veldig vanskelig å snakke om ting som skal skje "en gang" - det hjalp så fort jeg kom med et forslag til et konkret tidspunkt :P). Uansett, dette ble jo langt og teit, men jeg skjønner deg SÅ godt! Min trøst er: Det er ikke noe man trenger å ha hastverk med (med mindre man er 35), når barna først kommer er man foreldre for alltid - så ta vare på og nyt det som er fint med å ikke ha barn enn så lenge.

Alltid godt med selskap, @Aya :hug: Jeg skulle ønske jeg ikke følte det som et hastverk og heller nøt tiden uten barn i mange år til :P Nå har jeg gitt klar beskjed til mannen at alle barn SKAL være født før jeg er 30, og eldste helst før fylte 25 - for det kan jeg leve med :ahappy:

Det er godt at du har litt konkrete tidsrammer og planer :) Her har vi nå sagt bachelor - baby - jobb - master (så får doktorgraden min som han maser om komme når jeg er i verste 40årskrise :innocent:) Skal innrømme at jeg slapper av litt mer nå som jeg har en konkret plan på hvordan ting vil bli, så får vi heller diskutere tidspunkt nøyere når den tid kommer :D

Tenker nok jeg kommer til å foreslå at vi begynner å prøve senhøsten neste år :heart:

Jeg har også PCOS og bruker cerazette. Har ikke menstrasjon i det hele tatt, og har ikke hatt det på 3år minst. Jeg har også en mutasjon som heter Factor 5 leiden, som går utover koagulasjonen av blodet, og må da ha progestoren eller uten hormoner prevansjon for å ikke øke risken for blodpropp.

Nå har ikke jeg planer om barn med det første eller noen erfaring med graviditet, men sånn relatert til PCOS og alternativ prevansjon. Man kan bruke et sånn måleapperat som måler verdiene dine og forteller om det er trygt å ha sex eller ikke. Anbefalingene til denne må man følge slavisk for å være helt sikker. Husker ikke hva denne metoden heter, men jeg vet flere bruker denne med stor suksess. :)

Jeg har også høy risiko for blodpropp, så cerazette fungerer igrunn utmerket (for nå), men kan bli slitsomt når man skal begynne å prøve :icon_redface: Skal sjekke ut den, tror det er sånn eggløsningsmåler (sånn liten maskin) som du snakker om :) Stemoren min brukte ihvertfall det på yngste

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Fillerya tror jeg ville holdt henne hjemme en dag, brygger hun på noe så er ikke barnehagen plassen å være.

Knottelotte har sovet i mange timer i dag, tok henne opp og gav middag og kjente at hun er glodvarm, jada feber. Vi har fått vår første barnehageinfeksjon. Kun feber og snue foreløpig, så kanskje vi slipper billig unna denne omgangen. Holder henne hjemme i morgen, så får vi se hvordan det går og om hun er feberfri allerede i morgen. *krysse fingre* Skulle veldig gjerne hatt noen gode barnehagedager før alvoret starter neste mandag.

Typisk...

God bedring! :hug:

Johanne skal tilbake til barnehagen imorgen etter en ukes fravær. Blir jo nesten at vi må starte på nytt igjen, veldig synd i innkjøringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Typisk...

God bedring! :hug:

Johanne skal tilbake til barnehagen imorgen etter en ukes fravær. Blir jo nesten at vi må starte på nytt igjen, veldig synd i innkjøringen.

Ikke sant? Takk :)

Masse lykke til i morgen! Vi hadde 6 dager mellom, og det gikk helt fint, for vår del så var det nok helt greit med såpass lenge mellomrom siden hun trenger tid på å fordøye intrykk. Merket ikke på henne at det var lenge siden sist, så hååper det går bra med J i morgen! :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Legevakten :wub: Veldig godt for hønemor å kunne ringe legevakten midt på natta bare for å spørre om hun kan få mer paracet når barnet brått nesten har 40 i feber. :ahappy: Det kunne hun, og vips kviknet hun til her, så sjekke temp igjen og legge om den har gått ned noe.

Kun feber og bittelitt snue som er symptomene - så håper det er noe som går fort over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...