Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Nå griner jeg nesten snart.. Er ikke meninga at jeg skal få fullføre skolen.. Gubben har ikke mulighet til å ordne noe permisjon i det halvåret. Barnehagene her er stappfull, men kunne jo søke og få svar i november/desember.

Så da er tilrettelegging på skola og dagmamma igjen. Tilrettelegging fra januar til mars er ikke så enkelt, og å finne en god dagmamma på et sted man ikke kjenner noen er heller ikke enkelt..

Det ER mye enklere me hund altså :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hurra for Ida! En stor dag!

Nå griner jeg nesten snart.. Er ikke meninga at jeg skal få fullføre skolen.. Gubben har ikke mulighet til å ordne noe permisjon i det halvåret. Barnehagene her er stappfull, men kunne jo søke og få svar i november/desember.

Så da er tilrettelegging på skola og dagmamma igjen. Tilrettelegging fra januar til mars er ikke så enkelt, og å finne en god dagmamma på et sted man ikke kjenner noen er heller ikke enkelt..

Det ER mye enklere me hund altså :lol:

Så kjedelig :( krysser fingrene for deg og ønsker seg lykke til! Det ordner seg nok!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå griner jeg nesten snart.. Er ikke meninga at jeg skal få fullføre skolen.. Gubben har ikke mulighet til å ordne noe permisjon i det halvåret. Barnehagene her er stappfull, men kunne jo søke og få svar i november/desember. Så da er tilrettelegging på skola og dagmamma igjen. Tilrettelegging fra januar til mars er ikke så enkelt, og å finne en god dagmamma på et sted man ikke kjenner noen er heller ikke enkelt.. Det ER mye enklere me hund altså :lol:

Men æsj da! Kan du ikke få pressa gubbe litt?

Hipp hipp hipp hurraor Ida! Håper det kommer noen bursdagsbilder :D

Her planlegges navnefest og jeg blir helt svett, godt det bare skal gjøres en gang :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men æsj da! Kan du ikke få pressa gubbe litt?

Hipp hipp hipp hurraor Ida! Håper det kommer noen bursdagsbilder :D

Her planlegges navnefest og jeg blir helt svett, godt det bare skal gjøres en gang :P

Det er absolutt ikke gubben sin feil.. Snakket med nav i dag, og gubben kan søke om full fødselspermisjon. Problemet er at ukene hans starter i mars. For å søke om utsettelse, må han først ta ut min 6 uker. For å få ta ut de ukene, må jeg "ut i arbeid". Men jeg har ingen skole eller jobb å hå ut i. Det betyr at gubben ikke får tatt ut permisjon og dermed får heller ikke søkt om utsettelse av den tiden han har igjen. Han kan heller ikke ta ulønnet permisjon siden lånekassa ikke betaler så godt at vi klarer oss bare på det..

Skal ringe skolen i neste uke, og høre om de har mulighet til å hjelpe med med litt tilrettelegging.. I alle fall de ukene gubben er ute på sjøen og jeg har vanlig skole, så får jeg evt bare skrive Bach. Oppgaven min selv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Krutsi jeg synes jo hele det systemet er helt håpløst. Men hvis han tar av fedrekvoten trenger ikke du være i aktivitet, og det skal han kunne gjøre inni din permisjon. Gubben her skal ta tre uker av fedrekvoten i oktober nå. Så skal vi ha noe gradert i januar begge to før han tar resten av fedrekvoten og deler av fellesdelen. Hvis du studerer så oppfyller du jo aktivitetsplikten. :) Jeg blir helt forvirra av hele systemet, håper dere finner en løsning!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Krutsi jeg synes jo hele det systemet er helt håpløst. Men hvis han tar av fedrekvoten trenger ikke du være i aktivitet, og det skal han kunne gjøre inni din permisjon. Gubben her skal ta tre uker av fedrekvoten i oktober nå. Så skal vi ha noe gradert i januar begge to før han tar resten av fedrekvoten og deler av fellesdelen. Hvis du studerer så oppfyller du jo aktivitetsplikten. :) Jeg blir helt forvirra av hele systemet, håper dere finner en løsning!

Men gubben har ikke krav på fedrekvote siden jeg ikke har krav på foreldrepenger.. Jeg er nemlig bare student og sløver om dagene, så det var vist ikke godt nok.. Heller ikke at jeg har vært i jobb ved siden av og tjent nok, fordi vaktene mine ikke har vært ofte nok..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men gubben har ikke krav på fedrekvote siden jeg ikke har krav på foreldrepenger.. Jeg er nemlig bare student og sløver om dagene, så det var vist ikke godt nok.. Heller ikke at jeg har vært i jobb ved siden av og tjent nok, fordi vaktene mine ikke har vært ofte nok..

Kjenner jeg blir så sur på deres vegne. Fars rett til permisjon burde jo ikke henge sammen med mors rett og det bør legges opp til at studenter med barn får ferdig studiet på en smidig måte! Her skal far ha en del av felleskvoten og ha må oppgi en grunn for dette. Mor trenger ikke kom med en grunn, men hvis far vil ha mer enn fedrekvota må han ha en grunn.

Men jeg trodde studier var godt nok. Håper det løser seg for dere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratiulerer så mye med dagen til lille (store!) Ida! For ei skjønn lita jente du er, det er helt sykt hvor fort tiden går. Grattis til foreldrene dine også, denne dagen er veldig spesiell for de også. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner jeg blir så sur på deres vegne. Fars rett til permisjon burde jo ikke henge sammen med mors rett og det bør legges opp til at studenter med barn får ferdig studiet på en smidig måte! Her skal far ha en del av felleskvoten og ha må oppgi en grunn for dette. Mor trenger ikke kom med en grunn, men hvis far vil ha mer enn fedrekvota må han ha en grunn.

Men jeg trodde studier var godt nok. Håper det løser seg for dere!

Vi studenter gjør ingenting om dagene vi, ikke så viktig med oss.. Hadde jeg derimot vært naver, så hadde vel alt ordnet seg *sukk*

Menmen.. Det ordner seg nok.. I værste fall får jeg bare ta et år permisjon til, og så være hjemme med tøtta.. Evt så bytter vel min mor og svigermor på å bo her hos meg i ukedagene mens gubben er borte slik at jeg får komme meg på skolen..

Det virkelige ene tingen som har gått helt uproblematisk var å lage ungen.. Etter det har det jammen meg vært mye hodebry :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært på besøk i barnehagen idag og det gikk kjempebra! Hun lekte og koste seg med de andre barna, tok kontakt med de voksne og hjalp til å rydde.

Men jeg er så irritert på meg selv!
Har lovet meg selv at jeg skal holde på det jeg føler om at jeg ikke vil gå hvis hun gråter. Jeg har lest en artikkel som forklarer veldig godt hvorfor barnet slutter å gråte når trygghetspersonen blir borte, men at de fremdeles kan være veldig stresset. (NB. de skiller på sår gråt og "sutring")
(Nå kommer jeg ikke inn på sidene til tilknytningspedagogene der artikkelen ligger, og det er også veldig irriterende for jeg trenger å lese den igjen, og skulle veldig gjerne delt den!)

Så jeg sitter i en veldig hyggelig samtale med det som blir Johanne sin tilknytningsperson i barnehagen. Og jeg starter å forklare at det jeg gruer meg til er å måtte gå hvis hun gråter. Tanken min var å fortsette med å forklare om det jeg har lest, og at hvis hun gråter vil vi heller bli litt til og se om vi kan få henne opptatt av noe annet før jeg prøver igjen. Men når jeg begynner å si det, ble jeg avbrutt med at det måtte jeg bare forberede meg på, og at de også kom til å si når jeg skulle gå - og da måtte jeg bare gå.
Og til det svarer jeg ingenting! Det var jo nå jeg skulle si det, så jeg slipper å grue meg til barnehagestarten. Jeg er f aen så dum og sint på meg selv. Det er jo ikke akkurat for sent å ta det opp første dagen istedet, men nå har jeg jo akkurat bevist at jeg ikke klarer å stå opp for det jeg mener når det trengs. *Skuffet over meg selv*

Edit: Nå virker endelig linken!

Artikler om barnehagestart:

http://www.tilknytningspedagogene.no/tilknytningsbloggen/tilknyttet-oppvekst/422-qikke-ga-mammaq

http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Var-med-barnet-i-barnehagen-den-forste-hele-uka-3433044.html#.U-E_afl_vZF

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke alle griner ved levering heller da. For vår del stortrivdes han fra dag en. Lykke til :)

Det hadde vært det beste, lov å håpe! :)

Vi har vært gjennom en tilvenning før, til "dagmamma" / Bestemor da hun var 10 mndr. Men fordi vi tok det helt i hennes tempo og gav henne all tid hun trengte så har hun alltid bare vinket glad og ikke grått en eneste gang. Jeg kjenner henne så godt og vet at hun blir varm i trøya, men også at hun er ekstremt mammadalt i starten og trenger mye tid... Så det er viktig for meg at barnehagen gir oss det. :) Og da trenger jeg tydeligvis å skjerpe meg litt for å klare å formidle det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Marie de artiklene var fine! Nesten sånn at jeg tror jeg vil ta tilvendingen til barnehage selv, hadde egentlig tenkt å la Bonden ta det. Men lettere for meg å bruke en uke eller tre på det.

Tusen takk igjen for gratulasjoner. Dagen har vært som den skulle, hun har fått nye leker. vafler og frukt.Hun fikk ikke kake, jeg gadd ikke lage barnevennlig kake, så laget sukkerombe delux, og det får hun faktisk ikke. Hun gjorde ingen tegn til å reagere på det heller, hun fikk frukten sin og vaflene sine (som ikke er helt sukkerfrie dem heller - så hun får litt sukker innimellom). Fikk spise og kaste så mye hun bare ville av det, leke masse, tødde tilogmed såpass opp at hun for første gang oppsøkte tanten sin på eget initsiativ! Det er førtse gang. Min vegring mot å gi henne til folk jeg vet hun ikke vil til, betaler seg tydeligvis. :D

Spiste vaffel og frukt alle altså - var bare kaken hun ikke fikk, og jeg spiste vaffel med henne i starten, da var det helt i orden. Hun er forsåvidt vant til å spise annen mat enn oss, så lenge hun får spise sammen med oss så er det visst greit. Nesteår får hun få kake også.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært på besøk i barnehagen idag og det gikk kjempebra! Hun lekte og koste seg med de andre barna, tok kontakt med de voksne og hjalp til å rydde.

Men jeg er så irritert på meg selv!

Har lovet meg selv at jeg skal holde på det jeg føler om at jeg ikke vil gå hvis hun gråter. Jeg har lest en artikkel som forklarer veldig godt hvorfor barnet slutter å gråte når trygghetspersonen blir borte, men at de fremdeles kan være veldig stresset. (NB. de skiller på sår gråt og "sutring")

(Nå kommer jeg ikke inn på sidene til tilknytningspedagogene der artikkelen ligger, og det er også veldig irriterende for jeg trenger å lese den igjen, og skulle veldig gjerne delt den!)

Så jeg sitter i en veldig hyggelig samtale med det som blir Johanne sin tilknytningsperson i barnehagen. Og jeg starter å forklare at det jeg gruer meg til er å måtte gå hvis hun gråter. Tanken min var å fortsette med å forklare om det jeg har lest, og at hvis hun gråter vil vi heller bli litt til og se om vi kan få henne opptatt av noe annet før jeg prøver igjen. Men når jeg begynner å si det, ble jeg avbrutt med at det måtte jeg bare forberede meg på, og at de også kom til å si når jeg skulle gå - og da måtte jeg bare gå.

Og til det svarer jeg ingenting! Det var jo nå jeg skulle si det, så jeg slipper å grue meg til barnehagestarten. Jeg er f aen så dum og sint på meg selv. Det er jo ikke akkurat for sent å ta det opp første dagen istedet, men nå har jeg jo akkurat bevist at jeg ikke klarer å stå opp for det jeg mener når det trengs. *Skuffet over meg selv*

Edit: Nå virker endelig linken!

Artikler om barnehagestart:

http://www.tilknytningspedagogene.no/tilknytningsbloggen/tilknyttet-oppvekst/422-qikke-ga-mammaq

http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Var-med-barnet-i-barnehagen-den-forste-hele-uka-3433044.html#.U-E_afl_vZF

Jeg er så enig, så enig i den artikkelen der. Kanskje ikke heeeelt det samme, men kanskje alikevell. Jeg husker enda min første dag på skolen. Hadde min mor forlatt meg der hadde det nok vært et traumatisk minne. Mine foreldre hadde glemt å fortelle meg at jeg skulle begynne på skolen denne dagen og jeg ble mildt sakt sjokkert over å så brått havne i en ny situasjon. Dag 1 grein jeg store deler av dagen og holdt fast i mammas jakke el hele dagen og bare observerte, trodde jeg hun skulle gå ble jeg hysterisk redd. Dag 2 ble både min mor og de ansatte sjokkert, da hadde jeg fått observert og blitt trygg iom min mor var der hele dag 1, jeg var ikke lenger i sjokk over ny situasjon og jeg kjente jo faktisk noen av barna i klassen. Så da var det jo greit, mamma fikk beskjed med en ung pikes mest selvfølgelige stemme at hun bare kunne gå hjem. (Det var en ganske stor overgang for meg iom jeg gikk i privatbarnehage med veldig få barn, så å møte et helt klasserom med 20ish barn var veldig nytt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

A har første dagen i ny avdeling og etter ferien i dag.

Han ville virkelig ikke...

Men pappaen leverer sent og jeg henter tidlig.

I morgen gjør vi det motsatte.

Han er sikkert grisesur på meg når jeg henter fordi faren hadde sagt at jeg sikkert ville kjøpe den godset-trøya til over 600 kr han falt for i går siden jeg har så gode rabatter på intersport.

Jeg har IKKE rabatter på godset-effekter og jeg synes helt ærlig at ungen er bortskjemt.

Han ante ikke hva han ønsket seg til bursdagen for den ungen har alt han trenger og mer til .

Ikke bryr han seg filla om godset heller, men onkelen gir han godset - boink ( kaste opp i lufta ) når de har vunnet en kamp.

Jeg sa han kunne ønske seg den til bursdagen sin, det var krise. Jeg er slem. Faren synes jeg er streng og gjerrig.

Really?

Ungen har 3 fiskestenger, 3 fiskeskrin, 2 sykler, sparkesykkel, skøyter, slalomski, masse ubrukte leker, ALT av kaptein sabeltann , en garderobe som ikke ligner grisen etc etc . Han er bortskjemt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så enig, så enig i den artikkelen der. Kanskje ikke heeeelt det samme, men kanskje alikevell. Jeg husker enda min første dag på skolen. Hadde min mor forlatt meg der hadde det nok vært et traumatisk minne. Mine foreldre hadde glemt å fortelle meg at jeg skulle begynne på skolen denne dagen og jeg ble mildt sakt sjokkert over å så brått havne i en ny situasjon. Dag 1 grein jeg store deler av dagen og holdt fast i mammas jakke el hele dagen og bare observerte, trodde jeg hun skulle gå ble jeg hysterisk redd. Dag 2 ble både min mor og de ansatte sjokkert, da hadde jeg fått observert og blitt trygg iom min mor var der hele dag 1, jeg var ikke lenger i sjokk over ny situasjon og jeg kjente jo faktisk noen av barna i klassen. Så da var det jo greit, mamma fikk beskjed med en ung pikes mest selvfølgelige stemme at hun bare kunne gå hjem. (Det var en ganske stor overgang for meg iom jeg gikk i privatbarnehage med veldig få barn, så å møte et helt klasserom med 20ish barn var veldig nytt)

Så fint at du ikke ble forlatt første dagen, syntes det var et godt eksempel for du ble jo trygg med en gang du hadde fått den tiden du trengte. :)

A har første dagen i ny avdeling og etter ferien i dag.

Han ville virkelig ikke...

Men pappaen leverer sent og jeg henter tidlig.

I morgen gjør vi det motsatte.

Han er sikkert grisesur på meg når jeg henter fordi faren hadde sagt at jeg sikkert ville kjøpe den godset-trøya til over 600 kr han falt for i går siden jeg har så gode rabatter på intersport.

Jeg har IKKE rabatter på godset-effekter og jeg synes helt ærlig at ungen er bortskjemt.

Han ante ikke hva han ønsket seg til bursdagen for den ungen har alt han trenger og mer til .

Ikke bryr han seg filla om godset heller, men onkelen gir han godset - boink ( kaste opp i lufta ) når de har vunnet en kamp.

Jeg sa han kunne ønske seg den til bursdagen sin, det var krise. Jeg er slem. Faren synes jeg er streng og gjerrig.

Really?

Ungen har 3 fiskestenger, 3 fiskeskrin, 2 sykler, sparkesykkel, skøyter, slalomski, masse ubrukte leker, ALT av kaptein sabeltann , en garderobe som ikke ligner grisen etc etc . Han er bortskjemt!

Da kan jo han kjøpe den selv!

Håper det har gått fint på ny avdeling. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes linkene som @Marie la ut var fine. Håper at tilvenningen i barnehagen går fint for oss. Skjønner ikke helt hvordan jeg skal forberede henne på det, fordi hun ikke snakker og ikke forstår så mye enda. Jeg tror vi går for en strategi om å komme tidlig og hente tidlig. Jeg tenker at det er lettere å komme tidlig og bli en del av gjengen enn å komme sent når alle allerede er i gang i leken. På en annen side så leker jo ikke så små barn med hverandre likevel :P Jeg har heldigvis fri to uker etter barnhage starten, så skal jeg jobbe en drøss av nattevakter før jeg har friuke igjen :)

Denne uka er vi og besøker slekta. Isa traff oldeforeldrene sine for første gang. De er i dårlig helse og det føltes veldig groteskt å drive å ta bilde av dem sammen med henne. Vi var innom Rena en tur også, og synes at @raksha kunne ha bodd der fremdeles sånn at vi kunne fått hilse på :P

@Mud det er en veldig uting å love ting på andres vegne. Hvorfor kan ikke pappaen kjøpe den selv?

Red: Så må jeg bare få med at det er så herig å se a Sansa fortsatt er overlykkelig når vi kommer på besøk! Isa roper HEI høyt og bli så glad når hun ser henne om morgenen :) Hun slenger seg rundt halsen hennes hver morgen og prøver å gi Sansa smokken sin :wub:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...