Den store baby(og barne)tråden <3 2.0

[Raksha]

Fikk "sove uten gråt" i dag. Der stod det mye fint. Ting har løsna litt av seg selv, og ser at vi tenker veldig likt allerede som står i boka, men det lille jeg har lest så var det endel nyttig.

[Ingvild]

Jeg som er sånn "det går sikkert bra" og "erre så nøye'a?" av natur stiller meg totalt uforstående når A kjører Emo-session fordi spidermansokkene som var rene var blå og ikke grønne.

Eller fordi han ikke finner akkurat den boka han ville lese. Eller at akkurat DEN ( av 5 ) spaden er i Kongsberg.

O.s.v, o s.v...

Jeg forstår det bare ikke, og er kanskje ikke like forståelsesfull som man burde vært

Jeg var også sånn som barn. Kombinert med ekstremt sta. En gang jeg var to år skulle vi på kafé med besteforeldrene mine, men så var jakka jeg ville ha på for kald å bruke i trøndersk vintervær. Det endte med at det ikke ble noen kafétur. En annen gang var vi på besøk hos besteforeldrene mine i Oslo. Jeg var tre år. Jeg hadde på en grønn genser som jeg alltid brukte sammen med en bestemt dongeribukse, men den buksa lå igjen hjemme i Trøndelag. Det ble en del grining for å si det slik. Til slutt var mormor dum nok til å spørre "Vil du at jeg bare skal dra hjem til Stjørdal og hente den buksa da eller?!" - hvorpå hun fikk et høyt og tydelig "JA" som svar.

Kan trøste med at jeg ikke var sånn som tenåring, heldigvis. Så det går an å vokse det av seg. Jeg er fremdeles bestemt, sta og vil gjerne gjøre ting på min egen måte, men jeg har i det minste blitt litt fornuftig med alderen. Tar det ikke så tungt om ting ikke alltid går som jeg helst skulle ønske liksom.

[Mud]

Jeg var også sånn som barn. Kombinert med ekstremt sta. En gang jeg var to år skulle vi på kafé med besteforeldrene mine, men så var jakka jeg ville ha på for kald å bruke i trøndersk vintervær. Det endte med at det ikke ble noen kafétur. En annen gang var vi på besøk hos besteforeldrene mine i Oslo. Jeg var tre år. Jeg hadde på en grønn genser som jeg alltid brukte sammen med en bestemt dongeribukse, men den buksa lå igjen hjemme i Trøndelag. Det ble en del grining for å si det slik. Til slutt var mormor dum nok til å spørre "Vil du at jeg bare skal dra hjem til Stjørdal og hente den buksa da eller?!" - hvorpå hun fikk et høyt og tydelig "JA" som svar.

Kan trøste med at jeg ikke var sånn som tenåring, heldigvis. Så det går an å vokse det av seg. Jeg er fremdeles bestemt, sta og vil gjerne gjøre ting på min egen måte, men jeg har i det minste blitt litt fornuftig med alderen. Tar det ikke så tungt om ting ikke alltid går som jeg helst skulle ønske liksom.

Det høres veldig ut som A

Jeg har lært meg å lukke øra og bare la han grine må jeg innrømme

[Gjest]

Denne tråden hadde jeg nesten glemt.. Min lille skatt har blitt 1 1/2 år (i går), og siden dette er HUNDEsonen får jeg oppdatere med dette

Å så koselig med oppdatering! Jeg husker det nydelige babybildet av han

I går gravla vi bestefar og begravelses-issuet gikk finfint. Mannen kom over fjellet og i tillegg engasjerte vi et yngre søskenbarn som i utgangspunktet ikke ville i begravelsen ville om hun fikk ha ansvaret for Tuva. Så der ble det vinn-vinn. Så fikk jeg spilt trompet uten å bekymre meg. Etterpå sjarmerte hun alle ved middag og kaffe/kaker og når alle kom for å si ha det til bestemoren min satt Tuva på fanget mens hun ble vist frem stolt av bestemor til alle kjente og kjære. Utroig hvor mye ei lita tulle kan glede

En studievennine av meg annonserte i dag at hun er gravid. Sykt misunnelig. Om noen kan fortelle eggstokkene mine at det ikke er aktuelt på 6-7 år hadde det vært fint.

Det må jo være litt upraktisk mitt i studiet? *prøve å trøste*

[Martine]

Det må jo være litt upraktisk mitt i studiet? *prøve å trøste*

Neida, det går så fint så ( @Nemi ) Mye ledig tid i perioder og greier

[Zitka]

Ja, nei, det er en kjempe ide å få barn i studietida. Ikke har man krav på foreldrepenger, ikke bare bare å sykmelde seg og da tro man får støtte av lånekassa. I tillegg glemmer man mye av stoffet og må starte i ny klasse igjen..

Hilsen hun som har igjen et halvt år

Sent from my iPhone using Tapatalk

[MonicaT]

32+2 i dag. Sprøtt hvor fort tiden har gått. Og at det er under 2 mnd igjen.

[Martine]

Ja, nei, det er en kjempe ide å få barn i studietida. Ikke har man krav på foreldrepenger, ikke bare bare å sykmelde seg og da tro man får støtte av lånekassa. I tillegg glemmer man mye av stoffet og må starte i ny klasse igjen..

Hilsen hun som har igjen et halvt år

Sent from my iPhone using Tapatalk

Her har det ikke vært noe problem med Lånekassen jeg ble sykemeldt i september/oktober og fødte i november. Tok litt tid før jeg fikk pengene fra dem, men alt kom heldigvis. Studiet jeg går gir i hvert fall mye fleksibilitet utenom praksisperiodene, som har ført til at jeg har fått mye tid med E. Mye mer tid enn når man jobber vanlig arbeidsdag.

[Aya]

@Nemi - vi får holde sammen vi babysyke-men-det-passer-ikke-enda-jenter.

[Symra&Pippin]

@Nemi - vi får holde sammen vi babysyke-men-det-passer-ikke-enda-jenter.

Jeg kunne veldig lett blitt en slik jente, men da jeg var 20 så... ups.

[turbogutten]

Jeg fikk iallefall bekreftet at min søster kommer til å bli veldig glad den dagen jeg forteller at jeg er gravid.

Vi fikk en lite misforståelse i går når vi satt å snakket om brudekjoler, jeg sa at hun kunne bli med å se på brudekjoler i Drammen når jeg skulle på 3 mnd kontroll. Jeg syntes hun ble overraskende glad og tittet veldig på magen min, så da skjønte jeg at jeg måtte ha med detaljen om at det var 3 mnd kontroll etter operasjonen. Ingen annen type kontroll

[Pim]

Jeg kan med stor forundring meddele at jeg har et lite menneske inni meg. Til tider kjennes det mer ut som en sprellende fjellørret. Det bittelille mennesket har attpåtil velfungerende organer, og er forventet å flytte til utsiden 7. oktober.

[Aya]

Jeg kan med stor forundring meddele at jeg har et lite menneske inni meg. Til tider kjennes det mer ut som en sprellende fjellørret. Det bittelille mennesket har attpåtil velfungerende organer, og er forventet å flytte til utsiden 7. oktober.

Ååh, det må være så RART og gøy og skummelt og alt på en gang! Jeg gleder meg skikkelig til å gå gravid jeg (bank i bordet), til tross for at damene i min familie gjerne kaster opp ca hele svangerskapet og er kjempedårlige

[Guest 2ne]

Ååh, det må være så RART og gøy og skummelt og alt på en gang! Jeg gleder meg skikkelig til å gå gravid jeg (bank i bordet), til tross for at damene i min familie gjerne kaster opp ca hele svangerskapet og er kjempedårlige

Jeg skjønner at det høres fristende ut

[Cloudberry]

Jeg kan med stor forundring meddele at jeg har et lite menneske inni meg. Til tider kjennes det mer ut som en sprellende fjellørret. Det bittelille mennesket har attpåtil velfungerende organer, og er forventet å flytte til utsiden 7. oktober.

Gratulerer

[Guest 2ne]

Bare fordi den er søt Husky som imiterer baby, eller omvendt.. hehe

[Zitka]

Her har det ikke vært noe problem med Lånekassen jeg ble sykemeldt i september/oktober og fødte i november. Tok litt tid før jeg fikk pengene fra dem, men alt kom heldigvis. Studiet jeg går gir i hvert fall mye fleksibilitet utenom praksisperiodene, som har ført til at jeg har fått mye tid med E. Mye mer tid enn når man jobber vanlig arbeidsdag.

Jeg skulle vel egentlig vært sjukmeldt svangerskapet, men da hadde det bare blitt vanskelig å få begynt på igjen før barnet var 2 år. Lånekassa var grei nok de, men pga jeg hadde termin i januar, fikk jeg ingen utbetaling før søknaden min om fødselsstipend ble innvilget. Noe som gjorde at jeg ikke fikk penger før april.

Skolen har hovedsakelig bare obligatorisk undervisning, så blir ikke mye tilrettelagt her. Og til tross for at jeg hadde tjent nok, jobbet jeg ikke ofte nok for å få penger av NAV.

I tillegg blir det interessant hvordan vi skal få løst problemet når jeg begynner på skolen igjen siden barnehagen i området vistnok har over 80 unger på venteliste..

Så er jeg riktig heldig, blir jeg ikke ferdig med studiene før i 2016..

Så mitt tips er å bli ferdig med skolen i alle fall

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Wednesday]

Ene gutten dominerer han andre så veldig Han får ikke ha NOEN leker i fred! Nå har vi nettopp gitt dem hver sin helt like bitering, men da skal han ene absolutt ha begge! Han som blir fratattt lekene sine virker som han bare har gitt helt opp :/

[Irenen]

32+2 i dag. Sprøtt hvor fort tiden har gått. Og at det er under 2 mnd igjen.

Oj, jeg synes du nettopp var halvveis jeg! Spennende tid fremover nå!

Jeg kan med stor forundring meddele at jeg har et lite menneske inni meg. Til tider kjennes det mer ut som en sprellende fjellørret. Det bittelille mennesket har attpåtil velfungerende organer, og er forventet å flytte til utsiden 7. oktober.

Gratulerer! Jeg har termin like etter deg - 10. oktober forventes det at jenta i magen skal komme ut her Jeg kjenner ikke noe bevegelse. Eller, jeg vet ikke. Tror ikke det Men fikk se og høre at alt var i orden på ultralyd for en uke siden da, så da er det bare å vente

[SiriEveline]

En studievennine av meg annonserte i dag at hun er gravid. Sykt misunnelig. Om noen kan fortelle eggstokkene mine at det ikke er aktuelt på 6-7 år hadde det vært fint.

Føler med deg!

På godt og vondt er derimot mindre og mindre i "veien". Det er en litt skummel tanke, men samtidig kribler det i eggstokkene.. Og jeg måtte smile når mamma snakker om nyhytta (ikke bygd enda) og hems til barnebarna

Men enn så lenge storkoser jeg meg på sidelinja med å lese om alle fine tobente her inne Nydelig alle sammen!

[Mud]

Ene gutten dominerer han andre så veldig Han får ikke ha NOEN leker i fred! Nå har vi nettopp gitt dem hver sin helt like bitering, men da skal han ene absolutt ha begge! Han som blir fratattt lekene sine virker som han bare har gitt helt opp :/

A var faktisk sånn som lot andre barn bare ta fra han lekene til han rundet året. Da var det slutt. Spesielt kusinen som er eldre tok fra han absolutt alt.

Nå har maktbalansen endret seg drastisk

De har faser tror jeg.

[Pim]

Ååh, det må være så RART og gøy og skummelt og alt på en gang! Jeg gleder meg skikkelig til å gå gravid jeg (bank i bordet), til tross for at damene i min familie gjerne kaster opp ca hele svangerskapet og er kjempedårlige

Veit du, det er dritsnodig. Jeg har aldri skjønt greia med barn, for meg er de bare små, uinteressante mennesker Men mannen har vært verpesjuk i 7-8 år nå, og vi ble enige om å prøve. Også gikk det på første forsøk; og jeg som hadde innbilt meg selv om at jeg var steril Superweird at noe vokser inni meg, og jeg kjenner jo at jeg på en måte er litt i ekstase selv om jeg ikke er kvitt den "vil ikke"-følelsen, men fortsatt ønsker jeg meg ingenting av det som skal komme etter fødselen, som feks at det kommer ut en unge Men jeg stoler på at hormonene skal fikse opp for meg og, jeg er ikke akkurat den første i familien som er sånn

Oj, jeg synes du nettopp var halvveis jeg! Spennende tid fremover nå!

Gratulerer! Jeg har termin like etter deg - 10. oktober forventes det at jenta i magen skal komme ut her Jeg kjenner ikke noe bevegelse. Eller, jeg vet ikke. Tror ikke det Men fikk se og høre at alt var i orden på ultralyd for en uke siden da, så da er det bare å vente

Da er det vel bare tilfeldig hvem av oss som føder først, da! Førstemann Du kjenner sikkert bevegelse snart du også

[Aya]

Veit du, det er dritsnodig. Jeg har aldri skjønt greia med barn, for meg er de bare små, uinteressante mennesker Men mannen har vært verpesjuk i 7-8 år nå, og vi ble enige om å prøve. Også gikk det på første forsøk; og jeg som hadde innbilt meg selv om at jeg var steril Superweird at noe vokser inni meg, og jeg kjenner jo at jeg på en måte er litt i ekstase selv om jeg ikke er kvitt den "vil ikke"-følelsen, men fortsatt ønsker jeg meg ingenting av det som skal komme etter fødselen, som feks at det kommer ut en unge Men jeg stoler på at hormonene skal fikse opp for meg og, jeg er ikke akkurat den første i familien som er sånn

Da er det vel bare tilfeldig hvem av oss som føder først, da! Førstemann Du kjenner sikkert bevegelse snart du også

Mamma var også sånn - og jeg er også sånn. Dvs. - jeg har alltid ønsket meg barn selv, men har aldri egentlig vært noen barneperson. Uinteressert i andres barn og slikt, aldri vært den som vil passe eller trille eller holde liksom. Men jeg tipper det er noe helt annet når man får sine egne - og som du sier, hormoner er en fin bil!

[Mud]

Veit du, det er dritsnodig. Jeg har aldri skjønt greia med barn, for meg er de bare små, uinteressante mennesker Men mannen har vært verpesjuk i 7-8 år nå, og vi ble enige om å prøve. Også gikk det på første forsøk; og jeg som hadde innbilt meg selv om at jeg var steril Superweird at noe vokser inni meg, og jeg kjenner jo at jeg på en måte er litt i ekstase selv om jeg ikke er kvitt den "vil ikke"-følelsen, men fortsatt ønsker jeg meg ingenting av det som skal komme etter fødselen, som feks at det kommer ut en unge Men jeg stoler på at hormonene skal fikse opp for meg og, jeg er ikke akkurat den første i familien som er sånn

Da er det vel bare tilfeldig hvem av oss som føder først, da! Førstemann Du kjenner sikkert bevegelse snart du også

Jeg klarte ikke å se for meg å være mamma. Ikke litt en gang. Jeg var faktisk halvveis nervøs for at jeg kom til å bli "baby-shaker" hvis ungen ikke sov.

Ask sov ikke. Han lever enda og har aldri noensinne blitt mishandlet.

Hormoner er magiske greier

[Irenen]

Veit du, det er dritsnodig. Jeg har aldri skjønt greia med barn, for meg er de bare små, uinteressante mennesker Men mannen har vært verpesjuk i 7-8 år nå, og vi ble enige om å prøve. Også gikk det på første forsøk; og jeg som hadde innbilt meg selv om at jeg var steril Superweird at noe vokser inni meg, og jeg kjenner jo at jeg på en måte er litt i ekstase selv om jeg ikke er kvitt den "vil ikke"-følelsen, men fortsatt ønsker jeg meg ingenting av det som skal komme etter fødselen, som feks at det kommer ut en unge Men jeg stoler på at hormonene skal fikse opp for meg og, jeg er ikke akkurat den første i familien som er sånn

Da er det vel bare tilfeldig hvem av oss som føder først, da! Førstemann Du kjenner sikkert bevegelse snart du også

Her også gikk det på første forsøk, og jeg trodde med sikkerhet at det ville ta noen måneder før det gikk. Hadde nok lest for mye på Internett

Jeg hadde vært værpesjuk lenge, men samboer har ment at tidspunktet ikke har vært riktig osv. Men etter 7 år begynte han å vende seg til tanken, og nå gleder han seg skikkelig!

Førstemann ja, haha! Vet du kjønn forresten?

Jeg håper også på at hormonene skal gjøre litt av jobben etterhvert her, for jeg er IKKE babyvandt