Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Veldig godt skrevet @Marie dere har vært gjennom noen tøffe runder. Jeg synes også du setter så veldig fint ord på det i forhold til at man noen ganger kan bli så sliten selv at noe må gjøres for at man som familie og enkeltperson skal kunn henge sammen. :hug:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke tro at det er mulig. Trenger en sikker kilde før jeg kjøper den ja :P

Det står faktisk på wikipedia(og i guinness rekordbok), men fordi det skjedde på 1700-tallet så kan man jo aldri få bekreftet eller avkreftet det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har virkelig vært noen tøffe tak dere har vært gjennom, Marie. Så godt at dere endelig ser resultater! Vel unt sier jeg bare, den utmattetheten du snakker om gjør at man smaker på galskapen rett og slett. Det er helt utrolig hva altfor lite søvn kan gjøre med en når det strekker seg over en lengre periode.

Nå skal det fortsette slikt!

Kjipt å høre at dere har tilbakefall, ElZorro. Det er nesten det verste, når man har en fin periode og så blir den røsket vekk fra en igjen. Tenner er heldigvis veldig håndfast da, man vet jo at det går over.

Akran, gå og fød med deg! Det samme med deg, baby! Geeze... :rolleyes:

Jeg fikk kommet meg til Barnehagedagen i går og sagt fra om at varselet var ALTFOR kort. De var enige og det skyldes en feil. En annen mor jeg snakker endel med hadde ikke engang rukket å se mailen og var lykkelig uvitende helt til jeg nevnte det. Barnehagepersonalet sa ikke noe engang... Jeg tenker at når de oppdager slike feil bør de bare utsette hele arrangementet, evt avlyse. Det er ikke noe moro å være ungen som står igjen når alle de andre foreldrene kommer, ikke noe moro å være den forelderen som ikke kommer heller.

I går fikk jeg servert den tiraden da H la seg. "Jeg er så stolt av deg mamma, jeg er så glad i deg. Vi er bestevenner! Du får komme i lørdagsbursdagen min. Du er flink til å lage mat. Jeg er elska i deg."

Seriøst. Den følelsen inni deg da, vutt. Om det ikke var for at det var pur kjærlighet så hadde det nesten vært for mye.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mari Ja, det er kjipt med tilbakefall, i den grad det kan kalles det når goodtimes bare varte i et par uker :lol:

Ellers lurer jeg litt på om ikke hunden vår har veldig lyst til å flytte ut, vesla har begynt å hyle no innmari høyt så fort hun er uenig med tings tilstand -og det er jo stortsett hele tiden… :lol: Stakkaren piler mot døra og ser rett og slett plaget ut :icon_confused:

Ettårsalderen er morsom altså! Hun snakker jo?! Hun forstår så utrolig masse av det vi sier. Hun gjør seg til (sinteansiktet hennes er priceless!! :lol: ) og manipulerer omgivelsene sine så til de grader. Vi har registert en 10-15 ord hun sier (det er vel strengt tatt bare vi som skjønner alle sammen :P ), og hun er SÅ fornøyd når vi skjønner henne :) Og så har hun blitt skikkelig pappajente :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sniker litt i denne tråden, synes det er så koselig å lese her! Lykke til med fødsler for de som nærmer seg! :)

Også tenkte jeg kanskje dere har noen tanker om dette: når får man kalle seg tante/onkel?

Typen min (vært sammen 3år, forlovet) har en søster med to barn. Han er jo onkelen dems, og de omtaler han kun som onkel. Når jeg f.eks skal forklare noen hvem disse barna er, sier jeg typens nevø og niese. Jeg føler meg ikke helt som tante, selv om jeg ikke hadde hatt noe mot å blitt kalt det :P Forventer ikke å bli kalt tante eller noe, bare lurer på hvordan dere tenker i forhold til det? Når kaller dere barnets tanter/onklers kjæreste for tante/onkel?

Håper noen forstod spørsmålet! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også tenkte jeg kanskje dere har noen tanker om dette: når får man kalle seg tante/onkel?

Typen min (vært sammen 3år, forlovet) har en søster med to barn. Han er jo onkelen dems, og de omtaler han kun som onkel. Når jeg f.eks skal forklare noen hvem disse barna er, sier jeg typens nevø og niese. Jeg føler meg ikke helt som tante, selv om jeg ikke hadde hatt noe mot å blitt kalt det :P Forventer ikke å bli kalt tante eller noe, bare lurer på hvordan dere tenker i forhold til det? Når kaller dere barnets tanter/onklers kjæreste for tante/onkel?

Håper noen forstod spørsmålet! :)

Jeg er kanskje litt gammeldags, men jeg tenker når man er gift. Dog så er jo tante og onkel tidvis brukt om personer som ikke er ekte tanter og onkler, så veldig strikt med begrepet er man jo ikke alltid.

Uansett så er det gjerne litt annerledes når man kommer inn i en familie hvor det er allerede er barn, enn når disse barnene blir født mens du er en del av familien. For førstnevnte blir det kanskje aldri naturlig å kalle deg tante. Ikke det at du ikke nødvendigvis er som en tante for dem, men hvis du ikke har blitt kalt tante hele veien så kan det føles rart å begynne og kalle deg tante.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sniker litt i denne tråden, synes det er så koselig å lese her! Lykke til med fødsler for de som nærmer seg! :)

Også tenkte jeg kanskje dere har noen tanker om dette: når får man kalle seg tante/onkel?

Typen min (vært sammen 3år, forlovet) har en søster med to barn. Han er jo onkelen dems, og de omtaler han kun som onkel. Når jeg f.eks skal forklare noen hvem disse barna er, sier jeg typens nevø og niese. Jeg føler meg ikke helt som tante, selv om jeg ikke hadde hatt noe mot å blitt kalt det :P Forventer ikke å bli kalt tante eller noe, bare lurer på hvordan dere tenker i forhold til det? Når kaller dere barnets tanter/onklers kjæreste for tante/onkel?

Håper noen forstod spørsmålet! :)

Min samboers nieser kalte meg for tante i fjor, da hadde vi vært sammen i to år, de er 11 og 13, det var deres valg.

Nå som søsteren til min samboer får baby så føler hans familie at jeg automatisk blir tante, fordi jeg kom inn i bildet før de får baby. Nå gifter vi oss til sommeren da, så da blir jeg vel "offisielt" tante for alle 3.

Jeg selv syns det var litt rart når de kalte meg for tante første gang, da de er mine første "tantebarn" og de var såppas gamle, men jeg syns kanskje barna selv må bestemme når du er tante, hvis dere ble sammen etter de ble født.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var naturlig her at jeg var tante fra veldig tidlig av i forhold til dem, da jeg møtte dem først når jeg ble gravid og siden de ble søskenbarnet til mitt barn, så ble tante naturlig del av det, selv om jeg ikke hadde kjent dem så lenge. (Tok evigheter før jeg faktisk møtte familien til Lars. :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
    • Ikke ta ting personlig. Opplysning om gjeldende lovverk er ikke et angrep på deg. Det er mange gæmliser her som har hatt hund før det var lover mot å la hundene løpe løse. Jeg (vi) kan relatere og forstår deg. Tror ikke du er et dårlig menneske. De lovene er forholdsvis nye, de er i konflikt med tradisjonelt hundehold på bygda og de står ikke på forsiden av avisene hver dag, en må søke etter dem eller få informasjon fra andre. Det er langt mellom lovverket og gjengs oppfatning av hva som er ok blant folk flest, utenfor typiske hundemiljøer. Folk flest bare har hund og gjør som alle andre rundt som også bare har hund. Slipper dem løse overalt fordi de synes de trenger å få løpe fra seg, helt uvitende om at det ikke er lov. ..men det er altså forbudt ved lov og kan medføre bøter ved overtredelse, selv om hunden ikke lager problemer for noen. Får dere til å sette opp en god løpestreng med retractable line som reduserer faren for at hunden vikler seg inn? Om det er folk hjemme som kan høre om hunden bjeffer, i tilfelle noe skjer, så kunne en sånn kanskje vært en løsning på morgenen, om ingen har tid til å lufte hunden godt nok. (Tror jeg. Den er ikke under FULL kontroll for den KAN vikle seg ut av selen eller noe kan løsne, men.. 🤷🏼‍♀️ Bedre enn å bare slippe den løs da) Så lenge opplegget holder hunden er den under kontroll.   
    • Nå har han hundegård da, men det er litt for lite for ham, så han får gå løs når vi har oversikt. Dit vi flytter om et år er det 4 mål tomt som vi planlegger å gjerde inn, det blir noe annet. Men dette synes jeg begynner blir tåpelig. Skal jeg fortelle hele livshistorien min mens vi holder på eller skrive en roman om livet og hunden min? Høres ut som mange her ville kjøpt den boken.
    • "Det gjelder ikke min hund" er dessverre en alt for vanlig unnskyldning. Helt til den dagen det gjør det. Gjerde inn tomta, problemet løst. Selv kunne jeg aldri tenkt meg å bo uten trygg inngjerding for hund rundt boligen.
    • Dette vet jeg og hadde det vært tilfelle så hadde det vært noe helt annet, men for å repetere: det som er greia her er at et familiemedlem som ikke altid er helt enkelt å forholde seg til slipper ut bikkja om morgenen - uten tilsyn - mens jeg og et annet familiemedlem har sagt ifra om akuratt dette her flere ganger, men det går inn ene øret og ut det andre.  Og bikkja jager ikke vilt, han går og snuser i veikanten fordi andre hunder har gått der, dette begynte han med seint i vinter, det var ikke noe problem før da.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...