Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

@Mari i følge "boka" sÃ¥ skal de ikke fÃ¥ sitte noe særlig før de kan sette seg opp selv. Og mange er hysteriske pÃ¥ det, men de sa at de sÃ¥ an individet :)  Hun har styrken til det, men har ikke knekt koden, og har ingen interesse av det. Holder vi igjen beina nÃ¥r hun ligger pÃ¥ rygg sÃ¥ setter hun seg opp innimellom. :lol: Rare rare ungen min :wub:

 

Er det noen som vet nÃ¥r kynnere og murring er noe Ã¥ bekymre seg over? 
Gikk tur i går og det ble nok litt for hardt, måtte sitte helt i ro resten av dagen ellers ble kynnerne veldig sterke.
I dag var det bedre, var på jobb som vanlig, men da jeg skulle flytte litt snø Bare bittelitt så jeg fant inngangsdøra) så kom det tilbake.
NÃ¥ kniper og murrer det i hele magen, og det er egentlig ganske ubehagelig.
Hadde ikke dette sist, og er litt usikker på når det ikke er "normale" vondter lengre...

Mensenmurringer kan være skummelt. Ring jordmor og hør om det ikke roer seg i løpet av natta, og ring selv om det er natt, ikke vent til i morgen om det ikke roer seg.  :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Wednesday Vi har alltid slitt med nattesøvn, og vi får ikke gjort noe med det. Det løser seg litt etterhvert. Forhåpentligvis :P Neida, stor fremgang fra hvordan det var, men langt ifra bra nok.

Ah, kjipt :/ Ikke vi som sliter med det, tenkte bare å samle noen tips til søstra mi og ungen hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, kjipt :/ Ikke vi som sliter med det, tenkte bare å samle noen tips til søstra mi og ungen hennes.

Mitt beste tips er å sove når ungen sover, så de henger sammen selv. Og få sykemelding ol. sånn at en av dem kan være hjemme. Ellers er det ingen av de gode tipsene som funka her, ting har mest gått seg til litt etter litt av seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei venninne hadde en del problemer. Mye løste seg for dem ved hjelp av teknikker i boken "Sove uten gråt". Her har det bedret seg enormt med tiden. Jeg vet ikke helt når det skjedde at det ble så enkelt å få han i seng. :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt beste tips er å sove når ungen sover, så de henger sammen selv. Og få sykemelding ol. sånn at en av dem kan være hjemme. Ellers er det ingen av de tipsene som funka her, ting har mest gått seg til litt etter litt av seg selv.

Ja, regner med det går seg til. Helsestasjonen hadde visst ikke hatt noe særlig fornuftig å komme med. Så vanskelig det der, soving :P Ho er hjemme ennå og skal være det en stund tror jeg. Mannen kan ikke hjelpe noe særlig for ungen blir krakilsk. Og vanskelig å sove samtidig, for hadde vært greit å være litt sammen med den andre ungen også :/

Edit: @Kiyomi. Takk for boktips! Jeg har tro på at det finnes bøker for ethvert problem :D Denne skal foreslås.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@raksha jeg mente at det å se an individet er å følge boka. :) Det står jo det overalt, at det er store individuelle forskjeller når det gjelder det meste. Var bare det jeg mente. :)

Takk, Pippin & Symra! Han er den gode gutten min, det er helt sikkert. :heart:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, kjipt :/ Ikke vi som sliter med det, tenkte bare å samle noen tips til søstra mi og ungen hennes.

 

Den boken som ble nevnt "Sove uten grÃ¥t" av Elisabeth Pantley er uten tvil et godt verktøy. Det er endel gode tips der som er absolutt verdt Ã¥ fÃ¥ med seg, men det var ingenting revolusjonerende for min egen del. Det var ikke løsningen om du skjønner. Den ga meg dog litt ro med at noen barn bare er slik. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den boken som ble nevnt "Sove uten gråt" av Elisabeth Pantley er uten tvil et godt verktøy. Det er endel gode tips der som er absolutt verdt å få med seg, men det var ingenting revolusjonerende for min egen del. Det var ikke løsningen om du skjønner. Den ga meg dog litt ro med at noen barn bare er slik.

Jeg leste første kapittel og så innså jeg at det var alle andre som hadde problemer med at vi delte seng, sovnet sent og sov lenge. Det var selvfølgelig slitsomt å aldri få sovet nok, men det ble enda mer slitsomt å prøve å "passe inn".

Nå mangler det bare at jeg kommer tilbake i "normal" døgnrytme også istedenfor å sitte oppe mange timer etter han har lagt seg bare fordi det er så fint å være litt alene... :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som har unger som sliter med nattesøvnen? @Marie? Hva gjorde dere? Dere fulgte en eller annen plan? Kjenner noen som trenger hjelp.

Her er det nattskrekk igjen. Men denne gangen våkna han faktisk. Fullstendig forvirra, og slutta å skrike med en gang. Rare greier altså.

Hvor gammel er babyen? Det første vi gjorde var jo at hun måtte bli frisk, er de sikre på at babyen ikke plages med noe? Det tok jo lang tid, men etterhvert følte vi oss sikre på at hun hadde vært bra en stund, men innså at sovingen ikke kom til å bli bedre helt av seg selv. Hun hadde jo aldri "lært" det.. Så da tok vi skikkelig tak i det, og det hjalp. Kan skrive mer om det senere, rekker ikke nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vært hos jm i dag og hun regnet ikke med å se meg mer sa hun. Hodet kan ikke komme lenger ned før jeg får rier. Håper virkelig hun har rett.

Har vært hos legen med Maya nok en gang også. Hun har jo vært syk i hele vinter. Så nå har legen sendt henvisning til barnelege så hun kan bli utredet for astma.

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan går det med Ganzie?

Og jeg trenger jo ikke si det, men Heljar er så utrolig söt :wub: Hadde man bare fått garanti for å få et sånt vakkert barn så hadde det ikke värt så avskrekkende :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, Kangerlussuaq, du kan godt fortsette å si det. Jeg synes det er så urolig koselig å høre! En ting er å få skryt av hundene, men barn er i en annen klasse. Jeg blir veldig glad når jeg leser at du synes Heljar er en så fin fyr. Det gjør dagen min. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heljar ser bare så god ut han. :heart:

Mer om søvnen @Wednesday

Dette blir en stil...

Jo hos oss var det ikke bare hva alle andre mente om det, men det var et kjempeproblem for oss. Vi var ulykkelige og utslitte hele familien. Så det nyttet ikke bare å godta situasjonen og vente på at det skulle gå over av seg selv.

Behandlingen for refluks hadde hun trengt tidligere for det var virkelig helt j*** vi gikk rundt med henne halve natten og hun bare skrek og skrek og hadde det så vondt stakkar. Men behandlingen kom vel ikke før hun var 9 mndr.
Men da hjalp det fort, samtidig med at tiden hadde også kommet oss til hjelp. (Magen synker visstnok litt når de blir eldre.)
Så den søvnjobben tok vi da hun var frisk mellom 10- 12 mndr.

Det første vi gjorde var å lese "sove uten gråt."
Det boken gjorde best var at vi ble klar over alle de små tingene som kan spille inn. Og at vi fikk opp håpet om at det skulle gå ann å gjøre noe med. Ofte får man høre at det finnes bare to metoder, skrikemetoden eller "vente til det går over av seg selv metoden." Skrikemetoden er skadelig for barnet, og å vente gikk som sagt ikke. Men forfatteren er klar på at selv det minste lille man gjør for å få tak i det, vil hjelpe og dere kommer til å få bedre søvn. Utrolig godt å høre.

Så var det viktig med faste rutiner hver kveld som er med på å forberede barnet på at det skal sove, og at det er likt fra dag til dag. Vi ble helt nazi på rutinene og skulle familien ha oss på middag så kom vi til å dra hjem til kveldsgrøt kl 18.00 hjemme, så da måtte de bare be oss tidligere om vi skulle komme. Hadde vi gjester måtte de dra til samme tid. Vi prioriterte dette veldig sterkt, for dette måtte bare gå... Så ved hjelp av boken skrev vi soveplan og prøvde å få henne til å få flere søvnassosiasjoner. Det at vi skrev ned og analyserte alt hjalp oss å få hovedproblemet frem i lyset.
Vi jobbet samtidig med dagsovingen for det er med å påvirke nattesøvnen. Begynte å legge til faste tider istedet for å se ann, for å hjelpe henne med å få "den biologiske klokken" riktig så det skulle bli lettere og sovne / at hun var akkurat passe trøtt.

Vi fant ut at for vår del var hovedproblemet at hun aldri hadde lært å finne søvnen selv. Det hadde alltid vært så ekkelt for henne å legge seg, så hun har alltid kjempet imot, og tidligere forsøk på å lære henne det gikk ikke. Hun har alltid måtte hjelpes i søvn, enten ved å sovne ved puppen eller rugges i vogna eller vugge. Og hvis vi ikke hjalp henne så sovnet hun ikke. Så enkelt.
Men når vi hadde kommet så langt så var det en stor kneik å komme over. For vi holdt på så lenge, og hun gråt jo for så å plutselig bli helt våken igjen når vi prøvde uten å rugge. Det er en tålmodighetsprøve av en annen verden, og det er så lett å miste motivasjonen å bli helt fortvilet. Det endte alltid med at vi måtte hjelpe henne, etter å ha prøvd lenge. :(
Sonen, (spesielt dere som vet hvem dere er :) ) har vært en enorm støtte for meg hele tiden, og snakket med en som backet meg opp så jeg ble supertålmodig og bestemte meg for å sitte der inne hele natta om nødvendig, hun SKULLE sovne selv... Men så var det det med å "sove uten gråt" da som vi helst ville. Men det gikk ikke, det ble for "snilt" til at det gikk. Måtte bruke "opp ned metoden." Den går ut på at man skal legge barnet ned i sengen men ta opp og roe med en gang det blir for urolig / gråter for mye. Vi hadde prøvd det før men da ble det bare skrik og ikke noe ro, nå var tiden mer moden. Og hun sovnet etter noen litt tøffe kvelder endelig av seg selv. (Det var mye mer gråt enn jeg likte, men så at det ble bedre kveld for kveld, og hadde bestemt meg for å prøve hvertfall en uke.)
Dette hjalp veldig på kveldssøvnen. Før våknet hun alltid hvert 30 minutt omtrent. Og det er slik at alle sover lett i starten og våkner litt igjen. De som "kan" sove, sover da videre, mens J våknet hver gang fordi søvnassosiasjonen (puppen eller ruggingen) ikke var der lenger. Når hun lærte å sovne selv om kvelden, så klarte hun for første gang å sovne igjen selv ved de korte oppvåkningene. Så vi hørte at hun snudde litt på seg i sengen på babycallen, men hun sov videre uten at vi trengte å gå inn å hjelpe henne. Det var den første milepælen. :)

Men nettene var fremdeles tøffe, for hun kunne plutselig være våken flere timer midt på natten og bare skrike. Enten måtte jeg la henne ligge å oppå meg med puppen i munnen og var jeg trøtt nok så fikk jeg sove, slik at noen netter var det "redningen" mens andre ganger var det grusomt og jeg syntes det var grusomt å måtte ligge stille å bli "gnagd" på uten å kunne snu meg som jeg ville, eller få ligge i fred. Dessuten var det ikke alltid hun sov da heller men ville bare suge og suge, slapp taket og kastet seg litt bakover for å sove, men vekket seg selv igjen og søkte puppen på nytt = mange tak og vondt for meg. Jeg orket ikke mer og bare holdt rundt henne istedet. Da skrek hun bare mer og mer til hun brakk seg, selv om jeg prøvde å holde henne trygg. Så måtte Øivind ta henne og sitte iskald på rommet hennes å rugge henne i vuggen, uten at hun sovnet på flere timer. Det er jo helt flott å ha det sånn når man skal fungere i jobb også...

Grunnen til at jeg ikke hadde sluttet med nattamming enda var at jeg var livredd for at hun skulle våkne like ofte og forbli våken, og at vi da bare skulle ha et virkemiddel mindre for å roe henne igjen.
Men så nærmet det seg ett års kontroll på helsestasjonen, og vi hadde bestemt oss for at vi måtte be dem om mer hjelp. Men følte at vi måtte prøve nattavvenning også før vi kunne be om det. Da jeg fant ut at jeg skulle prøve så føltes det som et stort steg, men det hjalp å tenke at jeg skulle gi det et ordentlig forsøk en viss tid og om det ble helt krise så kunne jeg jo bare begynne igjen. Det var også ganske tøft med mer gråt enn jeg liker. Jeg stod mange netter og bysset på lei seg baby. Men tenkte positivt og det var jo litt koselig og stå og mosjonere (dype knebøy er veldig effektivt for å roe!) midt på natten mens jeg så på skyene og lysene ute. Har ihvertfall ikke en eneste gravidkg for mye igjen etter all ammingen og byssingen! :P
Og etter det så begynte hun å sove 6 - 8 timer i strekk hver natt! :D Hun har også sovet 10 timer i strekk en gang. Vi må roe endel på morgenkvisten, så er fremdeles litt trøtte men ting er så utrolig mye bedre. ! Ettårsalderen er superfantastisk syntes jeg. :ahappy:

Og igjen; mange :flowers: og :heart: til dere her inne for all støtten!

Håper det gikk ann å sike ut noen tips fra denne suppa... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, tusen takk @Marie! Er det greit om jeg sender hele teksten til dem? Det er sikkert noe der de kan bruke! Bra at det er blitt bedre. Det hørtes vanvittig slitsomt ut! :flowers:

Jenta deres er straks åtte måneder, og feiler ikke noe så vidt jeg vet. Vil anta at hun bare ikke har lært seg det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...