Den store baby(og barne)tråden <3 2.0

[Gjest]

@Marie - jeg regner med de fikk det i form av surmelks-produkt. Det er den vanligste formen å gi probiotika i, i studier.

[ElZorro]

@Marie Haha, der ser du, jeg tenkte mer at hver dag er eneviglang MH jeg. (Vi pusser jo opp i tillegg, det er igrunn litt synd på hunden vår om dagen..).

[*Marianne*]

Nei

Nei

Vi har vært der noen ganger, Oliver var vel rundt 1,5 første gangen. Kjempesuksess.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Menmenmen, er det sånn at man liksom bare slipper barnet inn også må de finne ut av ting selv, eller kan man "være med" å hjelpe til (hvis det trengs altså, skakke være helt teit)? Ser for meg masse store barn som løper og hyler og skriker og lille L som blir helt overkjørt og hoppet på... *bekymret mamma*

[Symra&Pippin]

Kanskje dere har lest denne allerede folkens? Jeg synes den var veldig tankevekkende: http://mammalivet.blogg.no/1393580921_ikke_fortell_min_datt.html

[SoppenCamilla]

Sophia fikk lego. Hun likte det. Og fingermaling spørs hvor glad du er i foreldrene

[Baby]

Min lille bie.

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

[Raksha]

Kanskje dere har lest denne allerede folkens? Jeg synes den var veldig tankevekkende: http://mammalivet.blogg.no/1393580921_ikke_fortell_min_datt.html

Jeg syns den der er vanskelig jeg. For jeg syns man skal ha lov til å fortelle barna at de er verdens nydeligste. Det trenger de å høre, men det gjelder å balansere. En ting er å se dem for det de gjør, men er ikke mange sidene siden @ElZorro frustrerte over at hennes Tuva får høre hvor "flink" hun er til alt mulig.

Jeg har tenkt å fortelle Ida hver eneste kveld at hun er verdens nydeligste lille jente. Med helt ren samvittighet, jeg kommer også til å fortelle henne at hun er flink/tøff når hun er det, og at jeg og pappan elsker henne over alt i verden UANSETT hvor pen/flink hun er. For det er den siste der som i min verden er den vesentlige. At de blir sett også når de ikke er pene (noe som vel er poenget til bloggeren), men også når de ikke er flinke. Vi elsker dem uansett. Ikke fordi de er pene eller flinke.

Mener det var @ som skrev at hun reagerte på kommentaren Ask hadde fått om at han var flink (?) som ikke gråt i barnehagen, og Ask selv hadde reagert veldig på den, og sa han måtte få lov til å gråte når han var lei seg, eller noe i den duren. Den ene kommentaren fra Ask syns jeg var mye mye viktigere enn det blogginnlegget.

Nå roter jeg meg vel langt ut på viddene. Poenget er at vi må få frem at barnet er bra nok, selv om det ikke alltid er "pent" eller "flinkt". Bloggeren har et poeng, de dagene "pen"kommentarene uteblir så merker barnet det. Det skal man faktisk huske. Men likevel skal man "se" barnet når det gjør noe spesielt, og faktisk skryte av ting det "er" helt av seg selv også.

[tm100021]

Hun elsker det da

[Kiyomi]

 

 

 

 

Menmenmen, er det sånn at man liksom bare slipper barnet inn også må de finne ut av ting selv, eller kan man "være med" å hjelpe til (hvis det trengs altså, skakke være helt teit)? Ser for meg masse store barn som løper og hyler og skriker og lille L som blir helt overkjørt og hoppet på... *bekymret mamma*

Min 190 høye eks slet med å bli med gjennom løypa, men det går helt fint an for meg å være med. Området for de "små" var for kjedelig for Oliver, men jeg kunne ikke og vil nok fortsatt ikke ta øynene fra han og være mer enn 5-10 meter unna.

Det er veldig godt sikret overalt, men det er greit å være der om de trenger hjelp og ikke minst å unngå kjipe opplevelser med de store barna som ikke alltid er like flinke til å ta hensyn. Det betyr ikke at du er en teit mamma som kommer til å "gå i veien" for henne.

Åh, vi burde tatt en tur dit igjen snart kjenner jeg.. @Loke?

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Symra&Pippin]

Jeg syns den der er vanskelig jeg. For jeg syns man skal ha lov til å fortelle barna at de er verdens nydeligste. Det trenger de å høre, men det gjelder å balansere. En ting er å se dem for det de gjør, men er ikke mange sidene siden @ElZorro frustrerte over at hennes Tuva får høre hvor "flink" hun er til alt mulig.

Jeg har tenkt å fortelle Ida hver eneste kveld at hun er verdens nydeligste lille jente. Med helt ren samvittighet, jeg kommer også til å fortelle henne at hun er flink/tøff når hun er det, og at jeg og pappan elsker henne over alt i verden UANSETT hvor pen/flink hun er. For det er den siste der som i min verden er den vesentlige. At de blir sett også når de ikke er pene (noe som vel er poenget til bloggeren), men også når de ikke er flinke. Vi elsker dem uansett. Ikke fordi de er pene eller flinke.

Mener det var @ som skrev at hun reagerte på kommentaren Ask hadde fått om at han var flink (?) som ikke gråt i barnehagen, og Ask selv hadde reagert veldig på den, og sa han måtte få lov til å gråte når han var lei seg, eller noe i den duren. Den ene kommentaren fra Ask syns jeg var mye mye viktigere enn det blogginnlegget.

Nå roter jeg meg vel langt ut på viddene. Poenget er at vi må få frem at barnet er bra nok, selv om det ikke alltid er "pent" eller "flinkt". Bloggeren har et poeng, de dagene "pen"kommentarene uteblir så merker barnet det. Det skal man faktisk huske. Men likevel skal man "se" barnet når det gjør noe spesielt, og faktisk skryte av ting det "er" helt av seg selv også.

Enig med deg. Jeg tror hovedpoenget til bloggeren var at mange er litt "lettvinte" når de gir respons til barn, det blir mye skryt for pene kjoler og lite respons av den typen barn har bruk for, nemlig sånt som gjør at de føler seg sett og verdsatt for den de er.

[Kaja]

Jeg vil også være med @Kiyomi

[Kiyomi]

Jeg sier ofte til Oliver at han er fin, men jeg er så teit at jeg mener han er fin inni seg..

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Kiyomi]

Forresten jobber vi en del med disse "kjipe" følelsene om dagen. "Lei seg", "sint" osv. Vi snakker om det. Både fordi jeg trenger å vite hvorfor han skriker hysterisk og fordi han har godt av å lære å sette ord på følelsene sine. Og ikke minst, når han forteller kan jeg ytre forståelse og så blir alt fort mye bedre.

Unntatt de gangene jeg må bryte han på plass i bilstolen fordi han er så sint at han står i bue...

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Mud]

Min 190 høye eks slet med å bli med gjennom løypa, men det går helt fint an for meg å være med. Området for de "små" var for kjedelig for Oliver, men jeg kunne ikke og vil nok fortsatt ikke ta øynene fra han og være mer enn 5-10 meter unna.

Det er veldig godt sikret overalt, men det er greit å være der om de trenger hjelp og ikke minst å unngå kjipe opplevelser med de store barna som ikke alltid er like flinke til å ta hensyn. Det betyr ikke at du er en teit mamma som kommer til å "gå i veien" for henne.

Åh, vi burde tatt en tur dit igjen snart kjenner jeg.. @Loke?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Vi blir med! Men når? ?

A er ikke mulig å følge med på mer. Jeg måtte leid inn en toppidrettsutøver i så fall... Han er absolutt overalt i det vi kommer inn døra. Veldig bra for motorikk og selvfølelse da! Det er jo som en gigantisk hinderløype, bare innendørs

[Kiyomi]

Vi blir med! Men når? ?

A er ikke mulig å følge med på mer. Jeg måtte leid inn en toppidrettsutøver i så fall... Han er absolutt overalt i det vi kommer inn døra. Veldig bra for motorikk og selvfølelse da! Det er jo som en gigantisk hinderløype, bare innendørs

Han er min nesten alle helger i Mars. Så om jeg blir i form igjen passer det fint en helg du har A.

Jeg skulle ønske man kunne sykmeldes fra barn...

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Aya]

Jeg tenker at barn har godt av å bli møtt med en positiv respons på hvem de er, ikke hvordan de ser ut. I barnehagen jeg jobbet i møtte vi hvert barn hver morgen med "så fint at DU kom nå, jeg har ventet på deg og gledet meg til å se deg!!". Jeg tror mange voksne glemmer å fortelle barna (ikke egne barn gjerne, men kanskje besteforeldre, tanter osv) at de er glade for å se de, men heller møter de med et "så fin du er i dag!", eller roser veldig for de tingene de gjør. Det er bra det og, men jeg tror det er viktig å balansere, det er ikke noe særlig når barnet lærer at pent utseende og gode prestasjoner = positiv forsterkning. Vi må huske å ikke ta for gitt at barna skjønner at det er nettopp den personen de er som vi er glade i og gleder oss til å være sammen med, og ikke bare gi feedback på de ytre tingene. Tenker jeg da!

[Mud]

@Kyiomi

Da finner vi en dag. Neste samværshelg (altså neste helg) har jeg lovt A at vi skal være her på småbruket da..

[*Marianne*]

Min 190 høye eks slet med å bli med gjennom løypa, men det går helt fint an for meg å være med. Området for de "små" var for kjedelig for Oliver, men jeg kunne ikke og vil nok fortsatt ikke ta øynene fra han og være mer enn 5-10 meter unna.

Det er veldig godt sikret overalt, men det er greit å være der om de trenger hjelp og ikke minst å unngå kjipe opplevelser med de store barna som ikke alltid er like flinke til å ta hensyn. Det betyr ikke at du er en teit mamma som kommer til å "gå i veien" for henne.

Åh, vi burde tatt en tur dit igjen snart kjenner jeg.. @?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lekeland var stor suksess! Trampoline var fantastisk, og L sover nå Mye bedre enn mamman fryktet (jeg hatet sånne steder da jeg var liten, men ting er nok litt annerledes bygd opp nå), og veldig bra at det var litt delt opp etter alder. Dog veldig greit å være der tidlig. Det var ikke fullt så morsomt å være 2år når hele bygget ble fylt opp av unger fra fem og oppover som hadde mye energi å bruke opp...

[Kiyomi]

@Kyiomi

Da finner vi en dag. Neste samværshelg (altså neste helg) har jeg lovt A at vi skal være her på småbruket da..

Neste helg er den eneste helgen i Mars som jeg ikke har barn, så det passer fint.

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Gjest]

Jeg tenker at barn har godt av å bli møtt med en positiv respons på hvem de er, ikke hvordan de ser ut. I barnehagen jeg jobbet i møtte vi hvert barn hver morgen med "så fint at DU kom nå, jeg har ventet på deg og gledet meg til å se deg!". Jeg tror mange voksne glemmer å fortelle barna (ikke egne barn gjerne, men kanskje besteforeldre, tanter osv) at de er glade for å se de, men heller møter de med et "så fin du er i dag!", eller roser veldig for de tingene de gjør. Det er bra det og, men jeg tror det er viktig å balansere, det er ikke noe særlig når barnet lærer at pent utseende og gode prestasjoner = positiv forsterkning. Vi må huske å ikke ta for gitt at barna skjønner at det er nettopp den personen de er som vi er glade i og gleder oss til å være sammen med, og ikke bare gi feedback på de ytre tingene. Tenker jeg da!

Helt enig, rett og slett være litt bevisst på hva man sier. Det er jo veldig lett / vanlig å si "så fin kjole du har" når man møtes som voksne og.

[ida]

Skal man ikke få gi unger komplimenter? Unnskyld, men Treffer jeg et barn jeg ikke kjenner så godt, blir det veldig rart å si: Åh, så glad jeg er for å se akkurat deg i dag. Det er like unaturlig å si til et fremmed barn at det er pent. Men det er ganske naturlig å si at buksa er tøff, hårspennen er fin, bamsen ser veldig snill ut, etc. Til mine egne forbeholder jeg meg retten til å kalle dem for verdens vakreste prinsesser, passe tynne, fine pupper, kjolen sitter som et skudd, kloke, varme, hva jeg føler for, egentlig. I grunnen kan jeg finne på å si sånt til andres barn, også, hvis det kjennes riktig. Ja, ikke det med puppene, kanskje Nei takk til sensur av komplimenter.

[Guest 2ne]

Det er vel ikke snakk om at man ikke skal gi barn komplimenter, men hva slags komplimenter man gir. Jeg sier også til barna mine at de er fantastiske, morsomme, smarte, whatever, Det hender også at jeg gir de komplimenter for hvordan de ser ut. Men for meg, som har en straks 17 år gammel frøken som er svært opptatt av at hun ikke (i følge henne) er pen nok, tynn nok, har fine nok klær, ikke har langt nok hår, ikke har rette nok tenner osv, så skulle jeg ønske at vi kunne være mer fokusert på hvordan vi er inni oss fremfor utapå oss. Ikke at vi aldri skal si noe om at noen er fine, men at det ikke er det de er alltid. De er mer enn hva vi ser på utsiden.

Jeg skjønner ikke hvordan blogginnlegget kan leses som at man ikke skal gi unger komplimenter heller jeg. Mulig jeg bare er veldig påvirket av tenåringslivet her i huset, men det ER overdrevent fokus på utseende nå om dagen, og det starter tidlig. Det er greit å tenke over hva for slags komplimenter man gir, og hva man setter fokus på når man roser unger.

[Aya]

Jeg skjønner heller ikke at det kan leses sånn @2ne .. Skjønner ikke at det skal være vanskelig eller unaturlig å si "så gøy å se deg i dag" eller "så fint å treffe deg, nå ble jeg glad", men jeg tror nok blogginnlegget er myntet på folk som kjenner barna godt. Jeg tror ikke det er så uvanlig, jeg har i alle fall noen i familien som alltid møter andre (og særlig barn) med veeldig utseendefokuserte komplimenter. "hei, så fin du var i dag", "oi, for et fint hår du har! ", og veien til å tenke at det er et pent utseende som genererer positiv feedback er jo ikke så lang? Man får da det man forsterker hos unger og. Det er jo forsåvidt ikke noe nytt poeng heller, i alle fall Jesper juul har snakket om dette i årevis.

[Martine]

Bare så dere vet det, det er ikke spesielt å holde en liten frøken på 2 år i ro når hun har vært syk siden onsdag, og ble skadet i går. Hun er litt for aktiv for sitt eget beste akkurat nå, synes jeg!

[Garmen]

Noen av dere som har tips på noen gode strømpebukser eller? Lille krabbelars her har jo laget på hull på knærne i alle nøstebarn-strømpebuksene sine Gjerne ull, men nå som det blir varmere er det vel ikke like farlig lenger. Men gjerne noe som varer mer enn noen få uker liksom