Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Nei :)

Nei :)

Vi har vært der noen ganger, Oliver var vel rundt 1,5 første gangen. Kjempesuksess. :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Menmenmen, er det sånn at man liksom bare slipper barnet inn også må de finne ut av ting selv, eller kan man "være med" å hjelpe til (hvis det trengs altså, skakke være helt teit)? Ser for meg masse store barn som løper og hyler og skriker og lille L som blir helt overkjørt og hoppet på... *bekymret mamma*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje dere har lest denne allerede folkens? Jeg synes den var veldig tankevekkende: http://mammalivet.blogg.no/1393580921_ikke_fortell_min_datt.html

Jeg syns den der er vanskelig jeg. For jeg syns man skal ha lov til å fortelle barna at de er verdens nydeligste. Det trenger de å høre, men det gjelder å balansere. En ting er å se dem for det de gjør, men er ikke mange sidene siden @ElZorro frustrerte over at hennes Tuva får høre hvor "flink" hun er til alt mulig.

Jeg har tenkt å fortelle Ida hver eneste kveld at hun er verdens nydeligste lille jente. Med helt ren samvittighet, jeg kommer også til å fortelle henne at hun er flink/tøff når hun er det, og at jeg og pappan elsker henne over alt i verden UANSETT hvor pen/flink hun er. For det er den siste der som i min verden er den vesentlige. At de blir sett også når de ikke er pene (noe som vel er poenget til bloggeren), men også når de ikke er flinke. Vi elsker dem uansett. Ikke fordi de er pene eller flinke.

Mener det var @ som skrev at hun reagerte på kommentaren Ask hadde fått om at han var flink (?) som ikke gråt i barnehagen, og Ask selv hadde reagert veldig på den, og sa han måtte få lov til å gråte når han var lei seg, eller noe i den duren. Den ene kommentaren fra Ask syns jeg var mye mye viktigere enn det blogginnlegget.

Nå roter jeg meg vel langt ut på viddene. :icon_redface: Poenget er at vi må få frem at barnet er bra nok, selv om det ikke alltid er "pent" eller "flinkt". Bloggeren har et poeng, de dagene "pen"kommentarene uteblir så merker barnet det. Det skal man faktisk huske. Men likevel skal man "se" barnet når det gjør noe spesielt, og faktisk skryte av ting det "er" helt av seg selv også.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

 

 

Menmenmen, er det sånn at man liksom bare slipper barnet inn også må de finne ut av ting selv, eller kan man "være med" å hjelpe til (hvis det trengs altså, skakke være helt teit)? Ser for meg masse store barn som løper og hyler og skriker og lille L som blir helt overkjørt og hoppet på... *bekymret mamma*

Min 190 høye eks slet med å bli med gjennom løypa, men det går helt fint an for meg å være med. Området for de "små" var for kjedelig for Oliver, men jeg kunne ikke og vil nok fortsatt ikke ta øynene fra han og være mer enn 5-10 meter unna.

Det er veldig godt sikret overalt, men det er greit å være der om de trenger hjelp og ikke minst å unngå kjipe opplevelser med de store barna som ikke alltid er like flinke til å ta hensyn. Det betyr ikke at du er en teit mamma som kommer til å "gå i veien" for henne. ;)

Åh, vi burde tatt en tur dit igjen snart kjenner jeg.. @Loke? :D

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns den der er vanskelig jeg. For jeg syns man skal ha lov til å fortelle barna at de er verdens nydeligste. Det trenger de å høre, men det gjelder å balansere. En ting er å se dem for det de gjør, men er ikke mange sidene siden @ElZorro frustrerte over at hennes Tuva får høre hvor "flink" hun er til alt mulig.

Jeg har tenkt å fortelle Ida hver eneste kveld at hun er verdens nydeligste lille jente. Med helt ren samvittighet, jeg kommer også til å fortelle henne at hun er flink/tøff når hun er det, og at jeg og pappan elsker henne over alt i verden UANSETT hvor pen/flink hun er. For det er den siste der som i min verden er den vesentlige. At de blir sett også når de ikke er pene (noe som vel er poenget til bloggeren), men også når de ikke er flinke. Vi elsker dem uansett. Ikke fordi de er pene eller flinke.

Mener det var @ som skrev at hun reagerte på kommentaren Ask hadde fått om at han var flink (?) som ikke gråt i barnehagen, og Ask selv hadde reagert veldig på den, og sa han måtte få lov til å gråte når han var lei seg, eller noe i den duren. Den ene kommentaren fra Ask syns jeg var mye mye viktigere enn det blogginnlegget.

Nå roter jeg meg vel langt ut på viddene. :icon_redface: Poenget er at vi må få frem at barnet er bra nok, selv om det ikke alltid er "pent" eller "flinkt". Bloggeren har et poeng, de dagene "pen"kommentarene uteblir så merker barnet det. Det skal man faktisk huske. Men likevel skal man "se" barnet når det gjør noe spesielt, og faktisk skryte av ting det "er" helt av seg selv også.

Enig med deg. Jeg tror hovedpoenget til bloggeren var at mange er litt "lettvinte" når de gir respons til barn, det blir mye skryt for pene kjoler og lite respons av den typen barn har bruk for, nemlig sånt som gjør at de føler seg sett og verdsatt for den de er. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten jobber vi en del med disse "kjipe" følelsene om dagen. "Lei seg", "sint" osv. Vi snakker om det. Både fordi jeg trenger å vite hvorfor han skriker hysterisk og fordi han har godt av å lære å sette ord på følelsene sine. Og ikke minst, når han forteller kan jeg ytre forståelse og så blir alt fort mye bedre. :D

Unntatt de gangene jeg må bryte han på plass i bilstolen fordi han er så sint at han står i bue...

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min 190 høye eks slet med å bli med gjennom løypa, men det går helt fint an for meg å være med. Området for de "små" var for kjedelig for Oliver, men jeg kunne ikke og vil nok fortsatt ikke ta øynene fra han og være mer enn 5-10 meter unna.

Det er veldig godt sikret overalt, men det er greit å være der om de trenger hjelp og ikke minst å unngå kjipe opplevelser med de store barna som ikke alltid er like flinke til å ta hensyn. Det betyr ikke at du er en teit mamma som kommer til å "gå i veien" for henne. ;)

Åh, vi burde tatt en tur dit igjen snart kjenner jeg.. @Loke? :D

Sent from my iPhone using Tapatalk

Vi blir med! Men når? ?

A er ikke mulig å følge med på mer. Jeg måtte leid inn en toppidrettsutøver i så fall... Han er absolutt overalt i det vi kommer inn døra. Veldig bra for motorikk og selvfølelse da! Det er jo som en gigantisk hinderløype, bare innendørs :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi blir med! Men når? ?

A er ikke mulig å følge med på mer. Jeg måtte leid inn en toppidrettsutøver i så fall... Han er absolutt overalt i det vi kommer inn døra. Veldig bra for motorikk og selvfølelse da! Det er jo som en gigantisk hinderløype, bare innendørs :D

Han er min nesten alle helger i Mars. Så om jeg blir i form igjen passer det fint en helg du har A. :P

Jeg skulle ønske man kunne sykmeldes fra barn... :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at barn har godt av å bli møtt med en positiv respons på hvem de er, ikke hvordan de ser ut. I barnehagen jeg jobbet i møtte vi hvert barn hver morgen med "så fint at DU kom nå, jeg har ventet på deg og gledet meg til å se deg!!". Jeg tror mange voksne glemmer å fortelle barna (ikke egne barn gjerne, men kanskje besteforeldre, tanter osv) at de er glade for å se de, men heller møter de med et "så fin du er i dag!", eller roser veldig for de tingene de gjør. Det er bra det og, men jeg tror det er viktig å balansere, det er ikke noe særlig når barnet lærer at pent utseende og gode prestasjoner = positiv forsterkning. Vi må huske å ikke ta for gitt at barna skjønner at det er nettopp den personen de er som vi er glade i og gleder oss til å være sammen med, og ikke bare gi feedback på de ytre tingene. Tenker jeg da!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min 190 høye eks slet med å bli med gjennom løypa, men det går helt fint an for meg å være med. Området for de "små" var for kjedelig for Oliver, men jeg kunne ikke og vil nok fortsatt ikke ta øynene fra han og være mer enn 5-10 meter unna.

Det er veldig godt sikret overalt, men det er greit å være der om de trenger hjelp og ikke minst å unngå kjipe opplevelser med de store barna som ikke alltid er like flinke til å ta hensyn. Det betyr ikke at du er en teit mamma som kommer til å "gå i veien" for henne. ;)

Åh, vi burde tatt en tur dit igjen snart kjenner jeg.. @? :D

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lekeland var stor suksess! Trampoline var fantastisk, og L sover nå;) Mye bedre enn mamman fryktet (jeg hatet sånne steder da jeg var liten, men ting er nok litt annerledes bygd opp nå), og veldig bra at det var litt delt opp etter alder. Dog veldig greit å være der tidlig. Det var ikke fullt så morsomt å være 2år når hele bygget ble fylt opp av unger fra fem og oppover som hadde mye energi å bruke opp...

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Kyiomi

Da finner vi en dag. Neste samværshelg (altså neste helg) har jeg lovt A at vi skal være her på småbruket da..

Neste helg er den eneste helgen i Mars som jeg ikke har barn, så det passer fint. :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at barn har godt av å bli møtt med en positiv respons på hvem de er, ikke hvordan de ser ut. I barnehagen jeg jobbet i møtte vi hvert barn hver morgen med "så fint at DU kom nå, jeg har ventet på deg og gledet meg til å se deg!". Jeg tror mange voksne glemmer å fortelle barna (ikke egne barn gjerne, men kanskje besteforeldre, tanter osv) at de er glade for å se de, men heller møter de med et "så fin du er i dag!", eller roser veldig for de tingene de gjør. Det er bra det og, men jeg tror det er viktig å balansere, det er ikke noe særlig når barnet lærer at pent utseende og gode prestasjoner = positiv forsterkning. Vi må huske å ikke ta for gitt at barna skjønner at det er nettopp den personen de er som vi er glade i og gleder oss til å være sammen med, og ikke bare gi feedback på de ytre tingene. Tenker jeg da!

Helt enig, rett og slett være litt bevisst på hva man sier. Det er jo veldig lett / vanlig å si "så fin kjole du har" når man møtes som voksne og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man ikke få gi unger komplimenter? Unnskyld, men :blink: Treffer jeg et barn jeg ikke kjenner så godt, blir det veldig rart å si: Åh, så glad jeg er for å se akkurat deg i dag. Det er like unaturlig å si til et fremmed barn at det er pent. Men det er ganske naturlig å si at buksa er tøff, hårspennen er fin, bamsen ser veldig snill ut, etc. Til mine egne forbeholder jeg meg retten til å kalle dem for verdens vakreste prinsesser, passe tynne, fine pupper, kjolen sitter som et skudd, kloke, varme, hva jeg føler for, egentlig. I grunnen kan jeg finne på å si sånt til andres barn, også, hvis det kjennes riktig. Ja, ikke det med puppene, kanskje :lol: Nei takk til sensur av komplimenter.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke snakk om at man ikke skal gi barn komplimenter, men hva slags komplimenter man gir. Jeg sier også til barna mine at de er fantastiske, morsomme, smarte, whatever, Det hender også at jeg gir de komplimenter for hvordan de ser ut. Men for meg, som har en straks 17 år gammel frøken som er svært opptatt av at hun ikke (i følge henne) er pen nok, tynn nok, har fine nok klær, ikke har langt nok hår, ikke har rette nok tenner osv, så skulle jeg ønske at vi kunne være mer fokusert på hvordan vi er inni oss fremfor utapå oss. Ikke at vi aldri skal si noe om at noen er fine, men at det ikke er det de er alltid. De er mer enn hva vi ser på utsiden.

Jeg skjønner ikke hvordan blogginnlegget kan leses som at man ikke skal gi unger komplimenter heller jeg. Mulig jeg bare er veldig påvirket av tenåringslivet her i huset, men det ER overdrevent fokus på utseende nå om dagen, og det starter tidlig. Det er greit å tenke over hva for slags komplimenter man gir, og hva man setter fokus på når man roser unger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner heller ikke at det kan leses sånn @2ne .. Skjønner ikke at det skal være vanskelig eller unaturlig å si "så gøy å se deg i dag" eller "så fint å treffe deg, nå ble jeg glad", men jeg tror nok blogginnlegget er myntet på folk som kjenner barna godt. Jeg tror ikke det er så uvanlig, jeg har i alle fall noen i familien som alltid møter andre (og særlig barn) med veeldig utseendefokuserte komplimenter. "hei, så fin du var i dag", "oi, for et fint hår du har! ", og veien til å tenke at det er et pent utseende som genererer positiv feedback er jo ikke så lang? Man får da det man forsterker hos unger og. Det er jo forsåvidt ikke noe nytt poeng heller, i alle fall Jesper juul har snakket om dette i årevis.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare så dere vet det, det er ikke spesielt å holde en liten frøken på 2 år i ro når hun har vært syk siden onsdag, og ble skadet i går. Hun er litt for aktiv for sitt eget beste akkurat nå, synes jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen av dere som har tips på noen gode strømpebukser eller? Lille krabbelars her har jo laget på hull på knærne i alle nøstebarn-strømpebuksene sine :P Gjerne ull, men nå som det blir varmere er det vel ikke like farlig lenger. Men gjerne noe som varer mer enn noen få uker liksom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...