Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Orker ikke se slikt, for det er helt umulig for meg å respondere med en gang når jeg er alene :(

Edit: Det hjelper så ****** lite at jeg kan få hjelp klokka 20 når det er NÅ de skriker og har gjort det i 2,5 timer!

Kjære kjære Wed, sånn er det for alle mødre med flere barn, særlig tvillinger. Jeg er helt sikker, hundre prosent overbevist, om at du gir dine barn all den trygghet de trenger og den responsen de behøver, selv om du ikke klarer å bære to barn som skriker samtidig. Du er der for de, du gir kroppskontakt, du er en GOD forelder. Stor klem :console:

  • Like 2
  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Veldig interessant, men samtidig tenker jeg at det er godt vi alle har overlevd og vokst opp rimelig traumefritt selv om sikkert både mor og far har vært fullstendig irresponsiv fra tid til annen :P

Det tror jeg du har helt rett i. Ingen kan gi babyen sin 100% oppmerksomhet hele tiden, det er rett og slett en umulighet.

Skrevet

Veldig interessant, men samtidig tenker jeg at det er godt vi alle har overlevd og vokst opp rimelig traumefritt selv om sikkert både mor og far har vært fullstendig irresponsiv fra tid til annen :P

Du misforsto ;) Det er nettopp det videoen og forskninga på feltet på dette viset viser, irresponsivitet fra tid til annen i seg selv gjør ingen skade, fordi barn selv er såpass søkende etter respons at det raskt trøstes når responsen kommer (slik som skjer med babyen på videoen), men det man i selv slike små eksperimenter viser hvor skadelig det kan være å gå over lang lang lang tid (altså mye mye mye mer enn man etisk sett kan sjekke i eksperimenter, men man kjenner jo til naturlige kasus med dette, ala barnehjemsbarna i Romania), og at det er viktig å fange opp. Perfekt respons til enhver tid er umulig, og det vil på et annet vis potensielt være uheldig, fordi vi som voksne aldri vil få 100% perfekte og kontante responser på våre følelsesuttrykk ;)

Skrevet

Det tror jeg du har helt rett i. Ingen kan gi babyen sin 100% oppmerksomhet hele tiden, det er rett og slett en umulighet.

Og ikke bra heller, og det er en fullstendig misforståelse av hva den videoen snakker om :)

  • Like 1
Skrevet

Takk :flowers::cry:

Føler meg helt ubrukelig noen ganger.

Tror du ikke at grunnen til det nettopp ligger i de egenskapene som gjør deg til en god mor? Fordi du ønsker å respondere til ethvert behov barna dine har, hele tiden. Du trenger absolutt ikke føle deg ubrukelig, og jeg tror ALLE foreldre føler seg utilstrekkelige innimellom, det er faktisk sånn det er med barn. Som denne professoren sa på slutten av videoen (veldig forenklet) - barn blir stresset av å ikke bli møtt med noen respons når de ønsker det/er kontaktsøkende. Men det går fint det, så lenge de får muligheten til å komme ut av den tilstanden ved at de blir møtt og respondert til - selv om ikke det skjer øyeblikkelig! Det er når de aldri får mulighet til å komme ut av tilstanden nettopp ved at de aldri opplever å bli sett og hørt og deres behov blir møtt at det er skadelig. Du møter barna dine sine behov og er en tilstedeværende forelder selv om det er umulig å bære begge to, eller trøste begge to like mye samtidig! Du kan være trygg på at du er en god mamma for de fine fine guttene dine du :)

  • Like 4
Skrevet

Puh. Godt. De sier det som regel blir folk av tvillinger også, så satser på det også gjelder mine. Selv om jeg ikke har blekksprutarmer og fire øyne.

Edit: Tusen takk, Aya :flowers:

  • Like 1
Skrevet (endret)

Det tror jeg du har helt rett i. Ingen kan gi babyen sin 100% oppmerksomhet hele tiden, det er rett og slett en umulighet.

Og DET skal heller ikke babyer ha! Vi skal ikke møte de på alle behovene sine, selv om vi kunne. Vi skal avvise de, vi skal være urettferdige og menneskelige av og til, ellers blir de ikke rustet for livet.

Seriøst, vi får ikke alltid med oss hvilke behov de har, og avviser uten at vi vet det. Det er helt ok og bra.

Linken klikker jeg ikke på, den virker fæl?

Her avverget vi nettopp tur til legevakta. Var på butikken da han stappet en stein langt oppi nesa. Fikk den ikke ut, og det begynte å blø og gjøre vondt. Oh joy = 70 kilo mat på vogna med misfornøyd unge oppi, pese hjem for å vente på at faren kommer hjem med bil. Mens vi venter så hopper han og smeller hodet oppi kjøleskapsdøra, går rett i bakken og får seg en skikkelig donaldkul der i tillegg. Geeze Louise... Like før mannen kommer hjem blir han blid, og sier at steinen er borte. Lord knows hva som skjedde, men helt greit at vi slapp turen kjenner jeg. Barnetv nå. Eller, Bernhard på Netflix. Puh!

edit: telefonskriverier som måtte vaskes.

Endret av Mari
Skrevet

Dobbelposter... Nå har de endelig sovna. Men veldig lett, så rykker til av hver bevegelse jeg gjør. Er nok overtrøtte. Tror jeg takker ja til hjelp klokka 20 likevel, så får jeg hvertfall dusja.Resten av kvelden og natta blir plankekjøring, og i morgen kommer mannen hjem.

Edit: Ikke dobbelpost likevel gitt. Så ekkelt Mari! Og samtidig litt komisk... :aww:

  • Like 1
Skrevet

Linken klikker jeg ikke på, den virker fæl?

Her avverget vi nettopp tur til legevakta. Var på butikken da han stappet en stein langt oppi nesa. Fikk den ikke ut, og det begynte å blø og gjøre vondt. Oh joy = 70 kilo mat på vogna med misfornøyd unge oppi, pese hjem for å vente på at faren kommer hjem med bil. Mens vi venter så hopper han oppi kjøleskapsdøra, går rett i bakken og får seg en skikkelig donaldkul der i tillegg. Geeze Louise... Like før mannen kommer hjem er blir han blir, og sier at steinen er borte. Lord knows hva som skjedde, men helt greit at vi slapp turen kjenner jeg. Barnetv nå. Eller, Bernhard på Netflix. Puh!

Jeg synes ikke linken er fæl, det er en demonstrasjonsvideo som viser hvordan barn reagerer når en vanligvis veldig responderende mor møter det med "flatt" ansikt, og hvor raskt det kommer tilbake igjen i normaltilstand når mor responderer igjen. God bedring til Heljar, og himmel og hav, hva ER det med barn og stappe ting i nesa? Han er en skikkelig Lisbeth (og Marikken) unge, for de som tar den referansen! Hvordan går det med hodet hans etter baderomsuhellet forresten?

  • Like 1
Skrevet

Her avverget vi nettopp tur til legevakta. Var på butikken da han stappet en stein langt oppi nesa. Fikk den ikke ut, og det begynte å blø og gjøre vondt. Oh joy = 70 kilo mat på vogna med misfornøyd unge oppi, pese hjem for å vente på at faren kommer hjem med bil. Mens vi venter så hopper han oppi kjøleskapsdøra, går rett i bakken og får seg en skikkelig donaldkul der i tillegg. Geeze Louise... Like før mannen kommer hjem er blir han blir, og sier at steinen er borte. Lord knows hva som skjedde, men helt greit at vi slapp turen kjenner jeg. Barnetv nå. Eller, Bernhard på Netflix. Puh!

Dere har "fest" hver dag, dere :P

Skrevet

What Aya said, enkelt og greit :) Det er ingen som sier at foreldre må respondere kontant og perfekt hver eneste gang et barn uttrykker et eller annet behov, for det blir unaturlig og uheldig i lengden. Det er det den videoen viser, de reaksjonene som et barn får er vonde å se, men, det er også lett å reparere.

Og ja, videoen viser noe som kalles still face experiment, det er et mål på tilknytningsstil (barnet i videoen er godt eksempel på et trygt tilknyttet barn), og det er en veldig forenklet versjon av eksempelvis fremmed rom-eksperimentet, begge bygger på samme mekanismer om å skape et visst ubehag hos barnet for så å reparere igjen. Hadde ikke barn tålt det hadde man aldri fått lov til å forske på den måten, noe vi heldigvis får lov til, siden det er viktig informasjon man får :) Vi gjorde en tredje variant av dette, beregnet på eldre barn (over 4 år gamle) på studiet jeg jobbet for :)

Skrevet

Ja, det er litt komisk, Wednesday. Ikke så ekkel den i dag heldigvis, mest stress og pes.

Jeg synes ikke linken er fæl, det er en demonstrasjonsvideo som viser hvordan barn reagerer når en vanligvis veldig responderende mor møter det med "flatt" ansikt, og hvor raskt det kommer tilbake igjen i normaltilstand når mor responderer igjen. God bedring til Heljar, og himmel og hav, hva ER det med barn og stappe ting i nesa? Han er en skikkelig Lisbeth (og Marikken) unge, for de som tar den referansen! Hvordan går det med hodet hans etter baderomsuhellet forresten?

Jeg tar referansen, og ja! Han er det. Det er andre gangen en stein går i nesa. Første gangen var i barnehagen, og de mente at runden var så kjipt at den var preventiv. Jaja, får håpe denne runden var preventiv da.

Hodet går det bra med, med unntak av den nye kulen da. Natten gikk etter boka, så vi er ikke bekymret. Skal følge med, legevakta sa at hjerneting kan ta litt tid, men jeg tror det går greit. Igjen minnes jeg den lyden. Urk...

Får se om jeg ser linken etterpå. Det er bra med opplæring av nye foreldre, og ikke minst et utrolig viktig tema, men jeg ser at sånt kan gi mye unødvendig dårlig samvittighet for mange mødre. F.eks om man har fødselsdepresjon og ikke klarer å være til stede, eller møte barnet. Eller sånn som Wednesday med tvillinger. Men dette er jo ikke den type foreldre det handler om heldigvis!

Men ffs.... SOV da!

...så var vi i gang igjen...

Nei! Ååh, den følelsen når du vet freden er rett rundt hjørnet og så blir den revet vekk rett under nesa di. jeg husker den magefølelsen. :hug:

Dere har "fest" hver dag, dere :P

Ha ha! Ja, sant.

  • Like 1
Skrevet

Har vært et meget hektisk døgn. Vil egentlig bare gi et :heart: til Marie, fordi du fortjener det :flowers:

Ang. ansiktsmling og slikt, flott tips, men jeg er elendig på maling, så da ble det brått litt værre :rofl:
Vi har skrevet invitasjon, og skrev bare "kle deg ut om du vil!". Så får vi se, er en liten gutt som gleeeder seg!
Tips til Halloween-kaker? Som er skumle, kule og enkle å lage?

Skrevet

Om jeg hadde blitt lagt i en deilig seng med god dyne rundt meg, hadde jeg blitt kjempeglad og sovna momentant. HVORFOR tvinger de opp øynene igjen når de eeendelig har lukket seg?? :gaah: River meg i håret!

  • Like 1
Skrevet

Herregud, så mye sutring på meg i dag. Men de NEKTER å sove. Han ene ligger bare og titter, men han andre hylskriker hvis jeg gjør noe som helst annet enn å gå rundt og rundt kjøkkenbordet med han på armen. Noe jeg ikke klarer lenger fordi ryggen har tatt kvelden. Så nå hyler han meg rett inn i øret mens jeg sitter i sofaen. Prøvde å lage mat, men pizzaen ble brent og nå er den kald.

Skrevet

Har vært et meget hektisk døgn. Vil egentlig bare gi et :heart: til Marie, fordi du fortjener det :flowers:

Ang. ansiktsmling og slikt, flott tips, men jeg er elendig på maling, så da ble det brått litt værre :rofl:

Vi har skrevet invitasjon, og skrev bare "kle deg ut om du vil!". Så får vi se, er en liten gutt som gleeeder seg!

Tips til Halloween-kaker? Som er skumle, kule og enkle å lage?

Du kan lage spindelvev og edderkopper (og spøkelser, flaggermus osv egentlig) av hvit og mørk sjokolade som pynt på en sjokoladekake ellernoe? Bare smelte sjokoladen og sprøyte i mønster på plastikklommer også putte det i frysen/kjøleskapet alt etter hvor god tid du har. Vil du ha edderkopper med kropper som står litt opp kan du legge plastlommen over en brusflaske e.l.

Eller marshmallowspindelvev!

!2e8dc70504e0ff1a6ae48f424e873942.jpg

Varm marshmallowen i microen til det har blitt guggete, rører rundt også bruke en skje eller gaffel til å lage tråder :)

"Cakepops":

http://cakesdecor.com/cakes/34694

2e162e5afa9c79db2cbfa7bf25a5c3d9.jpg

Eller monstre! :D

8c495b056de9c1a4f9709724bb0947cd.jpg

http://kitchendreaming.com/5/post/2013/10/halloween-chocolate-cake.html

Eller marengsspøkelser?

  • Like 2
Skrevet

wed :hug: :hug:

Du gjør en kjempejobb, selv om det ikke føles slik når det er som verst. Den dagen de kommer bort bare for å gi deg en klem og legger armene rundt halsen din, så vet du at det var verdt det. Og den dagen kommer!

Skrevet

Bare griner og griner alle tre :(

Herregud, det er bare så j**** at dere skal ha det så tøft. :hug: bare :hug:

Det tar slutt, det gjør det. Ting løsner og så blir det bare bedre og bedre, enklere og enklere. Det er en mager trøst, jeg vet. Det er jo nå man lever, fremtiden eksisterer ikke. Dere er flinke og sterke, jeg vet ikke hva mer jeg kan si. Stå i dette nå, som best du kan og hold ut. Rett rundt hjørnet lysner det. :heart:

  • Like 1
Skrevet

Bare griner og griner alle tre :(

Huff, kjære kjære deg. :no: Jeg tror alle her mer enn gjerne ville gått en zillion ganger rundt kjøkkenbordet med hylende tvillinger for deg. Jeg har mest lyst til å putte unge og bikkje i bil og dure sørover, jeg har friske armer.

Håper du fikk hjelp klokken åtte.

  • Like 4
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...