Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Syntes det er tidlig med mage allere ved 11-12 uker, men det er liksom ikke stor tvil om at jeg er gravid ikke bare feit. Så spørsmålet mitt er når syntes magen deres?

Jeg var overbevist om at jeg hadde mage rundt da selv, men kun jeg som så det. Når jeg var 18 uker fortalte vi det og var ingen som kunne se noe mage på meg da, men npr de fikk vite det så de bittelitt. Mens nå når jeg er 22+3 så er det en del mer mage, må bruke mammabukser og topper. (Takk stormberg som har mammaturtøy) . Men magen min er fortsatt liten i forhold til andre som er like langt som meg. Men det synes for ukjente at jeg er gravid selvom de ikke tror på meg når jeg sier hvor langt på vei jeg er :P Men jeg har alltid vært veldig tynn og aldri noe anntydning til mage før.

Jordmor sa noe fint til meg sist, at om hun satte 10 gravide ved siden av hverandre som var like langt ville noen ikke ha antydning til magen, noen som de snart hadde termin og andre som om de skulle ha født for lenge siden. :)

  • Like 5
  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Syntes det er tidlig med mage allere ved 11-12 uker, men det er liksom ikke stor tvil om at jeg er gravid ikke bare feit. Så spørsmålet mitt er når syntes magen deres?

Anatomisk vil det egentlig ikke være mulig siden livmora ikke har kommet ovenfor bekkenbenet før uke 12. Men: man blir jo gjerne litt oppblåst og slikt.

Psykisk derimot føler man seg veldig stor helt til man faktisk får stor mage.. Da er det ingen tvil :P:lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Jeg ryddet i papirene her forrige dagen, og fant noen fra da E var innlagt på nyfødtintensiven. Hun hadde 19 i laktat ( blodprøvesvar, melkesyre. Skal være nærmere 0), og et par dager før var det en som fortalte at ila de 3 årene hun hadde jobbet der så var det høyeste huk hadde vært borti 22, og det barnet døde visst. Kontaktsykepleieren min fortalte meg i går at det høyeste hun hadde vært borti var nærmere 30, og at 19 var helt sinnsykt høyt. Glad jeg ikke visste noe om det da E ble født altså, det hadde nok gjort alt mye verre.

Skrevet

Syntes det er tidlig med mage allere ved 11-12 uker, men det er liksom ikke stor tvil om at jeg er gravid ikke bare feit. Så spørsmålet mitt er når syntes magen deres?

Jeg syntes jo selv at magen min kom tidlig, men egentlig dukket den ikke ordentlig opp før jeg var 4-5 måneder på vei.

Her er jeg 14 uker på vei (var nærmeste bilde jeg hadde rundt uke 11-12). Det er jo en liten bump der, men tror ikke så mange så den selv om jeg mente den var kjempetydelig :P

13-7.jpg

Nå derimot er jeg 39 uker på vei og det er ikke så mye tvil lenger :) Men faktisk så sa alle til meg at magen skulle vokse SKIKKELIG de siste ukene og jeg skulle bare vente å se. Etter uke 36 har den omtrent ikke vokst og jeg har heller ikke lagt på meg noe mer (har lagt på meg totalt 14 kg), men er godt med liv hver dag og alt står bra til med bebisen :)

38-6.jpgHe

Her prøver jeg å slappe mest mulig av om dagen og håper at noe skjer snart :) Det er over midnatt, så 8 dager til termin :)

  • Like 2
Skrevet

Her kom ikke magen tydelig før etter uke 30. Men var en "hard bump" der fra rundt uke 18, men ingenting andre så noe særlig av. Har bilde fra samme dag som fødselen startet hvor man ikke ser at jeg er gravid engang. :lol: Rakk desverre ingen ordentlige magebilder, vi hadde planlagt å gjøre det den kvelden fødselen starta.

Skrevet

Jeg måtte begynne med mammaklær når jeg var 10 uker på vei. Da var magen veldig tydelig. Symfysemålet var så stort at jeg ble henvist til ul når jeg var 12 uker for å utelukke tvillinger. Det finnes egentlig ingen fornuftig forklaring på det, men det var som om kroppen min tok av når jeg ble gravid.

Jeg gikk fra liten B-cup til dobbel E på et par måneder :( Det var vondt.

  • Like 1
Skrevet

Heldigvis har ikke puppene mine vokst så veldig mye til nå, de er store nok fra før :P men kjenner på bh'en at de har vokst litt og blitt mer fyldige. Spent på om de kommer til å vokse mye fremover :P

Jeg la meg "fort" ut på sidene, mistet midja mi rundt uke 17 tror jeg :)

Også er jeg spent på vekta, for den har ikke økt veldig mye til nå. Har ikke gjort noe for det annet enn å spise mindre søtsaker og mer frukt og grønt.en magen vokser og frøkna er aktiv, og jordmor sa ikke noe på det sist kontroll så..

  • Like 1
Skrevet

A er morsom.

I går :

'Mamma, hvor er pengene mine? '

'De ga du jo til dama når du kjøpte dinosauren? '

'Men jeg glemte å få de igjen !'

'Men du får de jo ikke igjen? Du fikk dinosauren? '

' så dum butikk, som ikke gir pengene tilbake når man kjøper noe, der handler vi ikke mer... ' :lol:

Og..

'Jeg ramlet på sykkelen når jeg syklet fort ned en bakke...'

'Kanskje du skal vente litt med å sykle fort ned bakker??'

'Jeg må jo sykle fort ned bakker når jeg sykler fort ned bakker! Skjønner du ingenting? Hvorfor ler du??'

I dag :

'Det er på tide at du begynner å lage julegaver. . '

'JEG??? Men jeg er jo ikke julenissen? ? '

:lol:

Jeg elsker barnelogikk!

  • Like 13
Skrevet

Heldigvis har ikke puppene mine vokst så veldig mye til nå, de er store nok fra før :P men kjenner på bh'en at de har vokst litt og blitt mer fyldige. Spent på om de kommer til å vokse mye fremover :P

Jeg la meg "fort" ut på sidene, mistet midja mi rundt uke 17 tror jeg :)

Også er jeg spent på vekta, for den har ikke økt veldig mye til nå. Har ikke gjort noe for det annet enn å spise mindre søtsaker og mer frukt og grønt.en magen vokser og frøkna er aktiv, og jordmor sa ikke noe på det sist kontroll så..

Bare vent til melkeproduksjonen kommer ordentlig i gang.. Jeg fikk ordentlig silikonpupper dag 3 etter fødselen. De var så sinnsykt fylt med melkespreng og vond! At jeg dro til sykehuset for jeg var sikker på at jeg hadde fått brystbetennelse :lol:

Da måtte Krutsi kjøpe seg pumpe for å ikke drukne babyn sin :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Bare vent til melkeproduksjonen kommer ordentlig i gang.. Jeg fikk ordentlig silikonpupper dag 3 etter fødselen. De var så sinnsykt fylt med melkespreng og vond! At jeg dro til sykehuset for jeg var sikker på at jeg hadde fått brystbetennelse :lol:

Da måtte Krutsi kjøpe seg pumpe for å ikke drukne babyn sin :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Blæh :P er det alle sier til meg :lol: tror muligens sånn pumpe er lurt å ha, i følge diverse sånne greier er vist puppene mine godt egnet til amming :lol:

Hmm, lurer litt på hvordan jeg skal få bh da men :lol:

Skrevet

Da er Knottelotte levert i barnehage av pappan, håper han husket å gi beskjed om at de skal ringe om hun får diare. Hun har ikke hatt diare siden mandag, rett etter at vi kom hjem fra barnehagen. Så kommer det ny omgang nuh, så ringer vi lege.

Skrevet

Blæh :P er det alle sier til meg :lol: tror muligens sånn pumpe er lurt å ha, i følge diverse sånne greier er vist puppene mine godt egnet til amming :lol:

Hmm, lurer litt på hvordan jeg skal få bh da men :lol:

Jeg har jo noen sinnsyke melkeproduksjonsgener fra mamma :lol: babyn min nå er 8,5 mnd og jeg er på grensen til å kunne fullamme hvis jeg ønsket :lol:

Ellers har vi litt morgenkos her i huset :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 3
Skrevet

I går lurte vi på om vi snart kunne se bevegelsene utenpå magen. Kjenber masse hver dag, og samboer kjenner også :) noen ganger kan vi også kjenne hvor hun ligger, og i går stakk det plutselig ut litt på siden av magen :lol: men i hvertfall så har jeg i dag faktisk sett bevegelsene på utsiden av magen :D så utrolig moro, herlig, rart og facinerende å se på :wub:

Kjenner jeg er litt misunnelig :innocent: Kos dere masse denne tiden, de 4 neste månedene kommer til å gå raskt :ahappy:

Diarébleier er forøvrig ikke det eneste morsomme vi ansatte i barnehagen opplever.. Øyekatarr er nesten verre. Det er så hyggelig med foreldre som verken tar med dråper, drypper hjemme eller lar ungen være frisk hjemme :huh: Det resulterte i at 12 av 13 barn på avdelingen (toåringer) har fått øyekatarr, og mange av de er på runde nummer to. Alt dette på 3 uker :|

Skrevet

Kjenner jeg er litt misunnelig :innocent: Kos dere masse denne tiden, de 4 neste månedene kommer til å gå raskt :ahappy:

Diarébleier er forøvrig ikke det eneste morsomme vi ansatte i barnehagen opplever.. Øyekatarr er nesten verre. Det er så hyggelig med foreldre som verken tar med dråper, drypper hjemme eller lar ungen være frisk hjemme :huh: Det resulterte i at 12 av 13 barn på avdelingen (toåringer) har fått øyekatarr, og mange av de er på runde nummer to. Alt dette på 3 uker :|

Oi!

Men øyekatarr skal det jo være greit å gå i barnehage med etter behandling har startet eller lege har sett på det? Mener det var det vi fikk beskjed om hvertfall.

Barnehagebilde var teit - hilsen Ida :lol: Vi bestiller ikke dem, når ikke engang fotografen var fornøyd med dem så :lol: Gruppebildet lurer vi litt på å ta da. Litt kos å se hvem hun går med/gikk med etterhvert.

Skrevet

Oi!

Men øyekatarr skal det jo være greit å gå i barnehage med etter behandling har startet eller lege har sett på det? Mener det var det vi fikk beskjed om hvertfall.

Joa, men ikke når foreldre verken gir øyedråper hjemme eller tar med seg dråper i barnehagen.. :hmm: Da sprer det seg dessverre, og det går utover de 11 andre barna :icon_redface: Øyekatarr skal være greit å gå i barnehagen med om det er gitt behandling og denne er begynt å virke (ergo barnet ikke lenger er smittsom), men det skjønner ikke mange foreldre :icon_confused:

Skrevet

Joa, men ikke når foreldre verken gir øyedråper hjemme eller tar med seg dråper i barnehagen.. :hmm: Da sprer det seg dessverre, og det går utover de 11 andre barna :icon_redface: Øyekatarr skal være greit å gå i barnehagen med om det er gitt behandling og denne er begynt å virke (ergo barnet ikke lenger er smittsom), men det skjønner ikke mange foreldre :icon_confused:

Ah, da skjønner jeg frustrasjonen ja. :\ Hjelper ikke om noen behandler om ikke alle gjør det og de bare blir smittet på nytt. :(

Kom og henta lillemor i dag, og en nabo er vikar der. Hun er ikke norsk, men veldig flink til å snakke norsk. Hun hilser på oss og utbryter "hun har vært AKTIV i dag" :lol: Da blir jeg så glad. For lillemor er en aktiv liten frøken med mye å gjøre og mye å føre - og hun har ikke vist det så godt i barnehagen enda. Men nåå er vi i gang :D

  • Like 2
Skrevet

Joa, men ikke når foreldre verken gir øyedråper hjemme eller tar med seg dråper i barnehagen.. :hmm: Da sprer det seg dessverre, og det går utover de 11 andre barna :icon_redface: Øyekatarr skal være greit å gå i barnehagen med om det er gitt behandling og denne er begynt å virke (ergo barnet ikke lenger er smittsom), men det skjønner ikke mange foreldre :icon_confused:

Veldig mange tilfeller av øyekatarr er pga virus, og da hjelper ikke dråper i det hele tatt.

http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/sykdommer/oyekatarr-infeksios-konjunktivitt-3570.html?page=2

Blant barn er virus, og særlig adenovirus, en vanlig årsak, og viruskonjunktivitt opptrer ofte i epidemier med mange samtidige tilfeller.

Konjunktivitt er en tilstand som i de fleste tilfeller går over av seg selv.

Det ikke grunnlag for å anbefale at barnehagebarn med mild til moderat øyekatarr holdes hjemme. Bare ved kraftig øyekatarr med rikelig pussdannelse bør barnet av smittevernhensyn holdes hjemme inntil pussdannelsen har avtatt. Ved kraftig øyekatarr vil det vanligvis være behov for legekontakt, og barnets allmenntilstand vil også i stor grad styre behovet for å være hjemme fra barnehagen. Det må være opp til barnets foresatte å avgjøre om et barn som har symptomer på øyekatarr, skal undersøkes av lege.

Allerede noen få timer etter at behandling med øyedråper er startet, er smittefaren over dersom det dreier seg om en bakterie-infeksjon. Barna kan med andre ord gå i barnehage dagen etter igangsatt behandling selv om øyet fortsatt ikke har fått tilbake normal farge. Barnehageansatte kan generelt ikke forlange at barn med symptomer på øyekatarr skal undersøkes eller behandles med øyedråper før de kan få gå tilbake til barnehagen, men de kan ved tvil drøfte dette med barnets foresatte. Ved usikkerhet bør smittevernlegen i kommunen kontaktes.

Dersom det er en virusinfeksjon (adenovirus), vil barna være smitteførende selv om de får behandling. I slike situasjoner er det ikke til å unngå at infeksjonen sprer seg til andre barn. I de fleste tilfeller vil spredning til andre barn i barnehage ha startet allerede før det første barnet kommer til undersøkelse.

Altså, det ser ut til at slike epidemier ikke er til å unngå i barnehager, det kan spre seg om man drypper opp og ned, og det at foreldre velger å ikke medisinere er både deres rett og det kan være et helt legitimt valg. Det trenger ikke være fordi de gir beng eller ikke "skjønner det". :)

Ja, så må den obligatoriske disclaimeren legges inn, H har heldigvis aldri hatt øyekatarr så det er ikke det at jeg føler meg truffet altså. :)

Skrevet

Føler meg vill og gal når vi setter nesa mot varmere strøk med knotten til uka :P

Dere som har reist med baby, smarte tips eller noe spesielt vi bør tenke på?

  • Like 1
Skrevet

Også er hun forresten ganske søt :ahappy::ahappy:

10599650_10152686657282225_2670112025365

@Mari , har bare skummet de siste sidene. Men jeg har meldt inn et par ganger og da gjorde jeg det med navn. Fordi de ofte trenger flere opplysninger eller lignende om det er noe de vil følge opp. Men da har jeg følt meg trygg på at det er ok at de vet at det er jeg som har meldt ifra.

  • Like 2
Skrevet

Jeg er møkkmisunnelig, @Arkan . Men det hjelper deg kanskje ikke så mye :lol:

Vi var så ville og gale at vi bestilte kielefergetur til uka. Lugaren er så liten at jeg tror ikke vi får med oss vogna, og jeg innser at dte kan bli maaaange timer med ingen verdens ting, så begynner å lure på om ideen kanskje ikke avr så lur likevel :P Jaja, det blir som det blir.

Skrevet

I dag er vesla 3 mnd. Så fort tiden går.

Mandag er det kontroll og vaksine. Håper det går fint.

I morgen skal vi i barnedåp til sønnen til min fetter. Litt spent på hvordan det blir med lillemor. Hun er ei nysgjerrige og utålmodig frøken :P

Tenkte å ta med vippestolen så får jeg kanskje spist litt mat. Har stor bil så da kan man jo pakke med seg litt ;)

  • Like 1
Skrevet

Jeg er møkkmisunnelig, @Arkan . Men det hjelper deg kanskje ikke så mye :lol:

Vi var så ville og gale at vi bestilte kielefergetur til uka. Lugaren er så liten at jeg tror ikke vi får med oss vogna, og jeg innser at dte kan bli maaaange timer med ingen verdens ting, så begynner å lure på om ideen kanskje ikke avr så lur likevel :P Jaja, det blir som det blir.

Jeg har reist på nattog med vogn. Demonterte den og hadde bagen (!) oppi køya mi. Vesla i bagen. Sov jeg godt den natta? :|

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...