Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Etter 5 barn vil jeg bare si: Kos dere. Nyt hvert øyeblikk av søvnmangel, bleie-eksem, de første skritt, oppfinnsomhet og emil-fakter :) om jeg kunne, ville jeg levd de dagene en gang til. Småbarnsperioden var en velsignelse. Til tross for all bekymring, feber, nattevåk. Jeg savner de dagene og nettene. Og ser frem til å kunne avlaste mine barn den dagen jeg får barnebarn :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Etter 5 barn vil jeg bare si: Kos dere. Nyt hvert øyeblikk av søvnmangel, bleie-eksem, de første skritt, oppfinnsomhet og emil-fakter :) om jeg kunne, ville jeg levd de dagene en gang til. Småbarnsperioden var en velsignelse. Til tross for all bekymring, feber, nattevåk. Jeg savner de dagene og nettene. Og ser frem til å kunne avlaste mine barn den dagen jeg får barnebarn :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg er klar over det. Og jeg nyter det og truer A med "krympemat" jevnlig så han kan være kosegutten til mamma livet ut.

Men det betyr ikke at det ikke er slitsomt i perioder. Jeg har fått så lite søvn de siste nettene at nå klarer jeg ikke lukke øynene. Og jeg snøvler.

  • Like 2
Skrevet

Etter 5 barn vil jeg bare si: Kos dere. Nyt hvert øyeblikk av søvnmangel, bleie-eksem, de første skritt, oppfinnsomhet og emil-fakter :) om jeg kunne, ville jeg levd de dagene en gang til. Småbarnsperioden var en velsignelse. Til tross for all bekymring, feber, nattevåk. Jeg savner de dagene og nettene. Og ser frem til å kunne avlaste mine barn den dagen jeg får barnebarn :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det pleier svigermor også å si :) Hun har ikke fem barn da, men likevel.

Jeg er klar over det. Og jeg nyter det og truer A med "krympemat" jevnlig så han kan være kosegutten til mamma livet ut.

Men det betyr ikke at det ikke er slitsomt i perioder. Jeg har fått så lite søvn de siste nettene at nå klarer jeg ikke lukke øynene. Og jeg snøvler.

Klart man blir utslitt til tider, tror ikke det var poenget til Frk. Nesevis :)

Men du.. Når du blir så sliten, er det egentlig den beste løsningen å samsove? Du vet selvfølgelig best selv, men av innleggene dine har jeg inntrykk av at du hadde sovet bedre uten A i senga. No offence! :)

Skrevet

Det pleier svigermor også å si :) Hun har ikke fem barn da, men likevel.

Klart man blir utslitt til tider, tror ikke det var poenget til Frk. Nesevis :)

Men du.. Når du blir så sliten, er det egentlig den beste løsningen å samsove? Du vet selvfølgelig best selv, men av innleggene dine har jeg inntrykk av at du hadde sovet bedre uten A i senga. No offence! :)

Nei, samsoving er ikke ideelt for meg når han et syk. Men han hadde nok havnet oppi senga uansett i sykdomsperioder.

"Problemet" med A er at han har et medfødt lite søvnbehov og at han faktisk sover mye bedre med nærhet.

Det med nærhet er tildels medfødt ( jeg kunne aldri legge han fra meg som baby. Aldri ) og jeg tror tildels påført pga livssituasjon hans.

Altså blir det mindre søvn hvis han sover alene, og det orker hverken jeg eller faren :P Er han frisk og ikke i en vokseperiode sover vi begge godt :)

  • Like 1
Skrevet

Det er lov å være sliten! Og det er lov å si at man er så sliten at man ikke henger sammen annet enn på grunn av klærne. Jeg synes dere er tøffe og sterke damer jeg :) Og det er absolutt ikke noe syting fra noen av mødrene her inne sin side synes jeg - bare masse gladhistorier fra hverdagene, med et par drypp av utmattethet og utslitthet.

  • Like 2
Skrevet

Nei, samsoving er ikke ideelt for meg når han et syk. Men han hadde nok havnet oppi senga uansett i sykdomsperioder.

"Problemet" med A er at han har et medfødt lite søvnbehov og at han faktisk sover mye bedre med nærhet.

Det med nærhet er tildels medfødt ( jeg kunne aldri legge han fra meg som baby. Aldri ) og jeg tror tildels påført pga livssituasjon hans.

Altså blir det mindre søvn hvis han sover alene, og det orker hverken jeg eller faren :P Er han frisk og ikke i en vokseperiode sover vi begge godt :)

Sånn ja, jeg trodde han var urolig uansett. Håper dere får duppa litt sammen på sofaen og slik når han er syk. Det pleier jeg og H å gjøre når vi er pjusk, veldig koselig :ahappy:

Skrevet

Sånn ja, jeg trodde han var urolig uansett. Håper dere får duppa litt sammen på sofaen og slik når han er syk. Det pleier jeg og H å gjøre når vi er pjusk, veldig koselig :ahappy:

Han skjærer tenner og hoster når han er syk. Og slår :P

Skal jeg være helt ærlig med meg selv synes jeg det stort sett er så vanvittig koselig og betryggende å ha han i senga at jeg kommer til å slite mer enn han når det tar slutt :P

Det er noe med å kunne høre pusten hans og stryke han over håret når som helst når jeg våkner :P

Og så er han VELDIG god trøst når jeg har mareritt, selv om han ikke våkner :lol:

Skrevet

Han skjærer tenner og hoster når han er syk. Og slår :P

Skal jeg være helt ærlig med meg selv synes jeg det stort sett er så vanvittig koselig og betryggende å ha han i senga at jeg kommer til å slite mer enn han når det tar slutt :P

Det er noe med å kunne høre pusten hans og stryke han over håret når som helst når jeg våkner :P

Og så er han VELDIG god trøst når jeg har mareritt, selv om han ikke våkner :lol:

Forstår deg veldig godt! Jeg sov sammen med mine tre yngste til DE ikke ville lenger. Og mannen la seg på gulvet slik at vi hadde plass :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Forstår deg veldig godt! Jeg sov sammen med mine tre yngste til DE ikke ville lenger. Og mannen la seg på gulvet slik at vi hadde plass :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det er slitsomt i perioder, men jeg tror jeg ville syntes det var mer slitsomt å ha han på eget rom. Jeg har liksom behov for å kunne se han hele tiden, så jeg ville garantert måtte stått opp om natten for å se han sove i senga si titt og ofte.

Det er litt rart , for egentlig er jeg en ganske laidback mor som lar ungen prøve seg på mer enn de fleste. Så lenge jeg SER eller hører han :aww:

Skrevet

Det er slitsomt i perioder, men jeg tror jeg ville syntes det var mer slitsomt å ha han på eget rom. Jeg har liksom behov for å kunne se han hele tiden, så jeg ville garantert måtte stått opp om natten for å se han sove i senga si titt og ofte.

Det er litt rart , for egentlig er jeg en ganske laidback mor som lar ungen prøve seg på mer enn de fleste. Så lenge jeg SER eller hører han :aww:

mine barn har klatret i trær og løpt tulling i skogen osv. Men jeg har likevel hatt behov for "kontroll" om natten; å vite at de sover godt, puster, ikke har feber. De nettene de har valgt å ligge i egen seng har jeg vandret rundt og sjekket at de puster.
Skrevet

Når man ER småbarn er søvn noe man prøver å unngå.

Når man HAR småbarn er søvn alt man tenker på.

Når man ER småbarn har man utømmelig energi man ikke vet hvordan man skal få brukt opp.

Når man HAR småbarn har man aldri energi nok til å få gjort alt man burde.

Er det bare jeg som syntes dette er forferdelig urettferdig?

Burde vi ikke få MER energi når vi blir eldre og plutselig har masse ting vi MÅ gjøre? Og ungene litt ( mye) mindre så de slapp å føle det som en pine å være i ro under et måltid eller en tannpuss? Hva er det egentlig en 3 åring MÅ gjøre i løpet av en dag?

Burde ikke barn som skal vokse ha et langt større søvnbehov og ønske om å sove enn voksne? Hvorfor i alle dager har A og jeg likt søvnbehov ( han har mindre får jeg inntrykk av noen ganger ), når det er JEG som har Tusen ting jeg gjerne skulle få gjort uten han på slep ?

Jeg føler at noen har spilt meg et grusomt puss. Det er NÅ jeg trenger den energien jeg hadde når jeg var 3 år :aww:

Veldig bra skrevet, jeg føler liksom at naturen som pleier å være så gjennomtenkt har vært litt kjapp i vendingen der...

Skrevet

Vi skal i gang med eget rom snart, i håp om at hun sover bedre siden hun blir mye forstyrret av oss. Men jeg regner med det blir ganske mye nattevandring på meg. :icon_redface:

Skrevet

mine barn har klatret i trær og løpt tulling i skogen osv. Men jeg har likevel hatt behov for "kontroll" om natten; å vite at de sover godt, puster, ikke har feber. De nettene de har valgt å ligge i egen seng har jeg vandret rundt og sjekket at de puster.

Da er vi like der :lol:

Jeg har mer angst for at A skal plutselig dø i søvne eller bli kidnappet eller gud vet hva enn at han skal brekke nakken :|

Og jeg sover MYE dårligere når han er hos faren.

Skrevet

Det fineste som finnes er når hun krøller seg inntil meg når jeg legger meg, og sukker tilfreds akkurat som om hun tenker "ah, ENDELIG kom mamma å la seg!" :wub:

Jepp :wub:

A må krølle seg inntil ryggen min og så ligger han og stryker på den med de små varme hendene sine i søvne :wub:

Skrevet

Det gjør Pippin også! :teehe:

Tinka også, helt til hun snur seg med rumpa opp og begynner å fise. Da havner hun i fotenden. Hun flytter seg selv, for hun skylder på meg :lol:

  • Like 3
Skrevet

I dag har jeg hatt en helt super dag! Først på jobben min ( :heart: ), også hentet jeg E i barnehagen. Der lekte vi litt før vi gikk på butikken sammen. Handlet mat, godis, brus og is. Isen fikk hun på vei hjem, også fikk hun tre seigmenn før middag, pluss et lite glass brus. Så spiste vi mat før vi så på Idol sammen. Tøysa og kosa oss masse. Før hun skulle legge seg fikk hun så mye melk hun bare orket, og hun ble så glad! Ble bare et helt stort glass til sammen, men hun smilte, smilte og smilte litt til etterpå :wub: Kosa litt igjen, også la jeg henne uten noe som helst tull! Dvs en dag uten noe tull i det hele tatt, hun har hørt på meg hele tiden. Ting blir litt lettere da :D

  • Like 1
Skrevet

Tøtta har knekt koden med å komme seg fremover.. Så i dag hadde jeg faktisk en unge hengende i buksa mi, og hyla (av fryd) mens jeg tisset :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Skrevet

Om det er noen trøst, så er det ikke søvnmangel og lite energi man husker fra småbarnsperioden når den er over. Dessverre er det man husker av småbarnsperioden at den gikk over for fort :P

Skrevet

Det er litt synd at man til tider er så sliten at man ikke helt klarer å nyte det. Men jeg velger å tro at de fleste av oss klarer å kose oss mye i småbarnstiden også, selv om vi er slitne og :ahappy:

Misunner dere som kan samsove, Tuva vil IKKE sove med oss på natten. Skulle ønske hun kunne det når hun var syk. Vi prøvde nå og da bare kaver hun rundt, skravler og styrer. Fikser håret mitt og utbryter høyt "FIIIIN MAMMA!" :lol:

Når har dere droppa sprinkelsenga? Tuva sover jo godt hele natten så jeg ser egentlig ingen grunn til ikke å bytte, da kan hun jo komme inn til oss nå hun er våken. Eller vil hun våkne tidligere da tro?

Skrevet

Jeg synes det er kjempegøy nå :) Selv om jeg til tider er veldig sliten. Rett etter fødsel, derimot, og noen måneder etter, synes jeg rett og slett det var forferdelig. Hadde absolutt ingen god barseltid. Men tar igjen nå! :)

  • Like 5
Skrevet

Jeg koset meg mer rett etter fødsel enn nå. Nå krever hun veldig mye mer, så jeg er helt utslitt etter en halv dag. Spesielt de ukene gubben er borte..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...