Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Veldig godt skrevet @Marie dere har vært gjennom noen tøffe runder. Jeg synes også du setter så veldig fint ord på det i forhold til at man noen ganger kan bli så sliten selv at noe må gjøres for at man som familie og enkeltperson skal kunn henge sammen. :hug:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke tro at det er mulig. Trenger en sikker kilde før jeg kjøper den ja :P

Det står faktisk på wikipedia(og i guinness rekordbok), men fordi det skjedde på 1700-tallet så kan man jo aldri få bekreftet eller avkreftet det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har virkelig vært noen tøffe tak dere har vært gjennom, Marie. Så godt at dere endelig ser resultater! Vel unt sier jeg bare, den utmattetheten du snakker om gjør at man smaker på galskapen rett og slett. Det er helt utrolig hva altfor lite søvn kan gjøre med en når det strekker seg over en lengre periode.

Nå skal det fortsette slikt!

Kjipt å høre at dere har tilbakefall, ElZorro. Det er nesten det verste, når man har en fin periode og så blir den røsket vekk fra en igjen. Tenner er heldigvis veldig håndfast da, man vet jo at det går over.

Akran, gå og fød med deg! Det samme med deg, baby! Geeze... :rolleyes:

Jeg fikk kommet meg til Barnehagedagen i går og sagt fra om at varselet var ALTFOR kort. De var enige og det skyldes en feil. En annen mor jeg snakker endel med hadde ikke engang rukket å se mailen og var lykkelig uvitende helt til jeg nevnte det. Barnehagepersonalet sa ikke noe engang... Jeg tenker at når de oppdager slike feil bør de bare utsette hele arrangementet, evt avlyse. Det er ikke noe moro å være ungen som står igjen når alle de andre foreldrene kommer, ikke noe moro å være den forelderen som ikke kommer heller.

I går fikk jeg servert den tiraden da H la seg. "Jeg er så stolt av deg mamma, jeg er så glad i deg. Vi er bestevenner! Du får komme i lørdagsbursdagen min. Du er flink til å lage mat. Jeg er elska i deg."

Seriøst. Den følelsen inni deg da, vutt. Om det ikke var for at det var pur kjærlighet så hadde det nesten vært for mye.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mari Ja, det er kjipt med tilbakefall, i den grad det kan kalles det når goodtimes bare varte i et par uker :lol:

Ellers lurer jeg litt på om ikke hunden vår har veldig lyst til å flytte ut, vesla har begynt å hyle no innmari høyt så fort hun er uenig med tings tilstand -og det er jo stortsett hele tiden… :lol: Stakkaren piler mot døra og ser rett og slett plaget ut :icon_confused:

Ettårsalderen er morsom altså! Hun snakker jo?! Hun forstår så utrolig masse av det vi sier. Hun gjør seg til (sinteansiktet hennes er priceless!! :lol: ) og manipulerer omgivelsene sine så til de grader. Vi har registert en 10-15 ord hun sier (det er vel strengt tatt bare vi som skjønner alle sammen :P ), og hun er SÅ fornøyd når vi skjønner henne :) Og så har hun blitt skikkelig pappajente :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sniker litt i denne tråden, synes det er så koselig å lese her! Lykke til med fødsler for de som nærmer seg! :)

Også tenkte jeg kanskje dere har noen tanker om dette: når får man kalle seg tante/onkel?

Typen min (vært sammen 3år, forlovet) har en søster med to barn. Han er jo onkelen dems, og de omtaler han kun som onkel. Når jeg f.eks skal forklare noen hvem disse barna er, sier jeg typens nevø og niese. Jeg føler meg ikke helt som tante, selv om jeg ikke hadde hatt noe mot å blitt kalt det :P Forventer ikke å bli kalt tante eller noe, bare lurer på hvordan dere tenker i forhold til det? Når kaller dere barnets tanter/onklers kjæreste for tante/onkel?

Håper noen forstod spørsmålet! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også tenkte jeg kanskje dere har noen tanker om dette: når får man kalle seg tante/onkel?

Typen min (vært sammen 3år, forlovet) har en søster med to barn. Han er jo onkelen dems, og de omtaler han kun som onkel. Når jeg f.eks skal forklare noen hvem disse barna er, sier jeg typens nevø og niese. Jeg føler meg ikke helt som tante, selv om jeg ikke hadde hatt noe mot å blitt kalt det :P Forventer ikke å bli kalt tante eller noe, bare lurer på hvordan dere tenker i forhold til det? Når kaller dere barnets tanter/onklers kjæreste for tante/onkel?

Håper noen forstod spørsmålet! :)

Jeg er kanskje litt gammeldags, men jeg tenker når man er gift. Dog så er jo tante og onkel tidvis brukt om personer som ikke er ekte tanter og onkler, så veldig strikt med begrepet er man jo ikke alltid.

Uansett så er det gjerne litt annerledes når man kommer inn i en familie hvor det er allerede er barn, enn når disse barnene blir født mens du er en del av familien. For førstnevnte blir det kanskje aldri naturlig å kalle deg tante. Ikke det at du ikke nødvendigvis er som en tante for dem, men hvis du ikke har blitt kalt tante hele veien så kan det føles rart å begynne og kalle deg tante.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sniker litt i denne tråden, synes det er så koselig å lese her! Lykke til med fødsler for de som nærmer seg! :)

Også tenkte jeg kanskje dere har noen tanker om dette: når får man kalle seg tante/onkel?

Typen min (vært sammen 3år, forlovet) har en søster med to barn. Han er jo onkelen dems, og de omtaler han kun som onkel. Når jeg f.eks skal forklare noen hvem disse barna er, sier jeg typens nevø og niese. Jeg føler meg ikke helt som tante, selv om jeg ikke hadde hatt noe mot å blitt kalt det :P Forventer ikke å bli kalt tante eller noe, bare lurer på hvordan dere tenker i forhold til det? Når kaller dere barnets tanter/onklers kjæreste for tante/onkel?

Håper noen forstod spørsmålet! :)

Min samboers nieser kalte meg for tante i fjor, da hadde vi vært sammen i to år, de er 11 og 13, det var deres valg.

Nå som søsteren til min samboer får baby så føler hans familie at jeg automatisk blir tante, fordi jeg kom inn i bildet før de får baby. Nå gifter vi oss til sommeren da, så da blir jeg vel "offisielt" tante for alle 3.

Jeg selv syns det var litt rart når de kalte meg for tante første gang, da de er mine første "tantebarn" og de var såppas gamle, men jeg syns kanskje barna selv må bestemme når du er tante, hvis dere ble sammen etter de ble født.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var naturlig her at jeg var tante fra veldig tidlig av i forhold til dem, da jeg møtte dem først når jeg ble gravid og siden de ble søskenbarnet til mitt barn, så ble tante naturlig del av det, selv om jeg ikke hadde kjent dem så lenge. (Tok evigheter før jeg faktisk møtte familien til Lars. :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...