Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Takk. Riene kommer tett i tett her og vannet har gått.

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Lykke lykke til, endelig kommer det baby!

Skrevet

Sniker litt i denne tråden, synes det er så koselig å lese her! Lykke til med fødsler for de som nærmer seg! :)

Også tenkte jeg kanskje dere har noen tanker om dette: når får man kalle seg tante/onkel?

Typen min (vært sammen 3år, forlovet) har en søster med to barn. Han er jo onkelen dems, og de omtaler han kun som onkel. Når jeg f.eks skal forklare noen hvem disse barna er, sier jeg typens nevø og niese. Jeg føler meg ikke helt som tante, selv om jeg ikke hadde hatt noe mot å blitt kalt det :P Forventer ikke å bli kalt tante eller noe, bare lurer på hvordan dere tenker i forhold til det? Når kaller dere barnets tanter/onklers kjæreste for tante/onkel?

Håper noen forstod spørsmålet! :)

Skrevet

Også tenkte jeg kanskje dere har noen tanker om dette: når får man kalle seg tante/onkel?

Typen min (vært sammen 3år, forlovet) har en søster med to barn. Han er jo onkelen dems, og de omtaler han kun som onkel. Når jeg f.eks skal forklare noen hvem disse barna er, sier jeg typens nevø og niese. Jeg føler meg ikke helt som tante, selv om jeg ikke hadde hatt noe mot å blitt kalt det :P Forventer ikke å bli kalt tante eller noe, bare lurer på hvordan dere tenker i forhold til det? Når kaller dere barnets tanter/onklers kjæreste for tante/onkel?

Håper noen forstod spørsmålet! :)

Jeg er kanskje litt gammeldags, men jeg tenker når man er gift. Dog så er jo tante og onkel tidvis brukt om personer som ikke er ekte tanter og onkler, så veldig strikt med begrepet er man jo ikke alltid.

Uansett så er det gjerne litt annerledes når man kommer inn i en familie hvor det er allerede er barn, enn når disse barnene blir født mens du er en del av familien. For førstnevnte blir det kanskje aldri naturlig å kalle deg tante. Ikke det at du ikke nødvendigvis er som en tante for dem, men hvis du ikke har blitt kalt tante hele veien så kan det føles rart å begynne og kalle deg tante.

Skrevet

Sniker litt i denne tråden, synes det er så koselig å lese her! Lykke til med fødsler for de som nærmer seg! :)

Også tenkte jeg kanskje dere har noen tanker om dette: når får man kalle seg tante/onkel?

Typen min (vært sammen 3år, forlovet) har en søster med to barn. Han er jo onkelen dems, og de omtaler han kun som onkel. Når jeg f.eks skal forklare noen hvem disse barna er, sier jeg typens nevø og niese. Jeg føler meg ikke helt som tante, selv om jeg ikke hadde hatt noe mot å blitt kalt det :P Forventer ikke å bli kalt tante eller noe, bare lurer på hvordan dere tenker i forhold til det? Når kaller dere barnets tanter/onklers kjæreste for tante/onkel?

Håper noen forstod spørsmålet! :)

Min samboers nieser kalte meg for tante i fjor, da hadde vi vært sammen i to år, de er 11 og 13, det var deres valg.

Nå som søsteren til min samboer får baby så føler hans familie at jeg automatisk blir tante, fordi jeg kom inn i bildet før de får baby. Nå gifter vi oss til sommeren da, så da blir jeg vel "offisielt" tante for alle 3.

Jeg selv syns det var litt rart når de kalte meg for tante første gang, da de er mine første "tantebarn" og de var såppas gamle, men jeg syns kanskje barna selv må bestemme når du er tante, hvis dere ble sammen etter de ble født.

Skrevet

Var naturlig her at jeg var tante fra veldig tidlig av i forhold til dem, da jeg møtte dem først når jeg ble gravid og siden de ble søskenbarnet til mitt barn, så ble tante naturlig del av det, selv om jeg ikke hadde kjent dem så lenge. (Tok evigheter før jeg faktisk møtte familien til Lars. :P )

Skrevet

Som sagt så forventer jeg ikke å bli kalt tante, spesielt fordi de er såpass gamle (6 og 10år er det vel). Bare lurte hvordan dere tenker.

Personlig synes jeg kanskje det er litt rart å vente til man er gift, med tanke på hvor mange som ikke gifter seg selv om de bor sammen og får barn sammen.

Men spennende å høre hva folk tenker om saken! Er jo mange som kaller gode venninner for tanter f.eks, det synes jeg personlig er litt rart.. men kanskje hva man er vandt med som spiller inn

Skrevet

Sniker litt i denne tråden, synes det er så koselig å lese her! Lykke til med fødsler for de som nærmer seg! :)

Også tenkte jeg kanskje dere har noen tanker om dette: når får man kalle seg tante/onkel?

Typen min (vært sammen 3år, forlovet) har en søster med to barn. Han er jo onkelen dems, og de omtaler han kun som onkel. Når jeg f.eks skal forklare noen hvem disse barna er, sier jeg typens nevø og niese. Jeg føler meg ikke helt som tante, selv om jeg ikke hadde hatt noe mot å blitt kalt det :P Forventer ikke å bli kalt tante eller noe, bare lurer på hvordan dere tenker i forhold til det? Når kaller dere barnets tanter/onklers kjæreste for tante/onkel?

Håper noen forstod spørsmålet! :)

Jeg synes at det er noe som kommer naturlig når man er godt etablert med partner - enten det er i et samboerforhold av noe lengde, man er gift, man skal ha barn sammen eller lignende - og særlig når det er sånn at man følger barna fra de er små, og man selv er ganske voksen. Å vente til man er gift blir jo vanskelig for alle de som ikke er gift, men en eller annen form for litt mer stabil forpliktelse synes jeg er riktig.

Skrevet

Min onkel fikk seg ny kjæreste for.. Sju-

åtte år siden til sommeren. Det vil si at jeg var 14-15 da hun kom inn i familien, broren min var 7-8 og kusinen min 17-18. Innen et år kalte vi henne tante hele gjengen. Vet ikke hva det kom av at det gikk så fort egentlig, kanskje at hun skled rett inn som en del av familien? Hun er i alle fall tanta mi for meg! :heart:

Skrevet

Jeg har aldri kalt onkel for onkel annet enn når jeg snakker om han til andre, men den italienske dama han ble sammen med for en del år siden ble kalt tante av meg med en gang :lol: De har giftet seg nå, to unger på 5 og 2(?) år, men var veldig naturlig å kalle henne tante tidlig. Så det kommer helt an på. Tror hun liker å bli kalt tante på norsk :)

Hmhm, nå fikk jeg inderlig lyst på en tur til Torino!! :P

Søstern kaller seg tante til nevøene og niesene til samboeren sin også, de ble født før hun ble sammen med han.

Skrevet

Yay, baby! :D

@Arkan , jeg visste jo egentlig at du ikke var så nær termin, det var @Puttiva jeg skulle mase på.... :whistle:

Men er du så dårlig form? Er det ikke på det stadiet formen skal være ok? Så kjipt! :hug:

Skrevet

Ja det er utrolig kjipt, kroppen min liker ikke å være gravid så har for det meste vært dårlig i varierende grad :(

Så nå teller jeg ned for harde livet og gleder meg til at han skal starte livet på utsiden. Noen ganger er det greit å ikke vite hva man går til.

Skrevet

Noor Sofia ble født 16.44 i dag. Stor jente på 4.4 kg og 53 cm. ♡post-172-1395248339,0743_thumb.jpg

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

  • Like 23
Skrevet

Ja det er utrolig kjipt, kroppen min liker ikke å være gravid så har for det meste vært dårlig i varierende grad :(

Så nå teller jeg ned for harde livet og gleder meg til at han skal starte livet på utsiden. Noen ganger er det greit å ikke vite hva man går til.

Huff, kjenner meg igjen i lesingen din og føler veldig veldig med deg. :hug: :hug:

Gratulerer såå masse Baby, med baby :lol: Noor Sofia, nydelig navn :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Ja det er utrolig kjipt, kroppen min liker ikke å være gravid så har for det meste vært dårlig i varierende grad :(

Så nå teller jeg ned for harde livet og gleder meg til at han skal starte livet på utsiden. Noen ganger er det greit å ikke vite hva man går til.

Huff, det er så store forskjeller det der! Trøsten får være at de sier alle graviditeter er forskjellige, så det er ikke sikkert det blir like ille om dere skal ha flere. :)

@Baby , åååh, for ei nydelig lita jente! Gratulerer så mye til hele familien. Flott navn har dere valgt også.

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...