Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Og av den grunn er anmeldelse til politiet helt grei håndtering av dette her? Er kanskje å dra det litt langt eller?

jeg kjenner ikke til saken, men jeg synes det er ekstremt av en voksen å nekte barnet sitt å leke med en annen 5 åring.

Det kan gi ødeleggende konsekvenser for barnet at en voksen stigmatiserer ungen sosialt.

Når man vet hvor alvorlig mobbing på arbeidsplassen feks er , så kan man jo bare tenke seg hvordan det er for barn å bli utsatt for det av voksne?

Synes ikke du det er alvorlig at en voksen åpenbart synes at det er helt greit?

  • Like 2
  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Artikkel i Dagbladet+ om det dere prater om:


En del kvier seg for å sende barna sine hjem til andre barn, fordi de ikke liker foreldrene deres

Hvor mye galskap skal du tillate at barna utsettes for i andres hjem? spør Håvard Tjora.

(Magasinet): I arbeidet med å skape et foreldreengasjement rundt barn som faller på utsida, har en del foreldre argumentert med at noen av disse barna er så vanskelige, uhøflige eller uoppdragne at de helst ikke vil ha besøk av dem.

En del kvier seg også for å sende barna sine hjem til andre barn, fordi de ikke liker foreldrene deres.

Argumentene varierer fra familiens manglende bordmanerer, til at det er så rotete, til at foreldrene røyker inne, til at de har så ubehøvlet tone der hjemme; kort sagt, væremåter som et godt møblert hjem ikke kan tolerere.

For, hva hvis barna plukkert opp noen av disse uheldige væremåtene?

Jeg vokste opp i en A4-familie. To foreldre i full jobb som ikke røykte, nesten ikke drakk, som ikke kjørte for fort, som i det store og hele tok «riktige» valg.

De var opptatt av at vi barna skulle få oss en utdanning, og hjalp oss så godt de kunne. Trygt og godt og forutsigbart, akkurat etter boka. Jeg har ingenting å utsette på det jeg fikk med meg hjemmefra.

I min oppvekst var det likevel personer som var annerledes enn min egen familie, som i stor grad har vært med på å berike mitt barne- og ungdomsliv.

Ulike manneroller

Stallmesteren på stallen jeg vanket i i hele ungdomstiden, som befriende upedagogisk kjeftet og smelte hvis ting ikke var bra nok.

Som satte meg i arbeid fra første gang jeg viste meg i stallen, og etter hvert introduserte meg for fester som skilte seg voldsomt fra familiefestene jeg så langt hadde erfaring med, for å si det mildt.

Stefaren til en av mine nærmeste barndomsvenner, som lot oss kjøre hundespann alene innover vinterskogene. Som sendte oss alene på teltturer fra vi var små.

Som tulla med oss om damer og kjærester før vi visste noe som helst om den delen av livet, og som lo av oss og ristet oppgitt på hodet når vi rødmende sto svar skyldig.

Som lot oss prøve å skyte med både hagle og rifle. I skapet sto en AG3 som vi lekte med i smug - min far er pasifist og var skeptisk til innkjøp av kruttlappistoler.

Vi ble satt til å rydde huset, måke snø, pelle hundemøkk i hundegården og fore bikkjer.

Hvis vi ymtet frampå at vi heller ville bygge lego enn å hjelpe til, kunne det komme trusler av typen «hvis dere ikke setter i gang nå med en gang, spikrer jeg ballene deres fast til veggen og pisker dere huset rundt». Da la vi vekk legoen.

Erfaring med mennesker

I pedagogisk målestokk er det mye man kunne satt fingeren på her. Mye hendte hos andre, som ikke ville skjedd hjemme.

Og for meg var det fantastisk. Det var annerledes, spennende og ga innblikk i en verden som var større enn andedammen jeg selv vokste opp i.

Det ga erfaring med mennesker som hadde en annen væremåte, annen språkbruk og andre holdninger. Noe av det jeg opplevde på besøk hos andre var jeg skeptisk til, og noe hadde jeg nesegrus beundring for.

Disse mennene viste en mye tøffere linje, og på mange måter var den en helt annen linje enn den mine egne foreldre kanskje ville satt pris på.

Men det ble aldri ytret et negativt ord om de familiene ut fra det jeg fortalte hjemme.

TIPS

Det er foreldres lodd å være bekymret for sine barns ve og vel. Men det er viktig å tenke gjennom konsekvensene dersom vi lar bekymringene våre bestemme og innfører restriksjoner overfor barnet.

Foreldre kan ikke og bør ikke bufre for alle mulige eventualiteter. Læring skjer gjennom refleksjon rundt det de opplever.

Snakk derfor med barna om hvorfor dere har de reglene dere har hjemme. Da har barna det med seg i møte med det som måtte være annerledes i andre familier.

Ved å fjerne møtene med det som er
annerledes, ubehagelig, merkelig og på kanten, tar du bort en enorm arena for læring og evne til å takle ulike situasjoner.

Selvstendige unger

Men dette var også en annen tid. Det var kanskje mer rom for avvik fra det oppleste og vedtatte riktige?

På den tiden var ikke idealet at mammaene skulle lage flottest mulige cupcakes, det var heller ingen sosiale medier som hele tiden pumpet ut bilder av den vellykkede familien.

Foreldre fulgte ikke ungene overalt, det var kanskje mer tillit til at vi ungene skulle klare oss selv enn det som er tilfelle i dag. Foreldrene mine spurte innimellom hva jeg drev med, og om jeg hadde det bra, men de la seg aldri opp i hva andre foreldre drev med.

Det finnes ingen fasit på en perfekt familie. Det som kan virke skremmende og fremmed på oss, fordi det avviker fra vår egen standard, er sjelden skadelig eller farlig - det er bare annerledes.

Det skal være rimelig vanvittige tilstander hos familien til dine barns venner for at det skal påvirke ditt barn negativt. Barn klarer fra de er helt små å forholde seg til hva de liker og hva de synes er ubehagelig.

Hvis de ønsker å være hos vennene, så oppleves de voksne der trygge nok. Det barn kan se av fine og mer trøblete sider hos andre familier, det lærer de av, og de fleste klarer fint å gjøre gode refleksjoner rundt det de opplever.

Ikke vanskeliggjør et vennskap, bare fordi den andre familien har andre standarder enn dere.

Den største risikoen du løper, er at barnet ditt kanskje får litt videre horisont enn deg.

  • Like 8
Skrevet

Lei.. jeg plages så sinnsykt med slim i halsen og så og si hver gang jeg hoster så ender jeg opp med å kaste opp. Sliiitsomt. :/

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Skrevet

I går kveld, for første gang, var jeg sikker på at jeg kjente bevegelse fra småen!

Jeg lå på ryggen i senga, og Hannamannen hadde armen over magen min så det ble litt motstand, og så plutselig var det noen som "poket" tilbake, flere ganger, akkuratt der :|

Veldig merkelig og veldig koselig følelse!! Er straks 18 uker på vei.

  • Like 12
Skrevet

I går kveld, for første gang, var jeg sikker på at jeg kjente bevegelse fra småen!

Jeg lå på ryggen i senga, og Hannamannen hadde armen over magen min så det ble litt motstand, og så plutselig var det noen som "poket" tilbake, flere ganger, akkuratt der :|

Veldig merkelig og veldig koselig følelse! Er straks 18 uker på vei.

Det er en utrolig herlig (og merkelig) følelse :wub:

Er like langt på vei som deg, og har kjent liv i et par uker nå. Særlig når jeg spiser blir det stor begeistring :lol::wub:

  • Like 4
Skrevet

Det er en utrolig herlig (og merkelig) følelse :wub:

Er like langt på vei som deg, og har kjent liv i et par uker nå. Særlig når jeg spiser blir det stor begeistring :lol::wub:

Det var tidlig! Jeg har morkaka forran, så da sa JM at det kunne gå lenger før jeg kjente bevegelse.

Ellers er jeg i upåklagelig form, var på jentemiddag i går, og var ikke i seng før kl 3 ! Så når jeg skrev i går kveld, var det egentlig i går natt, og Hannamannen mente at sparkingen var streng beskjed om at nå var det natta :lol:

  • Like 1
Skrevet

Skærtent! :D Dialektord for barn som ikke har alle tennene :P Kjempesøt!

Det verste er at de fire oppe og nede er de fire fremste :P Et lite mellomrom oppe :lol: Hun er så søt atte :)

Tusen takk, Puttiva :ahappy::ahappy:

Vet ikke om dere husker det, men jeg var så spent på om hun arvet svigefamiliens grå øyne. Og det har hun. Kan stirre i evigheter på henne :wub::wub:

1912374_10152233461127225_468626064_n.jp

  • Like 3
Skrevet

Spennende Baby!! Jeg ble også sendt hjem pga riene ga seg en lørdag, han ble født mandag morgen.... Blir nok ikke lenge for deg å vente heller nå.

Skrevet

Har ligget med vonde tak i hele natt så har ikke blitt mye søvn, men på morgenen i dag var de helt borte. :/

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Skrevet

Har ligget med vonde tak i hele natt så har ikke blitt mye søvn, men på morgenen i dag var de helt borte. :/

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Ååh, så frustrerende!! Lykke til,Baby, veldig snart er babyen her selv om det er slitsomt akkurat nå.. :)

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...