Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Har fått i Ask 2 stakkarslige skjeer med is, så ville han ikke ha mer. Hadde glemt hvor syk han et når han først er syk. Han er oppegående da, men synes litt synd på seg selv når han hoster. Han kvier seg skikkelig. Den halsen er nok vond.

Malte han til tiger og fant frem tigerpysjen, da kom smilet. Og noen tapre tigerbrøl. Ansiktsmaling hjelper mot alt. Thank you , znazaroo... Jeg elsker den ansiktsmalingen litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

  På 11/7/2013 at 5:12 AM, Wednesday skrev:

Er det altfor tidlig å begynne å gi litt grøt om kvelden? De er 3 mnd., og helsesøster syntes ikke det var noen hast... Fikk ikke noe skikkelig svar på om jeg kunne eller ikke. Men jeg tror kanskje ikke melka metter like godt lenger. Plutselig må jeg opp og mate to ganger hver natt per unge! Og siden de spiser så mye, må de også skiftes bleie på om natta = lys våken unge som ikke sovner igjen på lenge!

Jeg likte jo å endelig kunne sove noen timer sammenhengende :( Ego, I know.

Jeg hadde gjort det. Gitt litt. Evt lage en tynn, tynn grøt. Men pass på da at du lager den med mme, ikke med vann. Hvis ikke blir den veldig tynn. Og som andre nevner, prøv på dagtid først så du ser hvordan de reagerer.

  På 11/7/2013 at 5:55 AM, Loke skrev:

Jeg tenker at alt blir litt annerledes når man har 2 jeg, @Wednsday.

Hadde du bare hatt 1 som ammet hadde jeg stusset over at du klagde over 2 nattmåltider på så små barn, med 2 som får flaske blir det jo veeeeldig mye jobb. De trenger en opplagt mor også liksom...

  På 11/7/2013 at 6:52 AM, Margrete skrev:

W: Om de er sultne så gi de litt grøt, det skal jo ikke være hovedmåltidet ditt og barna dør ikke av det ;) Og du, ikke bekymre deg for at de ikke sover om natta om to mnd. Det er litt ekstraordinært når de ikke sover hele natta etter ett år tenker jeg. Helle sov hele netter fra hun var knappe 2 mnd, mens Mads med sine utfordringer sov ikke hele netter før han var nærmere 5 år. Det er så individuelt at du kan risikere å få en sovegutt, mot en annen våkengutt.

Ja, jo. Nå har jo jeg bare en, men Tuva sov jo gjennom fra hun var 3 uker. Og når hun etter noen mnd begynte å våkne, sint og sulten, på natten så var det veldig nærliggende å tenke at det kunne hende melken ikke mettet godt nok lenger. Det var helsestasjonen enig med oss i. Nettopp fordi hun har hatt vanen med å sove gjennom og plutselig sluttet med det fordi hun var sulten, men sov som en stein videre når hun fikk mat igjen. Vi hadde ingen forventninger om at hun skulle sove gjennom for alltid, altså, men det var noe med vanene som hadde vært der og at hun sov videre etterpå.

  På 11/7/2013 at 8:31 AM, Wednesday skrev:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/7/2013 at 8:41 AM, ElZorro skrev:

Her må man jo sjekke litt energiinhold, jeg har ikke helt belegg for det jeg sier. Men, velling som i tynn grøt i stedenfor mme vil jeg tro er bortkastet for å øke metthetsfølelsen? Det vil jo være langtfra normalt næringsinnhold i det siden det blir brukt så masse vann.

I skikkelig velling (som man forøvrig ikke får tak i i Norge til før 8-12 mnd eller no, i Sverige får man tak i fra 4 mnd) vil jo næringsholdet stå i forhold til vannmengden siden den ikke er utvannet. Ga det mening? Jeg er trøtt..

39,5 i feber i går kveld.. Slitsomme netter her nå, tuppa er ikke i form og har bleier med atomavfall i...

  På 11/7/2013 at 8:45 AM, Wednesday skrev:

Ja, jeg aner ikke. Har selvfølgelig ikke vært borti det før :P Høre med helsesøster kanskje.

Det er noen ganger jeg tar meg selv i å virke mindre smart, hehehe, men man kan jo selvfølgelig blande grøtpulver i ferdigblandet mme.. :D Når det er sagt, jeg hadde vært svært forsiktig med å trikse og mikse for masse med små mager som har hatt magevondt.. Hør med helsestasjonen, evt prøv deg forsiktig fram (og velg grøt med omhu, styr unna gluten f.eks).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har noen av dere vurdert å bli fosterhjem?

Vi tenker veldig. Det blir ikke aktuelt før om noen år, vi må ha minst et soverom til. Men det gjør virkelig vondt å tenke på at både mannen min og jeg har hatt fine oppvekster med foreldre som alltid har gjort sitt ypperste for at vi skal ha det bra, men så finnes det mange, mange barn som ikke har det. :( Har lyst på en baby til og, men vet ikke om vi vil ha 3. Så i førsteomgang blir det et informasjonsmøte så vi har noe å tygge på de neste årene. Kjenner flere som er fosterhjem og som elsker det. Noen tanker her inne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Wednesday Her tar det veldig lang tid å spise grøt. Skikkelig tålmodighetsprosjekt. Men det er litt fordi hun synes konsistensen er litt ekkelt og at det er vasnkelig å koordinere tungen. Hun blir fort lei og blir derfor MER sulten fortere om hun har fått grøt, så det gir jeg ikke på kvelden for da er jeg garantert å måtte stå opp kort tid etter for å gi flaske.

@ElZorro Velling i sverige har jeg ikke sett til 4 måneder, tror jeg bare fant for 6 eller 8 måneder. Oj jeg er enig med deg i at det høres dumt ut å prøve å mixe ut noe greier for å få til noe tilsvarende tilpasset mindre barn. Grøtpulveret skal jo blandes ut med vann og ikke mme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men tenkte uansett å nevne at den grøten ikke er noe mirakelmat for oss iallefall :aww: Våre foreldre driver å messer om den grøten og at det er så fint og hun kommer til å være så mett og sove så lenge! Jeg blir sprø av hvor mange ganger vi skal få høre det og hvor feil vi tar når vi sier at det virker motsatt hos oss :(

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/7/2013 at 10:22 AM, Charleen skrev:

Ja, men tenkte uansett å nevne at den grøten ikke er noe mirakelmat for oss iallefall :aww: Våre foreldre driver å messer om den grøten og at det er så fint og hun kommer til å være så mett og sove så lenge! Jeg blir sprø av hvor mange ganger vi skal få høre det og hvor feil vi tar når vi sier at det virker motsatt hos oss :(

Hvor gammel er hun nå? Når de er 6 mnd i alle fall så finnes det vel forskjellige typer. Man kan jo også lage selv. Om dere gidder prøve mer, men det er jo ikke noe must :)

Noen som skal på Dogs4all og ha med seg ungene her? Vi skal og Tuva er med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/7/2013 at 10:35 AM, soelvd skrev:

Hvor gammel er hun nå? Når de er 6 mnd i alle fall så finnes det vel forskjellige typer. Man kan jo også lage selv. Om dere gidder prøve mer, men det er jo ikke noe must :)

Noen som skal på Dogs4all og ha med seg ungene her? Vi skal og Tuva er med :)

Hun er 5,5 måned. Vi har bare prøvd de typene som er for 4 måneder.

Det må grøtspising må times riktig. Er hun for sulten blir hun irritert for det går for sakte å få i seg grøten og hun må konsentrere seg om å få den i seg, ikke bare å svelge unna på samme måte som flaske. Er hun ikke sulten nok bare spytter hun ut og griser med maten. Er hun for trøtt går det heller ikke :P Det virker som om hun blir lei om hun må spise lenge. Jeg tror ikke hun blir mett for hun sluker en flaske en time etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/7/2013 at 10:43 AM, Charleen skrev:

Hun er 5,5 måned. Vi har bare prøvd de typene som er for 4 måneder.

Det må grøtspising må times riktig. Er hun for sulten blir hun irritert for det går for sakte å få i seg grøten og hun må konsentrere seg om å få den i seg, ikke bare å svelge unna på samme måte som flaske. Er hun ikke sulten nok bare spytter hun ut og griser med maten. Er hun for trøtt går det heller ikke :P Det virker som om hun blir lei om hun må spise lenge. Jeg tror ikke hun blir mett for hun sluker en flaske en time etterpå.

Kan du ikke prøve å blande grøten litt tykkere? Eller blir magen treig da? På de fleste pakker står det jo bare "til ønsket konsistens". Tuva vil ikke ha om den er for bløt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/7/2013 at 10:43 AM, Charleen skrev:

Hun er 5,5 måned. Vi har bare prøvd de typene som er for 4 måneder.

Det må grøtspising må times riktig. Er hun for sulten blir hun irritert for det går for sakte å få i seg grøten og hun må konsentrere seg om å få den i seg, ikke bare å svelge unna på samme måte som flaske. Er hun ikke sulten nok bare spytter hun ut og griser med maten. Er hun for trøtt går det heller ikke :P Det virker som om hun blir lei om hun må spise lenge. Jeg tror ikke hun blir mett for hun sluker en flaske en time etterpå.

Har du prøvd å la henne "spise selv" samtidig som du mater? A ble alltid sur når han ble matet, men å grise med maten gjorde alt ok :lol:

Han fikk i seg mer når han spiste med fingrene enn når jeg prøvde å lure det i han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Johanne spiser skikkelige måltider nå, grøt, brød, frukt og middag. + amming.

Våkner fremdeles hver 2 time, sulten - ikke bare for kos. Så jeg har bare innfunnet meg med at slik er det. Fast føde var ikke noe mirakel her. :P

Skal dessverre ikke til D4all men si fra hvis dere er i nærheten Soelvd. :)

@Mari håper det går bra med Heljar!

God bedring til Tuva og Ask!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo tykkere grøt, jo bedre er den å spytte utover. Hun spiser for det meste den maisgrøten med banan. Synes den smaker helt ok.

Banan spyttet hun ut, men det har vi ikke prøvd på lenge, så kanskje det går nå. Da hun spiste broccoli så det ut som om jeg prøvde å forgifte henne, hun brakk seg og begynte å gråte :( Hun er veldig glad i avocado, plomme,blåbær og gulrotjuice da :)

@ Spise selv er stas, gjerne med skje, men den stikker hun for langt inn i munnen og veiver rund. Hun er mest fornøyd om hun får holde skje og styre, men jeg må holde igjen for hun er litt brå i bevegelsene. Blir veldig grisete å spise grøt med hendene! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er kjempefine Wed! :wub:

  På 11/7/2013 at 8:59 AM, soelvd skrev:

Har noen av dere vurdert å bli fosterhjem?

Vi tenker veldig. Det blir ikke aktuelt før om noen år, vi må ha minst et soverom til. Men det gjør virkelig vondt å tenke på at både mannen min og jeg har hatt fine oppvekster med foreldre som alltid har gjort sitt ypperste for at vi skal ha det bra, men så finnes det mange, mange barn som ikke har det. :( Har lyst på en baby til og, men vet ikke om vi vil ha 3. Så i førsteomgang blir det et informasjonsmøte så vi har noe å tygge på de neste årene. Kjenner flere som er fosterhjem og som elsker det. Noen tanker her inne?

Det er mange barn som sårt trenger et godt fosterhjem, så jeg håper det jeg skriver nå ikke tar fra dere motet. Synes bare dere også skal tenke på den siden av saken. Jeg har nemlig en venninne som hadde en liten fostersønn i et par år. Han var rundt året da han kom til dem, og selv om de visste at de ikke hadde fått et barn, bare gjorde en jobb for kommunen, så følte de seg fort veldig knyttet til han. Plutselig ble det bestemt at han skulle tilbake til biologisk far, som på det tidspunktet bodde på rusinstitusjon. Det var forferdelig for venninna mi og mannen hennes, for de kunne ikke skjønne at det ble sett på som en ok oppvekstsituasjon for en sårbar og litt forvirret guttunge. Veldig bra for biologisk far som fikk noe å leve for, men venninna mi syntes ikke det var ok å bruke guttungen til å redde faren. Det ble mange tårer og mye bekymring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/7/2013 at 8:59 AM, soelvd skrev:

Har noen av dere vurdert å bli fosterhjem?

Vi tenker veldig. Det blir ikke aktuelt før om noen år, vi må ha minst et soverom til. Men det gjør virkelig vondt å tenke på at både mannen min og jeg har hatt fine oppvekster med foreldre som alltid har gjort sitt ypperste for at vi skal ha det bra, men så finnes det mange, mange barn som ikke har det. :( Har lyst på en baby til og, men vet ikke om vi vil ha 3. Så i førsteomgang blir det et informasjonsmøte så vi har noe å tygge på de neste årene. Kjenner flere som er fosterhjem og som elsker det. Noen tanker her inne?

Jeg har veldig lyst til det. Men tenker på det som pippin&symra sier. Men ta PRIDEkurs og se hvordan det føles etter det? Personlig vet jeg ikke om jeg er på "riktig plass" på lenge enda, og slik vi bor nå så har vi ikke plass, men det er absolutt noe jeg/vi skal snakke mer om og tenke mer på etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/7/2013 at 11:40 AM, Pippin&Symra skrev:

Det er mange barn som sårt trenger et godt fosterhjem, så jeg håper det jeg skriver nå ikke tar fra dere motet. Synes bare dere også skal tenke på den siden av saken. Jeg har nemlig en venninne som hadde en liten fostersønn i et par år. Han var rundt året da han kom til dem, og selv om de visste at de ikke hadde fått et barn, bare gjorde en jobb for kommunen, så følte de seg fort veldig knyttet til han. Plutselig ble det bestemt at han skulle tilbake til biologisk far, som på det tidspunktet bodde på rusinstitusjon. Det var forferdelig for venninna mi og mannen hennes, for de kunne ikke skjønne at det ble sett på som en ok oppvekstsituasjon for en sårbar og litt forvirret guttunge. Veldig bra for biologisk far som fikk noe å leve for, men venninna mi syntes ikke det var ok å bruke guttungen til å redde faren. Det ble mange tårer og mye bekymring.

Akkurat dette har jeg tenkt mye på. Min mann har foreslått at vi kan vurdere å være fosterhjem, ivertfall hvis vi tenker at det bare blir med et barn som er "vårt eget". Men jeg vet at jeg hadde hatt veldig problemer med det der å knytte meg veldig til et (kanskje veldig lite) barn, gi det så gode forhold vi kan, og så skal det kanskje flytte fra oss til vanskeligere forhold... Jeg tror JEG hadde hatt veldig vanskelig for å takle det der, og ivertfall flere sånne situasjoner kanskje. I tillegg er det kanskje barn som tidligere har levd under vanskelige forhold, som kommer med en litt vanskelig pakke med utfordringer. Selvfølgelig blir man kurset, og det viktigste er at man er en god omsorgsperson. Men så har man et "eget" barn oppi det hele, som skal være inneforstått med at det kommer et nytt barn inn, som kanskje har utfordringer som gjør at det krever mye oppmerksomhet.

Det er veldig bra med de som greier det å være fosterhjem, og det trengs fler. Så kjempefint at noen vurderer det:) (bare man vurderer alle sidene ved det, og om det er noe dere og familien takler)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det med å være fosterforeldre er vanskelig pga det pippin&Symra skreiv. Ei på jobben har vært fostmor for flere og hun forteller at man ikke kan knytte seg for mye til de. Men samtidig så er det jo akkurat det fosterbarn trenger, er det ikke? Ikke bare mat, klær og trygghet, men også den uforbeholdne kjærligheten som foreldre skal gi. Jeg tror jo at fosterbarn merker det hvis fosterforeldrene er tilbakeholdne, men samtidig så setter det fosterforeldre i en sårbar situasjon.

Men kanskje man må tillate seg å være så sårbar hvis man skal bli fosterforeldre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/7/2013 at 11:40 AM, Pippin&Symra skrev:

De er kjempefine Wed! :wub:

Det er mange barn som sårt trenger et godt fosterhjem, så jeg håper det jeg skriver nå ikke tar fra dere motet. Synes bare dere også skal tenke på den siden av saken. Jeg har nemlig en venninne som hadde en liten fostersønn i et par år. Han var rundt året da han kom til dem, og selv om de visste at de ikke hadde fått et barn, bare gjorde en jobb for kommunen, så følte de seg fort veldig knyttet til han. Plutselig ble det bestemt at han skulle tilbake til biologisk far, som på det tidspunktet bodde på rusinstitusjon. Det var forferdelig for venninna mi og mannen hennes, for de kunne ikke skjønne at det ble sett på som en ok oppvekstsituasjon for en sårbar og litt forvirret guttunge. Veldig bra for biologisk far som fikk noe å leve for, men venninna mi syntes ikke det var ok å bruke guttungen til å redde faren. Det ble mange tårer og mye bekymring.

Ja, og det er nok der jeg anker aller mest. Jeg kjenner flere som er fosterhjem og som har opplevd det også. Så, ja.. Men selv om det er vondt har jeg inntrykk av at alle synes det er verdt det.

  På 11/7/2013 at 11:46 AM, Raksha skrev:

Jeg har veldig lyst til det. Men tenker på det som pippin&symra sier. Men ta PRIDEkurs og se hvordan det føles etter det? Personlig vet jeg ikke om jeg er på "riktig plass" på lenge enda, og slik vi bor nå så har vi ikke plass, men det er absolutt noe jeg/vi skal snakke mer om og tenke mer på etterhvert.

Ja, PRIDE-kurset skal vi definitivt ta. Håper vi får mer magefølelse da :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror man må tørre og tillate seg å være sårbar om man skal være fosterforeldre. Man må klare å se det aspektet i det at det ikke handler om deg eller hvor vanskelig du måtte føle at det var å gi fra deg barnet, men at det handler om at ressurssterke og trygge voksne kan tilby et barn i en vanskelig situasjon et sunt familiemiljø - enten for en kort periode eller for mange år. Og så må man bare "ta" den sorgen når den kommer. Det er stort behov for både fosterhjem og avlastningshjem i Norge, og det er jo veldig synd for de barna som faktisk ikke har noe annet alternativ enn institusjon pga. fosterhjemmangel.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...