Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Har fått i Ask 2 stakkarslige skjeer med is, så ville han ikke ha mer. Hadde glemt hvor syk han et når han først er syk. Han er oppegående da, men synes litt synd på seg selv når han hoster. Han kvier seg skikkelig. Den halsen er nok vond.

Malte han til tiger og fant frem tigerpysjen, da kom smilet. Og noen tapre tigerbrøl. Ansiktsmaling hjelper mot alt. Thank you , znazaroo... Jeg elsker den ansiktsmalingen litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Er det altfor tidlig å begynne å gi litt grøt om kvelden? De er 3 mnd., og helsesøster syntes ikke det var noen hast... Fikk ikke noe skikkelig svar på om jeg kunne eller ikke. Men jeg tror kanskje ikke melka metter like godt lenger. Plutselig må jeg opp og mate to ganger hver natt per unge! Og siden de spiser så mye, må de også skiftes bleie på om natta = lys våken unge som ikke sovner igjen på lenge!

Jeg likte jo å endelig kunne sove noen timer sammenhengende :( Ego, I know.

Jeg hadde gjort det. Gitt litt. Evt lage en tynn, tynn grøt. Men pass på da at du lager den med mme, ikke med vann. Hvis ikke blir den veldig tynn. Og som andre nevner, prøv på dagtid først så du ser hvordan de reagerer.

Jeg tenker at alt blir litt annerledes når man har 2 jeg, @Wednsday.

Hadde du bare hatt 1 som ammet hadde jeg stusset over at du klagde over 2 nattmåltider på så små barn, med 2 som får flaske blir det jo veeeeldig mye jobb. De trenger en opplagt mor også liksom...

W: Om de er sultne så gi de litt grøt, det skal jo ikke være hovedmåltidet ditt og barna dør ikke av det ;) Og du, ikke bekymre deg for at de ikke sover om natta om to mnd. Det er litt ekstraordinært når de ikke sover hele natta etter ett år tenker jeg. Helle sov hele netter fra hun var knappe 2 mnd, mens Mads med sine utfordringer sov ikke hele netter før han var nærmere 5 år. Det er så individuelt at du kan risikere å få en sovegutt, mot en annen våkengutt.

Ja, jo. Nå har jo jeg bare en, men Tuva sov jo gjennom fra hun var 3 uker. Og når hun etter noen mnd begynte å våkne, sint og sulten, på natten så var det veldig nærliggende å tenke at det kunne hende melken ikke mettet godt nok lenger. Det var helsestasjonen enig med oss i. Nettopp fordi hun har hatt vanen med å sove gjennom og plutselig sluttet med det fordi hun var sulten, men sov som en stein videre når hun fikk mat igjen. Vi hadde ingen forventninger om at hun skulle sove gjennom for alltid, altså, men det var noe med vanene som hadde vært der og at hun sov videre etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her må man jo sjekke litt energiinhold, jeg har ikke helt belegg for det jeg sier. Men, velling som i tynn grøt i stedenfor mme vil jeg tro er bortkastet for å øke metthetsfølelsen? Det vil jo være langtfra normalt næringsinnhold i det siden det blir brukt så masse vann.

I skikkelig velling (som man forøvrig ikke får tak i i Norge til før 8-12 mnd eller no, i Sverige får man tak i fra 4 mnd) vil jo næringsholdet stå i forhold til vannmengden siden den ikke er utvannet. Ga det mening? Jeg er trøtt..

39,5 i feber i går kveld.. Slitsomme netter her nå, tuppa er ikke i form og har bleier med atomavfall i...

Ja, jeg aner ikke. Har selvfølgelig ikke vært borti det før :P Høre med helsesøster kanskje.

Det er noen ganger jeg tar meg selv i å virke mindre smart, hehehe, men man kan jo selvfølgelig blande grøtpulver i ferdigblandet mme.. :D Når det er sagt, jeg hadde vært svært forsiktig med å trikse og mikse for masse med små mager som har hatt magevondt.. Hør med helsestasjonen, evt prøv deg forsiktig fram (og velg grøt med omhu, styr unna gluten f.eks).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har noen av dere vurdert å bli fosterhjem?

Vi tenker veldig. Det blir ikke aktuelt før om noen år, vi må ha minst et soverom til. Men det gjør virkelig vondt å tenke på at både mannen min og jeg har hatt fine oppvekster med foreldre som alltid har gjort sitt ypperste for at vi skal ha det bra, men så finnes det mange, mange barn som ikke har det. :( Har lyst på en baby til og, men vet ikke om vi vil ha 3. Så i førsteomgang blir det et informasjonsmøte så vi har noe å tygge på de neste årene. Kjenner flere som er fosterhjem og som elsker det. Noen tanker her inne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Wednesday Her tar det veldig lang tid å spise grøt. Skikkelig tålmodighetsprosjekt. Men det er litt fordi hun synes konsistensen er litt ekkelt og at det er vasnkelig å koordinere tungen. Hun blir fort lei og blir derfor MER sulten fortere om hun har fått grøt, så det gir jeg ikke på kvelden for da er jeg garantert å måtte stå opp kort tid etter for å gi flaske.

@ElZorro Velling i sverige har jeg ikke sett til 4 måneder, tror jeg bare fant for 6 eller 8 måneder. Oj jeg er enig med deg i at det høres dumt ut å prøve å mixe ut noe greier for å få til noe tilsvarende tilpasset mindre barn. Grøtpulveret skal jo blandes ut med vann og ikke mme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men tenkte uansett å nevne at den grøten ikke er noe mirakelmat for oss iallefall :aww: Våre foreldre driver å messer om den grøten og at det er så fint og hun kommer til å være så mett og sove så lenge! Jeg blir sprø av hvor mange ganger vi skal få høre det og hvor feil vi tar når vi sier at det virker motsatt hos oss :(

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men tenkte uansett å nevne at den grøten ikke er noe mirakelmat for oss iallefall :aww: Våre foreldre driver å messer om den grøten og at det er så fint og hun kommer til å være så mett og sove så lenge! Jeg blir sprø av hvor mange ganger vi skal få høre det og hvor feil vi tar når vi sier at det virker motsatt hos oss :(

Hvor gammel er hun nå? Når de er 6 mnd i alle fall så finnes det vel forskjellige typer. Man kan jo også lage selv. Om dere gidder prøve mer, men det er jo ikke noe must :)

Noen som skal på Dogs4all og ha med seg ungene her? Vi skal og Tuva er med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er hun nå? Når de er 6 mnd i alle fall så finnes det vel forskjellige typer. Man kan jo også lage selv. Om dere gidder prøve mer, men det er jo ikke noe must :)

Noen som skal på Dogs4all og ha med seg ungene her? Vi skal og Tuva er med :)

Hun er 5,5 måned. Vi har bare prøvd de typene som er for 4 måneder.

Det må grøtspising må times riktig. Er hun for sulten blir hun irritert for det går for sakte å få i seg grøten og hun må konsentrere seg om å få den i seg, ikke bare å svelge unna på samme måte som flaske. Er hun ikke sulten nok bare spytter hun ut og griser med maten. Er hun for trøtt går det heller ikke :P Det virker som om hun blir lei om hun må spise lenge. Jeg tror ikke hun blir mett for hun sluker en flaske en time etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er 5,5 måned. Vi har bare prøvd de typene som er for 4 måneder.

Det må grøtspising må times riktig. Er hun for sulten blir hun irritert for det går for sakte å få i seg grøten og hun må konsentrere seg om å få den i seg, ikke bare å svelge unna på samme måte som flaske. Er hun ikke sulten nok bare spytter hun ut og griser med maten. Er hun for trøtt går det heller ikke :P Det virker som om hun blir lei om hun må spise lenge. Jeg tror ikke hun blir mett for hun sluker en flaske en time etterpå.

Kan du ikke prøve å blande grøten litt tykkere? Eller blir magen treig da? På de fleste pakker står det jo bare "til ønsket konsistens". Tuva vil ikke ha om den er for bløt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er 5,5 måned. Vi har bare prøvd de typene som er for 4 måneder.

Det må grøtspising må times riktig. Er hun for sulten blir hun irritert for det går for sakte å få i seg grøten og hun må konsentrere seg om å få den i seg, ikke bare å svelge unna på samme måte som flaske. Er hun ikke sulten nok bare spytter hun ut og griser med maten. Er hun for trøtt går det heller ikke :P Det virker som om hun blir lei om hun må spise lenge. Jeg tror ikke hun blir mett for hun sluker en flaske en time etterpå.

Har du prøvd å la henne "spise selv" samtidig som du mater? A ble alltid sur når han ble matet, men å grise med maten gjorde alt ok :lol:

Han fikk i seg mer når han spiste med fingrene enn når jeg prøvde å lure det i han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Johanne spiser skikkelige måltider nå, grøt, brød, frukt og middag. + amming.

Våkner fremdeles hver 2 time, sulten - ikke bare for kos. Så jeg har bare innfunnet meg med at slik er det. Fast føde var ikke noe mirakel her. :P

Skal dessverre ikke til D4all men si fra hvis dere er i nærheten Soelvd. :)

@Mari håper det går bra med Heljar!

God bedring til Tuva og Ask!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo tykkere grøt, jo bedre er den å spytte utover. Hun spiser for det meste den maisgrøten med banan. Synes den smaker helt ok.

Banan spyttet hun ut, men det har vi ikke prøvd på lenge, så kanskje det går nå. Da hun spiste broccoli så det ut som om jeg prøvde å forgifte henne, hun brakk seg og begynte å gråte :( Hun er veldig glad i avocado, plomme,blåbær og gulrotjuice da :)

@ Spise selv er stas, gjerne med skje, men den stikker hun for langt inn i munnen og veiver rund. Hun er mest fornøyd om hun får holde skje og styre, men jeg må holde igjen for hun er litt brå i bevegelsene. Blir veldig grisete å spise grøt med hendene! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er kjempefine Wed! :wub:

Har noen av dere vurdert å bli fosterhjem?

Vi tenker veldig. Det blir ikke aktuelt før om noen år, vi må ha minst et soverom til. Men det gjør virkelig vondt å tenke på at både mannen min og jeg har hatt fine oppvekster med foreldre som alltid har gjort sitt ypperste for at vi skal ha det bra, men så finnes det mange, mange barn som ikke har det. :( Har lyst på en baby til og, men vet ikke om vi vil ha 3. Så i førsteomgang blir det et informasjonsmøte så vi har noe å tygge på de neste årene. Kjenner flere som er fosterhjem og som elsker det. Noen tanker her inne?

Det er mange barn som sårt trenger et godt fosterhjem, så jeg håper det jeg skriver nå ikke tar fra dere motet. Synes bare dere også skal tenke på den siden av saken. Jeg har nemlig en venninne som hadde en liten fostersønn i et par år. Han var rundt året da han kom til dem, og selv om de visste at de ikke hadde fått et barn, bare gjorde en jobb for kommunen, så følte de seg fort veldig knyttet til han. Plutselig ble det bestemt at han skulle tilbake til biologisk far, som på det tidspunktet bodde på rusinstitusjon. Det var forferdelig for venninna mi og mannen hennes, for de kunne ikke skjønne at det ble sett på som en ok oppvekstsituasjon for en sårbar og litt forvirret guttunge. Veldig bra for biologisk far som fikk noe å leve for, men venninna mi syntes ikke det var ok å bruke guttungen til å redde faren. Det ble mange tårer og mye bekymring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har noen av dere vurdert å bli fosterhjem?

Vi tenker veldig. Det blir ikke aktuelt før om noen år, vi må ha minst et soverom til. Men det gjør virkelig vondt å tenke på at både mannen min og jeg har hatt fine oppvekster med foreldre som alltid har gjort sitt ypperste for at vi skal ha det bra, men så finnes det mange, mange barn som ikke har det. :( Har lyst på en baby til og, men vet ikke om vi vil ha 3. Så i førsteomgang blir det et informasjonsmøte så vi har noe å tygge på de neste årene. Kjenner flere som er fosterhjem og som elsker det. Noen tanker her inne?

Jeg har veldig lyst til det. Men tenker på det som pippin&symra sier. Men ta PRIDEkurs og se hvordan det føles etter det? Personlig vet jeg ikke om jeg er på "riktig plass" på lenge enda, og slik vi bor nå så har vi ikke plass, men det er absolutt noe jeg/vi skal snakke mer om og tenke mer på etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange barn som sårt trenger et godt fosterhjem, så jeg håper det jeg skriver nå ikke tar fra dere motet. Synes bare dere også skal tenke på den siden av saken. Jeg har nemlig en venninne som hadde en liten fostersønn i et par år. Han var rundt året da han kom til dem, og selv om de visste at de ikke hadde fått et barn, bare gjorde en jobb for kommunen, så følte de seg fort veldig knyttet til han. Plutselig ble det bestemt at han skulle tilbake til biologisk far, som på det tidspunktet bodde på rusinstitusjon. Det var forferdelig for venninna mi og mannen hennes, for de kunne ikke skjønne at det ble sett på som en ok oppvekstsituasjon for en sårbar og litt forvirret guttunge. Veldig bra for biologisk far som fikk noe å leve for, men venninna mi syntes ikke det var ok å bruke guttungen til å redde faren. Det ble mange tårer og mye bekymring.

Akkurat dette har jeg tenkt mye på. Min mann har foreslått at vi kan vurdere å være fosterhjem, ivertfall hvis vi tenker at det bare blir med et barn som er "vårt eget". Men jeg vet at jeg hadde hatt veldig problemer med det der å knytte meg veldig til et (kanskje veldig lite) barn, gi det så gode forhold vi kan, og så skal det kanskje flytte fra oss til vanskeligere forhold... Jeg tror JEG hadde hatt veldig vanskelig for å takle det der, og ivertfall flere sånne situasjoner kanskje. I tillegg er det kanskje barn som tidligere har levd under vanskelige forhold, som kommer med en litt vanskelig pakke med utfordringer. Selvfølgelig blir man kurset, og det viktigste er at man er en god omsorgsperson. Men så har man et "eget" barn oppi det hele, som skal være inneforstått med at det kommer et nytt barn inn, som kanskje har utfordringer som gjør at det krever mye oppmerksomhet.

Det er veldig bra med de som greier det å være fosterhjem, og det trengs fler. Så kjempefint at noen vurderer det:) (bare man vurderer alle sidene ved det, og om det er noe dere og familien takler)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det med å være fosterforeldre er vanskelig pga det pippin&Symra skreiv. Ei på jobben har vært fostmor for flere og hun forteller at man ikke kan knytte seg for mye til de. Men samtidig så er det jo akkurat det fosterbarn trenger, er det ikke? Ikke bare mat, klær og trygghet, men også den uforbeholdne kjærligheten som foreldre skal gi. Jeg tror jo at fosterbarn merker det hvis fosterforeldrene er tilbakeholdne, men samtidig så setter det fosterforeldre i en sårbar situasjon.

Men kanskje man må tillate seg å være så sårbar hvis man skal bli fosterforeldre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er kjempefine Wed! :wub:

Det er mange barn som sårt trenger et godt fosterhjem, så jeg håper det jeg skriver nå ikke tar fra dere motet. Synes bare dere også skal tenke på den siden av saken. Jeg har nemlig en venninne som hadde en liten fostersønn i et par år. Han var rundt året da han kom til dem, og selv om de visste at de ikke hadde fått et barn, bare gjorde en jobb for kommunen, så følte de seg fort veldig knyttet til han. Plutselig ble det bestemt at han skulle tilbake til biologisk far, som på det tidspunktet bodde på rusinstitusjon. Det var forferdelig for venninna mi og mannen hennes, for de kunne ikke skjønne at det ble sett på som en ok oppvekstsituasjon for en sårbar og litt forvirret guttunge. Veldig bra for biologisk far som fikk noe å leve for, men venninna mi syntes ikke det var ok å bruke guttungen til å redde faren. Det ble mange tårer og mye bekymring.

Ja, og det er nok der jeg anker aller mest. Jeg kjenner flere som er fosterhjem og som har opplevd det også. Så, ja.. Men selv om det er vondt har jeg inntrykk av at alle synes det er verdt det.

Jeg har veldig lyst til det. Men tenker på det som pippin&symra sier. Men ta PRIDEkurs og se hvordan det føles etter det? Personlig vet jeg ikke om jeg er på "riktig plass" på lenge enda, og slik vi bor nå så har vi ikke plass, men det er absolutt noe jeg/vi skal snakke mer om og tenke mer på etterhvert.

Ja, PRIDE-kurset skal vi definitivt ta. Håper vi får mer magefølelse da :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror man må tørre og tillate seg å være sårbar om man skal være fosterforeldre. Man må klare å se det aspektet i det at det ikke handler om deg eller hvor vanskelig du måtte føle at det var å gi fra deg barnet, men at det handler om at ressurssterke og trygge voksne kan tilby et barn i en vanskelig situasjon et sunt familiemiljø - enten for en kort periode eller for mange år. Og så må man bare "ta" den sorgen når den kommer. Det er stort behov for både fosterhjem og avlastningshjem i Norge, og det er jo veldig synd for de barna som faktisk ikke har noe annet alternativ enn institusjon pga. fosterhjemmangel.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...