Gå til innhold
Hundesonen.no

Mamma og pappas hypotetiske hund


Recommended Posts

Skrevet

Stemmer litt for en dalmatinertispe jeg (pga. størrelsen) :innocent: Livlige med glimt i øyet, man har mye moro med en slik i hus! Radiusen er heller ikke spesielt stor. Med på alt... og henger definitivt ikke bak i båndet :P Finfin gårdshund det. Nå skal ikke jeg bli en som pusher egen rase hele tiden altså, men utifra det du beskriver i det første innlegget klarer jeg ikke dy meg.

  • Like 2
  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis man i utgangspunktet ønsker seg en hund som er lett å ha med og gjøre (tenker på de punktene som ble ramset opp i startinnlegget) og som har lite lyd, så tenker jeg det er lurt å gå for en rase s

Shakespare hund? Menere du chesapeake?

Jeg stemmer for DSG! En litt robust og gøyal sak som elsker nærhet, men også å tulle rundt på tur, og som gjerne holder seg på gården. En Tasle!

Skrevet

Det viktigste er vel egentlig å besøke oppdrettere og at de selv kjenner hva de vil trives med. I teorien kan både en Springer eller retriever feks passe inn her men jeg hadde jo drept individene for jeg hadde aldri klart å leve med dem. Om omvendt, jeg har bekjente med de rasene som i teorien kunne fint hatt Collie men jeg ville ikke ha satt en Collie ditt :P

Det er jo masse som kan i teorien passe :)

  • Like 1
Skrevet

:lol: Men da har jeg mine ord i behold da - ubrukelig til alt :lol:.

Neida, jeg skjønner poengene og problemene altså :).

... og for øvrig bør de kjøpe seg briard :P.

Haha, ikke sant...

Og ja, du syns briard er forenlig sånn når det kommer til pels og størrelse? Jeg kan bare se for meg moren min skulle holde pelsen til en Chewbacca i god kondisjon. Nei vent litt, det klarer jeg ikke å se for meg. En briard hadde fått riesenklipp temmelig raskt på gården vår. :P

Skrevet

Det eller irsk ulvehund. Eller skotsk hjortehund da, som jeg syns er finest. Men nei, det blir vel ikke helt aktuelt med kjempehund i det huset. :P

Minion er veldig liten altså. :whistle: Så en knøttliten tispe kan vel umulig regnes som en kjempehund. :innocent:

I tillegg tror jeg Minion veier mindre eller like mye som Tinka, og det er jo vekt det går på? :lol:

  • Like 2
Skrevet

Er ikke dsg veldig bjeffete hunder? De jeg har møtt på er svært lausmunna og ikke særlig interesserte i å jobbe sammen med eier. Kanskje de dårlige sendes nordover :icon_confused:

  • Like 1
Skrevet

Er ikke dsg veldig bjeffete hunder? De jeg har møtt på er svært lausmunna og ikke særlig interesserte i å jobbe sammen med eier. Kanskje de dårlige sendes nordover :icon_confused:

Nja, de varsler når det kommer folk ihvertfall. Og når de jakter. Ellers kommer det litt an på miljø og oppdragelse. :P

De er ganske sosiale og anlagte for å passe på gård og grunn, så stikker sjelden langt til tross for jaktinstinktet. Når jeg er rimelig sikker på at det ikke er andre hunder i nærheten så har jeg sjelden noe problem med å la Odin gå løs, han holder seg i nærheten. Og det gjelder de aller fleste gårdshunder jeg kjenner.

Så ja, vi foretrekker å beholde de gode her nede på østlandet. ;)

Skrevet

Lapsk vallhund er nok den av de tre lapphundrasene som gjennomsnittlig har mest motor og jaktinnstinkt, så muligens ikke de mest passende nei. Lapphundrasene er jo egentlig gjetende gårdshunder, men det er enorme individforskjeller. De kan finne det perfekte individet, men de kan også få en krisehund (sånn er det jo i alle raser da, hehe, men det er mye forskjellig altså, ung som rase etc etc). Men i utgangspunktet er passer nok lapphundrasene godt i forhold til det du beskriver. Det er ikke rasetypisk med gneldrebikkjer selv om det er lapphund (selv om enkelte lapphundeiere virker å tro det...). Kjenner mange lapphunder som har det livet du beskriver og elsker det, men kjenner også endel som neppe ville passet :P Generelt sett er rasetypiske lapphunder (alle tre rasene tenker jeg på her) mentalt stødige, trygge hunder med kjapp avreagering og bra avknapp. Med på det som skjer, men dør ikke av rolige dager. Gode allroundhunder, som trenger lite fiksfakseri. Perfekte til å bevege seg i naturen, dæven for en kroppskontroll de dyra kan ha. Jeg ønsket meg en hund som funker til alt og kan være med på alt, og det fant jeg i lapphund. Pelsstellet er greit nok, børsting i røytetida, og ellers lite (sett korrekt pelskvalitet da), med korrekt pelskvalitet vil også møkk prelle av så fort bikkja er tørr (det finnes flere hanner enn tisper med god pelskvalitet er mitt inntrykk). Generelt lettstelte og happy-go-lucky-hunder. Men, klart, det finnes rævindivider, med høyt stress, forferdelig pels, jaktinnstinkt ut av en annen verden og non-stop-gneldring :lol: Finsk og svensk lapphund er langpelsa, lapsk vallhund er kortpelsa. alle skal ha lettstelt pels. Mitt inntrykk er at svensk og lapsk har hakket mer jakt og motor enn finsk, finsk stammer nok i hovedsak fra de hundene som var mer vokterhund enn gjeter og jakthund.

Det viktigste er vel egentlig å besøke oppdrettere og at de selv kjenner hva de vil trives med. I teorien kan både en Springer eller retriever feks passe inn her men jeg hadde jo drept individene for jeg hadde aldri klart å leve med dem. Om omvendt, jeg har bekjente med de rasene som i teorien kunne fint hatt Collie men jeg ville ikke ha satt en Collie ditt :P

Det er jo masse som kan i teorien passe :)

Det er det jeg ville tipse om også, sånn i bunn og grunn.

Skrevet

Schanuzere er er flotte greie turhunder, striheten er definitivt overdrevet. Men, får de lov kan de bli fryktelig bråkete. Jakten på dem varierer som på veldig mange andre raser. Noen vil ikke ha problemer med å fungere som løstgående gårdshund sånn med tanke på å ikke stikke av, men de kan nok fort ta jobben med å passe på litt vel seriøst.

Skrevet

Haha, ikke sant...

Og ja, du syns briard er forenlig sånn når det kommer til pels og størrelse? Jeg kan bare se for meg moren min skulle holde pelsen til en Chewbacca i god kondisjon. Nei vent litt, det klarer jeg ikke å se for meg. En briard hadde fått riesenklipp temmelig raskt på gården vår. :P

Jamen klart - en briard hadde passet helt perfekt altså - helt sant, kors på halsen og ti kniver i hjertet og sånt :aww:.

Skrevet

Stemmer litt for en dalmatinertispe jeg (pga. størrelsen) :innocent: Livlige med glimt i øyet, man har mye moro med en slik i hus! Radiusen er heller ikke spesielt stor. Med på alt... og henger definitivt ikke bak i båndet :P Finfin gårdshund det. Nå skal ikke jeg bli en som pusher egen rase hele tiden altså, men utifra det du beskriver i det første innlegget klarer jeg ikke dy meg.

Henger meg på Lola!

Naboene her er vel i pensjonsalder ca og de storkoser seg med sin dalmatiner tispe (Dette er den 3 i rekken de har). Veldig lydig, holder seg alltid i nærheten av eieren eller i hagen, selv om porten er åpen så holder hun seg hjemme. Denne er dog gammel nå og virker litt "treg" til vanlig, men med en gang min eller svigers hund blir sluppet sammen med henne er det massemasse bånn gass lek i hagen, så fremdeles masse futt igjen i den frøkna!

Skrevet

De leter etter en Misty :sleep:

302793_420829274638895_1418903157_n.jpg

Passe stor, lite pelsstell (jeg er hjemme fire ganger i året og børster og klipper henne, det tar meg ti minutter :teehe: ) ikke jakt, lite lyd,kort radius, og de gangene hun tar seg en tur så er hun tilbake etter et kvarter :sleep:

Ikke alle sheltier er bråkete hårballer, selv om jeg har to av dem :pinch: (nå skal det sier at selv med pelsmonsteret Ganzie så bruker jeg ikke all verden av tid på pelsstell, litt skippertak hver fjerde uke, tar et par timer med vask, føn, klipp og børst)
Og om man sjekker linjene og er nøye på oppdretter så er det fullt mulig å finne en sheltie som ikke har for mye pels og med gode nerver :ahappy:

Som regel har de kort radius og foretrekker å dilte etter eier, og de elsker å være med på det som skjer, hagearbeid er i allefall kjempegøy synes mine :lol:

Det var du som nevnte sheltie, så jeg bare reklamerer litt :innocent:

  • Like 3
Skrevet

Jeg mener "lett å ha med på besøk" sto i startinnlegget, og der tror jeg dalmatineren ryker. Gemyttmessig ingen problem med de fleste, men jeg kvier meg for å ta med Klima på besøk til andre fordi jeg vet at hun kommer til å legge igjen hår som de fleste irriterer seg litt over. Sånn ellers, om de liker den type hund tror jeg man kan få en fantastisk gårdshund! Lite lyd, holder seg i nærheten (min er vel av den mer selvstendige typen, men hun har aldri dratt på tur alene), engasjerte og sosiale hunder.

  • Like 1
Skrevet

Det viktigste er vel egentlig å besøke oppdrettere og at de selv kjenner hva de vil trives med. I teorien kan både en Springer eller retriever feks passe inn her men jeg hadde jo drept individene for jeg hadde aldri klart å leve med dem. Om omvendt, jeg har bekjente med de rasene som i teorien kunne fint hatt Collie men jeg ville ikke ha satt en Collie ditt :P

Det er jo masse som kan i teorien passe :)

Det er et veldig godt poeng. :) Derfor foreslår jeg noen raser som de kan lese om på egenhånd, og basert på det skal jeg sørge for at de får møtt noen individer av de rasene som er mest aktuelle. Det er flere raser som i teorien passer godt inn, men som har nokså forskjellige væremåter, og de må jo selv finne ut hva de trives med.

De rasene jeg har på lista over raser de kan lese mer om er:

Dansk-svensk gårdshund

Labrador

Toller

Korthåret collie

Shetland sheepdog

Finsk lapphund

Dalmatiner

Welsh og engelsk springer spaniel

  • Like 1
Skrevet

Hvis man i utgangspunktet ønsker seg en hund som er lett å ha med og gjøre (tenker på de punktene som ble ramset opp i startinnlegget) og som har lite lyd, så tenker jeg det er lurt å gå for en rase som faktisk har de egenskapene, sånn jevnt over hos alle individer i rasen. Ikke som har det om man leter godt, finner rette linjer, rett oppdretter og rett individ, samt oppdrar den rett. Da er den i mine øyner ikke en som fyller kriteriene til startinnlegget.

Da jeg hadde aussier brukte jeg å svare det samme i rasetråder, at joda, aussien kunne være stille den, og den hadde ikke så mye vokt, det var bare å trene på, og den var ganske stille bare man lærte den å holde munn osv. Etter å ha fått labrador skjønner jeg hva det vil si å ha en hund som faktisk er stille, stødig og trygg.

Så vil man ha en stødig og trygg hund som ikke bråker, så må man gå for en rase som er kjent for å være det, all over. Man trenger jo ikke å gjøre det vanskeligere for seg selv enn nødvendig :)

  • Like 10
Skrevet

Men altså, golden retriever da..? Man skal ikke lete veldig lenge for å slippe unna de verste lobotomistene *ler* Og det er jo en retriever du beskriver i startinnlegget, så selv om labben utgår trenger man jo ikke å leite lengre unna enn man må :D

Skrevet

Det høres ut som drømmelivet til mine DSG'er, iallefall. Mine har ikke noe særlig jaktinnstinkt (jo, de har jagd litt mus i skogen, og minstemann sprang etter en fugl og ga opp etter 25 meter en gang, men ikke siden...) og har ganske liten radius. Mine går stort sett løse på tur i skogen (utenom båndtvangen, da) og kan også fint være på gårdsplassen hjemme, utenfor gjerdet, uten å stikke av.

Mine sier fra om noen kommer, men holder fred når jeg ber dem om det. Men jeg vet det er noen del som kan finne på å være "gneldrete".

Skrevet

Uansett hva slags rase det blir, har de vurdert omplassering? Det blir jo en del jobb med valp, da er det kanskje enklere å få en hund som man også vet hvilke egenskaper den har utviklet mer og mindre fra raseegenskapene?

  • Like 1
Skrevet

Uansett hva slags rase det blir, har de vurdert omplassering? Det blir jo en del jobb med valp, da er det kanskje enklere å få en hund som man også vet hvilke egenskaper den har utviklet mer og mindre fra raseegenskapene?

Jeg foreslo omplasseringshund, men de er litt skeptiske. De lever litt i troen om at alle omplasseringshunder er problemhunder, men det går det jo selvfølgelig an å motbevise. Et viktig moment er dessuten at om de tar inn en voksen omplasseringshund må den fungere sammen med deres voksne katt. (Men det er jo ikke noen garanti selv om man skaffer valp heller... Geo og katten var sammen fra han var tre til han var fem måneder gammel. Hun likte ham ikke da og hater ham enda mer nå.)

Skrevet

Mine tanker sånn helt kjapt er Eurasier, Collie k/l, labbis, Sheltie.

Hadde det ikke vært for pelsen også Bearded Collie.

Skrevet

Jeg skjønner faktisk godt at de ikke vil ha labrador igjen med det første, ikke ta det ille opp :P

Ang. toller så kunne nok den passet bra inn, men jeg mener tolleren stort sett er en rase hvor fysisk utfoldelse ikke er nok. Unntak finnes selvsagt, men jevnt over er dette hunder som også trenger å bruke hodet i større eller mindre grad. Og det er ingen hemmelighet at det er mye dårlig mentalitet ute og går desverre.

med deres kriterier ville jeg helt klart sett mer på dsg og collie-rasene :) De fleste spisshunder vil også stortrives med den hverdagen der, men en del av dem har kanskje lett for å få litt stor radius og mye lyd. Til en viss grad er jo dette ting som er trenbart, og det er helt klart veldig individuelt, men det er en sjanse og ta.

Skrevet

Nedklipt beardis!

Ja! Sånn virkelig. Det tror jeg kunne passet kjempebra. Men er det "lov" da? Å kjøpe beardis og vite at pelsen kommer til å bli holdt kort hele hundens liv? :P (Rettere sagt: Selger gode/seriøse oppdrettere hunder til folk som er ærlige om det?)

Skrevet

Ja! Sånn virkelig. Det tror jeg kunne passet kjempebra. Men er det "lov" da? Å kjøpe beardis og vite at pelsen kommer til å bli holdt kort hele hundens liv? :P (Rettere sagt: Selger gode/seriøse oppdrettere hunder til folk som er ærlige om det?)

Det er vel bare å si til oppdretter at de ikke er interesserte i utstilling, det? :) Hvordan de velger å frisere bikkja etter å ha betalt sine tusen er da opp til hver enkelt uansett. Sjøl gode og seriøse oppdrettere vil jo ha valper til salgs som ikke er stjernemateriale, hvor det viktigste er at de kommer til gode hjem.
  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...