Mamma og pappas hypotetiske hund

[Ingvild]

I går spurte pappa helt fra intet om det ville være lurt å kjøpe en valp mens de ennå har Tinka. Det blir nok ikke ny hund i morgen akkurat, men særlig pappa kunne tenke seg å ha en ny hund etter at Tinka ikke lever mer, og er heller ikke fremmed for tanken om å ha to hunder i en overgangsperiode. Tinka blir ti år nå i høst, men har vel i alle fall et par år igjen å leve med mindre det skulle skje noe.

De kunne egentlig tenke seg en blanding av Geo og Tinka, tror jeg. Men Tinka er gammel og kastrert, så det blir vanskelig å få til.

Denne hunden vil vokse opp på en gård uten dyr (utenom en innekatt som den må gå overens med), med stort hus, stor hage, mulighet for hundegård og skogen like utenfor døra. Det er ikke utenkelig at den på sine eldre dager vil bli med på flyttelasset inn i en mer bynær leilighet, men sannsynligvis vil den få leve hele livet sitt på landet. Den vil få gode skogsturer, men må også tåle roligere dager. Som oftest vil den nok få en times tur omtrent + lufteturer, men noen dager vil den bare være gårdshund som "hjelper til" med hagearbeid og slike ting. Men den bør kunne henge med på lengre dagsturer i skog og fjell uten problemer. Den trenger ikke være noen trekkmaskin, men den bør kunne holde følge på skiturer. Den vil lære normal hverdagslydighet og kanskje noen triks, og få noen godbitsøk i ny og ne, men ellers blir det ikke noe målrettet og systematisk mentaltrening på den. En god gammeldags tur- og familiehund med andre ord.

Det er viktig at det er en stødig og trygg hund. Separasjonsangst fungerer ikke i mamma og pappas hverdag - den må kunne være alene en full arbeidsdag. (I valpetiden ordner de det selvsagt slik at den slipper å være alene så lenge av gangen.) Hunden bør være mentalt sterk (god avreagering, miljøsterk, ikke nervøs, ikke for voldsomme reaksjoner) og ha et vennlig gemytt (sosial, snill, åpen). De er i utgangspunktet åpen for både hannhund og tispe, men uavhengig av kjønn vil de helst slippe å håndtere samkjønnsaggressjon. Hunden kan godt varsle når det kommer folk på gården, men det skal ikke være noen gneldrebikkje som ikke gir seg og som finner noe å bjeffe på hvert femte minutt.

Mamma og pappa vil veldig gjerne ha en hund som er våken og oppmerksom. Som har liten radius og et naturlig behov for å "henge med flokken". De vil gjerne ha mulighet til å ha hunden løs på tomta og på tur uten at det er noe pes (selvfølgelig skal de trene innkalling og kontakt, men slikt ligger jo mer naturlig hos noen raser enn andre). En hund som gjerne lystrer, for å si det litt enkelt. Og gjerne en hund som er litt kosete og kjærlig, om enn ikke like intens som en kelpie kan være. Men den må ha litt personlighet, være en litt artig krabat - samtidig som den må kunne roe seg raskt inne og ikke ha for mye stress (det må være bortimot uproblematisk å ta med hunden på nye steder og på besøk). Egentlig er det de ønsker seg en enkel og grei, kontaktsøkende og interessert, aktiv og artig hund.

At hunden er frisk og sunn er viktig.

De vil ha minimalt med pelsstell. Og heller napping de kan kjøpe seg ut av fire ganger i året enn jevnlig klipping og børsting, for å si det slik. Men det er et par praktiske sider også - de vil helst slippe snøballer i pelsen og enorme mengder gjørme og sand på gulvet etter hver tur. De vil ha en mellomstor hund, ca 40-55 cm +/-. Ikke for kraftig og tung i kroppen. Utstilling er ikke viktig, så pelsen trenger ikke alltid holdes i utstillingskondisjon dersom det kan gjøre pelsstellet lettere for dem.

Som sagt kommer de ikke til å kjøpe ny hund i morgen akkurat. Kanskje neste år, kanskje venter de enda lengre, kanskje først etter at Tinka ikke lever mer. Men de vil gjerne ha litt innspill på hvilke raser som kan passe dem, slik at de etter hvert kan begynne å bestemme seg for hvilken rase de skal kjøpe. Jeg har foreslått et par raser allerede, men vil gjerne ha tips fra dere også. Skriv selv eller legg gjerne ved gode lenker hvor det står om rasen, så kan jeg videreformidle.

Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

[Ane]

Hvorfor ikke en ny labb?

[KristinR]

Buhund? Undervurdert rase innbiller jeg meg.

[Tinkie]

Jeg tenkte også at labb kunne være fint!

Men uansett da, hvis den skal kunne gå løst på gården må det i alle fall være lite jaktinstinkt, tenker jeg. Er det noen av gjeterne som kan funke? De pleier vel å være de mest førerorienterte? (Eller er jeg helt på jordet nå? )

[Justisia]

Det er ikke ofte at slike "hvilken hund kan passe" gjør at jeg tenker på "min" rase, men, på den gården der hadde nok en heeler passet inn. Den er foreløbig ikke godkent av FCI, men søknad er sendt inn (mai 2013), og vi håper jo på godkjenning snart da, slik at vi kan få CACIB og få deltatt i gruppene på kennel klubb utstillingene.

[Siri]

Første som slo meg var enda en labrador, ja . Må da være helt perfekt til det livet ?

[Maria]

En labrador fyller jo mange av kravene, da. Men jeg husker jo at du har nevnt at Tinka kan stikke litt - kanskje labbisen har litt for stor radius? Også har du jo den populære (blitt litt boom på sonen, hehe) korthårede collien. Tror den kunne vært ypperlig!

Eller hva med en annen retriever? Flat eller toller?

[puddellover]

Hadde jeg bodd slik og vært dem, så skulle jeg hatt en grand danois. Blir nok litt i det største laget i forhold til det de hadde tenkt seg, men seriøst, hva passer bedre som stor og bedagelig gårdshund?

[Shlush]

Jeg tenkte en eller annen spaniel jeg? Men da kommer det jo an på pelsen.

lapsk vallhund?

mellom schnauzer?

[Amiya]

Tenkte retriever med en gang labrador, curly, golden Vet ikke hvordan temprament flat har, men hørt at de ikke er like gode familie hunder. samme med shakespare.

Ellers kan de prøve springer spaniel? Fårehund?

[simira]

Jeg tenkte en eller annen spaniel jeg? Men da kommer det jo an på pelsen.

lapsk vallhund?

mellom schnauzer?

Lapsken krever vel fort en del mer enn det der, schnauzeren kan ha en del jaktinstinkt og være stri?

Men ja, hvorfor ikke en ny labrador?

Springer spaniel?

Berner sennen blir kanskje for stor?

[Ane]

Tenkte retriever med en gang labrador, curly, golden Vet ikke hvordan temprament flat har, men hørt at de ikke er like gode familie hunder. samme med shakespare.

Ellers kan de prøve springer spaniel? Fårehund?

Shakespare hund? Menere du chesapeake?

[Ingvild]

Hvorfor ikke en ny labb?

Fordi de ikke vil ha en ny Tinka. Nå kommer jeg til å høres helt fæl ut, men altså (det er lov å kritisere sin egen hund) - Tinka er en koselig og søt hund, men jeg forstår veldig godt at foreldrene mine vil ha en annerledes hund hvis de kjøper en ny. Tinka er dorsk, lat, tung i kroppen, uinteressert, bestemmer helt selv når hun skal gidde å høre etter, hun henger helt bakerst i båndet og er kjedelig å ha med på tur, hun har overhodet ingen interesse for å bli kost med, og selv om hun forsåvidt er litt nysgjerrig og gjerne vil være i nærheten, har hun ingen problemer med å finne på ting på egenhånd. F.eks. ligger hun mye bundet fast inne (når foreldrene mine ikke har mulighet til å følge nøyaktig med på hva hun gjør), fordi ellers går hun bare fra rom til rom og saumfarer etter mat (og hun klarer alltid å få tak i et eller annet uavhengig av hvor godt de gjemmer det bort). Å ha henne løs på tunet er utenkelig, for Tinka vandrer bare avgårde etter egen vilje og lyst. Hun har blitt litt verre med alderen på noen av disse tingene (latskap på tur f.eks), men har definitivt hatt tendensene hele livet. Nå finnes det selvfølgelig labradorer som ikke er slik, og som ville passet perfekt inn hos dem. Men jeg har forståelse for at de er redde for å få enda en slik labrador. De vil ha en litt kvikkere hund denne gangen, rett og slett.

Buhund? Undervurdert rase innbiller jeg meg.

Buhund er en fin rase. Men jeg er litt usikker på om det ikke blir for mye lyd, og dessuten hva slags radius de egentlig har?

Jeg tenkte også at labb kunne være fint!

Men uansett da, hvis den skal kunne gå løst på gården må det i alle fall være lite jaktinstinkt, tenker jeg. Er det noen av gjeterne som kan funke? De pleier vel å være de mest førerorienterte? (Eller er jeg helt på jordet nå? )

Det er jo forskjellige typer jaktinstinkt, da. Geo har jakt i seg, men går allikevel for det meste løs på tunet hos dem. Bortsett fra noen plagsomme nabokatter og litt hester langs veien er det jo ikke så mye dyr å jakte på. Men at en setter blir feil er jeg enig i. Det som er med gjeterhundene er at de fleste har litt for mye av en eller flere av følgende: pels, stress, nervøsitet, lyd eller dårlig avreagering ift hva mamma og pappa vil trives med. Jeg unner dem å få en enkel og grei hund som de ikke må gå utenfor komfortsonen sin for å eie. Av gjeterhundene er det to jeg tror at kanskje kunne passet - korthåret collie eller sheltie (dog litt skeptisk til pels (men det er jo ikke verste type av lang pels, så det hadde kanskje gått greit) + gemytt (det er ikke alle sheltier jeg ville eid, for å si det sånn)). Eller lancashire heeler:

Det er ikke ofte at slike "hvilken hund kan passe" gjør at jeg tenker på "min" rase, men, på den gården der hadde nok en heeler passet inn. Den er foreløbig ikke godkent av FCI, men søknad er sendt inn (mai 2013), og vi håper jo på godkjenning snart da, slik at vi kan få CACIB og få deltatt i gruppene på kennel klubb utstillingene.

Jeg har litt lyst til å pushe på dem heeler må jeg innrømme. Drømmer om å ha en selv en gang, nemlig. De henger greit med på skogs- og fjellturer regner jeg med, til tross for litt korte bein ift kropp, hvis de blir vant til det. Men hva med skiturer, hvor tempoet går litt raskere? Hvordan er de ift lyd? Og hvilke helseissues bør man være oppmerksom på?

Første som slo meg var enda en labrador, ja . Må da være helt perfekt til det livet ?

Se over - skulle det blitt en labrador til måtte det blitt en som er helt annerledes enn den vi har nå. Men det er jo kanskje ikke umulig å finne det. Vi gjorde tross alt ikke så voldsomt til research da vi kjøpte Tinka for ti år siden, så det er mulig jeg kunne klare å spore opp en labrador av litt sprekere og kvikkere linjer. Men jeg er litt skeptisk selv, så jeg skjønner jo at foreldrene mine er det også.

En labrador fyller jo mange av kravene, da. Men jeg husker jo at du har nevnt at Tinka kan stikke litt - kanskje labbisen har litt for stor radius? Også har du jo den populære (blitt litt boom på sonen, hehe) korthårede collien. Tror den kunne vært ypperlig!

Eller hva med en annen retriever? Flat eller toller?

Korthåret collie er en av rasene jeg har foreslått for dem.

Flat blir for stor og for mye/brautende/vimsete i oppførsel/væremåte. Man må like flat for å ha flat. Toller kunne absolutt gått an, men etter riktige linjer i så fall. Gemyttet må være i orden, men mamma og pappa trenger ikke å få den tolleren som krever mest mental stimuli akkurat.

Hadde jeg bodd slik og vært dem, så skulle jeg hatt en grand danois. Blir nok litt i det største laget i forhold til det de hadde tenkt seg, men seriøst, hva passer bedre som stor og bedagelig gårdshund?

Hahahahaha! Åh, jeg burde foreslått det til mamma. Det eller irsk ulvehund. Eller skotsk hjortehund da, som jeg syns er finest. Men nei, det blir vel ikke helt aktuelt med kjempehund i det huset.

Jeg tenkte en eller annen spaniel jeg? Men da kommer det jo an på pelsen.

lapsk vallhund?

mellom schnauzer?

Springerne tror jeg hadde passet bra inn, men jeg er skeptisk til om de orker pelsstellet. Det er bedre å være ærlige fra starten om at man ikke gidder pelsstell enn å finne det ut når hunden er halvannet år og full av floker liksom.

Lapsk vallhund har jeg inntrykk av at er en litt heterogen rase. Det finnes nok eksemplarer som hadde passet bra, men det er nok også en del som har i meste laget av jaktinstinkt og lyd.

Mellomschnauzer må jeg innrømme at jeg ikke kan så mye om, så kan gjerne lese mer om dem. Men sånn umiddelbart slår det meg at de har vel kanskje litt mye lyd og er litt i "strieste" laget?

[Ingvild]

Tenkte retriever med en gang labrador, curly, golden Vet ikke hvordan temprament flat har, men hørt at de ikke er like gode familie hunder. samme med shakespare.

Ellers kan de prøve springer spaniel? Fårehund?

Curly blir større enn det de ser for seg å ha. Labrador og golden er litt i samme sjanger for meg. Det kan nok passe, men da er det avhengig av å finne riktige linjer. Kanskje bevege seg litt mer mot jaktlinjer for å unngå "dorskhet". Selv om jeg syns det er litt feil å kjøpe jaktlabrador eller -golden om man ikke skal trene med noe målrettet.

Både welsh og engelsk springer spaniel tror jeg kunne passe, men det var det med pelsstellet da. Får kanskje finne ut hvor tidkrevende det egentlig er.

Hvis du med fårehund mener border collie så blir det en litt for krevende rase for dem.

Lapsken krever vel fort en del mer enn det der, schnauzeren kan ha en del jaktinstinkt og være stri?

Men ja, hvorfor ikke en ny labrador?

Springer spaniel?

Berner sennen blir kanskje for stor?

Berner sennen blir for stor, ja.

Jeg har faktisk foreslått DSG for dem. Hvordan tenker du at den kunne passet inn?

[simira]

Om heeleren ikke er for liten så er vel ikke dsg for liten heller. Det er jo tradisjonelt en *gårdshund*. Odin ville digget det livet du beskriver.

De har jo jaktinstinkt, men holder seg gjerne på gården. Separasjonsangst er ikke noe typisk problem med rasen, selv om de liker seg best sammen med flokken. Vanligvis kosete, og sosial med det meste.

Edit: Vi postet samtidig. La til litt.

[Ane]

Sier forsatt labrador jeg! Det bør da ikke være vanskelig å finne en litt mer livlig variant hehe

[Synnikken]

Jeg tenkte korthårs Collie med en gang jeg.. Slik min pittelille erfaring med korthårsen er så syns jeg den passer.

[Justisia]

Så lenge det er greit føre og de ikke drukner i snø, så holder de godt tempo.

Når det kommer til helse så er det øyne det går mest på. På linken ligger det et avsnitt om helse.

Noen linjer er mer belastet enn andre, både innen helse og gemytt, men, i hovedsak er det godt gemytt på dem.

Ta dem med deg til Drammen kommende helg. Da vil det være 5 stykker der.

Ang lyd. Noen har mer enn andre. Mine to er ikke så bjeffet, men de har masse glad-lyder og snakker en del. Det er ganske vanlig hos rasen. Min ene er ekstrem og ingen har hørt noe lignende, med unntak de som kjenner faren hennes. Enn så lenge er det kun hun med de linjene i landet da. Hun ble parret for 3 uker siden.

Mine elsker alt og alle.

Kan slappe veldig av.

[Maria]

Angående mental stimuli og toller. Jeg har faktisk flere venner der foreldrene har toller som familiehund. Alle de jeg kjenner fungerer som glade, relativt ukompliserte familiehunder i hjem det eierne ikke er utpreget hundevant. Samtlige er glade i å være ute, men det får jo en hund på gård virkelig vært! Nei, toller er en finfin hund det synes jeg. Perfekt størrelse også!

Edit:

Angående bjeffing. Refererer igjen til Liss (Limo) sine buhunder. Synes virkelig ikke det er mye lyd i dem. Men samtlige lancashire heelere jeg har møtt har gneldret MYE. Sååå. Det kan være greit å sjekke linjer ift sånt. Jeg liker buhunden også jeg da. Supre allaroundere!

[Guest]

Fordi de ikke vil ha en ny Tinka. Nå kommer jeg til å høres helt fæl ut, men altså (det er lov å kritisere sin egen hund) - Tinka er en koselig og søt hund, men jeg forstår veldig godt at foreldrene mine vil ha en annerledes hund hvis de kjøper en ny. Tinka er dorsk, lat, tung i kroppen, uinteressert, bestemmer helt selv når hun skal gidde å høre etter, hun henger helt bakerst i båndet og er kjedelig å ha med på tur, hun har overhodet ingen interesse for å bli kost med, og selv om hun forsåvidt er litt nysgjerrig og gjerne vil være i nærheten, har hun ingen problemer med å finne på ting på egenhånd. F.eks. ligger hun mye bundet fast inne (når foreldrene mine ikke har mulighet til å følge nøyaktig med på hva hun gjør), fordi ellers går hun bare fra rom til rom og saumfarer etter mat (og hun klarer alltid å få tak i et eller annet uavhengig av hvor godt de gjemmer det bort). Å ha henne løs på tunet er utenkelig, for Tinka vandrer bare avgårde etter egen vilje og lyst. Hun har blitt litt verre med alderen på noen av disse tingene (latskap på tur f.eks), men har definitivt hatt tendensene hele livet. Nå finnes det selvfølgelig labradorer som ikke er slik, og som ville passet perfekt inn hos dem. Men jeg har forståelse for at de er redde for å få enda en slik labrador. De vil ha en litt kvikkere hund denne gangen, rett og slett.

Nå har jeg ikke behov for å PUSHE labrador på noen, men er det ikke litt .... sneversynt / forhåndsprogrammert å bestemme seg for at "vår labrador er sånn = alle labradorer i all framtid blir sånn". Mye av det du skriver her går jo på oppdragelse, ikke labradoren som rase. Ingen skal ha en hund(erase) de ikke vil ha, men da får man heller si det som det er: man har bestemt seg for å være prejudice, og ikke feilaktig anklage en rase for å ha egenskaper den ikke skal ha. Du vet like godt som meg at Labradoren ikke skal være tung, dorsk, uinteressert eller lat - og det skal som Ane sier:

Sier forsatt labrador jeg! Det bør da ikke være vanskelig å finne en litt mer livlig variant hehe

overhodet ikke være vanskelig å finne en mer livlig variant. Uten at den trenger å hete jaktlabrador allikevel.

Men har man bestemt seg for at det ikke er rasen så er jo det greit, vil bare ha det på papiret at en labrador på ingen som helst måte kommer preprogrammert som en kjedelig, uinteressant og dorsk hund. Det er jo the direct opposite av hva rasebeskrivelsen sier

[Siri]

Se over - skulle det blitt en labrador til måtte det blitt en som er helt annerledes enn den vi har nå. Men det er jo kanskje ikke umulig å finne det. Vi gjorde tross alt ikke så voldsomt til research da vi kjøpte Tinka for ti år siden, så det er mulig jeg kunne klare å spore opp en labrador av litt sprekere og kvikkere linjer. Men jeg er litt skeptisk selv, så jeg skjønner jo at foreldrene mine er det også.

Men Tinka anser jeg liksom som litt atypisk labrador, jeg . Og hun hadde vel også noen helseissues som kanskje påvirker både matlysten og lysten til å være med på tur? Kanskje kunne de funnet et såkalt "dual purpose"-kull - som oftest ikke egner seg så godt til verken jakt eller utstilling, men som kanskje har et litt høyere aktivitetsnivå enn den gjengse utstillingslabrador? Evt kunne de spurt om den mest passive valpen i et sånt kull? Evt i et jaktlabbe-kull? Ok - nå babler jeg bare - jeg kjenner jo ikke rasen engang *ler*.

*holde knappen på labrador fortsatt *.

[Ingvild]

Så lenge det er greit føre og de ikke drukner i snø, så holder de godt tempo.

Når det kommer til helse så er det øyne det går mest på. På linken ligger det et avsnitt om helse.

Noen linjer er mer belastet enn andre, både innen helse og gemytt, men, i hovedsak er det godt gemytt på dem.

Ta dem med deg til Drammen kommende helg. Da vil det være 5 stykker der.

Ang lyd. Noen har mer enn andre. Mine to er ikke så bjeffet, men de har masse glad-lyder og snakker en del. Det er ganske vanlig hos rasen. Min ene er ekstrem og ingen har hørt noe lignende, med unntak de som kjenner faren hennes. Enn så lenge er det kun hun med de linjene i landet da. Hun ble parret for 3 uker siden.

Mine elsker alt og alle.

Kan slappe veldig av.

Mamma og pappa bor nord for Trondheim, så å reise til Drammen for å hilse på heelere blir litt langt på fire dagers varsel.

Men takk for info! Jeg tror kanskje at heeleren er noe for meg heller enn for dem. Det finnes nok andre raser som passer dem bedre, så kan jeg heller kjøpe meg en egen heeler om noen år.

Angående mental stimuli og toller. Jeg har faktisk flere venner der foreldrene har toller som familiehund. Alle de jeg kjenner fungerer som glade, relativt ukompliserte familiehunder i hjem det eierne ikke er utpreget hundevant. Samtlige er glade i å være ute, men det får jo en hund på gård virkelig vært! Nei, toller er en finfin hund det synes jeg. Perfekt størrelse også!

Edit:

Angående bjeffing. Refererer igjen til Liss (Limo) sine buhunder. Synes virkelig ikke det er mye lyd i dem. Men samtlige lancashire heelere jeg har møtt har gneldret MYE. Sååå. Det kan være greit å sjekke linjer ift sånt. Jeg liker buhunden også jeg da. Supre allaroundere!

Ja, toller kunne nok godt an altså. Har skrevet det opp på lista.

Nå har jeg ikke behov for å PUSHE labrador på noen, men er det ikke litt ... sneversynt / forhåndsprogrammert å bestemme seg for at "vår labrador er sånn = alle labradorer i all framtid blir sånn". Mye av det du skriver her går jo på oppdragelse, ikke labradoren som rase. Ingen skal ha en hund(erase) de ikke vil ha, men da får man heller si det som det er: man har bestemt seg for å være prejudice, og ikke feilaktig anklage en rase for å ha egenskaper den ikke skal ha. Du vet like godt som meg at Labradoren ikke skal være tung, dorsk, uinteressert eller lat - og det skal som Ane sier:

overhodet ikke være vanskelig å finne en mer livlig variant. Uten at den trenger å hete jaktlabrador allikevel.

Men har man bestemt seg for at det ikke er rasen så er jo det greit, vil bare ha det på papiret at en labrador på ingen som helst måte kommer preprogrammert som en kjedelig, uinteressant og dorsk hund. Det er jo the direct opposite av hva rasebeskrivelsen sier

Har ikke noe problem med å innrømme at vi sikkert er litt fordomsfulle ovenfor rasen basert på hvordan Tinka er (det er jo naturlig å basere inntrykket sitt på egne erfaringer, og Tinka er tross alt den labradoren vi har mest erfaring med). Men at jeg er den eneste labradoreieren i verden som har en hund som for eksempel heller vil snuse enn å gå framover på tur eller trene lydighet, eller som heller lukker ørene og leter opp mat (= søppel og drit) enn å komme på innkalling, det tviler jeg sterkt på. Det er slike ting som gjør at Tinka så å si ikke går løs lenger. Du kan kanskje kjenne deg igjen du også? Det er lett å si at slike ting går på oppdragelse, og noe av det gjør nok det. Men definitivt ikke alt. Og når foreldrene mine skal kjøpe det som blir deres andre og muligens siste hund skal de slippe å jobbe med de nøyaktig samme irriterende tingene som den forrige hunden sin. Ikke at alle hunder er perfekte, men det er jo gøy med litt variasjon i utfordringene.

Og nei, labradoren skal ikke være tung, lat og dorsk, men det er jammen meg mange labradorer som er det likevel.

Men Tinka anser jeg liksom som litt atypisk labrador, jeg . Og hun hadde vel også noen helseissues som kanskje påvirker både matlysten og lysten til å være med på tur? Kanskje kunne de funnet et såkalt "dual purpose"-kull - som oftest ikke egner seg så godt til verken jakt eller utstilling, men som kanskje har et litt høyere aktivitetsnivå enn den gjengse utstillingslabrador? Evt kunne de spurt om den mest passive valpen i et sånt kull? Evt i et jaktlabbe-kull? Ok - nå babler jeg bare - jeg kjenner jo ikke rasen engang *ler*.

*holde knappen på labrador fortsatt *.

Tinka er av såkalte dual purpose-linjer, bare sånn til orientering.

Som jeg har nevnt andre steder merker jeg jo at Tinka blir eldre for hver gang jeg kommer hjem på besøk, og hun har blitt mer egenrådig med årene (noe hun kanskje har fått litt lov til, gamle hunder får lov til å bli litt sære). Men hun har aldri hatt noe driv på tur, hun har aldri vært en hund man kan finne på å ha gående løs på et gårdstun, hun har alltid hatt interessene sine ut fra oss heller enn mot oss når vi er ute (med mindre man har godbiter da selvfølgelig), osv.

Hadde foreldrene mine kunnet få en Cita-kopi hadde de takket ja på flekken, det hadde vært en veldig fin hund for dem. Men hvordan finne Cita-kopien i den enorme labradorverdenen?

[SandyEyeCandy]

Jeg stemmer for DSG! En litt robust og gøyal sak som elsker nærhet, men også å tulle rundt på tur, og som gjerne holder seg på gården. En Tasle!

[Siri]

Tinka er av såkalte dual purpose-linjer, bare sånn til orientering.

Men da har jeg mine ord i behold da - ubrukelig til alt .

Neida, jeg skjønner poengene og problemene altså .

... og for øvrig bør de kjøpe seg briard .

[Guest]

Lerberen kennel har jeg alltid hatt et godt øye for, de holder jo tilogmed til i Trønderlagen. Hvorfor ikke sjekke dem ut? http://www.hundehold.no/lerberen/