Gå til innhold
Hundesonen.no

Mamma og pappas hypotetiske hund


Recommended Posts

Skrevet

Stemmer litt for en dalmatinertispe jeg (pga. størrelsen) :innocent: Livlige med glimt i øyet, man har mye moro med en slik i hus! Radiusen er heller ikke spesielt stor. Med på alt... og henger definitivt ikke bak i båndet :P Finfin gårdshund det. Nå skal ikke jeg bli en som pusher egen rase hele tiden altså, men utifra det du beskriver i det første innlegget klarer jeg ikke dy meg.

  • Like 2
  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis man i utgangspunktet ønsker seg en hund som er lett å ha med og gjøre (tenker på de punktene som ble ramset opp i startinnlegget) og som har lite lyd, så tenker jeg det er lurt å gå for en rase s

Shakespare hund? Menere du chesapeake?

Jeg stemmer for DSG! En litt robust og gøyal sak som elsker nærhet, men også å tulle rundt på tur, og som gjerne holder seg på gården. En Tasle!

Skrevet

Det viktigste er vel egentlig å besøke oppdrettere og at de selv kjenner hva de vil trives med. I teorien kan både en Springer eller retriever feks passe inn her men jeg hadde jo drept individene for jeg hadde aldri klart å leve med dem. Om omvendt, jeg har bekjente med de rasene som i teorien kunne fint hatt Collie men jeg ville ikke ha satt en Collie ditt :P

Det er jo masse som kan i teorien passe :)

  • Like 1
Skrevet

:lol: Men da har jeg mine ord i behold da - ubrukelig til alt :lol:.

Neida, jeg skjønner poengene og problemene altså :).

... og for øvrig bør de kjøpe seg briard :P.

Haha, ikke sant...

Og ja, du syns briard er forenlig sånn når det kommer til pels og størrelse? Jeg kan bare se for meg moren min skulle holde pelsen til en Chewbacca i god kondisjon. Nei vent litt, det klarer jeg ikke å se for meg. En briard hadde fått riesenklipp temmelig raskt på gården vår. :P

Skrevet

Det eller irsk ulvehund. Eller skotsk hjortehund da, som jeg syns er finest. Men nei, det blir vel ikke helt aktuelt med kjempehund i det huset. :P

Minion er veldig liten altså. :whistle: Så en knøttliten tispe kan vel umulig regnes som en kjempehund. :innocent:

I tillegg tror jeg Minion veier mindre eller like mye som Tinka, og det er jo vekt det går på? :lol:

  • Like 2
Skrevet

Er ikke dsg veldig bjeffete hunder? De jeg har møtt på er svært lausmunna og ikke særlig interesserte i å jobbe sammen med eier. Kanskje de dårlige sendes nordover :icon_confused:

  • Like 1
Skrevet

Er ikke dsg veldig bjeffete hunder? De jeg har møtt på er svært lausmunna og ikke særlig interesserte i å jobbe sammen med eier. Kanskje de dårlige sendes nordover :icon_confused:

Nja, de varsler når det kommer folk ihvertfall. Og når de jakter. Ellers kommer det litt an på miljø og oppdragelse. :P

De er ganske sosiale og anlagte for å passe på gård og grunn, så stikker sjelden langt til tross for jaktinstinktet. Når jeg er rimelig sikker på at det ikke er andre hunder i nærheten så har jeg sjelden noe problem med å la Odin gå løs, han holder seg i nærheten. Og det gjelder de aller fleste gårdshunder jeg kjenner.

Så ja, vi foretrekker å beholde de gode her nede på østlandet. ;)

Skrevet

Lapsk vallhund er nok den av de tre lapphundrasene som gjennomsnittlig har mest motor og jaktinnstinkt, så muligens ikke de mest passende nei. Lapphundrasene er jo egentlig gjetende gårdshunder, men det er enorme individforskjeller. De kan finne det perfekte individet, men de kan også få en krisehund (sånn er det jo i alle raser da, hehe, men det er mye forskjellig altså, ung som rase etc etc). Men i utgangspunktet er passer nok lapphundrasene godt i forhold til det du beskriver. Det er ikke rasetypisk med gneldrebikkjer selv om det er lapphund (selv om enkelte lapphundeiere virker å tro det...). Kjenner mange lapphunder som har det livet du beskriver og elsker det, men kjenner også endel som neppe ville passet :P Generelt sett er rasetypiske lapphunder (alle tre rasene tenker jeg på her) mentalt stødige, trygge hunder med kjapp avreagering og bra avknapp. Med på det som skjer, men dør ikke av rolige dager. Gode allroundhunder, som trenger lite fiksfakseri. Perfekte til å bevege seg i naturen, dæven for en kroppskontroll de dyra kan ha. Jeg ønsket meg en hund som funker til alt og kan være med på alt, og det fant jeg i lapphund. Pelsstellet er greit nok, børsting i røytetida, og ellers lite (sett korrekt pelskvalitet da), med korrekt pelskvalitet vil også møkk prelle av så fort bikkja er tørr (det finnes flere hanner enn tisper med god pelskvalitet er mitt inntrykk). Generelt lettstelte og happy-go-lucky-hunder. Men, klart, det finnes rævindivider, med høyt stress, forferdelig pels, jaktinnstinkt ut av en annen verden og non-stop-gneldring :lol: Finsk og svensk lapphund er langpelsa, lapsk vallhund er kortpelsa. alle skal ha lettstelt pels. Mitt inntrykk er at svensk og lapsk har hakket mer jakt og motor enn finsk, finsk stammer nok i hovedsak fra de hundene som var mer vokterhund enn gjeter og jakthund.

Det viktigste er vel egentlig å besøke oppdrettere og at de selv kjenner hva de vil trives med. I teorien kan både en Springer eller retriever feks passe inn her men jeg hadde jo drept individene for jeg hadde aldri klart å leve med dem. Om omvendt, jeg har bekjente med de rasene som i teorien kunne fint hatt Collie men jeg ville ikke ha satt en Collie ditt :P

Det er jo masse som kan i teorien passe :)

Det er det jeg ville tipse om også, sånn i bunn og grunn.

Skrevet

Schanuzere er er flotte greie turhunder, striheten er definitivt overdrevet. Men, får de lov kan de bli fryktelig bråkete. Jakten på dem varierer som på veldig mange andre raser. Noen vil ikke ha problemer med å fungere som løstgående gårdshund sånn med tanke på å ikke stikke av, men de kan nok fort ta jobben med å passe på litt vel seriøst.

Skrevet

Haha, ikke sant...

Og ja, du syns briard er forenlig sånn når det kommer til pels og størrelse? Jeg kan bare se for meg moren min skulle holde pelsen til en Chewbacca i god kondisjon. Nei vent litt, det klarer jeg ikke å se for meg. En briard hadde fått riesenklipp temmelig raskt på gården vår. :P

Jamen klart - en briard hadde passet helt perfekt altså - helt sant, kors på halsen og ti kniver i hjertet og sånt :aww:.

Skrevet

Stemmer litt for en dalmatinertispe jeg (pga. størrelsen) :innocent: Livlige med glimt i øyet, man har mye moro med en slik i hus! Radiusen er heller ikke spesielt stor. Med på alt... og henger definitivt ikke bak i båndet :P Finfin gårdshund det. Nå skal ikke jeg bli en som pusher egen rase hele tiden altså, men utifra det du beskriver i det første innlegget klarer jeg ikke dy meg.

Henger meg på Lola!

Naboene her er vel i pensjonsalder ca og de storkoser seg med sin dalmatiner tispe (Dette er den 3 i rekken de har). Veldig lydig, holder seg alltid i nærheten av eieren eller i hagen, selv om porten er åpen så holder hun seg hjemme. Denne er dog gammel nå og virker litt "treg" til vanlig, men med en gang min eller svigers hund blir sluppet sammen med henne er det massemasse bånn gass lek i hagen, så fremdeles masse futt igjen i den frøkna!

Skrevet

De leter etter en Misty :sleep:

302793_420829274638895_1418903157_n.jpg

Passe stor, lite pelsstell (jeg er hjemme fire ganger i året og børster og klipper henne, det tar meg ti minutter :teehe: ) ikke jakt, lite lyd,kort radius, og de gangene hun tar seg en tur så er hun tilbake etter et kvarter :sleep:

Ikke alle sheltier er bråkete hårballer, selv om jeg har to av dem :pinch: (nå skal det sier at selv med pelsmonsteret Ganzie så bruker jeg ikke all verden av tid på pelsstell, litt skippertak hver fjerde uke, tar et par timer med vask, føn, klipp og børst)
Og om man sjekker linjene og er nøye på oppdretter så er det fullt mulig å finne en sheltie som ikke har for mye pels og med gode nerver :ahappy:

Som regel har de kort radius og foretrekker å dilte etter eier, og de elsker å være med på det som skjer, hagearbeid er i allefall kjempegøy synes mine :lol:

Det var du som nevnte sheltie, så jeg bare reklamerer litt :innocent:

  • Like 3
Skrevet

Jeg mener "lett å ha med på besøk" sto i startinnlegget, og der tror jeg dalmatineren ryker. Gemyttmessig ingen problem med de fleste, men jeg kvier meg for å ta med Klima på besøk til andre fordi jeg vet at hun kommer til å legge igjen hår som de fleste irriterer seg litt over. Sånn ellers, om de liker den type hund tror jeg man kan få en fantastisk gårdshund! Lite lyd, holder seg i nærheten (min er vel av den mer selvstendige typen, men hun har aldri dratt på tur alene), engasjerte og sosiale hunder.

  • Like 1
Skrevet

Det viktigste er vel egentlig å besøke oppdrettere og at de selv kjenner hva de vil trives med. I teorien kan både en Springer eller retriever feks passe inn her men jeg hadde jo drept individene for jeg hadde aldri klart å leve med dem. Om omvendt, jeg har bekjente med de rasene som i teorien kunne fint hatt Collie men jeg ville ikke ha satt en Collie ditt :P

Det er jo masse som kan i teorien passe :)

Det er et veldig godt poeng. :) Derfor foreslår jeg noen raser som de kan lese om på egenhånd, og basert på det skal jeg sørge for at de får møtt noen individer av de rasene som er mest aktuelle. Det er flere raser som i teorien passer godt inn, men som har nokså forskjellige væremåter, og de må jo selv finne ut hva de trives med.

De rasene jeg har på lista over raser de kan lese mer om er:

Dansk-svensk gårdshund

Labrador

Toller

Korthåret collie

Shetland sheepdog

Finsk lapphund

Dalmatiner

Welsh og engelsk springer spaniel

  • Like 1
Skrevet

Hvis man i utgangspunktet ønsker seg en hund som er lett å ha med og gjøre (tenker på de punktene som ble ramset opp i startinnlegget) og som har lite lyd, så tenker jeg det er lurt å gå for en rase som faktisk har de egenskapene, sånn jevnt over hos alle individer i rasen. Ikke som har det om man leter godt, finner rette linjer, rett oppdretter og rett individ, samt oppdrar den rett. Da er den i mine øyner ikke en som fyller kriteriene til startinnlegget.

Da jeg hadde aussier brukte jeg å svare det samme i rasetråder, at joda, aussien kunne være stille den, og den hadde ikke så mye vokt, det var bare å trene på, og den var ganske stille bare man lærte den å holde munn osv. Etter å ha fått labrador skjønner jeg hva det vil si å ha en hund som faktisk er stille, stødig og trygg.

Så vil man ha en stødig og trygg hund som ikke bråker, så må man gå for en rase som er kjent for å være det, all over. Man trenger jo ikke å gjøre det vanskeligere for seg selv enn nødvendig :)

  • Like 10
Skrevet

Men altså, golden retriever da..? Man skal ikke lete veldig lenge for å slippe unna de verste lobotomistene *ler* Og det er jo en retriever du beskriver i startinnlegget, så selv om labben utgår trenger man jo ikke å leite lengre unna enn man må :D

Skrevet

Det høres ut som drømmelivet til mine DSG'er, iallefall. Mine har ikke noe særlig jaktinnstinkt (jo, de har jagd litt mus i skogen, og minstemann sprang etter en fugl og ga opp etter 25 meter en gang, men ikke siden...) og har ganske liten radius. Mine går stort sett løse på tur i skogen (utenom båndtvangen, da) og kan også fint være på gårdsplassen hjemme, utenfor gjerdet, uten å stikke av.

Mine sier fra om noen kommer, men holder fred når jeg ber dem om det. Men jeg vet det er noen del som kan finne på å være "gneldrete".

Skrevet

Uansett hva slags rase det blir, har de vurdert omplassering? Det blir jo en del jobb med valp, da er det kanskje enklere å få en hund som man også vet hvilke egenskaper den har utviklet mer og mindre fra raseegenskapene?

  • Like 1
Skrevet

Uansett hva slags rase det blir, har de vurdert omplassering? Det blir jo en del jobb med valp, da er det kanskje enklere å få en hund som man også vet hvilke egenskaper den har utviklet mer og mindre fra raseegenskapene?

Jeg foreslo omplasseringshund, men de er litt skeptiske. De lever litt i troen om at alle omplasseringshunder er problemhunder, men det går det jo selvfølgelig an å motbevise. Et viktig moment er dessuten at om de tar inn en voksen omplasseringshund må den fungere sammen med deres voksne katt. (Men det er jo ikke noen garanti selv om man skaffer valp heller... Geo og katten var sammen fra han var tre til han var fem måneder gammel. Hun likte ham ikke da og hater ham enda mer nå.)

Skrevet

Mine tanker sånn helt kjapt er Eurasier, Collie k/l, labbis, Sheltie.

Hadde det ikke vært for pelsen også Bearded Collie.

Skrevet

Jeg skjønner faktisk godt at de ikke vil ha labrador igjen med det første, ikke ta det ille opp :P

Ang. toller så kunne nok den passet bra inn, men jeg mener tolleren stort sett er en rase hvor fysisk utfoldelse ikke er nok. Unntak finnes selvsagt, men jevnt over er dette hunder som også trenger å bruke hodet i større eller mindre grad. Og det er ingen hemmelighet at det er mye dårlig mentalitet ute og går desverre.

med deres kriterier ville jeg helt klart sett mer på dsg og collie-rasene :) De fleste spisshunder vil også stortrives med den hverdagen der, men en del av dem har kanskje lett for å få litt stor radius og mye lyd. Til en viss grad er jo dette ting som er trenbart, og det er helt klart veldig individuelt, men det er en sjanse og ta.

Skrevet

Nedklipt beardis!

Ja! Sånn virkelig. Det tror jeg kunne passet kjempebra. Men er det "lov" da? Å kjøpe beardis og vite at pelsen kommer til å bli holdt kort hele hundens liv? :P (Rettere sagt: Selger gode/seriøse oppdrettere hunder til folk som er ærlige om det?)

Skrevet

Ja! Sånn virkelig. Det tror jeg kunne passet kjempebra. Men er det "lov" da? Å kjøpe beardis og vite at pelsen kommer til å bli holdt kort hele hundens liv? :P (Rettere sagt: Selger gode/seriøse oppdrettere hunder til folk som er ærlige om det?)

Det er vel bare å si til oppdretter at de ikke er interesserte i utstilling, det? :) Hvordan de velger å frisere bikkja etter å ha betalt sine tusen er da opp til hver enkelt uansett. Sjøl gode og seriøse oppdrettere vil jo ha valper til salgs som ikke er stjernemateriale, hvor det viktigste er at de kommer til gode hjem.
  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...