Gå til innhold
Hundesonen.no

Mamma og pappas hypotetiske hund


Ingvild
 Share

Recommended Posts

Stemmer litt for en dalmatinertispe jeg (pga. størrelsen) :innocent: Livlige med glimt i øyet, man har mye moro med en slik i hus! Radiusen er heller ikke spesielt stor. Med på alt... og henger definitivt ikke bak i båndet :P Finfin gårdshund det. Nå skal ikke jeg bli en som pusher egen rase hele tiden altså, men utifra det du beskriver i det første innlegget klarer jeg ikke dy meg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis man i utgangspunktet ønsker seg en hund som er lett å ha med og gjøre (tenker på de punktene som ble ramset opp i startinnlegget) og som har lite lyd, så tenker jeg det er lurt å gå for en rase s

Shakespare hund? Menere du chesapeake?

Jeg stemmer for DSG! En litt robust og gøyal sak som elsker nærhet, men også å tulle rundt på tur, og som gjerne holder seg på gården. En Tasle!

Det viktigste er vel egentlig å besøke oppdrettere og at de selv kjenner hva de vil trives med. I teorien kan både en Springer eller retriever feks passe inn her men jeg hadde jo drept individene for jeg hadde aldri klart å leve med dem. Om omvendt, jeg har bekjente med de rasene som i teorien kunne fint hatt Collie men jeg ville ikke ha satt en Collie ditt :P

Det er jo masse som kan i teorien passe :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Men da har jeg mine ord i behold da - ubrukelig til alt :lol:.

Neida, jeg skjønner poengene og problemene altså :).

... og for øvrig bør de kjøpe seg briard :P.

Haha, ikke sant...

Og ja, du syns briard er forenlig sånn når det kommer til pels og størrelse? Jeg kan bare se for meg moren min skulle holde pelsen til en Chewbacca i god kondisjon. Nei vent litt, det klarer jeg ikke å se for meg. En briard hadde fått riesenklipp temmelig raskt på gården vår. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eller irsk ulvehund. Eller skotsk hjortehund da, som jeg syns er finest. Men nei, det blir vel ikke helt aktuelt med kjempehund i det huset. :P

Minion er veldig liten altså. :whistle: Så en knøttliten tispe kan vel umulig regnes som en kjempehund. :innocent:

I tillegg tror jeg Minion veier mindre eller like mye som Tinka, og det er jo vekt det går på? :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke dsg veldig bjeffete hunder? De jeg har møtt på er svært lausmunna og ikke særlig interesserte i å jobbe sammen med eier. Kanskje de dårlige sendes nordover :icon_confused:

Nja, de varsler når det kommer folk ihvertfall. Og når de jakter. Ellers kommer det litt an på miljø og oppdragelse. :P

De er ganske sosiale og anlagte for å passe på gård og grunn, så stikker sjelden langt til tross for jaktinstinktet. Når jeg er rimelig sikker på at det ikke er andre hunder i nærheten så har jeg sjelden noe problem med å la Odin gå løs, han holder seg i nærheten. Og det gjelder de aller fleste gårdshunder jeg kjenner.

Så ja, vi foretrekker å beholde de gode her nede på østlandet. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lapsk vallhund er nok den av de tre lapphundrasene som gjennomsnittlig har mest motor og jaktinnstinkt, så muligens ikke de mest passende nei. Lapphundrasene er jo egentlig gjetende gårdshunder, men det er enorme individforskjeller. De kan finne det perfekte individet, men de kan også få en krisehund (sånn er det jo i alle raser da, hehe, men det er mye forskjellig altså, ung som rase etc etc). Men i utgangspunktet er passer nok lapphundrasene godt i forhold til det du beskriver. Det er ikke rasetypisk med gneldrebikkjer selv om det er lapphund (selv om enkelte lapphundeiere virker å tro det...). Kjenner mange lapphunder som har det livet du beskriver og elsker det, men kjenner også endel som neppe ville passet :P Generelt sett er rasetypiske lapphunder (alle tre rasene tenker jeg på her) mentalt stødige, trygge hunder med kjapp avreagering og bra avknapp. Med på det som skjer, men dør ikke av rolige dager. Gode allroundhunder, som trenger lite fiksfakseri. Perfekte til å bevege seg i naturen, dæven for en kroppskontroll de dyra kan ha. Jeg ønsket meg en hund som funker til alt og kan være med på alt, og det fant jeg i lapphund. Pelsstellet er greit nok, børsting i røytetida, og ellers lite (sett korrekt pelskvalitet da), med korrekt pelskvalitet vil også møkk prelle av så fort bikkja er tørr (det finnes flere hanner enn tisper med god pelskvalitet er mitt inntrykk). Generelt lettstelte og happy-go-lucky-hunder. Men, klart, det finnes rævindivider, med høyt stress, forferdelig pels, jaktinnstinkt ut av en annen verden og non-stop-gneldring :lol: Finsk og svensk lapphund er langpelsa, lapsk vallhund er kortpelsa. alle skal ha lettstelt pels. Mitt inntrykk er at svensk og lapsk har hakket mer jakt og motor enn finsk, finsk stammer nok i hovedsak fra de hundene som var mer vokterhund enn gjeter og jakthund.

Det viktigste er vel egentlig å besøke oppdrettere og at de selv kjenner hva de vil trives med. I teorien kan både en Springer eller retriever feks passe inn her men jeg hadde jo drept individene for jeg hadde aldri klart å leve med dem. Om omvendt, jeg har bekjente med de rasene som i teorien kunne fint hatt Collie men jeg ville ikke ha satt en Collie ditt :P

Det er jo masse som kan i teorien passe :)

Det er det jeg ville tipse om også, sånn i bunn og grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schanuzere er er flotte greie turhunder, striheten er definitivt overdrevet. Men, får de lov kan de bli fryktelig bråkete. Jakten på dem varierer som på veldig mange andre raser. Noen vil ikke ha problemer med å fungere som løstgående gårdshund sånn med tanke på å ikke stikke av, men de kan nok fort ta jobben med å passe på litt vel seriøst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, ikke sant...

Og ja, du syns briard er forenlig sånn når det kommer til pels og størrelse? Jeg kan bare se for meg moren min skulle holde pelsen til en Chewbacca i god kondisjon. Nei vent litt, det klarer jeg ikke å se for meg. En briard hadde fått riesenklipp temmelig raskt på gården vår. :P

Jamen klart - en briard hadde passet helt perfekt altså - helt sant, kors på halsen og ti kniver i hjertet og sånt :aww:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stemmer litt for en dalmatinertispe jeg (pga. størrelsen) :innocent: Livlige med glimt i øyet, man har mye moro med en slik i hus! Radiusen er heller ikke spesielt stor. Med på alt... og henger definitivt ikke bak i båndet :P Finfin gårdshund det. Nå skal ikke jeg bli en som pusher egen rase hele tiden altså, men utifra det du beskriver i det første innlegget klarer jeg ikke dy meg.

Henger meg på Lola!

Naboene her er vel i pensjonsalder ca og de storkoser seg med sin dalmatiner tispe (Dette er den 3 i rekken de har). Veldig lydig, holder seg alltid i nærheten av eieren eller i hagen, selv om porten er åpen så holder hun seg hjemme. Denne er dog gammel nå og virker litt "treg" til vanlig, men med en gang min eller svigers hund blir sluppet sammen med henne er det massemasse bånn gass lek i hagen, så fremdeles masse futt igjen i den frøkna!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De leter etter en Misty :sleep:

302793_420829274638895_1418903157_n.jpg

Passe stor, lite pelsstell (jeg er hjemme fire ganger i året og børster og klipper henne, det tar meg ti minutter :teehe: ) ikke jakt, lite lyd,kort radius, og de gangene hun tar seg en tur så er hun tilbake etter et kvarter :sleep:

Ikke alle sheltier er bråkete hårballer, selv om jeg har to av dem :pinch: (nå skal det sier at selv med pelsmonsteret Ganzie så bruker jeg ikke all verden av tid på pelsstell, litt skippertak hver fjerde uke, tar et par timer med vask, føn, klipp og børst)
Og om man sjekker linjene og er nøye på oppdretter så er det fullt mulig å finne en sheltie som ikke har for mye pels og med gode nerver :ahappy:

Som regel har de kort radius og foretrekker å dilte etter eier, og de elsker å være med på det som skjer, hagearbeid er i allefall kjempegøy synes mine :lol:

Det var du som nevnte sheltie, så jeg bare reklamerer litt :innocent:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener "lett å ha med på besøk" sto i startinnlegget, og der tror jeg dalmatineren ryker. Gemyttmessig ingen problem med de fleste, men jeg kvier meg for å ta med Klima på besøk til andre fordi jeg vet at hun kommer til å legge igjen hår som de fleste irriterer seg litt over. Sånn ellers, om de liker den type hund tror jeg man kan få en fantastisk gårdshund! Lite lyd, holder seg i nærheten (min er vel av den mer selvstendige typen, men hun har aldri dratt på tur alene), engasjerte og sosiale hunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste er vel egentlig å besøke oppdrettere og at de selv kjenner hva de vil trives med. I teorien kan både en Springer eller retriever feks passe inn her men jeg hadde jo drept individene for jeg hadde aldri klart å leve med dem. Om omvendt, jeg har bekjente med de rasene som i teorien kunne fint hatt Collie men jeg ville ikke ha satt en Collie ditt :P

Det er jo masse som kan i teorien passe :)

Det er et veldig godt poeng. :) Derfor foreslår jeg noen raser som de kan lese om på egenhånd, og basert på det skal jeg sørge for at de får møtt noen individer av de rasene som er mest aktuelle. Det er flere raser som i teorien passer godt inn, men som har nokså forskjellige væremåter, og de må jo selv finne ut hva de trives med.

De rasene jeg har på lista over raser de kan lese mer om er:

Dansk-svensk gårdshund

Labrador

Toller

Korthåret collie

Shetland sheepdog

Finsk lapphund

Dalmatiner

Welsh og engelsk springer spaniel

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man i utgangspunktet ønsker seg en hund som er lett å ha med og gjøre (tenker på de punktene som ble ramset opp i startinnlegget) og som har lite lyd, så tenker jeg det er lurt å gå for en rase som faktisk har de egenskapene, sånn jevnt over hos alle individer i rasen. Ikke som har det om man leter godt, finner rette linjer, rett oppdretter og rett individ, samt oppdrar den rett. Da er den i mine øyner ikke en som fyller kriteriene til startinnlegget.

Da jeg hadde aussier brukte jeg å svare det samme i rasetråder, at joda, aussien kunne være stille den, og den hadde ikke så mye vokt, det var bare å trene på, og den var ganske stille bare man lærte den å holde munn osv. Etter å ha fått labrador skjønner jeg hva det vil si å ha en hund som faktisk er stille, stødig og trygg.

Så vil man ha en stødig og trygg hund som ikke bråker, så må man gå for en rase som er kjent for å være det, all over. Man trenger jo ikke å gjøre det vanskeligere for seg selv enn nødvendig :)

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ut som drømmelivet til mine DSG'er, iallefall. Mine har ikke noe særlig jaktinnstinkt (jo, de har jagd litt mus i skogen, og minstemann sprang etter en fugl og ga opp etter 25 meter en gang, men ikke siden...) og har ganske liten radius. Mine går stort sett løse på tur i skogen (utenom båndtvangen, da) og kan også fint være på gårdsplassen hjemme, utenfor gjerdet, uten å stikke av.

Mine sier fra om noen kommer, men holder fred når jeg ber dem om det. Men jeg vet det er noen del som kan finne på å være "gneldrete".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett hva slags rase det blir, har de vurdert omplassering? Det blir jo en del jobb med valp, da er det kanskje enklere å få en hund som man også vet hvilke egenskaper den har utviklet mer og mindre fra raseegenskapene?

Jeg foreslo omplasseringshund, men de er litt skeptiske. De lever litt i troen om at alle omplasseringshunder er problemhunder, men det går det jo selvfølgelig an å motbevise. Et viktig moment er dessuten at om de tar inn en voksen omplasseringshund må den fungere sammen med deres voksne katt. (Men det er jo ikke noen garanti selv om man skaffer valp heller... Geo og katten var sammen fra han var tre til han var fem måneder gammel. Hun likte ham ikke da og hater ham enda mer nå.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner faktisk godt at de ikke vil ha labrador igjen med det første, ikke ta det ille opp :P

Ang. toller så kunne nok den passet bra inn, men jeg mener tolleren stort sett er en rase hvor fysisk utfoldelse ikke er nok. Unntak finnes selvsagt, men jevnt over er dette hunder som også trenger å bruke hodet i større eller mindre grad. Og det er ingen hemmelighet at det er mye dårlig mentalitet ute og går desverre.

med deres kriterier ville jeg helt klart sett mer på dsg og collie-rasene :) De fleste spisshunder vil også stortrives med den hverdagen der, men en del av dem har kanskje lett for å få litt stor radius og mye lyd. Til en viss grad er jo dette ting som er trenbart, og det er helt klart veldig individuelt, men det er en sjanse og ta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja! Sånn virkelig. Det tror jeg kunne passet kjempebra. Men er det "lov" da? Å kjøpe beardis og vite at pelsen kommer til å bli holdt kort hele hundens liv? :P (Rettere sagt: Selger gode/seriøse oppdrettere hunder til folk som er ærlige om det?)

Det er vel bare å si til oppdretter at de ikke er interesserte i utstilling, det? :) Hvordan de velger å frisere bikkja etter å ha betalt sine tusen er da opp til hver enkelt uansett. Sjøl gode og seriøse oppdrettere vil jo ha valper til salgs som ikke er stjernemateriale, hvor det viktigste er at de kommer til gode hjem.
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...