Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny student i 2013 / 2014


Recommended Posts

  • Svar 1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

A på hjemmeeksamen i meteorologi! Wohoo! Synd den avsluttende inneholder geofysikk, så jeg blir vel glad om jeg får karret til meg en C totalt. Men gøy likevel!

Vi hadde lesekurs her om dagen, og der fikk vi mange supre tips. Les/skriv i 15 minutter, og ta pause i 10. (Bruk stoppeklokke, og skriv opp effektiv/pause for å få oversikt over hvor effektiv du

Mastern min er sendt i trykken oh joy! Vi snakker vakuum allerede. Dette var merkelige greier... Det ble i alle fall en liten og nett tekstoppgave på 172 sider inkludert forside og vedlegg. Fnis..

Posted Images

Skrevet

Første semester nå, så har strengt tatt ikke hatt noen emner enda :P Men innenfor geo så tar jeg naturgeografi nå :)

Ah, skjønna :P

Skrevet

Mulig jeg er litt treig nå (skylder på feber) men du tror vel ikke det er mulig å lære kjemi, anatomi osv, fra artikler? :P Tror ikke det er amerikanisering, mer en nødvendighet. :)

Nei, fagtradisjonen er nok litt annerledes, slik sett, særlig mellom realfagene og samfunnsfagene/humaniora. Samfunnsfagene kunne, tror jeg, fint hatt mer originalliteratur på pensum—jeg er i hvert fall en slik en som blir irritert når jeg leser en halv side om Max Weber i en lærebok i sosiologi, og det hele er så forenklet at det nesten er vranglære. Lærebøker som forsøker å fange over mye kan lide av dette. Selv den norske introduksjonsboken i biologi vi leste, syns jeg tildels led av dette. (Men igjen, jeg er muligens litt fagskadet, i og med at vi vektlegger kritisk lesning mye sterkere i humaniora—kritisk lesning av en lærebok i kjemi blir liksom litt for mye av det gode, særlig på grunnivå, hehe.)

Skrevet

Aiaiai, så skal man plutselig begynne å studere igjen da.. Nå er det altså videreutdanning/sannsynligvis master som står for tur, men selv om det er knappe 2,5 år siden jeg ble ferdig med bachelor, så føler jeg meg helt lost! Kommer forhåpentligvis fort inn i det igjen :ahappy:

Skrevet

Teoriprøve på mandag, prøver å lese meg ihjel på idretts- psykologi, historie, samfunn og sosiologi! Hjeeeelp!

En god trøst er at min gruppe fikk den beste mappeoppgaven av hele klassen på forrige innlevering :D . INGEN rettelser fra læreren. Hun sa vi hadde levert "en glitrende oppgave" men det må vi holde for oss selv, hvertfall til mandag :aww: .

Edit: Vi var de eneste som ikke fikk noe rettet :) .

Skrevet

Jeg er demotivert, veeeldig demotivert. Så vidt jeg fikk bestått på forrige matteinnlevering, og nå er det en ny innlevering til torsdag. I bedriftsøkonomi leverte jeg en oppgave i går, på utsatt frist fordi jeg ikke rakk å bli ferdig i tide. Er veldig redd for å ikke få bestått, fordi jeg ikke aner om noesomhelst er riktig på den.
Sliter med å sette meg ned og konsentrere meg om arbeidet, spesielt siden jeg forstår så lite av det. Også er det snart eksamen, under 4 uker til :/ Er så usikker og redd for å stryke!
I tillegg begynner jeg å lure på om det er dette jeg egentlig vil. Planen min var jo å bli regnskapsfører, men nå ser jeg ikke for meg en hverdag hvor jeg jobber med regnskapsføring. Men samtidig vil jeg gjerne fullføre det jeg har begynt på, og jeg ønsker hvertfall ikke å ha kastet bort et år og ha et stort studielån til ingen nytte. Og jeg aaaaner jo ikke hva annet jeg skulle gjort i stedet.

Skrevet

Jeg er demotivert, veeeldig demotivert. Så vidt jeg fikk bestått på forrige matteinnlevering, og nå er det en ny innlevering til torsdag. I bedriftsøkonomi leverte jeg en oppgave i går, på utsatt frist fordi jeg ikke rakk å bli ferdig i tide. Er veldig redd for å ikke få bestått, fordi jeg ikke aner om noesomhelst er riktig på den.

Sliter med å sette meg ned og konsentrere meg om arbeidet, spesielt siden jeg forstår så lite av det. Også er det snart eksamen, under 4 uker til :/ Er så usikker og redd for å stryke!

I tillegg begynner jeg å lure på om det er dette jeg egentlig vil. Planen min var jo å bli regnskapsfører, men nå ser jeg ikke for meg en hverdag hvor jeg jobber med regnskapsføring. Men samtidig vil jeg gjerne fullføre det jeg har begynt på, og jeg ønsker hvertfall ikke å ha kastet bort et år og ha et stort studielån til ingen nytte. Og jeg aaaaner jo ikke hva annet jeg skulle gjort i stedet.

Du sier det selv: du forstår ikke. Selvfølgelig blir man demotivert hvis man ikke forstår :) Finnes det ingen tilbud om å jobbe i gruppe om emnet? Ingen ekstralærere du kan spørre om hjelp? Foreleser? Contrary to popular belief er faktisk forelesere opptatte av å hjelpe og å få studentene sine i land ( :P ) og det er lov å si til en foreleser "vet du, nå sliter jeg så at jeg vurderer å gi opp. Jeg er demotivert og sliter med å forstå". Når jeg har vært hjelpelærer har jeg alltid vært sånn "åh, jeg håper at alle enten forstår, eller at de som ikke forstår kommer til meg for hjelp". Nesten så jeg gikk og håpet at folk skulle spørre meg, for jeg ville så gjerne hjelpe. Samme når jeg jobbet på museum (digresjon) - jeg håpet så gjerne at noen med barn eller barn selv skulle komme og spørre meg hvem/hva/hvorfor. For jeg ser jo at bare halvparten forstod den gamle utstillinga med sparsom tekst liksom. Men symptomatisk på den norske befolkninga så sukket de fleste, gav opp og bare lot det drifte avgårde. Det var ikke så nøye å forstå, og det er skummelt å spørre om hjelp :P Så der stod jeg oftest, proppfull av lyst til å hjelpe, mens folk er redd for å spørre om den hjelpa.

Jeg er sikker på at hvis du får noen som kan hjelpe deg på en god måte så snur alt seg :)

Skrevet

I tillegg begynner jeg å lure på om det er dette jeg egentlig vil. Planen min var jo å bli regnskapsfører, men nå ser jeg ikke for meg en hverdag hvor jeg jobber med regnskapsføring. Men samtidig vil jeg gjerne fullføre det jeg har begynt på, og jeg ønsker hvertfall ikke å ha kastet bort et år og ha et stort studielån til ingen nytte. Og jeg aaaaner jo ikke hva annet jeg skulle gjort i stedet.

Jeg går også med planer om å bli regnskapsfører og har vært litt vinglete selv i det siste. Men jeg har gode dager og dårlige dager, en dag er jeg kjempemotivert og gleder meg til å begynne å søke praksis neste år og er sikker på at det er dette jeg vil, mens andre dager er jeg lei alt sammen og skjønner ikke hvorfor jeg ikke søkte veterinærhøyskolen istedet, hehe.

Hvilket år er du på? :)

Skrevet

Du sier det selv: du forstår ikke. Selvfølgelig blir man demotivert hvis man ikke forstår :) Finnes det ingen tilbud om å jobbe i gruppe om emnet? Ingen ekstralærere du kan spørre om hjelp? Foreleser? Contrary to popular belief er faktisk forelesere opptatte av å hjelpe og å få studentene sine i land ( :P ) og det er lov å si til en foreleser "vet du, nå sliter jeg så at jeg vurderer å gi opp. Jeg er demotivert og sliter med å forstå". Når jeg har vært hjelpelærer har jeg alltid vært sånn "åh, jeg håper at alle enten forstår, eller at de som ikke forstår kommer til meg for hjelp". Nesten så jeg gikk og håpet at folk skulle spørre meg, for jeg ville så gjerne hjelpe. Samme når jeg jobbet på museum (digresjon) - jeg håpet så gjerne at noen med barn eller barn selv skulle komme og spørre meg hvem/hva/hvorfor. For jeg ser jo at bare halvparten forstod den gamle utstillinga med sparsom tekst liksom. Men symptomatisk på den norske befolkninga så sukket de fleste, gav opp og bare lot det drifte avgårde. Det var ikke så nøye å forstå, og det er skummelt å spørre om hjelp :P Så der stod jeg oftest, proppfull av lyst til å hjelpe, mens folk er redd for å spørre om den hjelpa.

Jeg er sikker på at hvis du får noen som kan hjelpe deg på en god måte så snur alt seg :)

Joda, men litt av grunnen også til jeg sliter er det sosiale på skolen. Jeg har ingen venner eller noen å samarbeide meg og sliter litt derfor også. Alt hjelper om man har noen å samarbeide med synes jeg. Har vært på mattehjelp, med studasser, men somregel der er det de som skriker høyest som får hjelp, og mesteparten av tiden går med til å sitte å vente på hjelp. Da får jeg faktisk mer ut av å jobbe på egenhånd.

Må jobbe veldig mye nå fram mot eksamen, har havnet ganske langt bakpå, så for å kunne bestå må jeg jobbe mye!

Jeg går også med planer om å bli regnskapsfører og har vært litt vinglete selv i det siste. Men jeg har gode dager og dårlige dager, en dag er jeg kjempemotivert og gleder meg til å begynne å søke praksis neste år og er sikker på at det er dette jeg vil, mens andre dager er jeg lei alt sammen og skjønner ikke hvorfor jeg ikke søkte veterinærhøyskolen istedet, hehe.

Hvilket år er du på? :)

Jeg er på 1.året... Veterinærhøyskolen var i mine tanker også, men er glad nå for jeg ikke søkte der, er vel bare enda vanskeligere.

Skrevet (endret)

Jeg er demotivert, veeeldig demotivert. Så vidt jeg fikk bestått på forrige matteinnlevering, og nå er det en ny innlevering til torsdag. I bedriftsøkonomi leverte jeg en oppgave i går, på utsatt frist fordi jeg ikke rakk å bli ferdig i tide. Er veldig redd for å ikke få bestått, fordi jeg ikke aner om noesomhelst er riktig på den.

Sliter med å sette meg ned og konsentrere meg om arbeidet, spesielt siden jeg forstår så lite av det. Også er det snart eksamen, under 4 uker til :/ Er så usikker og redd for å stryke!

I tillegg begynner jeg å lure på om det er dette jeg egentlig vil. Planen min var jo å bli regnskapsfører, men nå ser jeg ikke for meg en hverdag hvor jeg jobber med regnskapsføring. Men samtidig vil jeg gjerne fullføre det jeg har begynt på, og jeg ønsker hvertfall ikke å ha kastet bort et år og ha et stort studielån til ingen nytte. Og jeg aaaaner jo ikke hva annet jeg skulle gjort i stedet.

:hug: Det er bare å sende en PM hvis du lurer på noe innenfor finansregnskap, bedøk e.l, skatt/avgiftsfag e.l., så kan jeg prøve å hjelpe deg :) Jeg har tatt utdannelse innenfor økonomi, jobber i dag som aut. regnskapsfører og eierskifterådgiver, og stortrives!

Edit: dette er faktisk første gangen jeg har kalt meg selv eierskifterådgiver innså jeg plutselig - så gøy :D

Endret av Bikipile
Skrevet

Joda, men litt av grunnen også til jeg sliter er det sosiale på skolen. Jeg har ingen venner eller noen å samarbeide meg og sliter litt derfor også. Alt hjelper om man har noen å samarbeide med synes jeg. Har vært på mattehjelp, med studasser, men somregel der er det de som skriker høyest som får hjelp, og mesteparten av tiden går med til å sitte å vente på hjelp. Da får jeg faktisk mer ut av å jobbe på egenhånd.

Må jobbe veldig mye nå fram mot eksamen, har havnet ganske langt bakpå, så for å kunne bestå må jeg jobbe mye!

Det hørtes ikke veldig trivelig ut :( Det var en av de mest fantastiske tingene med å slutte på VGS og begynne på universitetet synes jeg; jeg ble for første gang i mitt liv inkludert i ting. Har alltid tenkt det er fordi jeg går ett mannsdominert studie og at folk ble mer voksen, samt at det ikke er stor konkurranse (f.eks ser jeg for meg meglerutdanning er skikkelig ubehagelig siden meglere er sånne forbarska "jeg-skal-være-best-i-alt"-type folk :P ).

Håper du finner ut av det og finner noen som kan hjelpe deg!

Skrevet

Eksamen om en uke, og jeg ligger nesten "for godt" ann, noe som fører til at jeg er litt lat i eksamensforberedelsene. Men denne gangen kan jeg ikke ta det som det kommer, for jeg nekter å få D igjen. Det gjorde alt for vondt!

Skrevet

Eksamen om to uker... Kanskje åpne skolebøkene igjen?

Eller bare safe på at jeg greier en eksamen om EU og en eksamen om norsk forvaltning på erfaringer og egen kunnskap. Burde ikke være umulig det.

Mål for semesteret: bestå :P

Skrevet

@laikamor Det du tar opp nå er viktige ting som jeg synes man skal sette seg ned å tenke godt igjennom. 1- er det dette du vil? Tenker du at du ikke vil det fordi det ble for vanskelig? Eller er det rett og slett ikke noe som engasjerer deg)

2- Å ha et halvår studielån som ble "bortkastet" er ikke så mye, jeg har 2,5år som jeg per i dag ikke bruker til noenting, mye gjeld, men det får så være. Bare pass på å ta mest mulig studiepoeng når du har lån, om du ligger over 60p bak mister du retten til å få studielån.

Jeg ble 25 år før jeg fant mitt rette studie, tiden imellom brukte jeg på prøving og feiling samt å ta småfag her og der for å kjenne på hva jeg ville. Ikke tenk på studielån, tenk på HVA DU VIL!

Ps, du kan også søke om permisjon fra studiet. Greit å gjøre om du vil tenke litt.

Har du lyst å gi opp fordi det er vanskelig, så ikke gjør det om det er det du vil. Da må du heller se på studieteknikk, og legge bedre studieplaner for deg selv.

Her inne er det masse god kunnskap, bruk det for det det er verdt :) Alt er bedre om du finner en "lesevenn", jeg fant min lesevenn en gang ved å sende facebook melding til folk i klassen, det er alltid noen andre som er alene også ;)

--

EN ENESTE innlevering igjen så er jeg spenn klar for min første eksamensperiode i nytt studie. Vi har tre fag: matte, kjemi og ingeniørinnføringsfag. Ligger bra an til alle :) Ferdig 12.desember, gleder meg!!

Edit: Vil også ønske alle soniser lykke til med eksamen til jul :)

Skrevet

@laikamor:

Jeg går nå andre året på veterinærhøgskolen, og hadde stort studielån før jeg i det hele tatt begynte, fordi jeg har prøvd meg på litt andre studier. Så jeg ville ikke latt det være noen hindring. Ett år er lite, når du skal jobbe med noe resten av livet. For min del var det sunt å jobbe ett år og få ting litt i perspektiv, og finne ut av hva jeg ville.

Men nå skal det sies at første året på ett studie alltid er det verste. Veterinærhøgskolen er råtøft, og det er ett umenneskelig arbeidspress til tider. Det tar tid å føle at man mestrer noe, har jeg kommet frem til. Selv om det er ett slit og jeg til tider er ganske umotivert i år, så er det bedre i år enn i fjor, fordi jeg begynner å bli vant til det. Og så er det ofte litt hva man gjør det til selv også. :) Jeg er ikke supersosial selv, og ikke den som er mest involvert i det sosiale på skolen, men å være med på litt, og føle seg litt mer som en del av gjengen kan ha veldig mye å si. :) Å slenge seg med i en kollokviegruppe kan ha mye å si for både faglig og sosial trivsel. :)

Skrevet

 

jobber i dag som aut. regnskapsfører

 

Da har jeg et par spm til deg når jeg kommer hjem fra jobb :D

Ikke faglig altså, men ang praksis og autorisasjon. Er det lenge siden du ble ferdigutdannet?:)

Skrevet

:hug: Det er bare å sende en PM hvis du lurer på noe innenfor finansregnskap, bedøk e.l, skatt/avgiftsfag e.l., så kan jeg prøve å hjelpe deg :) Jeg har tatt utdannelse innenfor økonomi, jobber i dag som aut. regnskapsfører og eierskifterådgiver, og stortrives!

Edit: dette er faktisk første gangen jeg har kalt meg selv eierskifterådgiver innså jeg plutselig - så gøy :D

Da skal du ikke se bort ifra jeg tar kontakt om det er noe jeg lurer på en eller annen gang! :)

Kanskje du har lyst å si litt hva din arbeidsdag går ut på, hvordan du jobber osv? Evt på PM om du ikke vil skrive det her? Kanskje det kan hjelpe meg til å avgjøre om det er regnskapsfører jeg vil eller ikke...

Det hørtes ikke veldig trivelig ut :( Det var en av de mest fantastiske tingene med å slutte på VGS og begynne på universitetet synes jeg; jeg ble for første gang i mitt liv inkludert i ting. Har alltid tenkt det er fordi jeg går ett mannsdominert studie og at folk ble mer voksen, samt at det ikke er stor konkurranse (f.eks ser jeg for meg meglerutdanning er skikkelig ubehagelig siden meglere er sånne forbarska "jeg-skal-være-best-i-alt"-type folk :P ).

Håper du finner ut av det og finner noen som kan hjelpe deg!

Jeg har vel egentlig alltid vært "venneløs". Dvs. jeg har hatt venner, men kun dårlige som baksnakker og blir pottesur om jeg har vært med andre enn dem (les: henne). Helt til jeg flyttet til Bergen for å gå på Stend vgs. Der følte jeg meg endelig inkludert, kanskje pga felles interesser og små klasser? Følte hvertfall jeg passet inn der, og jeg var ikke redd for å snakke eller noe. Hadde håpt å treffe noen her også som jeg kunne samarbeide med, og kanskje være sosial med ved siden av skolen også. Men den gang ei. Begynner egentlig å bli ganske lei av at hver gang noen først snakker til meg så er det fordi de lurer på om jeg kan flytte meg ett hakk lenger bort eller noe, fordi de skal ha plass til vennene sine ved siden av.

@laikamor Det du tar opp nå er viktige ting som jeg synes man skal sette seg ned å tenke godt igjennom. 1- er det dette du vil? Tenker du at du ikke vil det fordi det ble for vanskelig? Eller er det rett og slett ikke noe som engasjerer deg)

2- Å ha et halvår studielån som ble "bortkastet" er ikke så mye, jeg har 2,5år som jeg per i dag ikke bruker til noenting, mye gjeld, men det får så være. Bare pass på å ta mest mulig studiepoeng når du har lån, om du ligger over 60p bak mister du retten til å få studielån.

Jeg ble 25 år før jeg fant mitt rette studie, tiden imellom brukte jeg på prøving og feiling samt å ta småfag her og der for å kjenne på hva jeg ville. Ikke tenk på studielån, tenk på HVA DU VIL!

Ps, du kan også søke om permisjon fra studiet. Greit å gjøre om du vil tenke litt.

Har du lyst å gi opp fordi det er vanskelig, så ikke gjør det om det er det du vil. Da må du heller se på studieteknikk, og legge bedre studieplaner for deg selv.

Her inne er det masse god kunnskap, bruk det for det det er verdt :) Alt er bedre om du finner en "lesevenn", jeg fant min lesevenn en gang ved å sende facebook melding til folk i klassen, det er alltid noen andre som er alene også ;)

--

EN ENESTE innlevering igjen så er jeg spenn klar for min første eksamensperiode i nytt studie. Vi har tre fag: matte, kjemi og ingeniørinnføringsfag. Ligger bra an til alle :) Ferdig 12.desember, gleder meg!!

Altså det er vanskelig, og derfor demotiverende. Vanskelig har det spesielt blitt fordi jeg har jobbet for lite med skolearbeid, fordi jeg var demotivert. En ond sirkel.

Men grunnen til jeg har begynt å tvile er ikke fordi det er vanskelig, men heller fordi jeg er veldig usikker på om det er dette jeg vil.

Før så jeg før meg en jobb hvor jeg jobbet praktisk, helst dyrlege. Ville ikke sitte på et kontor. Så fikk jeg lyst å bli regnskapsfører og følte egentlig kontorarbeid var greit likevel, men nå er jeg veldig usikker igjen. Men så aner jeg virkelig ikke hva annet jeg i så fall skal jobbe med. Har ikke noen ideer, og av interesser er det egentlig dyr og hund jeg har, men vanskelig å leve av noe "dyrearbeid".

Skal selvfølgelig ikke la studiegjeld stoppe meg fra å gjøre noe annet heller, om jeg finner ut av det. Men, jeg føler også litt på det å droppe ut, å "mislykkes". Følger liksom jeg må fullføre når jeg først har begynt, selv om det er en stooor andel på økadm som dropper ut.

@laikamor:

Jeg går nå andre året på veterinærhøgskolen, og hadde stort studielån før jeg i det hele tatt begynte, fordi jeg har prøvd meg på litt andre studier. Så jeg ville ikke latt det være noen hindring. Ett år er lite, når du skal jobbe med noe resten av livet. For min del var det sunt å jobbe ett år og få ting litt i perspektiv, og finne ut av hva jeg ville.

Men nå skal det sies at første året på ett studie alltid er det verste. Veterinærhøgskolen er råtøft, og det er ett umenneskelig arbeidspress til tider. Det tar tid å føle at man mestrer noe, har jeg kommet frem til. Selv om det er ett slit og jeg til tider er ganske umotivert i år, så er det bedre i år enn i fjor, fordi jeg begynner å bli vant til det. Og så er det ofte litt hva man gjør det til selv også. :) Jeg er ikke supersosial selv, og ikke den som er mest involvert i det sosiale på skolen, men å være med på litt, og føle seg litt mer som en del av gjengen kan ha veldig mye å si. :) Å slenge seg med i en kollokviegruppe kan ha mye å si for både faglig og sosial trivsel. :)

Har tenkt litt på det nå i det siste, at jeg angrer på jeg ikke tok meg et år fri fra skole eller videregående. Et år med jobb, for å tenke litt mer på hva jeg egentlig vil, og for å få litt pause fra skole generelt. Hadde jo også vært positivt om jeg hadde fått spart opp litt penger før jeg begynte å studere.

Men, tenker også at det kanskje er vanskelig å få somlet seg til å studere igjen om man først har en fast jobb? Er vel lett for å bli til at man blir værende der, helt til man en dag ikke har denne jobben lenger, og sitter der uten utdanning. Er vel ikke så lett å få jobb i dag uten utdanning.

Mye klaging på meg her nå, men greit å få dele litt tanker med andre. Jeg skal hvertfall fullføre 1. året, så får vi se hvordan motivasjonen er da, og om jeg har bestemt meg for hva jeg vil bli. Er litt redd for å stryke på noen eksamen da, redd jeg går rett i kjelleren da. Ekstra demotiverende er det jo selvfølgelig også siden jeg alltid har hatt god forståelse for fagene på skolen og alltid tidligere fått gode karakterer.

Skrevet
*klipp*

Jeg ble ihvertfall mer motivert til å studere av å jobbe, fordi jobben min var kjip og jeg fant ut at man måtte ha utdannelse for å få en jobb man kan trives med og som gir de godene jeg vil ha.

Det er vanskeligere å gå tilbake til å være student, men bare ikke sett deg i en situasjon der du blir avhengig av mye penger så går det faktisk veldig bra :)

Ps, det er lov å klage litt, noen dager har vi det alle sånn :)

Skrevet

Hjelp, trenger litt motivasjon! :P Jeg har ingen eksamener nå til jul (fagene går over to semestere) og har detti helt ut av lesninga. Drar hjem etter forelesninger for å trene, gå tur med bikkja, se på Netflix etc Det er så kort lyst nå og føler jeg bare må løpe ut for å nye det! Jeg har jo ikke noe press på meg! Ingen forelesninger i Desember har jeg heller. Lesedager blir tilbragt på langtur i skogen.

Hvordan få snudd det? Bare ta et tak? :P

Skrevet

Hjelp, trenger litt motivasjon! :P Jeg har ingen eksamener nå til jul (fagene går over to semestere) og har detti helt ut av lesninga. Drar hjem etter forelesninger for å trene, gå tur med bikkja, se på Netflix etc Det er så kort lyst nå og føler jeg bare må løpe ut for å nye det! Jeg har jo ikke noe press på meg! Ingen forelesninger i Desember har jeg heller. Lesedager blir tilbragt på langtur i skogen.

Hvordan få snudd det? Bare ta et tak? :P

Ja, et skippertak til nyttår! :D

Har det litt sånn jeg og. Vi har noen få forelesnnger da, samt to gruppeoppgaver. Men etter helveteseksamen var bestått er ingenting stress lenger, vurderer ikke engang å lese når jeg kommer hjem :lol:

Skrevet

:wave:

Fikk endelig levert øvingsoppgaven min sist torsdag (leenge før fristen, hehe :lol: ) og fikk for et par dager siden, dog jeg ikke så det før idag, tilbakemelding på alfa delen "Ryddig og klart forklart om Descartes' og Aristoteles' syn på sjelen" og på beta "Her har du gjort grundig bruk av beta-pensum,og det særlig i presiseringsdelen" :D

Vet jo ikke om jeg har bestått ennå, men tror da det? :innocent:

Ellers er det første eksamen på fredag.. Har jeg lest mye? Neh, tar det imorgen sier vi hver dag. Men imorgen setter vi inn jernet og svarer godt på de oppgaven jeg føler jeg trenger for å ha litt kontroll, så skal torsdagen brukes på pugging. :icon_redface: Flytter også til helgen, så er litt stress og et vakkert puslespill som skal gå opp med 2 hunder, 2 leiligheter, 2 eksamener (etter den på fredag), handletur på IKEA.. Ja, mye som skal fikses på kort tid :rofl:

Skrevet

Da har jeg et par spm til deg når jeg kommer hjem fra jobb :D

Ikke faglig altså, men ang praksis og autorisasjon. Er det lenge siden du ble ferdigutdannet? :)

Bare å spørre i vei :D Fikk autorisasjonen i fjor etter noen år med praksis.

Da skal du ikke se bort ifra jeg tar kontakt om det er noe jeg lurer på en eller annen gang! :)

Kanskje du har lyst å si litt hva din arbeidsdag går ut på, hvordan du jobber osv? Evt på PM om du ikke vil skrive det her? Kanskje det kan hjelpe meg til å avgjøre om det er regnskapsfører jeg vil eller ikke...

Tja, min arbeidsdag er ganske så variert :) Det er naturligvis den vanlige bilagspunchingen, i tillegg til lønnskjøringer, krangle litt med skatteetaten for kundene mine til tider (det er gøy :) ), rådgivning innenfor økonomi, avstemme og passe på at alt blir riktig, mase på treige og rotete kunder (og du verden hvor gøy det er når ting faktisk går inn) og kontrollere føringer og avstemminger hos mine kollegaer som ikke er autoriserte. I tillegg er det støtt og stadig skatt- og avgiftsproblematikk som vi må drøfte med hverandre, med revisor og evt. advokater. Jeg er litt nerd, så jeg liker godt den biten hvor vi må sette oss ned og lese og tolke/forstå lover og dommer ;)

Fra januar til mai/juni jobber jeg MYE, og det er mye fart og stress i jobben - det trives jeg veldig godt med. Og ellers har jeg flexitid (noe jeg opplever mange regnskapsførere har), og kan stort sett komme og gå når jeg vil så lenge jeg fyller timene mine.

Høsten går mye med til kurs og oppdateringer, da nye satser og endringer kommer stadig :)

Skrevet

Hjelp, trenger litt motivasjon! :P Jeg har ingen eksamener nå til jul (fagene går over to semestere) og har detti helt ut av lesninga. Drar hjem etter forelesninger for å trene, gå tur med bikkja, se på Netflix etc Det er så kort lyst nå og føler jeg bare må løpe ut for å nye det! Jeg har jo ikke noe press på meg! Ingen forelesninger i Desember har jeg heller. Lesedager blir tilbragt på langtur i skogen.

Hvordan få snudd det? Bare ta et tak? :P

Bruk lesesalen og/eller bibliotek til å lese. Ikke dra hjem til alle forstyrrelsene :P

Jeg var ikke flink til å bruke lesesalen de første årene jeg studerte, men den siste tiden kunne jeg fint sitte fra 9 på morgenen til 8-9 på kvelden, med kun korte pauser (kaffe og mat, samt noe diskusjon med medstudenter). Grunnen er enkel: Jeg studerte faget fordi faget interesserte meg, og brukte jeg tid på litteraturen ble jeg raskt slukt av den. Av og til "glemmer" man hvor interessant det man studerer faktisk er, og man kommer aldri skikkelig inn i litteraturen. I stedet blir det veldig mye lesing siste par ukene før en eksamen (hvor man får en slags a-ha-opplevelse, fordi stoffet jo er kjempeinteressant, og man irriterer seg over å ikke ha brukt mer av semesteret til å lese).

Men altså: Bruk lesesalen, sett av en viss tid. Akkurat som du bruker et treningsstudio eller lignende. Når du først er der, så leser du, trener du, osv. Hjemme er det for mange forstyrrelser.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...