Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor sover DIN hund om natten?


Angelfeather
 Share

Recommended Posts

Som regel ligger de begge på stua. I sofaen eller stolen. Sjelden jeg finner de i hundesenga om morgenen. Når jeg snorker så mye at gubben kaster meg ut av soverommet legger jeg meg på gjesterommet og da kommer alltid lukisen og legger seg i senga sammen med meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 121
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De sover i senga. 180 bred, alikevel ender jeg opp med noen skarve cm i løpet av natta..

Hvor som helst, bare ikke soverommet (sluttet med det nå pga hundehår og tett nese). Kiter velger da å sove på kjøkkenbordet (så nå har jeg begynt å stenge av der...) eller her: Dette er på den sma

Senga. Det begynte vel med at våre to første fikk lov, etterhvert som vi fikk flere hunder så fortsatte vi. Så nå har vi 5 hunder, og måtte kjøpe King size

Posted Images

Bonnie ligger somregel knødd lengst under dyna i armkroken min, sommer og vinter! Nå med liten valp i hus har jeg stengt av de store gangene til han, ettersom det er vegg-til-vegg-teppe på soveromsgulvet. Har satt opp grind framfor soveromsdøra så jeg hører hvis han vil ut, etter valpen er blitt husren så fjernes grindene slik at de begge har tilgang på hele huset, som det skal være i dette huset ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De ligger i et eget rom ved siden av soverommet vår i 2 etg. Ønsker å ha dem borte fra soverommet da vi ønsker å ha en hundefri sone der. Hunderommet er ikke lukket så døren står alltid åpen der slik at de kan gå ut i gangen i 2 etg (veldig liten gang) og ned trappa, men det har Nitro aldri gjort, han ligger der til vi står opp. Har bur til valpen foreløpig, men når det fjernes må vi ha grind til trappen så hun ikke kan gå ned. De er også der når de er alene hjemme, med grind foran trappen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine sover i bur rett ved sengen på sommer halvåret dvs april til september/oktober. Jeg vil ikke ha dem i senga pga flått og all pelsen de mister. Liker ikke våkne med munnen full av pels. Nå skal det sies at begge hundene har bur som det er plass til ihvertfall 2 i hver. Og dyner ligger inni der. Men vinter halvåret får de lov til å ligge i sengen da jeg syns det er veldig koselig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På stua, hvor hun vil der, enten i en sofa, på pleddet sitt eller på gulvet. Alle hundene her ligger fritt på stua, fra de er valper.

Har ikke bur inne, det er jo så STYGT! å ha stående. Det tas frem kun de gangene vi har hunder på besøk, som ikke evner å ligge rolig hvor som helst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De sover på soverommet sammen med meg. De har biabed med pledd i, og veksler på å sove i den, senga mi og gulvet.
Men de har lært seg til å ikke være i veien for jeg, sånn at jeg får sove uforstyrret hele natten. Hårde bud der.
Det beste som finnes er å legge seg med to trøtte pelser tett inntil seg og bare kose litt før man sovner . Og det samme når man våkner. Hver eneste morgen :heart:

Jeg er forøvrig nøye med å spyle av dem når de er grisete etter tur osv, og tørke dem. Og bader de med jevne mellomrom. Vasker også jevnlig alle hundetepper i hundesenger osv, sånn at de ikke rekker å bli møkkete. Det er sånn jeg liker det. Så det er ikke møkkete i min seng. Men i røyteperioden blir det ekstra støvsuging og skfiting av sengetøy. It's worth it!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luna har soveromsgulvet til dispensasjon, der har hun også en hundeseng som brukes så lenge det ikke er for varmt. Av og til får hun være i senga, da er det kosing og så legger hun seg i fotenden. Da kan jeg også velge å invitere henne alt ettersom hun er ren eller ei. Hun hopper nemlig ikke opp uten lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge sover i senga vår de. Ingen vil ligge under dyne, men ligger oppå så jeg har en på hver side og føler av og til at jeg sover i en konvolutt for dyna blir så stram med en kelpie på hver side. I løpet av natten vil de gjerne legge seg i sofaen på stua eller en biabed, og det kan være litt trasig for da må jeg opp og åpne soveromsdøra (den er låst for å avvende Shy fra å åpne dører.. :P )

Jeg synes det er så koselig at vi alle sover sammen jeg. Av alle tidligere hunder, var det bare basenjien som ville sove i seng, de andre ville ikke det. Så det er trivelig at kelpiene vil, selv om det er oppå dyna og at de gjerne flytter på seg i løpet av natten. De er uansett på plass oppi senga på morgenen når de merker man holder på å våkne!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pluto ligger som oftest i senga når vi legger oss (og jeg ligger og holder meg fast, han kan å ta seg god plass!), og etter litt går han å legger seg i sofaen. Noen ganger ligger han også i hundesenga si.

Jokke ligger enten i senga eller i en av hundesengene, og ligger der hele natta.

Bjørn starter natta i nattbordsskuffen, så går han over i senga, spretter ned for å plage Pluto litt, og etter 5 minutter når jeg er ferdig å lese kommer han løpende og vil bli løftet opp. Da sover han på brystet mitt hele natta. Dette gjør han hver natt, helt uten unntak.

Jeg elsker å ligge trangt, så lenge jeg får kosemose på gullklumpene mine. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi sover sammen på soverommet. Der har de to senger hvor hun store pleier å ligge som en kanelsnurr i den lille, mens hun lille ligger som en travhest i flukt i den store. :lol:

De pleide alltid å ligge i senga mi før, men fordi Aiko ligger og danser i søvne hele natta føltes det som å ha havna på spasme-toget når hele senga rista, i tillegg at jeg vil kunne ha voksentid med overnattingsbesøk uten å kjenne et kullsort blikk i nakken idet ting blir intimt. (Takk, Imouto, for alle dine pinlige avbrytelser. :D )

Det hender jeg vil ha dem i senga og inviterer da opp, men det er sjelden de ligger her når jeg våkner. Når jeg flytter vil alt være på en flate, så da vil jeg ha døra oppe sånn at de kan sove på stua om de ønsker det. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...