Valg av rase. Hvorfor akkurat den?

[camiz90]

Det hadde vært moro å hørt om hvorfor du har valgt akkurat den rasen(e) du har i huset? Hva var det du så etter når du skulle ha hund? Brukte du lang tid eller bestemte du deg omtrent dagen før?

[Annegru]

Jeg har en god kollega og venninne som har lang erfaring med hunder, og da jeg og mannen hadde bestemt at vi ville ha en hund etterhvert (halvannet år før vi fikk oss en), listet jeg opp for henne hva slags raser jeg kunne tenke meg, hvilke egenskaper, pelsstel, mentalt og fysisk behov osv. Hun sa at vi måtte ha en dansk-svensk gårdshund. Jeg hadde aldri hørt om den før, så jeg leste meg opp på nett, snoket på kennelsider, så på youtubevideoer, snoket på norske, svenske og danske gårdshundforum og lurket i skyggene på et gårdshundtreff og falt fullstendig for denne rasen etter å ha tilbrakt en dag sammen med dem

Så fikk jeg kontakt med oppdretter vi har kjøpt begge våre fra, og falt for deres hunder, deres hundehold og tanker om avl og fikk napp på verdens beste hund

[Khela]

Først tok vi til oss en elghund fordi vi drev med elgjakt. Når den døde ble det hundeløst et par-tre år før det kom en Jämthund (broren min sin) pga jaktegenskapene og lynnet. Den første var en omplasseringshund og etterhvert ble det en til fordi rasen fungerte veldig bra for jaktbruket, i tillegg til at lynnet fungerte bedre for oss enn norsk elghund grå.

Så ble interessen for hundekjøring stor etter å ha vært med mange kompiser på hundekjøring og lånt et spann noen uker, så broren min kjøpte en 5 år gammel alaska husky som en start. Så kjøpte jeg meg en alaska husky valp, etterhvert har det bare ballet på seg, så nå har vi 13, men har tidligere vært på høyere antall.

Før trekkhundene ønsket jeg meg en egen hund, men jeg ville ha en liten hund jeg kunne drive med litt forskjellige hundesporter med samt utstilling, men kjøpte meg da først en alaska husky for å se om jeg i det hele tatt ville ha eneansvaret for en hund, da den hunden uansett ville være med i spannet. Jeg falt først veldig for utseendet på papillon, men var fortsatt usikker på om det var rette hund for meg, så jeg dro på utstillinger og hjem til oppdrettere for å lære mer og møte mange forskjellige individer. Ble mer og mer sikker på at denne hunden passet meg da det er en rase som blir brukt innen agility, lydighet, spor og div., hadde en tiltalende gemytt generelt, og jeg passet til hundens krav i hverdagen da jeg er interessert i mye mental trening i tillegg til fysisk mosjon. At hunden kunne være med på turer i litt utfordrende terreng og tålte en del var viktig.

Jeg brukte omtrent 2-3 år samlet på prosessen med å finne ut om papillon virkelig var riktig rase, riktig oppdretter og riktig kull. Etter at jeg hadde valgt valp ble overbittet hennes synlig, og jeg måtte vurdere om utstilling eller hunden i seg selv var viktigst, nå sitter jeg her med en herlig papillon som jeg altså ikke kan bruke til utstilling, men som jeg bruker til litt lydighet, selskap og tur. Jeg har funnet min rase, og skal definitivt ha fler papilloner etter hvert

[maysofie]

Jeg ville ha en hund som var lettlært, men likevell kunne gi meg utfordringer. Etter en stund med å snike i hundemiljøet, falt jeg helt for border colliens lynne - rask, våken og morsom. Etter et par år med å utforske på internett, møte folk med rasen og mange individer av det slaget, observere på gjeterhund-, agility- og lydighetskurs var det liksom ikke noe spørsmål lengre. Gjeting hadde jeg interessert meg for lenge ettersom en del av slekten har gård med trente gjeterhunder, det var fantastisk å se dem i arbeid! Når det kom til utseende ville jeg ha en medium/medium+ rase, pelsstell har jeg ingenting imot, men jeg ville gjerne ha en hund med annen pelstype enn puddelpels ettersom jeg har vokst opp med puddel, portugiser og puddelblanding. Ellers er jeg interessert i hundesport, og det skal jo sies at mesteparten av de høyt rangerte er border collies, noe som viser hvor allsidig rasen er, men det var ikke bare derfor jeg ville ha rasen. Jeg følte dette var en rase jeg kunne gjøre lykkelig, om det er lov å si.

I min hverdag går jeg på naturbrukslinje med hund som fag, noe som gir mye støtte og utfordringer for både hunden og meg. Mental trening og fysisk mosjon er viktige elementer i hundehold, og en del av det jeg velger å fokusere mest på. Derfor var det viktig at hunden kunne bevege seg enkelt i ulendt terreng, ha god utholdenhet og fysiske trekk som gjorde det enkelt å legge til skogs eller fjells, med tanke på snø og klabber, så har jeg alltid dress på hundene på langtur, så pelsen var ikke noe problem. Samtidig hadde jeg interesse for rasens hovedelement, det de var avlet for. Utstilling bryr jeg meg egentlig ikke stort om, så om hunden ikke oppfylte rasestandarden, men hadde en psyke og fysisk helse som var lovende, spilte ikke det noen rolle. Endelig, etter flere år med forberedelser, så ligger der en 9 uker gammel border collie i senga si i stua her i hus

(Rotete, beklager det, men tror jeg fikk frem det viktigste )

[Ane]

Jeg har border collie fordi jeg ville konkurrere i agility og lydighet. Nå har det seg slik at hun ikke passer til det, men hun viser seg å elske å trekke, og er dermed blitt en trekkhund istedet. Jeg har drevet med trekk og gått på hundekjørerlinje på skole, og dette er noe jeg også ville med hund, men ikke hovedprioritet da hun ble kjøpt. Dermed passer det med ypperlig at det er noe hun liker Vi trener lydighet, agility og triks hjemme i hagen på gøy, og for hodetreningens skyld Veldig viktig å kjøpe rase etter hva man vil gjøre med hundeholdet! Dette for at både du og hund skal kose dere, og ikke "krasje" med hva dere vil.

Neste hund vil bli prioritert ut ifra trekkinteresser Ikke lydighet/agility som hovedprioritet. Ønsker forandrer seg gjerne med tiden Vil man mye, finnes det flere raser som passer til "litt av alt" også!

[Guest Jonna]

Jeg var ute etter en brukshund jeg kunne gjøre alt med (utstilling, lp, bruks, snørekjøring osv) og ha egenskaper til å gjøre det bra i de øverste klassene.

Ikke for stor.

Sosial, uten skarphet.

Minimalt med sykdommer.

I og med jaktlabbisen ikke oppfyller utstillingsdelen så falt valget på Australsk Kelpie.

[tulip]

Etter å hatt div aktive raser og mixer fra ankel- til knehøyde, som i tillegg var relativt opptatte av ting rundt dem på godt og vondt, ønsket jeg meg en stoooooor, "lat" og mindre sosial hund. Jeg zoomet meg inn på Irsk Ulvehund og Grand Danois, og etter å ha hilst på endel og undersøkt helse osv valgte jeg GD, noe jeg aldri har angret på. Det er definitivt rasen for meg, vi passer sammen som hånd i hanske

[Djervekvinnen]

Jeg er en visuell person, og tiltrekkes av ting jeg syns er pent. Det var slik jeg fikk min første rase, dobermann, fordi det var den vakreste hunderasen jeg hadde sett! Etter at jeg fikk min første hund og ble orntlig kjent med det å ha hund og prøve ut det meste som var innen hundesport, fant jeg også ut hva jeg foretrekker i en hund. Jeg kjente at jeg var litt usikker på om dobermann var rasen for meg, eller om det var individet som ikke passet så godt. Da jeg skulle ha ny hund igjen (nr 2) ville jeg ikke ha 2 dobermenn samtidig, for det ble for krevende syns jeg. Så da måtte det bli en annen rase. Jeg hadde vel ingen tydelig favorittrase etter dobber, men av en eller annen grunn hadde jeg fått øynene opp for greyhound, tror det var etter at jeg så noen på tv. Jeg liker store og atletiske hunder med kort pels, så jeg begynte å se mer på denne rasen. Hadde aldri sett en i virkeligheten så jeg så mye på youtube og leste mye. Så bestemte vi oss for at det ble en slik.

Da min første dobermann døde, hadde jeg ikke lyst å gi helt opp på rasen så jeg fikk en til. Men fant ut at det var dessverre ikke rasen for oss. Så når hun døde, la vi den rasen på hylla. Så nå er det bare greyhound som gjelder. De passer så godt fordi de ikke krever så mye mosjon som for eksempel en husky /setter, og som ikke krever mentaltrening for å være fornøyd. Og så er de livlige og glade og vennlige mot folk, noe jeg syns er veldig kjekt

Det er vel bare 1 rase pr dags dato jeg kunne ha tenkt meg utenom grey og det er Ibiza hund,nok en gang pga utseendet, men også fordi de er litt lik mynder i væremåte. Nå er jeg litt mer opptatt av at også gemytt og sånt må passe og ikke bare utseendet, for det har jeg prøvd og det gikk ikke så bra.

[Tabris]

Min drømmerase er egentlig schäfer, og min neste hund vil bli en schäfer. Men etter jeg måtte avlive min forrige hund fikk jeg en temmelig bedagelig livsstil, og jeg innså at jeg ikke ville kunne gi en schäfer det den trengte slik situasjonen var nå.

Så mine kriterier for en hund var at den var livlig, energisk, lettlært, ikke for krevende og medium størrelse. Jeg hadde lenge syntes japansk spisshund var en utrolig vakker og søt hund, og den passet også kriteriene jeg hadde. Så da ble det en slik. Jeg sto egentlig mellom japaner og sheltie, men min samboer er ikke så glad i sistnevnte. Så da ble det japaner. Det ble bestemt kanskje et par måneder før vi kjøpte oss en.

[Castella]

Først ønsket jeg meg bare en liten robust og sunn hund som kunne bli min beste venn og turkamerat. Jeg skaffet med en terrier/dachs blanding. Jeg begynte temmelig raskt å interessere meg for hundesport og etterhvert fant jeg ut at det var agility jeg ville drive med.

Da ønsket jeg meg temmelig fort et dyr som var litt mer interessert i å trene med meg isteden for gå i streik annenhver dag. Så året etter skaffet jeg meg en herlig sheltie gutt.

Er kjempe fornøyd med begge to men sheltien passer helt klart best til mitt bruk

[Lola Pagola]

Jeg har så lenge jeg kan huske ønsket meg dalmatiner, siden jeg var tre år gammel tror jeg (hadde ikke noe med filmene å gjøre, hadde ikke tv, hadde vel mer med ett dalmatinerkosedyr jeg fikk fra IKEA å gjøre).

Klarte aldri å legge rasen fra meg, og det har vært den ultimate drømmehunden for meg. Så å få min helt egne dalmatiner var virkelig en drøm som gikk i oppfyllelse. Jeg er veldig glad for at rasen ikke bare passet meg utseendemessig, jeg tror ikke jeg kunne hatt en mer passende rase jeg. Det er definitivt rasen i mitt liv, rett og slett. Var innom andre raser og før jeg bestemte meg, men fant ut at dalmatineren oppfylte alle mine kriterier, så da var jo valget enkelt.

[puddellover]

Etter at blandingshunden (rottweiler/dachs-mix) vi hadde dessverre ble avlivd på grunn av frynsete gemytt som til slutt tippet over, så var familien helt sikre på at neste hund skulle ha var av en rase som var nøye valgt, ikke enda et spontankjøp av tilfeldig rase/mix.

Vi var innom kinesisk nakenhund, whippet og cavalier (nakenhunden utgikk fordi vi fikk beskjed om at de knytter seg enormt til en person, whippeten utgikk på grunn av røyting og cavalieren på grunn av helse.) og endte opp med puddel hovedsakelig fordi bestemor og bestefar har en storpuddel. På den tiden vi ville ha (mellom)puddel, så var det få mellompuddelkull, men vi fikk napp på Zelda og det har jeg aldri angret på selv om jeg i dag ville sjekket grundigere rundt. Heldigvis er Zeldas oppdretter opptatt av helsetesting ut over det som er et krav og det har vi som valpekjøpere vært veldig glade for.

Puddel er hjerterasen min, men jeg kunne godt tenkt meg en whippet, chihuahua eller kinesisk nakenhund (med hår) som maskothund.

[Shlush]

Jeg ville ha en lettlært, leken, sosial og aktiv hund til bruk innen kløving, trekk og snørekjøring og hundesport Jeg ville ikke ha for mye skarphet, ikke mye helseproblemer og jeg ville ha lettstelt pels Dalmis there is!

Eneste som har forandret seg fra hund 1 til nr 2 er at jeg nå har større ambisjoner innen hundesport Derav kelpie!

[Guest Michellus]

Jeg oppdaget at det fantes hundesport, synes det så utrolig morsomt ut (og det synes jeg nå også forøvrig) og ville ut fra det ha en hund som kunne passe til det (lydighet og bruks): Lettmotivert, miljøsterk, god avreagering, leken, frisk rase, stødig mentalt. Og det fikk jeg til en viss grad. Lydberørt og skuddredd er han, men ellers passer han veldig godt med tanke på det jeg ville ha. Jeg må bare jobbe litt med meg selv for å få han der jeg vil ha han, en del nybegynnerfeil ble begått og jeg sitter med en lite engasjert hund som synes lydighetstrening innimellom er skikkelig dritt. Tar på meg skylda der 100% også begynner vi må nytt med grunntreningen og ender opp med NLCH og NBCH off course

[:)Kine]

Jeg ville ha en selvstendig hund som var veldig slækk og rolig, høyt aktivitetsbehov og elsket skogen. Den skulle ikke trenge pelsstell og helst ikke påkledning. Valget stod mellom shiba og rr, og jeg valgte shiba pga den praktiske størrelsen og pelsen.

[Rødhette&Ulven]

Jeg skulle egentlig ikke ha en dober til, ville ha en hakket mindre bruksbikkje, med de samme egenskapene og personlighetstrekkene som doberen. Needless to say, det ble en dober...

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

[Grim]

Husker jeg bladde gjennom raseboka mi som småttis og satte klistrelapp på alle potensielle raser som jeg kunne tenke meg basert på utseende og den lille infoen som sto der. Schafer sto øverst, og terv som nummer to. De la jeg aldri fra meg, og da jeg mistet litt lysten på schafer ble det belger. Ville ha en vakker, morsom, lettlært kompis som jeg kunne bryne meg på og trene med. Planen var ikke konkurranse, men lp for moroskyld. Den planen endret seg jo ganske fort, og neste belger vil bli valgt med tanke på det. Rase midt i blinken for meg på alle måter.

[SiriEveline]

Første gangen jeg skulle ha hund så var jeg mest på det at jeg ville ha en hund, en turkamerat og en å trene litt hundesporter med. Jeg kikket endel på BC og blandinger med BC i seg. Men det var ikke før jeg kom over et phalene kull at jeg kjente at her vil jeg ha hund ifra, og jeg falt mer og mer for rasen ettersom jeg leste om den, sto jo at de som små BC'er.

Etterhvert trodde jeg at jeg ønsket å følge i familiens fotspor å få meg jakthund. Jeg er vokst opp med kleiner munsterlander, og er veldig glad i Chico til mine foreldre, så der var det liksom ingen tvil. Nå derimot er jeg usikker på om jeg hadde gått for rasen, den har utviklet seg litt annerledes enn det jeg er vandt med.

Nåværende hund, sheltien Luna, var egentlig mer tilfeldig. Jeg var klar for ny hund etter et halvt år med pause fra hund, men ville ha omplasseringshund denne gangen så rase spilte liten rolle. Ble da kontaktet ang. en interessant sheltie, og nå sitter vi her 6 mnd senere og koser oss.

Dette er da altså raser jeg har vært litt innom, de er ikke avskrevet, men det er ikke raser jeg kommer til å ha igjen med det første. Jeg har nemlig stor tro på at jeg fant drømmerasen min for fire år siden. Da var jeg nemlig fast bestemt på å gå for korthåret collie. Den har siden den tid ligget og murret i bakgrunnen, men nå etter å ha fått enda mer smaken på typen hund (med sheltie i hus) og absolutt blitt komfortabel med utseende, så er jeg sikker på at nestemann i hus er en kortis!

[Gjest]

Valg av rase - ja. Det har gått i faser gjennom livet hva jeg har valgt.
Jeg vokste opp med fuglehunder/trekkhunder, og føler meg veldig konfortabel med korthåret vorsteh og nå også irsk setter, som jeg opplever som ganske lik, om enn med noe større radius. Og siden vi liker trekk og løping, så har de hundene passet oss som hånd i hanske.
Huskyer havnet første gang hos oss ved en tilfeldighet, men vi forelsket oss helt i "rasen" (AH), så dermed ble det en del slike etterhvert også.
Men så kom dette med sykdom på, hos hundene, og jeg ble litt sliten av å aldri kunne ha hundene løse. I tillegg ønsket jeg å prøve meg på andre hundesporter. Og siden jeg oppdaget korthåret collie, oppstod ønsket om å ha en. Og da Easy ble lagt ut for salg, som voksen, slo jeg til, siden jeg hadde vurdert henne som valp - men stod da over fordi Sara var en håndfull nok akkurat da. Og Easy leverte til alle forventninger.

Og nå, slik ståa er, så blir det collie her i heimen fremover. Og Sara - som personlig trener. Og satser på - og håper at Sara holder det gående til hun blir gammel og grå, 10 − 15 år gammel. Og da er jeg også såpass gammel selv, at jeg per i dag ikke tør å predikere min fysiske form, og om den holder til en fuglehund til. Vi får se.

[Toril]

Collie var min drømmerase,fikk tolv fantastiske år sammen med verdens beste hund .Hun passet meg på alle måter.

For å unngå sammenligninger ble det schäfer etter henne,jeg har aldri angret et sekund...

Fordi interesser og hundehold har forandret seg så blir det nå berner i hele huset fremover,så langt øyet kan se .

Herlig rase,de er vakre,de har perfekt størrelse,de er rett og slett perfekte for meg. Fra snute til halespiss og alt i mellom .

[Gjest]

Vi ønsket oss en hund med mye sjarm og iver, lettrent og førerorientert samtidig som den ikke krevde like mye som de typiske brukshundene.

Kort pels var viktig for oss, det samme var en hendig størrelse kombinert med "litt å ta i" som "tåler en trøkk".

Vi endte opp på staff, besøkte oppdretter og falt pladask fra det øyeblikket tispa deres sovna på fanger til samboer.

Melvin har til de grader levd opp til forventningene våre, vi kunne ikke vært mer fornøyd med valg av rase!

Vi lengter litt etter en hund til innen et par år og har vært gjennom smått og stort mtp neste rase, men ved middagsbordet i dag fant vi ut at vi neppe kan velge noen annen rase enn staff, vi er rett og slett litt redde for å ikke få det vi ønsker oss i en annen rase, for vi har det jo allerede i rasen vi har nå

[Guest 2ne]

Vel.. Alaska huskyen var en left over hos en jeg jobba hos, så da tok jeg han med meg når jeg slutta jeg

Sånn ca 10 år etter, skreiv jeg på et forum at jeg ønsket meg en mer lettrent rase og vurderte puddel. Så fikk jeg en PM av en belgeroppdretter som påsto at belger var rasen for meg, så da fikk jeg meg det da..

Puddel har jeg hatt sansen for lenge, jeg planla å kjøpe storpuddel den gangen for jeg fikk belger, men ingen av oppdretterene jeg sendte mail til gadd å svare Så ble jeg jo syk og fant ut at det ble for mye pelsstell med stor puddel. Nå er jeg bedre igjen, og har funnet ut at mellompuddel er akkurat passe stor hund

[Carina]

Jeg ville ha hund å trene med, og det skulle egentlig være langhåret collie, basert på ett eneste individ jeg pleide å passe da jeg var yngre. Så flytta jeg sammen med en fyr, naboene hadde pointere, og jeg falt pladask. Jeg visste lite om rasen, så da vi fikk høre om en omplasseringspointer og de som "hadde peiling" kunne fortelle at de var enkle å trene i lydighet osv, så slo vi til. Enkel å trene til sånt var han vel ikke akkurat, men fy fader for en flott hund jeg fikk meg, og en knakanes god jakthund var han og, om en så vekk fra litt treg reis. Viltfinner uten like.

Etterhvert kom likevel ønsket om en mer lettrent hund, spesielt siden jeg knapt hadde noe med treningen av pointeren å gjøre, da jeg hadde samboer som jaktet og stilte på jaktprøver. Etter å ha hengt på forumet her i et års tid eller noe, hvor jeg hadde lest masse om belgeren, bestemte jeg meg for å prøve en slik. Sånn kom Cane inn i livet mitt, og jeg fikk akkurat det jeg ønsket meg og håpte belgeren skulle være. En allsidig og førerorientert hund som alltid var klar for det meste. Også er de jo vakre i tillegg, bortsett fra Ida som er søt i stedet.

[Guest Belgerpia]

Arbeidsuhell - rett og slett arbeidsuhell.

Vel, ikke helt - men nesten.

Da jeg skulle ha min første hund så sa en kollega at hun visste om noen som kanskje hadde en hund jeg kunne overta - imidlertid fikk hennes sønn hetta ved tanken på at Roi skulle til noen andre enn han så Roi - som var en Tervueren - endte opp hos min kollega sin sønn. Jeg derimot endte opp med en golden retriever - mest fordi han var gratis - dog skal det sies at jeg var heldig med min første hund og oppdretteren. Det kickstarta mine ønsker om å drive med hundesport og jeg var aktiv innen både lydighet og agility med retrieveren.

Jeg fikk jo litt kontakt med min kollega sin sønn, og en junidag i 1992 ble jeg invitert på fest hos eieren til tidligere omtalte Roi - jeg kjente ingen, men ble med og der møtte jeg det som skulle bli min første belger. En utrolig vakker groenendael tispe som da var ganske nøyaktig 6 måneder gammel - og livredd. Virkelig livredd............. Vi konnekta litt den kvelden og morgenen etter og så tilbød jeg meg å ha henne i ferien min for å miljøtrene henne - 14 dager skulle jeg ha henne. Men de 14 dagene ble til ganske nøyaktig 10 år. 10 år med frustrasjon, glede og forbannelse - jeg lærte MYE om belgere på godt og vondt med Bonita i livet mitt. Mest lærte jeg vel hvordan man helst ikke vil ha dem - selv om vi - etter 10 år med utstillinger aldri fikk en eneste kritikk som sa hun var sky, redd eller trakk seg (hun gjorde aldri det på utstilling) - så var hun skikkelig ikke bra. Men snill var hun - snill som dagen var lang.
I 1995 måtte jeg avlive min golden, jeg var knust og for at jeg skulle få tenke på noe annet ble jeg av oppdretteren til Bonita invitert med til Danmark hvor vi skulle besøke hennes nyeste import. Dette var mens man enda måtte vente på antall titer osv. -
Timo het importen, og det var aldri jeg som valgte Timo - det var han som valgte meg. Aldri har jeg følt en sånn instant connection til noe dyr. Da var han seks måneder - han kom til Norge lille julaften - 15. januar flyttet han inn hos meg - og jeg var solgt. Selv om jeg alltid har hatt en hemmelig drøm om en vakker groenendael hannhund så vet jeg innerst i hjerte at det er tervueren som er rasen for meg. Da Timo døde av kreft i 2006 var jeg knust, da Noah ble født i 2008 var jeg i lykkerus - og det er jeg enda. Jeg elsker rasen selv om jeg aldri hadde noe klar formening om hvorfor jeg ville ha belger - for helt ærlig - det bare ble sånn.

[Titovn]

Den første hunden vi hadde i hus var Schäferhund. Men det var ikke før jeg var rundt 9-10 år tankene på egen begynt begynte for alvor å komme, til min mors store fortvilelse Jeg husker ikke alt i detalj, men jeg oppdaget sporten agility når jeg surret på mamma sin eldgamle datamaskin, og ble helt revet med, og det var vel da jeg bestemte meg for at det var det jeg ville drive med! Og selvsagt så/leste jeg at det var Border Collie som ble mest brukt (og flinke var de også!), så da søkte jeg rundt på rasen og leste om den da. Dessuten var jo de pene i tillegg, så da ble det til at jeg spurte (kremt, maste..) om å få en BC til agility da! Dessverre var ikke mamma så begeistret for det, og hu og tidligere stefar ble enige om at jeg kunne bli med ham (som drev med Schäferhundene) på forskjellige hverdagslige oppgaver, trening og slikt - jeg tror mamma egentlig håpet på at jeg ville innse at det var egentlig ikke noe jeg ville og at det ville bli kjedelig å plukke opp hundebæsj I ett år måtte jeg gjøre dette - og jeg gjorde det jeg, til mammas enda større fortvilelse *ler* Men de måtte holde de de lovet og det ble hund på meg! Selvsagt med god hjelp fra dem begge, jeg fikk jo ikke ansvaret alene som en 11-åring.

Men jeg fikk ikke lov til å få renraset hund som første hund, noe jeg først ble litt furt for, men når de sa jeg kunne få blanding av BC var det greit allikevel, haha. De hadde nemlig funnet ett kull med blanding av BC og Picard i nærheten, og vi dro dit, jeg ble forelsket i en liten tass som senere ble døpt for Elvis og slik starter eventyret vårt.

Jeg henger enda på dette at jeg ønsker en BC, men nå har jeg også fattet mer interesse i lydighet, så min fremtidige (renraset!) BC vil bli i hovedsak brukt til de to tingene. Men etter som jeg har prøvd forskjellige sporter med Elvis i løpet av ungdomsperioden, så har jeg også gått litt mer over på bruks og Schäferhund. Jeg vet at BC fungerer ypperlig til dette også, men jeg er nok dessverre en person som må like det jeg ser. Jeg må like utseende på hunden min for at jeg liksom skal trives med dem, og både Schäferhund og BC er jo vakre! Så hund nr. 2 blir nok Schäferhund, men hund nr. 3 (en gang når Elvis blir borte/altfor gammel) blir det nok BC! Det er liksom de to rasene som jeg føler funker for meg, og som kan brukes til det jeg har lyst til; agility, lydighet og bruks