Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase bør vi velge


Lady
 Share

Recommended Posts

Jeg har EGENTLIG bestemt meg, men fikk det gorde råd og høre med dere.

Kriteriene:

Ikke høyere enn 70 cm

Medium mye trim. Kommer til å jogge med/sykle med/ gå i fjellet med.

Barnevennlig

Rolig, Lite gjøing.

Litt allergivennlig (jeg har regart bittelitt på fuglehundene våre)

De minste hundene (Chihuaha, Papillon etc) er ikke aktuelle

Kjør debatt. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mitt tips er å gjøre det litt enkelt for deg selv når du vil ha en familiehund.. Beagle er en jakthund, til tross for at noen har disse som familiehunder. Dette kan føre til mye ekstra arbeid i et hun

Dette skriver jeg ikke fordi jeg eier puddel, men det lønner seg som Krutsi har skrevet, å ikke kjøpe hund basert på utseendet fordi man fort kan ende opp med en rase som ikke passer så godt inn som m

Jeg er forelsket i puddel, belgere, buller, westier, münsterlander, breton, osv, men pdd passer jeg* ikke til noen av rasene. Vi har en jämthund som får sinnssykt mye trening, mer enn mange andre

Posted Images

Hvordan er hunden din, kooiker? Veldig fin.

Jeg har sååå lyst på Beagle jeg..

Mitt tips er å gjøre det litt enkelt for deg selv når du vil ha en familiehund.. Beagle er en jakthund, til tross for at noen har disse som familiehunder. Dette kan føre til mye ekstra arbeid i et hundehold hvis man ikke er klar over dette. Orker du å ha en hund som sannsynligvis stikker av til skogs på egen hånd hvis den kommer seg løs?

Og joda, utseende har noe å si. Men noe vil man også bli vant. Så det er enda viktigere å finne en rase som har de forutsetningene til å passe din familie og hverdag.. Å velge kun etter utseendebetyr som oftes kun et hundehold som man kun liker når man ser på bilder..

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette skriver jeg ikke fordi jeg eier puddel, men det lønner seg som Krutsi har skrevet, å ikke kjøpe hund basert på utseendet fordi man fort kan ende opp med en rase som ikke passer så godt inn som man hadde trodd. Glem utseendet, og kjøp et individ fra en rase som passer deg på alle mulige måter selv om den ikke ser like søt ut som du skulle ønske. Du lærer å elske den.

Hilsen hun som synes puddel så helt håpløst teite ut, men som nå synes de er fantastisk flotte :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glem utseendet, og kjøp et individ fra en rase som passer deg på alle mulige måter selv om den ikke ser like søt ut som du skulle ønske. Du lærer å elske den.

Signeres. Vurder raser uten å se på bilder, hehe.

Men altså, når hunden er i hus, hva tenker du at er viktigst for deg? Hvordan den ser ut, eller hvordan den fungerer i hverdagen og med deg og din familie? Jeg skjønner jo at det er vanskelig å skulle kjøpe en hunderase du syns er stygg, men prøv å glemme utseendet mens du leter åpent ihvertfall :)

Og vedr kriteriene dine om lite bjeffing, er ikke beagle veldig løsmunnet?

Har du mulighet til å komme deg på en utstilling, stevner ellernoe for å TREFFE hunder? Eventuelt rasetreff om du er nysgjerrig på en spesifikk rase? Det er nesten det lureste, fremfor å se på bilder og lese beskrivelser :) Hunder er jo individer, men de har rasespesifikke egenskaper (ellers hadde vi ikke hatt raser, hehe). F.eks. gjorde jeg det når vi valgte rasen vår, jeg dro på et rasetreff og fikk på en kveld møtt 15-20 finske lapphunder. Det var utrolig nyttig, og det var da rasevalget ble til, uten tvil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor rolig ønsker du?

Whippet? Rolig inne, aktiv ute. Krevert ikke stort annet enn å få løpt fra seg et par ganger i uken, men er samtidig med på alt.
Lite hår, men annet enn det er den ikke spesielt allergivennlig (da må du over på rasene som ikke røyter).

Ønsker du allergivennlig hund ville jeg virkelig sett mer på puddel. Jeg likte dem ikke før, men etter å ha blitt kjent med en så er jeg blitt glad i rasen. Morsomme hunder med stor personlighet.



Støtter forslaget om å komme seg på utstilling å se. Titt på forskjellige raser, hils på hunder, snakk med folk. Kanskje får du noen aha-opplevelser, oppdager raser du ikke har tenkt på før, osv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signeres. Vurder raser uten å se på bilder, hehe.

Men altså, når hunden er i hus, hva tenker du at er viktigst for deg? Hvordan den ser ut, eller hvordan den fungerer i hverdagen og med deg og din familie? Jeg skjønner jo at det er vanskelig å skulle kjøpe en hunderase du syns er stygg, men prøv å glemme utseendet mens du leter åpent ihvertfall :)

Og vedr kriteriene dine om lite bjeffing, er ikke beagle veldig løsmunnet?

Har du mulighet til å komme deg på en utstilling, stevner ellernoe for å TREFFE hunder? Eventuelt rasetreff om du er nysgjerrig på en spesifikk rase? Det er nesten det lureste, fremfor å se på bilder og lese beskrivelser :) Hunder er jo individer, men de har rasespesifikke egenskaper (ellers hadde vi ikke hatt raser, hehe). F.eks. gjorde jeg det når vi valgte rasen vår, jeg dro på et rasetreff og fikk på en kveld møtt 15-20 finske lapphunder. Det var utrolig nyttig, og det var da rasevalget ble til, uten tvil.

Åh, ikke misforstå. Jeg tror ikke jeg vet om en eneste hun som er STYGG. (Med unntak av blodhund)

Masse gode tips her.

Beagler er løsmunnet, generelt sett. Men de er ikke så høylydte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vannhund av noe slag, kanskje? Portugisisk, spansk, lagotto? Grei med allergi, røyter ikke stort. De er ganske så aktive da, men etter å ha hatt tre portugisere i oppveksten har disse visst seg til å være supre familiehunder! :ahappy:

Lyd? Lagottoen har ihvertfall bra med lyd, portisene jeg kjenner varierer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lyd? Lagottoen har ihvertfall bra med lyd, portisene jeg kjenner varierer.

Lagottoen har jeg ikke den beste kjennskap til, så det er meget godt mulig. Portugiserne vi har hatt og kjent har vært veldig greie med lyd. Venner av familien drev oppdrett, man hørte sjeldent en lyd fra gården deres! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En portis er og skal ikke være rolig - det er i alle fall sikkert. De bruker lang tid på å modnes og er ofte veldig livlige hele livet sitt. Det er mye energi i dem, og JEG synes de fortjener mer enn å bare være familiehund. Mentalt og fysisk. De behøver å få brukt seg, da de er relativt mye hund til tross for lite hundete pels :P De er ofte gode med barn, men er ofte også alt for viltre og sterke til at barn kan gå med dem alene, liksom. Men det ville vel flere sagt om andre raser også. Jeg synes i alle fall ikke man skal velge portis pga pelsen. Det er forøvrig mye pelsstell med dem.

Det er mye lyd i en portis, men ikke i form av bjeffing. De "prater" mye kan man si. Også har de ofte mye vaktinnstinkter i seg og beskytter hus og tomt. Men de er ikke typisk gneldrete.

Jeg er sikkert teit, men får ikke helt følelsen av at portis er rasen for trådstarter altså.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Ut i fra startinnlegget så kan ekstremt mange raser passe, men vær litt smart. Dropp alle utprega jakthunder (deriblandt beagle) og de mest høyoktan gjeterrasene. Utseende burde ikke spille så stor rolle. Jeg syns min egen hjerterase var stygg før jeg fikk en selv, nå syns jeg mange av dem er direkte pene :) Men det burde ikke være umulig å finne en rase som både passer dere og dere syns ser pen ut ut i fra det du skriver :)

vel kooikerhunden er ikke allergivennlig. og krever mye aktivitet :) Det er absolutt ikke en hund du får pgr av utsende, kooikerhunden er veldig mye mer

Hva mener du med mye aktivitet? De er da ikke spesielt krevende de (bortsett fra at det kan være krevende å ha en usikker hund, jeg har bare møtt en kooiker som ikke har vært usikker på folk - den var til gjengjeld utrolig kul)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du med mye aktivitet? De er da ikke spesielt krevende de (bortsett fra at det kan være krevende å ha en usikker hund, jeg har bare møtt en kooiker som ikke har vært usikker på folk - den var til gjengjeld utrolig kul)?

Svarer jeg, selv om spørsmålet ikke var rettet til meg. For å si det sånn, min kooiker krever laangt mer både fysisk og mentalt enn hva min springer spaniel noensinne har gjort. Og forøvrig også mer enn hva min unghund av en fuglehund gjør ;)

Vil helt klart påstå og mene at etter fire og et halvt år med kooiker, samt generelt ganske god oversikt over kooikermiljøet, at det er en rase som krever mye aktivitet, så absolutt.

Angående rasetips til trådstarter, har jeg ingen. Med så åpne kriterier er det fryktelig mange raser som faller innenfor, uten at jeg har noe som helst formening om hvilke som kan regnes som "litt allergivennelige". Men kooiker som førstegangshund, basert på utseendet, det vil jeg sjelden anbefale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har EGENTLIG bestemt meg, men fikk det gorde råd og høre med dere.

Kriteriene:

Ikke høyere enn 70 cm

Medium mye trim. Kommer til å jogge med/sykle med/ gå i fjellet med.

Barnevennlig

Rolig, Lite gjøing.

Litt allergivennlig (jeg har regart bittelitt på fuglehundene våre)

De minste hundene (Chihuaha, Papillon etc) er ikke aktuelle

Kjør debatt. :D

tenker vell omtrent alt annet enn jakthund når jeg leser dette. Jeg ville lett etter noe mer moderat ut ifra kriteriene du beskriver her.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...