Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er du god/dårlig på som hundeeier?


Maria
 Share

Recommended Posts

Ja, jeg lurer på. Er det noen spesielle ting du som hundeeier eller hundetrener er god på, eller er det noe du ikke er så god på? Tenker mest på type personlige egenskaper som overføres til nettopp hundeholdet, gjerne noe litt humoristisk.

Eksempelvis så er jeg utrolig god på å overse piping. Lejas sutring har blitt "gjennomsiktig" for meg etterhvert. Guri, så godt det er! Hehe.

Jeg er derimot utrolig dårlig på å motstå tigging on kos, oppmerksomhet og retten til å få ligge i sofa og seng. Blaut som få! Hallo - de er jo så stakkarslige og søte der de sitter og tigger!

Disse to "egenskapene" er jo litt selvmotsigende. Men tigging MED lyd er skikkelig hat. Uten lyd blir altfor søtt :P

Jeg er forresten også god på å gi av meg selv til hundene. De får masse oppmerksomhet og lek, kos, aktivisering og nærhet. Jeg er veldig "på" med hundene og glemmer dem aldri i et rom.

Også er jeg dårlig på å beherske stemmebruken. Jeg har en tendens til å høres ut som en forbanna drage når jeg roper på dyra. Er ikke ment sånn, men folk lurer sikkert på om jeg er gæærn!

Så!

Hvordan er du som hundeeier? :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig flink til å være lydig når jentene vil leke, og vil stort sett alltid være med.
Jeg er veldig god på å finne beskrivende kallenavn til dem.
Jeg er god på å motivere, og ikke redd for å drite meg ut (det var feks helt naturlig for meg å skrike "å, herregud, ikke ta meg!" idet jeg løp fra Aiko under hundesprinten på Sølen første året vi var der, til 50 bruksfolks underholdning og glede).
Jeg er ganske dårlig på å kose med Imouto når hun insisterende dytter hodet under hånda mi, for jeg blir gal av at det aldri blir nok.
Jeg er ganske dårlig på å være streng, fordi de er så himla morsomme når de holder på med ugagn.

Edit:

Jeg takler ikke lyd. Mine hunder skal være tyste!

Jeg er også ganske dårlig på å gjøre annet enn å trene dem fysisk.

Endret av SandyEyeCandy
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er i alle fall utrolig flink til å gjøre det rettferdig med maten hans. Han får et visst antall gram morgen og kveld. Og om det ikke helt gikk opp med hva vi hadde ferdigtint på morgenen, ja, så får han de 8 grammene igjen på kvelden. Rett skal være rett :lol:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Jeg er dårlig på å være konsekvent innimellom. Angus klarer jo ikke å pent i bånd enda.. Det er selvfølgelig 100% hans feil :aww: *kremt*

Jeg er til tider dårlig på dette med tålmodighet. Dette har bedret seg utrolig mye og jeg blir ikke utålmodig eller urettferdig lenger når vi trener. Det hadde jeg en fin tendens til å bli før *dask på lanken* Nå, når jeg begynner å kjenne at jeg mister tålmodigheten, slenger jeg han heller i bilen så både han og jeg får en pause.

Jeg er god til å få Angus til å bli ordentlig mammadalt :heart:

Jeg er god til å finne på rare, men beskrivende kallenavn til dyret.

Jeg er god til å være konsekvent på andre ting enn båndtrening :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer ikke la ting være i fred og har pelle-mani. Så jeg klarer ikke kose med bikkja uten at jeg drar ut løse hår, fjerner øyegugg, peller på et sår, sjekker etter flått osv. Er ikke mulig for meg å bare ligge å kose i sofaen, jeg MÅ pelle på han.

Eier ikke tålmodighet og kan fint stå å trippe mens han bæsjer fordi det er kjedelig. Skjer det ikke fremgang i treningen, nei da gidder jeg ikke mer og gir opp.

Jeg er ekstremt lite konsekvent. For som sagt, har ikke tålmodighet.

Ellers så er jeg en god hundeeier. Jeg er kanskje ikke flink og konsekvent som mange andre, men jeg har bøtter og spann med kjærlighet til fjompen og jeg prioriterer alltid han først. Jeg er flink til å skjemme han bort og bruke opp dagene våres på tull og fjas som han liker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er flink til å not sweat the small stuff. Det er faktisk ikke så farlig å ikke være konsekvent feks. Veldig behagelig for både meg og hunden.

Jeg takler ikke lyd. Masepiping og bjeffing driver meg til vanvidd. Blir streng, urettferdig og sur. På andres hunder hører jeg det derimot ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er egentlig knallbra på å ikke ha så mange regler å forholde seg til... :aww:. Her i huset er det veldig få regler egentlig, men bjeffing og unødvendig lyd er det lav toleranse på, så mine hunder er veldig stille, de (eller DEN, nå for tida)... Hverdagslydighet og oppdragelse sliter vi litt med, siden jeg bare blir fryktelig lattermild når dyret er så frekt at det bare labber opp på stuebordet og legger seg f eks... eller når dyret bare tar seg til rette og forsyner seg fra stuebordet uten blygsel. Men JEG blir jo bra oppdratt, siden jeg jo lærer at nei, man setter ikke fra seg mat på stuebordet og snur ryggen til... Jeg merker jo at jeg nok er litt soft, og guttungen slipper unna med mye rart bare fordi han er søt. Jeg tenker dog at så lenge denne manglende oppdragelsen ikke går ut over andre, eller fører til ødeleggelse og død, så får det bare være. Man får velge sine kamper med omhu :D.

Egentlig er jeg ganske bra på å trene inn øvelser og sånt, men jeg har blitt så usigelig lat at jeg ikke gidder å drive med sånn trening lenger. Jeg er rå på å gi dyret fysisk fostring da, eller - ikke rå kanskje, men jeg er ganske flink til å sykle, jogge, gå, snørekjøre etc.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig flink på å godta hundene mine som de er, med de feil og mangler de har.

Og fryktelig dårlig på å pushe dem utover komfortsonene dems i forhold til trening.

Hvilket til sammen utgjør at jeg koser meg med rare sære hunder som ikke er veldig gode på noe som helst. :lol::wub:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ganske dårlig på å være konsekvent i dagliglivet (selv om jeg later som at jeg er det) og gir litt for fort etter for Khelas skummelt søte øyne. Og til tider er jeg for lat til å gi henne mye fysisk trening.

Men jeg er egentlig en jævel på å være konsekvent i trening, selv om det ikke alltid gir resultater (gneldringa f.eks., superkonsekvent men ingen endring). Også er jeg flink til å finne ut hva som må til for at Khela skal lære og jeg er tydelig, så hun lærer ganske fort. Derimot er jeg heller litt dårligere på å finne på nye ting og gidde å jobbe med typ konkurranselydighet.

Jeg er flink på å finne på ting som hundene kan aktivisere seg og bryne hodet sitt med.

Jeg er flink til å se individet, noe som speiler seg i kontakten mellom meg og hundene kontra broren min og hundene (han er flink han også altså, men jeg får en annerledes type kontakt).

Og jeg er kjempeflink til å gi masse kos og kjærlighet :D

Ikke minst er jeg altfor flink til å være bekymra hønemor :sleep:

Edit: Morsom tråd, forresten! :D Elsker at vi ikke må være flinke i alt og kan innrømme våre mangler og allikevel beholde humøret og humoren :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er god på å være kritisk til egne hunder. Jeg er ikke like kritisk til andres :P

Jeg er dårlig på å være motivert til å trene hund, både fysisk og psykisk. Så dårlig at jeg lurer på om jeg egentlig burde ha katt.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig flink på å være hysterisk i forhold til helse. Dette har da resultert i at jeg er på fornavn med de fleste på de ulike klinikkene i Oslo (drar på forskjellige utifra hvilken kompetanse de har)..

Er veldig flink på å la bikkjene få all plass i senga og er et stort talent innen halsbånd og dekkenshopping.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

MINUS

Dårlig side er vel at jeg tidvis tåler for mye hunde"kaos" inne.. Litt herjing og lek inne, ligge i sofa og seng, at hundene følger etter med på kjøkkene og på do. Og så trenger jeg masse "pelsterapi"/kosing. Gir vel for lett etter for tigging. Kanskje fordi jeg er for lat til å være 100% konsekvent???

Og når jeg er sliten (sovet for lite, jobber som nattevakt og har en rygg som holder meg våken) kan jeg ha noen

dager med kort lunte når vi er på tur og det blir kaos.Les; hissig med høy stemmebruk

Mangler store ambisjoner

PLUS

Siden jeg nå har 5 hunder i alderen 20 mnd til 10 år, pluss 9 uker gammel valp,føler jeg meg ganske flink på å se på individuelle behovene til hundene.

Alle hundene får ulike utfordringer innen Agility, LP, Rally Lydighet og utstilling.. og sykkelturer for samojed hannen.

Har for eksempel flere bronsemerke i Agility, Lp og Rally Lydighet pluss 1 kl 2 hund i RLH i flokken min.

God på sosialiseringsbiten

Har stadig til vurdering om å registrere kennel navet "Kennel Kos og Kaos" fordi jeg synes tidvis det er dekkene,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jer er utålmodig og kan bli i overkant streng om hundene oppfører seg dritt..

Generelt er jeg rolig og avbalansert noe som virker til å påvirke hundene. Jeg vil også si jeg er flink til å ta med hundene rundt og inkludere dem i livet mitt, i tillegg til at jeg gir dem mye fysisk aktivitet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fryktelig dårlig på annen form for trening/mosjon enn det som går på det mentale!

Jeg kan bli i overkant streng!

Men samtidig føler jeg meg flink nok med de,fordi vi er ute i frisk luft ca 8-10t daglig (Litt mindre på dårlig-vær dager) De får kos,mental trening,søke,og virker tilfreds med det :)

De er begge lite vant til lange turer,og heller ikke tur,daglig,men annen fysisk mosjon selvsagt! dette grunnet min lange sykdomsperiode :)

Jeg er også ekstremt dårlig på å behandle de likt :/ Vesla slipper unna med mer,enn eldstemann.. men velger å tro at d har med minsta sin fortid å gjøre :)

Utenom d har jeg to fine hunder,som er trygge i de fleste situasjoner,snille med både stort og smått,og ja..

Fine hundene mine <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var faktisk vanskelig å svare på.

Jeg er god til å gi hundene mine en vennlig og trygg atmosfære, beskytter dem mot stress og usikkerhet. De vet at de er elsket og respektert, for å si det litt klissete.

Jeg er periodevis akkurat litt latere enn jeg burde når det gjelder pelsstell (tar det i morgen!). Prøver å gå hyppige turer og aktivisere dem på ulike måter for å kompensere for at jeg ikke har bein til timelange turer, men skulle nok gitt dem enda mer fysiske utfordringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Jeg har dårlig tålmodighet. Det er min dårligste egenskap som hundeeier. Jeg blir fort irritert og sint og det går tidvis utover hundene i form av kjeft når de tuller. Det er jo en del av meg jeg jobber med, for det er jo ikke hundenes feil at jeg blir sur, sånn egentlig. Jeg er elendig på båndtrening...fordi jeg synes det er så kjeeeedelig. Jeg skulle nok også være litt flinkere til fysisk og mental aktivisering. Ikke det at hundene ikke får noe, men periodevis blir jeg litt lat før det tar seg opp igjen. Som regel ender det med at jeg tar meg selv i nakken og sier "NÅ skal vi ut".

Positive sider er at jeg er flink til å motivere hunden ift. trening. Jeg har lært meg å bruke riktig mengde energi i kroppspråk og stemme ut i fra hvilken hund jeg trener. Jeg er heller ikke redd for å drite meg litt ut. Jeg er også ganske flink til å lese hunder, spesielt mine egne. Helt fra jeg var liten har jeg også hatt en greie med at hunder som ikke liker folk, er sære på hvem de liker eller som bruker tid på å godta nye mennesker stort sett har fått kjemi med meg med en gang eller i løpet av kort tid, som regel til eiers forbauselse. Det er litt morsomt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Dårlig på tålmodighet til tider også sliter jeg med å være konsekvent hele tiden. Ting jeg jobber mye med når det kommer til meg selv da :)

Positive sider, tja, jeg vet ikke jeg. Føler meg mest som en forbanna n00b som ikke får til noe, så jeg vet ikke :P Flink til å spørre om og ta imot tips, kanskje?

Sent fra min D6603 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er flink til å leke og kose med Pepper!
Og ta han med i nye situasjoner og rose han når han er flink.

Er ikke flink på å trene kontakt eller gå fint. Positiv forsterkning og stoppe hver gang han drar for å så å rose når han går fint.. Uten å bli streng.. Krangler endel med meg selv der ja..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...