Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøpt en rase du aldri har møtt?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Ja, jeg fikk ja på valpeforespørsel via mail, så da vi dro opp for å treffe Aiko, var det første gang jeg traff noen shibaer. Det var ganske fint at oppdretter hadde både mor, bestemor og bestefar hjemme hos seg, i tillegg til ei annen tispe som var der for å parres med bestefar. :)

Parres med bestefar, det hørtes fælt ut :lol:

Vi hadde møtt shiba tre ganger da vi bestemte oss for at vi skulle ha Kuro. To av gangene var oppdretter sine hunder. Jeg hadde imidlertid lest mye på forhånd.

Første gang jeg så en wheaten terrier noen sinne var da vi var på valpebesøk for å møte kullet vi skulle ha valp fra :) Men da hadde mamma og pappa alt vært og hilst på hundene og bestemt rase og sånn, da.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hadde aldri hørt om basenji engang før jeg dro hjem til oppdretter og så på valp. Dro tilbake dit og henta Tufani etter noen dager. (Fant annonse fra oppdretter i avisa. Ville bare ha en hund.) Flaks

Nesten. Møtte far til min første Aussie 10 minutter på en parkeringsplass i 1997, før jeg bestemte meg. 4 mnd sener kom Kipo hjem til oss, og vi har nå 8 stk hjemme (3 valper). Bl.a oldebarn til d

Ja, kjøpte en omplasseringsbikkje fra rubrikkannonse i Aftenposten. Hadde aldri møtt en bull terrier før... He had me at hello!

Jeg hadde hilst på en dalmis før jeg bestemte meg for rasen :-) Og to kelpier før jeg bestemte meg for kelpie! Møtte en til før henting.

Tenker det egentlig ikke er sååå viktig å møte rasen face to face så lenge man sonderer terrenget bra :-) Og man får ofte møtt flere individer av rasen hos oppdretteren. Jeg møtte 5-6 kelpier hos oppdretter f.eks. men hadde snakket med en del av eierne av rasen og fått mye innspill derifra.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Oi, jeg er litt overraska over hvor mange som kjøper hund uten å ha møtt rasen før jeg. Alle her på sonen er jo så opptatt av å gjøre skikkelig undersøkelser før man kjøper hund, men hvordan undersøker man om man aldri har møtt en hund av rasen? Dette er ikke kritikk altså, jeg bare forstår det ikke hvordan man kan være opptatt av å undersøke om raser og linjer uten å ha møtt en hund av rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, jeg er litt overraska over hvor mange som kjøper hund uten å ha møtt rasen før jeg. Alle her på sonen er jo så opptatt av å gjøre skikkelig undersøkelser før man kjøper hund, men hvordan undersøker man om man aldri har møtt en hund av rasen? Dette er ikke kritikk altså, jeg bare forstår det ikke hvordan man kan være opptatt av å undersøke om raser og linjer uten å ha møtt en hund av rasen?

Jeg er ikke så opptatt av linjer osv. Baserte meg på uttalelser fra andre som kjenner miljøet bedre enn meg samt rasebeskrivelsen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg er ikke så opptatt av linjer osv. Baserte meg på uttalelser fra andre som kjenner miljøet bedre enn meg samt rasebeskrivelsen. :)

Omplasseringshund blir noe helt annet da. Da er det en voksen hund og individet som betyr noe. Men det er mange som skriver her at de aldri hadde møtt noen av rasen som er veldig opptatt av undersøkelser før man kjøper valp. Hvordan vet man da at man snakker om det samme når det kommer til f.eks. gemytt og bruksegenskaper? Aktiv, rolig, krevende, godt egna til lydighetstrening, god familiehund osv legger folk veldig mye forskjellig i.

Edit: Igjen. Jeg mener ikke at det er noe galt i det. Jeg skjønner bare ikke hvordan man kan være så opptatt av å undersøke og så ikke ha møtt rasen i live

Endret av Snusmumrikk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, jeg er litt overraska over hvor mange som kjøper hund uten å ha møtt rasen før jeg. Alle her på sonen er jo så opptatt av å gjøre skikkelig undersøkelser før man kjøper hund, men hvordan undersøker man om man aldri har møtt en hund av rasen? Dette er ikke kritikk altså, jeg bare forstår det ikke hvordan man kan være opptatt av å undersøke om raser og linjer uten å ha møtt en hund av rasen?

Kan jo svare for min del. Det var første gang jeg skulle kjøpe hund, og var fersk innenfor det meste, og hadde ikke vært lenge på sonen heller. Så hvordan man undersøkte linjer (ante ikke hva det var engang) hadde jeg ikke peiling på, og jeg visste ikke om noen jeg kunne spørre. Men jeg leste mye om rasen da, og snakket litt på mail med noen eiere (men da var det bare om rasen, ikke oppdrettere osv.), så hadde jo en viss idè om at den ville passe meg. Så fant jeg en oppdretter, litt tilfeldig det og, i nærheten københavn siden jeg ikke hadde bil og sånn, og hadde lyst til å dra å hilse på. Fikk et godt inntrykk av oppdretter og hundene, og fikk spurt og gravd, og vips hadde jeg hund :lol: har absolutt ikke angret på hverken rasevalg, Casper eller oppdretter, og ville gjort akkurat det samme igjen. Eller, dvs. etter 5 år på sonen og som hundenerd så kommer det til å bli myyyye vanskeligere neste gang jeg skal kjøpe hund, noen ganger er det enklest å være uvitende :P Men når det er sagt, så ble jo ikke oppdretter valgt totalt random da, jeg hadde jo kriterier som skulle oppfylles der og. Og siden "min" er rasedommer og veterinær ga det meg iallefall en trygghet på at det ikke kunne være helt på jordet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, jeg er litt overraska over hvor mange som kjøper hund uten å ha møtt rasen før jeg. Alle her på sonen er jo så opptatt av å gjøre skikkelig undersøkelser før man kjøper hund, men hvordan undersøker man om man aldri har møtt en hund av rasen? Dette er ikke kritikk altså, jeg bare forstår det ikke hvordan man kan være opptatt av å undersøke om raser og linjer uten å ha møtt en hund av rasen?

Etter å ha valgt feil rase for meg første gang, kommer jeg garantert til å undersøke neste gang. Når vi kjøpte beagelen var rasen impulsvalgt dog var selve "kjøpe hund" planen nøye gjennomtenkt mtp ferier, pass, praktiske ting hjemme, trening osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del var jeg jo helt uerfaren. Jeg tenkte ikke på raseegenskaper i det hele tatt. Jeg ville bare ha en hund, som gjerne ikke var altfor stor. Det er jo i ettertid jeg har lært mer om hund :) Og selv om jeg er superglad for Tufani, så vil jeg undersøke mer før neste valpekjøp. Kan vel ikke ha like mye flaks to ganger ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, jeg er litt overraska over hvor mange som kjøper hund uten å ha møtt rasen før jeg. Alle her på sonen er jo så opptatt av å gjøre skikkelig undersøkelser før man kjøper hund, men hvordan undersøker man om man aldri har møtt en hund av rasen? Dette er ikke kritikk altså, jeg bare forstår det ikke hvordan man kan være opptatt av å undersøke om raser og linjer uten å ha møtt en hund av rasen?

For min del er jo svaret så enkelt som at jeg var et barn, ting er ikke nødvendigvis så gjennomtenkt da ;) Så går det enten bra eller ikke, jeg er jo glad det ble som det ble.

Om man likevel går inn i det med en noe mer gjennomtenkt plan så er det jo ikke lett å faktisk sjekke linjer før man er inne i et miljø. Det er mye man gjerne skulle vite utover ting man (nå, ikke på tidlig 90-tall) kan sjekke på internett. Helt i bunn er det nok (for enkelte av oss ihvertfall) såpass enkelt å forklare som at vi alle begynner et sted, og etterhvert som man lærer mer vokser også bevisstheten om hva man vil ha.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde hilset på flere dvergpinschere, men hadde aldri blitt såpass godt kjent med en at jeg vil si "jeg kjente en av rasen". Men søskenbarnet mitt har oppdrett og jeg fulgte en del med på hjemmesiden hennes, leste også mye om rasen andre steder.

Det er først nå de siste årene det har kommet fler og fler dvergpinschere til Kristiansund, og først nå jeg faktisk har hatt mulighet til å bli ordentlig kjent med fler individer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

For min del er jo svaret så enkelt som at jeg var et barn, ting er ikke nødvendigvis så gjennomtenkt da ;) Så går det enten bra eller ikke, jeg er jo glad det ble som det ble.

Om man likevel går inn i det med en noe mer gjennomtenkt plan så er det jo ikke lett å faktisk sjekke linjer før man er inne i et miljø. Det er mye man gjerne skulle vite utover ting man (nå, ikke på tidlig 90-tall) kan sjekke på internett. Helt i bunn er det nok (for enkelte av oss ihvertfall) såpass enkelt å forklare som at vi alle begynner et sted, og etterhvert som man lærer mer vokser også bevisstheten om hva man vil ha.

Jeg kjente ikke veldig mange bernere før jeg kjøpte berner jeg heller. Jeg var også et barn (13 år) og gjorde forsåvidt så mye undersøkelser jeg klarte da, og jeg hadde hilst på flere. Men jeg ser helt klart den. Når man er fersk og ung. Men det var de som jeg regner som erfarene her, som er opptatt av linjer, helse eksteriør osv kanskje også bruksegenskaper? Og som har kjøpt nye raser uten å ha møtt en som jeg lurte litt på.

Andre rasen min starta jeg også på nettet og spurte på forum og leste på nettsider. Men for å vite hva folk snakka om når de sa at det var kjappe hunder, at de var krevende, at de har det og det av bruksegenskaper, at de er nervøse, at de er stressa osv så måtte jeg møte noen belgere (utover å se dem og hilse på kjapt som jeg hadde gjort før). Både for å gjøre meg opp en egen mening og for å vite hva folk snakka om. Mener vi det samme når vi snakker om god lek? Mener vi det samme når vi sier rasen er egna til å trene lydighet og bruks? Er jeg enig beskrivelsen at alle er nervevrak som er redd folk og lyder? Linjer er helt klart vanskeligere å komme inn i når man er ny på rasen ja. Men å ha møtt noen individer av rasen har alltid vært som en selvfølge for meg. Nå var jeg heldig før jeg kjøpte belger, at jeg fikk passe en i 2 mnd også. Det er selvfølgelig mer enn jeg forventer man har mulighet til når man vurderer ny rase, men det var en veldig god bekreftelse på at jeg hadde valgt rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, jeg er litt overraska over hvor mange som kjøper hund uten å ha møtt rasen før jeg. Alle her på sonen er jo så opptatt av å gjøre skikkelig undersøkelser før man kjøper hund, men hvordan undersøker man om man aldri har møtt en hund av rasen? Dette er ikke kritikk altså, jeg bare forstår det ikke hvordan man kan være opptatt av å undersøke om raser og linjer uten å ha møtt en hund av rasen?

Jeg brukte hvertfall et år på å undersøke rase og oppdrettere før henting :-) På dalmisen var jeg færsk, men lånte dogweb av ei venninne og kjente to personer som til sammen har hatt 3-4 hunder fra oppdretteren jeg falt på.

På kelpie så brukte jeg også et år på å bestemme meg for rase, undersøke ting og tang. Kjenner oppdretter av rasen som hjalp meg en del med tanke på linjer, helse o.l.

Jeg føler absolutt at jeg gjorde en grundig undersøkelse og prøvde så godt dom mulig å finne ting og det er ikke lett å finne ut når man skal inn i et fremmed rasemiljø... synes jeg hvertfall :-) Og jeg hadde nok møtt enda flere av rasen om jeg var usikker på valget mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjente ikke veldig mange bernere før jeg kjøpte berner jeg heller. Jeg var også et barn (13 år) og gjorde forsåvidt så mye undersøkelser jeg klarte da, og jeg hadde hilst på flere. Men jeg ser helt klart den. Når man er fersk og ung. Men det var de som jeg regner som erfarene her, som er opptatt av linjer, helse eksteriør osv kanskje også bruksegenskaper? Og som har kjøpt nye raser uten å ha møtt en som jeg lurte litt på.

Andre rasen min starta jeg også på nettet og spurte på forum og leste på nettsider. Men for å vite hva folk snakka om når de sa at det var kjappe hunder, at de var krevende, at de har det og det av bruksegenskaper, at de er nervøse, at de er stressa osv så måtte jeg møte noen belgere (utover å se dem og hilse på kjapt som jeg hadde gjort før). Både for å gjøre meg opp en egen mening og for å vite hva folk snakka om. Mener vi det samme når vi snakker om god lek? Mener vi det samme når vi sier rasen er egna til å trene lydighet og bruks? Er jeg enig beskrivelsen at alle er nervevrak som er redd folk og lyder? Linjer er helt klart vanskeligere å komme inn i når man er ny på rasen ja. Men å ha møtt noen individer av rasen har alltid vært som en selvfølge for meg. Nå var jeg heldig før jeg kjøpte belger, at jeg fikk passe en i 2 mnd også. Det er selvfølgelig mer enn jeg forventer man har mulighet til når man vurderer ny rase, men det var en veldig god bekreftelse på at jeg hadde valgt rett.

Men er endel raser det ikke er så lett å få møtt og sett "nok" av. Ser ikke helt den store verdien i å møte en og annen "random" hund av rasen på gata, liksom. Sånnsett har det mer verdi å møte mor foreskemsepl når valpene er besøksklare - forutsatt at man da har har is nok i magen til å takke nei om man ser ting man ikke liker som dukker opp. Gjorde ikke det engang da jeg fikk salukien :lol: Sjekket ingenting om linjer eller noe utover det jeg snakket med oppdrettern om. Vanvittig behagelig måte å kjøpe valp på, men ikke noe jeg anbefaler til hvemsomhelst, og hvertfall ikke om man har sett seg ut noe mer krevende enn saluki. :lol: Men jeg har fått nøyaktig det jeg så for meg, av en eller annen grunn. :wub:

Men så er det jo også forskjell på brukshund/konkurranse/avls/utstilling og ren familiehund på sånt tenker jeg, for meg som skal ha familiehund så er det ikke verdens undergang om den ikke har bra nok drifter, så sant det ikke tipper over i det ekstreme på noe. Men den dagen jeg skal ha gjeterhund så må jeg sette meg inn i linjer for å finne linjer og kombinasjoner som kan gi meg mest mulig av det jeg ønsker meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tolleren kjøpte jeg uten å ha møtt rasen. Men så hadde jeg jo ca null krav til valp annet enn at det skulle være en valp og det måtte passe med sommerferien.

Golden, tja. Møtt mange golden i mitt liv, men ingen jaktgolden. Så der stolte jeg ganske mye på endel mennesker jeg visste jeg kunne stole på som sa at dette var hund for meg/oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boris hadde jeg jo ikke helt oversikt over. Men han var jo boxer-blanding, og boxere kjente jeg jo til.

Det er noen raser jeg kunne kjøpt uten å hilse på de først. For eksempel basenjien. Den føler jeg at jeg kjenner og hadde visst hva jeg fikk. Kanskje også noen av myndene og bullehundene.

Jeg hadde aldri tørt å kjøpe noe fra gruppe 1 uten å møte rasen først. Det er fordi det blir veldig annerledes fra tidligere raser jeg har hatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, jeg er litt overraska over hvor mange som kjøper hund uten å ha møtt rasen før jeg. Alle her på sonen er jo så opptatt av å gjøre skikkelig undersøkelser før man kjøper hund, men hvordan undersøker man om man aldri har møtt en hund av rasen? Dette er ikke kritikk altså, jeg bare forstår det ikke hvordan man kan være opptatt av å undersøke om raser og linjer uten å ha møtt en hund av rasen?

Egentlig ganske enkel.

I 97 fantes det ikke så mange aussier i landet, jeg hadde lest det jeg kom over i bøker, internett var det vel knapt så jeg hadde. Jeg hadde kontaktet NKK, men de visste ikke noe- men jeg hadde sett bilde av en Aussie i hundesport fra NV i 96, derfor tenkte jeg at kanskje jeg traff noen der- men jeg kom for sent til å se de i ringen, og hadde flaks som møtte pappan til kommende valp utenfor vikingskipet.

Valpen jeg fikk var fra det første kullet født i Norge :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke møtt så veldig mange andre cavalierer før jeg fikk min egen, men så hadde jeg jo kjent han i tre år før han ble min, så da visste jeg jo hvordan akkurat den hunden var.

Jeg møtte ganske mange flatter før jeg fikk min egen, men det var jo bestemt for flere år siden at det var "min" rase, så det hadde nok blitt en om jeg hadde møtt en før eller ikke. Men nå er ikke akkurat flatten en så veldig sjelden rase heller da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kjøpte familiens første sheltie uten å ha møtt rasen før. Vi ville ha collie, men to voksne, tre barn og en collie i en sedan ble litt trangt fant vi ut, så da fant vi ut at vi kunne gå for den kokvaskede versjonen :lol: (skikkelig god grunn for rasevalg, jeg vet :lol: ) Men collie hadde de egenskapene vi ønsket i en familiehund, og etter hva vi leste så fant vi ut at det hadde sheltien også.

(det skal sies at vi hadde aldri møtt collie i virkeligheten heller, men vi så veldig mye på Lassie på tv :sleep: )

Så da ringte vi på den første annonsen vi så i lokalavisa, og noen uker senere var vi på vei hjemover med Tara :wub:

Vi var utrolig heldige med individet, Tara var nok den beste prøvekluten vi kunne fått, med knallgod psyke og herlig gemytt. Jeg grøsser litt innvendig med tanke på hva som hadde skjedd om vi hadde fått Ganzie som førstegangshund :fear:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Artig å lese hvor mange som har kjøpt hund Usett :)

Når jeg tenker meg om, så hilste jeg vel bare 1 gang på en dobermann i real life ( rett utenfor en butikk i 1 minutt), før jeg fikk min egen. Hadde jeg vært mye sammen med rasen, så kanskje jeg ville ha tenkt meg om litt ekstra.

Jeg ønsker meg Ibiza hund, og det finns jo så få av disse her til lands og bare 1 oppdretter. Regner meg jeg ikke blir å få møtt så mange av dem, men skal ihvertfall få prøve å ta meg et besøk til oppdretter for å se på dem.

Jeg fikk meg to oppdretterbesøk da jeg letet etter greyhound, så så mye research har jeg vel ikke gjort før kjøp av hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møtte stabijen for første gang da jeg dro hjem til oppdretteren for å se på valpene som da var 6 uker gamle. Da hadde jeg kun sett rasen på bilder.

Jeg har ikke angret ett sekund for å si det slik; Amigo har oppfylt alle mine forhåpninger og planer og vel så det. Han skulle jo "bare" bli ettersøkshund...nå er han norsk, svensk, finsk og nordisk viltsporchampion samt norsk og dansk utstillingschampion :) Ja og i tillegg har han jobbet i mer enn sju år som ettersøkshund. Ville ikke hatt noen annen rase enn stabijhoun!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, jeg er litt overraska over hvor mange som kjøper hund uten å ha møtt rasen før jeg. Alle her på sonen er jo så opptatt av å gjøre skikkelig undersøkelser før man kjøper hund, men hvordan undersøker man om man aldri har møtt en hund av rasen? Dette er ikke kritikk altså, jeg bare forstår det ikke hvordan man kan være opptatt av å undersøke om raser og linjer uten å ha møtt en hund av rasen?

Man lærer så lenge man lever? ;)

Jeg var såvidt konfirmert når jeg fikk Ozzy, men fant jo fort ut at jeg burde undersøkt mer.

Er noe jeg har gjort èn gang, og blir med den ène gangen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, med mindre man regner blandingen vi hadde når jeg var liten :) Møtte ikke veldig mange finske lapphunder, men møtte kanskje 5-6 og fikk se mange (var med på rasetreff), og hilste ordentlig på mødrene til kullene vi vurderte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...