Gå til innhold
Hundesonen.no

Pels-stell på din rase.


Recommended Posts

Har en furminator som jeg bruker aknskje 1 gang i året. Jeg tror sist jeg gredde dyra her var på vårparten i fjor. Det hender jeg spyler dem med vann, en til to ganger i året tar jeg shapmpoo dersom de er veeeeeldig møkkete, har en KW-shampoo. Har korthårshunder med så og si vedlikeholdsfri pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Portispels er jo et eget kapittel. Det er en pelsrase som krever mye stell. De tingene jeg MÅ ha til pelsstellet er:-

- En skikkelig barbermaskin (har selv Andis) med ulike typer skjær, men andis 10'er skjær er mest brukt her

- En god effileringssaks
rle-82490.jpg

- En god klippesaks. Jeg har eicher solingen-saks og er knallfornøyd!

- Grovtannet puddelkam

vivog-grovkam_7047.jpg

- Vanlig kam

- Parykkbørste

839718_1.jpg

- Karde med gummiknotter

DogmanKardeM_002.jpg

I tillegg til dette må man ha gode pelsprodukter. Sjampo og balsam. Jeg vil nesten også si at en blåser er et must, da det halverer tiden man bruker på pelsstellet.

Pelsstellrutinen hos meg er som følger:

ca. hver 3. - 4. uke hiver jeg bikkja i badekaret, uten å gre henne først. Tidligere børstet jeg først, men det viste seg å bli dobbelt opp med jobb. Men i karet væter jeg henne skikkelig ned først, med lunkent vann. Hele pelsen må bli våt, og det tar litt tid fordi den er vannavstøtende. Deretter såper jeg inn hele bikkja med Groomer's Edge Ultimate sjampo. Jeg såper inn med hårene retning for å ikke skape mer tover og floker i pelsen. Deretter skyller jeg hele hunden veldig nøye. Så kliner jeg umenneskelige mengder Groomer's edge keri-cot balsam i hele pelsen og lar det virke en 10 min. tid. Deretter skyller jeg denne veldig godt ut, klemmer ut så mye vann fra pelsen som mulig og setter dyret på stellebordet.

På stellebordet tørker jeg hele hunden med et håndkle. Klemmer over hele kroppen for å få ut vann. Så setter jeg i gang med blåseren og karden. Starter på ryggen og jobber meg fremover mot fronten. Tar frembeina og potene helt til slutt. Da jobber jeg meg gjennom hele pelsen med karden mens jeg blåser slik at jeg ser hvor det er floker som må gres ut. Når jeg har gårr over hele hunden med karden går jeg over med grov og fin kam og parykkbørste. Alle børstene finner "sin type" floker :P Så er hunden tørr og flokefri!
Deretter er det klipping. På snuten bruker jeg saks og effileringssaks og former snuten så den ser kraftig, men trimmet ut. Bakparken barberer jeg kun hver 3. mnd. Når jeg ikke barberer gjør jeg som på nesen, formklipper med sakser. Det hender at jeg stusser på fronten, men det prøver jeg å unngå. Stusser haledusk og beheng på ørene.

Volia! En hund i løveklipp! Bruker 1-3 timer på hele sulamitten avhengig av hvor mye trimming som trengs fra gang til gang. Så jeg vil vel si jeg bruker 3 timer i måneden i gjennomsnitt på pelsstell. Mellom badene gjør jeg ingen ting med mindre dyret har rullet seg i dritt eller tatt med skogen inn i pelsen :P

Papillonen trenger særdeles lite stell. Til henne må jeg ha:
- En kam
- En børste med svinehår og nylontenner (trine hundeartiklers superbørste med naturbust)
- En liten karde

- Efilleringssaks

Henne grer jeg etter behov. Det hender hun får små floker bak ørene eller i brystet som tar 2 min å gre ut. Bade henne gjør jeg før utstilling stort sett. Det som er mest jobb med henne er at hun tidvis driter i egen pels bak, og at vi stadig vasker rompa. Men utover det er det særdeles lite jobb.
Før utstilling bader jeg henne med sjampo og balsam og føner tørt med børste, som med portisen. Deretter stusser jeg pelsen på hasene fremme og bak og på potene med effileringssaks. Hele prosessen tar ca. 30-45 min.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basenjien: putter han i dusjen for å få det hvite kritthvitt før utstilling, eller han mot formodning lukter vondt.

Salukien (langhår) putter han i dusjen før utstilling eller han er skitten for å få han ren, børster gjennom ører og faner for å holde dem flokefrie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalamtineren: Gummikarde eller pimpsten når hun røyter. Dyttes i dusjen når hun begynner å lukte hund, ca hver 6-8 uke.

Groenendaelen: Gjennombørstes ukentlig med karde og kam. Dyttes i dusjen når han røyter eller har rulla seg i noe uggent. Kanskje 2-4 ggr i året?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finsk lapphund:

Min har egentlig veldig korrekt pels, og børstes sjeldent. Pelsen blir sjeldent til aldri flokete, og sjeldent særlig møkkete. Når han er tørr detter uansett all møkk av. Om jeg ikke har tid til at han tørker blir han spylt i dusjen, og tørker relativt raskt.

Børsting er forbehold røytetid, evt før utstilling eller om jeg tilfeldigvis oppdager ei floke. Børstes han jevnlig i røytetida går denne problemfritt egentlig.

Bruker vanlig karde, ser sånn ut http://www.waggytail.no/assets/img/bilder_nettbutikk/c0162c93890526fbed4513b04ae146a8-image.jpeg


Rett og slett veldig enkelt pelsstell :) Ihvertfall på min fungerer den selvrensede pelsen relativt bra, og det er jeg glad for, lat som jeg er :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utenom røytetiden er det ikke noe. Børster og vasker med shampoo før utstilling. I røyteperioden bør det børstes skikkelig hver dag for å få av mest mulig pels. Da er det ekstreme mengder som skal av..

Bruker en vanlig karde stort sett, men har også furminator. Den syns jeg tar med seg litt for mye dekkhår til at jeg bruker den på malamutene. Derimot fungerte den fint på goldenen jeg hadde :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finsk lapphund:

Min har egentlig veldig korrekt pels, og børstes sjeldent. Pelsen blir sjeldent til aldri flokete, og sjeldent særlig møkkete. Når han er tørr detter uansett all møkk av. Om jeg ikke har tid til at han tørker blir han spylt i dusjen, og tørker relativt raskt.

Børsting er forbehold røytetid, evt før utstilling eller om jeg tilfeldigvis oppdager ei floke. Børstes han jevnlig i røytetida går denne problemfritt egentlig.

Bruker vanlig karde, ser sånn ut http://www.waggytail.no/assets/img/bilder_nettbutikk/c0162c93890526fbed4513b04ae146a8-image.jpeg

Rett og slett veldig enkelt pelsstell :) Ihvertfall på min fungerer den selvrensede pelsen relativt bra, og det er jeg glad for, lat som jeg er :lol:

Mezzi sin er ikke flokefri.. Fysj det floker og tover seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

springeren: børstes med fintannet stålkam jevnlig ( daglig, egentlig.. Men når han er nedrøyta så holder det med noen ganger i uka. ) Pelsen på og inni ørene og nedover halsen barberer jeg ca annenhver uke. Litt sjeldnere om vinteren, men med en gang han begynner bade om våren er jeg nøye på at pelsen ikke får vokse seg for lang rundt ørene. Rundt ørene, potene, overgangen mellom barbert og ubarbert pels i front og halen klippes, og nå har jeg begynt å klippe bittelitt av lengden på behenget på bena også - for at han blir mer lettstelt. Død, ullen pels som ikke faller av av seg selv må nappes.. Her er jeg fryktelig utålmodig, så ofte er han litt lodden over ryggen :( Noen ganger jukser jeg og bruker pimpstein, men det er best å gjøre det for hånd eller med stålkammen..

Av utstyr trenger jeg tre ulike stålkammer, den ene finere enn den andre. Barbermaskin, skarpsaks, effileringssaks og evt.pimpstein. Har også shampo og balsam fra groomers edge akkurat nå, og så går det med endel flokespraybalsam. Sånn fra natusan.. Å børste igjennom han tar et kvarter, klippingen en times tid.

papillonen: Børster igjennom henne et par ganger i uka, mest for å se etter sår og rifter og sånn enn at det er nødvendig. Utrolig lettstelt pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Irsk setteren: fjerner kvister og rusk som ev har satt seg i pelsen på tur. Børster raskt gjennom ved behov - i snitt ca 1 gang per uke, pelsen er glatt og myk så det tar ikke lange tiden. Bøster ørene litt oftere enn resten av kroppen fordi de ellers floker seg litt. Oppdretter klipper henne for meg når det trengs. Trenger sjelden dusj/bad - hun bader litt i elven på eget initiativ sommeren, og pelsen er "selv-rensende" - alt faller av når hun tørker.

Kortisen: Børster i røytetid. Dusjer henne ca 1 g per uke fordi hun har middallergi mm, og vasker henne da med sopp/midd/bakteriedrepende shampo. Dusj før utstilling de gangene hun har deltatt der og hvis hun har vørt ute i gjørme-vær eller rullet seg i noe rart. Ellers holder det med å "pusse" over henne med en fuktig klut :) dann og vann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med en langhårshund som briard, så er det åpenbart "litt" pelsstell som må til om hunden skal se presentabel ut (presentabel og presentabel er jo alltid subjektivt - jeg er vel muligens noe over middels nøye på det....).

Har man riktig utstyr og riktig teknikk, så går pelsstellet ganske fort faktisk, men det MÅ gjøres grundig og man kan ikke tillate seg å slurve eller utsette stellet - da har man brått noen timer med stell foran seg.

Det er ingen klipping på briard med tanke på at de skal få riktig fasong, men jeg klipper av hygieniske årsaker bort pels rundt anus og tisseluren. Jeg klipper også foran øynene slik at hunden ser skikkelig, også barberer jeg gjerne under potene og mellom tærne. Potepelsen får seg også en klipp nederst slik at potene blir avrundet og ikke ligner donald-føtter :). Jeg bader hunden ved behov, dvs når han lukter vondt (ofte dusjer jeg bare de stedene som lukter, som der han får evt tiss i pelsen eller der forhudskatarren klines inn når han ligger *urk*). Jeg dusjer også skjegget ofte for å hindre vond lukt og uhygieniske forhold (joda, det lukter vondt oftere enn jeg rekker å dusje, men....) :). Denne strategiske dusjingen tar sånn ca maks 10 min. Har vi vært ute i søla, så spyler jeg av undersiden som er skitten med hageslangen. Det holder fint :).

Vask før utstilling er også som regel bare barte- og snoppevask, samt vask av beina. Pelsen på kroppen dusjer jeg mye sjeldnere.

Av utstyr bruker jeg:

- Shampo: Chris Christensen Black on Black

- Balsam: Brukes sjelden, men av og til bruker jeg bare min egen, innkjøpt på Rimi eller noe sånt :)

- Flokespray: I perioder bruker jeg Ice on Ice når jeg børster, men det er bare unntaksvis. Hovedsaklig bruker jeg bare vann på sprayflaske for å dempe statisk elektrisitet når jeg børster gjennom pelsen.

- Børste fra Chris Christensen med halvlange tenner (gullbørsten)

- En puddelkam (brukes ikke så veldig ofte)

- Ei schäferrake (som jeg kun bruker når hunden er helt garantert flokefri - brukes bare for å fjerne underull rundt halsen og langs overlinja.

- Ei god effileringssaks som bare brukes til poteklippen

- Ei bittelita barbermaskin (fra Clas Ohlson) til å barbere under potene

- Fiskars papirsaks (fra Clas Ohlson) til klipping av andre ting :D.

- En bøyd strikkepinne til å lage midtskill langs rygglinja med (noen kaller den bare abortpinnen til Siri *fnis*).

Jeg bruker hovedsaklig kun børste når jeg børster hunden. Jeg har et helt fastsatt mønster når jeg børster. Jeg starter alltid på samme sted (under haka) og jobber meg systematisk gjennom pelsen slik at jeg har kontroll på hvor jeg har børstet og ikke. Jeg er nøye med å komme helt inn til skinnet og fjerner alt som tenderer til å floke seg. Den børstingen jeg gjør, er vel mest forebyggende, for det er sjelden det går så langt som å bli floker i pelsen til dyret. OM jeg skulle ha slurvet, så bruker jeg aldri saks for å løsne flokene. Da river jeg dem heller fra hverandre, dvs jeg løsner det så mye som mulig med fingrene, før jeg setter børsten i dem og børster forsiktig utenfra og innover. Jeg river aldri i pelsen - det er jo vondt - og jeg tror aldri mine hunder har opplevd at pelsstell gjør vondt. Jeg er veldig opptatt av at stellestunden skal være hyggelig og noe vi trives med, både hunden og jeg, for dette gjøres tross alt NOEN ganger i løpet av hundens liv :). Da er det viktig at det ikke blir en kamp.

Mende pelsstell som er nødvendig varierer mye avhengig av vær og føre - og ikke minst hvilke aktiviteter vi har bedrevet. Det sier seg selv at bruk av sele under arbeid bidrar til å generere floker - så etter turer med sele tar jeg alltid en runde med børsten der selen har sittet. Det sparer meg for mye jobb seinere :).

En grundig gjennombørsting av min nåværende hund tar meg sånn ca 1 time dersom hunden ikke er spesielt flokete. Dette gjør jeg ca en gang i uka. Jeg tar også kanskje en raskere børsting av hunden midt i uka også, da tar det kanskje en halvtime med hele dyret. Dersom det er selebruk som har laget floker bruker jeg muligens noe lenger tid, men ikke nødvendigvis :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På beardisen - omtrent som det Siri forklarer, bare hun er nok flinkere og mere "ordentlig" enn det jeg er..

Utstyr jeg MÅ ha: stålbørste (bruker enten Plush Puppy eller den som heter Greyhound), kattekam (sånn med annenhver lang/kort tann), balsamspray, effileringssaks/vanlig saks. Og så en ekstra børste (Mason and Pearson) som er kombinert naturbust og plastpigger - men den brukes bare på den ene av mine hunder, de andre bruker jeg kun metallbørste på.

Shampo: det jeg har hjemme... Men har ofte en dunk (3,5 liter) BioGroop Proteinshampo og Groomers Edge blåshampo.

Bruker ikke balsam, klippemaskin eller føner/blåser.

Bader hunden om kvelden, dagen etter (formiddag - gjerne mens den fremdeles er bittelitt fuktig) børster jeg. Motsatt vei av Siri - jeg starter alltid nederst på bakbenet og jobber meg framover til å slutte med hodet. Viktig at hunden ligger ned, så man vet at man får børstet lag for lag fra huden og utover.

De "må" ikke bades før børstingen, men hvis man gidder den lille jobben kvelden før så er det enklere å børste + at man er mer skånsom mot dekkhårene (som jo er lurt hvis man vil ha en stor utstillingspels).

Klipper av hygieniske grunner bak, "under" og mellom tredeputene. "Pynter" litt på labbene med effileringssaks ved behov (det er eg. IKKE lov på beardisen).

I perioder hvor jeg er litt flink, eller det er mye utstillinger, tar børsteseansen ca 1 time (badingen rundt 30 minutter). Dette gjentas da ca hver 3 uke, kanskje 4 hvis man ikke lufter hund midt inn i det værste krattet.

Hvis de får gå og floke i 5-6-7 uker må man sette av minst et par timer til børstingen...

Boston terrieren - bading ved behov og klappe henne masse når hun røyter...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til Khela (papillon) har jeg en karde, en stålkam og en børste med naturbust, bruker de alt etter som. Har en balsamspray ment for hund som holder pelsen ekstra blank og flokefri lenge etter en børsting, børster alt mellom 1-4 ganger i uka, på det meste gjør jeg det nesten mest for kosens skyld, i røytetida børster jeg hver dag for å slippe å støvsuge hele tiden. Bader henne når det trengs, ca 1 gang i mnd eller sjeldnere, nå har hun ikke badet på 6 uker (elsker at jeg har en hund som hater søle og gjør alt for å ikke bli møkkete :D ). Jeg var forberedt på mye mer pelsstell, så jeg ble utrolig overrasket over hvor lettstelt pelsen er. Hun har nesten aldri floker, har hendt seg et par ganger at hun har rasa så mye med andre hunder at det har blitt en liiiten floke eller to ved ørene og buksene, men det er omtrent det eneste.

Huskyene og jämten får en omgang med en karde 3-4 ganger i uken i røytetida. Jämten blir badet og får et par ekstra gjennombørstinger i sammenheng med utstilling. Huskyene spyler vi bare med rent vann hvis de er møkkete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalamtineren: Gummikarde eller pimpsten når hun røyter. Dyttes i dusjen når hun begynner å lukte hund, ca hver 6-8 uke.

Groenendaelen: Gjennombørstes ukentlig med karde og kam. Dyttes i dusjen når han røyter eller har rulla seg i noe uggent. Kanskje 2-4 ggr i året?

Hvilken type pimsten bruker du? Hvordan fungerer den, synes du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Min krever mye pelsstell, men gjør svært lite utav det da han ikke stilles og så lenge han er velstelt er egentlig det eneste jeg bryr meg om, og ikke så opptatt av ustyr akkurat.

Alt jeg bruker er en naturbustbørste, en karde, en saks og Optima pH hudvask, innimellom en balsam (men føler han ikke trenger det i en sporty klipp heller). Blir jo mye til hva man selv gjør det til, er flere med rasen/liknende pelshunder som har sagt han har veldig flott pels/hår når han var veldig langhåret også, så.

Min børstes med naturbust daglig, bades og trimmes ukentlig (spesielt tundt øyne, under og rundt labber og litt under buken).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mellompuddel, børstes ved behov, og behovet varierer ut fra vær og føreforhold :)

I de periodene hun får korrekt stell (den eies av en fjortis med sterkt ressursforsvar *sukk*) så blir hun børstet gjennom før hun bades, så er det bading med shampo og balsam, så er det føning der man børster der man føner helt til hele pelsen er tørr. Man begynner med bakbeina og jobber seg fremover (fordi at bakparten har mindre pels enn fronten, så den tørker av seg selv om man begynner foran, og det skal den ikke :P Da får den jo krøller, og en krøllebølle skal egentlig ikke ha krøller, faktisk :lol: ).

Alt ettersom forarbeidet, så tar hele bade&føne-seansen et par timer. Mest fordi vi har en føner og ikke en blåser, da tar det lengre tid å tørke pelsen hennes. Jeg ønsker meg blåser, da er vi sannsynligvis nede på en times tid :aww:

Sånn ca hver 14 dag blir ansikt og poter barbert, og nå som vi tør å klippe henne selv, så blir hun klippet sånn ca en gang i måneden.

Daglig pelsstell består av å tørke og børste henne om det er vått ute, og fjerne kvist og kvast og børste henne om det er tørt ute.

Terven blir badet når hun lukter eller kjennes feit ut i pelsen, og inntil ifjor så var det sånn ca 3-4 ganger i året, toppen. Hun børstes når hun får verver eller når hun røyter.

EDIT: Glemte å skrive hva slags utstyr vi har.. Til puddelen, så har vi

67_313735320.jpg

Husker ikke helt hva den heter, men den kalles gullsaksa, bare at vår er råååsa :D

14_1591003314.jpg

Andis AGC 2 Super 2 Speed, med to skjær, husker ikke helt lengden nå, men en superkort og en bare vanlig kort :P

m0d_DMAM5tQO_EkzwywATdA.jpg

I lilla selvsagt :aww:

19-12_1_3.jpg

En puddelkam, som brukes overraskende sjeldent på vår puddel :P

DogmanKardeS_002.jpg

Og en Dogman-karde :)

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...