Gå til innhold
Hundesonen.no

Vis meg ytterpunktene av din rase!


Kiyomi
 Share

Recommended Posts

  • Svar 266
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Oj. Noen har skrudd på det hodet for hardt.

Tja, jeg synes nå disse ulvene er godt vinklet. Vil gjerne ha sånne vinkler på mine egne hunder i alle fall.

Jeg trodde hele poenget var at man ikke nødvendigvis skulle poste bilder av stygge hunder, men ytterpunktene av standarden. Hell, jeg postet bilde av min egen hund, og synes han var smellvakker for

Posted Images

Hadde vært interessant å se :) Til sammenlikning så utgjør hjertet hos araberen under 1% av kropsvekten mens hos fullblodshesten ligger det ofte over,sannsynligvis blir størrelsen på løpshesters hjerte påvirket av x-kromosomet. (the x- factor) så store hjerter kan teoretisk plukkes ut på bakgrunn av genetikk. Store hjerter gir raske dyr. Greyhound og fullblod blir det forsket mye på selvsagt,men er det tilfelle med de andre mynderasene,eller er det "some say"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde vært interessant å se :) Til sammenlikning så utgjør hjertet hos araberen under 1% av kropsvekten mens hos fullblodshesten ligger det ofte over,sannsynligvis blir størrelsen på løpshesters hjerte påvirket av x-kromosomet. (the x- factor) så store hjerter kan teoretisk plukkes ut på bakgrunn av genetikk. Store hjerter gir raske dyr. Greyhound og fullblod blir det forsket mye på selvsagt,men er det tilfelle med de andre mynderasene,eller er det "some say"?

Jeg finner ikke noe direkte om det, det meste som dukker opp når jeg søker på saluk og hjerte er informasjon om lidelser som DCM som rasen kan være utsatt for. Her er litt informasjon om hjertelidelser hos saluki (PDF):

http://www.salukihealthresearch.com/SHR%20images/heart%20conditions_ASA%20NL_summer10.pdf

Det forskes mye på dette nå, blant annet et relativt stort prosjekt i Finland. Så vidt jeg har skjønt er en problemstilling hvordan skille mellom stort hjerte og forstørret hjerte, altså mellom det normale og det patologiske. Jeg antar dette er fordi det finnes grensetilfeller, og at det vanskelig å gi svar siden salukien i utgangspunktet har stort hjerte.

Den ene studien som beskrives i PDF-en ovenfor var gjort for å kartlegge hva som var et normalt saluki-hjerte, og det var da man oppdaget at mange salukier, sammenlignet med blandingshunder, hadde endringer på hjertet som kunne knyttes til hjertelidelser. Da de gjorde nye studier, basert på dette, oppdaget de at salukien hadde flere patologiske forandringer på hjertet, men at likevel få individer viste kliniske tegn på hjertelidelser. Så problemet, skillet mellom det normale og det patologiske, er ikke besvart.

Her er en kort tekst om hvordan en saluki (og andre mynder) kan ha veldig høye verdier på noen blodprøver som måler BNP (brain natriuretic peptide), som hos andre hunder knyttes til hjertelidelser:

http://salukicanada.com/SCOC/Archives_files/Heart%20of%20the%20Matter.pdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så denne i dag, en greyhound fra coursing-linjer (ikke racing) som vinner litt på utstilling i AKC:

936707_10101829847353063_1450570729_n.jp

Det første som slår meg er at den er veldig lett bygget i forhold til en god del av de greyhoundene jeg har sett vinne på utstilling. Ellers ganske moderat?

Huff den var ikke særlig pen :P Den var veldig tynn, og ikke etter standard for standard greyhound ihvertfall. Feks brystkassen skal i linje med albuen. Det at den er tynn gjør at den virker veldig luftig og langbeint. Jeg tror ikke denne ville gjort det særlig bra i ringen her. (ikke det at jeg syns det er det viktigste da men)

Løpshundene holdes ikke slankere, de er slankere bygget enn show varianten. (og mindre) Men noen igjen har mye mer bulende musklatur, kraftigere og kortere hals etc. enn show varianten, så derfor kan de virke kraftigere. Men alt i alt virker show varianten både større og tyngre (som de er). det vises.

Jeg vet at på utstilling er det mange som får beskjed om å "slanke" hunden sin, og noen gjør dem tynnere før utstilling enn vanlig, noe jeg ikke skjønner. Det skal godt gjøres å få en tykk greyhound, men det er vel hver sin smak. Jeg syns mange show greys er for ekstreme med de viklene og lang hals og rygg.

Som djervekvinnen sier, så er ikke dette noen særlig pen greyhound etter min mening.. Spesielt pga manglende dypde på brystkassen..

Det er nok et faktum at både whippet og greyhound har en tendens til å bli større, lengre og tyngre, men jeg synes også at det er mer og mer en tendens til dårlige brystkasser på whippet også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som djervekvinnen sier, så er ikke dette noen særlig pen greyhound etter min mening.. Spesielt pga manglende dypde på brystkassen..

Det er nok et faktum at både whippet og greyhound har en tendens til å bli større, lengre og tyngre, men jeg synes også at det er mer og mer en tendens til dårlige brystkasser på whippet også..

Men hva er en dårlig brystkasse for en greyhound eller en whippet? Hva er en god brystkasse?

Denne tråden som startet så bra med fine eksempler på ytterpunkter og ikke bare myndehunder :P

Tråden er lang, og etter hvert som vi har vært igjennom mange raser, så sklir gjerne slike tråder litt ut. Syns det blir god diskusjon av det, men nå er jo jeg svært opptatt av mynder da. Må gjerne fortsette trådens tema også, jeg syns det er kjempeinteressant å se andre raser også. Og ytterpunktene må gjerne diskuteres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er en dårlig brystkasse for en greyhound eller en whippet? Hva er en god brystkasse?

Det lurer jeg også litt på. Jeg er vel egentlig for moderasjon på alle områder, også dette. Det er blitt moderne med whippets og greyhounds med masse forbryst, og jo lengre man avler dem i kroppen og jo lavere de blir på beina, jo dypere må brystet bli for at det skal bli noen kurve igjen under der. Og det er vel egentlig ikke hensiktsmessig i en gallopperende hund å bli så framtung som ytterpunktene tenderer til å bli i dag. Og så man man heller ikke glemme at vinkling og lengde på beindeler kan påvirke illusjonen av brystdybde ganske mye.

Og så man ikke glemme at brystkasse er mer enn brystdybde. Jeg liker i hvert fall å se en whippet med godt utviklede ribber, også de bakre ribbene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det lurer jeg også litt på. Jeg er vel egentlig for moderasjon på alle områder, også dette. Det er blitt moderne med whippets og greyhounds med masse forbryst, og jo lengre man avler dem i kroppen og jo lavere de blir på beina, jo dypere må brystet bli for at det skal bli noen kurve igjen under der. Og det er vel egentlig ikke hensiktsmessig i en gallopperende hund å bli så framtung som ytterpunktene tenderer til å bli i dag. Og så man man heller ikke glemme at vinkling og lengde på beindeler kan påvirke illusjonen av brystdybde ganske mye.

Og så man ikke glemme at brystkasse er mer enn brystdybde. Jeg liker i hvert fall å se en whippet med godt utviklede ribber, også de bakre ribbene.

Jeg kan sitere Belkin igjen, fra artikkelen "The Functional Saluki" (svært lesverdig). Alt er kanskje ikke helt korrekt, men mannen hadde mye erfaring med coursing og løp, og så mange salukier og andre mynder løpe.

Han skriver blant annet:

Depth of chest has very little to do with endurance. I have seen Salukis that are shaped like pipes and can run farther than Salukis that have great deep chests. On the other hand, one of my favorite Salukis has a chest that is really too deep. It comes down way below the elbows, and she has extreme tuck up to go with it. She can run very well, though, so having a deep chest doesn't seem to be a handicap.

Men dette handler mer om utholdenhet, ikke fart og koordinasjon, som kanskje er mer relevant for sprinterne greyhound og whippet.

Men han skriver også:

Barrel chests are bad. A dog in a full gallop brings its hind legs far forward, and the knees come up alongside the chest. If the chest is too wide the knees hit it. Even if they don't hit the chest, they have to move farther to the side, which causes wind resistance, which is inefficient. There is a condition in racing Greyhounds called ‘track leg' in which the knees get very sore from hitting the chest. You want a relatively narrow chest. I have seen Salukis with wide chests, and narrow chests, that run well, so what I have just been telling you is theory, and what practice says is that it doesn't seem to make much difference.

Det gir mening. Den relativt slanke brystkassen til myndene har en viktig funksjon, de skal ikke være bygget som en dobermann eller andre raser med stor, relativt bred brystkasse (uten å bli bulldogger).

Ellers er jeg helt enig i dette:

I like tuck up. I think dogs with deep chests and high tucks look pretty. African hunting dogs don't have much tuck, yet they can do everything a Saluki can do about as well, so it doesn't seem to make any difference. I think the Arabs bred their Salukis with tuck up because they thought it was pretty, too.

Jeg liker også tuck up, men jeg tror det først og fremst er estetisk. Jeg liker gode kurver i underlinjen.

http://saluqi.home.netcom.com/belkin.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan sitere Belkin igjen, fra artikkelen "The Functional Saluki" (svært lesverdig). Alt er kanskje ikke helt korrekt, men mannen hadde mye erfaring med coursing og løp, og så mange salukier og andre mynder løpe.

Han skriver blant annet:

Men dette handler mer om utholdenhet, ikke fart og koordinasjon, som kanskje er mer relevant for sprinterne greyhound og whippet.

Men han skriver også:

Det gir mening. Den relativt slanke brystkassen til myndene har en viktig funksjon, de skal ikke være bygget som en dobermann eller andre raser med stor, relativt bred brystkasse (uten å bli bulldogger).

Ellers er jeg helt enig i dette:

Jeg liker også tuck up, men jeg tror det først og fremst er estetisk. Jeg liker gode kurver i underlinjen.

http://saluqi.home.netcom.com/belkin.htm

Anne Midgarden har lagd en studie på borzoi (http://www.nktelco.net/teine/speed2.htm), om tuck up: Another moderate contributor to speed is tuck up. Higher tuck ups are faster.

Så ikke bare estetisk :)

Om bryst: A significant contributor to speed is the chest. For optimal speed the chest should be slightly wider than half its depth.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er en dårlig brystkasse for en greyhound eller en whippet? Hva er en god brystkasse?

Tråden er lang, og etter hvert som vi har vært igjennom mange raser, så sklir gjerne slike tråder litt ut. Syns det blir god diskusjon av det, men nå er jo jeg svært opptatt av mynder da. Må gjerne fortsette trådens tema også, jeg syns det er kjempeinteressant å se andre raser også. Og ytterpunktene må gjerne diskuteres.

Det er nok muligens dårlig ordvalg å kalle det dårlig eller god brystkasse. Men ser man på generell anatomi på en hund, så skal feks hundens brystkasse feks gå ned til albuene, for blandt annet gi støtte til forbeina osv. For å gå videre på dette eksempelet her. En dårlig brystkasse i mine øyne er derfor en brystkasse som er anatomisk ukorrekt.

Ikke nødvendigvis at en whippet skal ha slik og slik frembryst eller lignende. Det er mer om det er anatomisk korrekt.. Selv om man har mange raser, så er fortsatt en hund en hund..

Så det handler ikke da nødvendigvis om hunden er lang, kort, bred eller smal. Det skal fortsatt være harmonisk og skjelettet til kroppen er ofte bygd likt. Ja, man har noen særegne variasjoner på ting, men det er vel heller unntakene.. Dachs er feks et unntak på akkurat dybden på brystkassen.. Nå snakker ikke jeg om de overdrevne showhundene heller. Men for dachsen handler det om bruken og formålet med lagingen av rasen hvorfor den har blitt som den har blitt..

Så for å fortsette på det som ble tatt som et eksempel:

BISS.jpg

WM-Chihuahua2.jpg

English_pointer.jpg

British%20Bulldog%20Puppy%20open%20show%

Mange forskjellige typer hunder, men fortsatt er brystkassen ned til albuen..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anne Midgarden har lagd en studie på borzoi (http://www.nktelco.net/teine/speed2.htm), om tuck up: Another moderate contributor to speed is tuck up. Higher tuck ups are faster.

Så ikke bare estetisk :)

Om bryst: A significant contributor to speed is the chest. For optimal speed the chest should be slightly wider than half its depth.

Veldig interessant. Skal se igjennom dette og sammenligne med saluki.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

det gjør du isåfall på rapport ;)

Må man sende rapport hvis moderator oppdager en slik utvikling, som i denne tråden, før en evt rapport er sendt? Mao, MÅ man rapportere for at noe skal bli gjort?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Hvor er JeanetteH med ytterpunktene på kelpierasen? :D Jeg er såpass fersk på rasen og dårlig til å lete at jeg ikke tar på meg jobben.

På første siden i tråden ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gleder meg til at noen med mer oversikt innen belgerne kan vise oss ytterpunktene der :D

De ville jo ikke ha show/bruks-forskjeller her, men ytterpunkter er collie-belgeren på den ene siden, og schäfer-belgeren på den andre siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Nei hadde det vært show/bruks forskjeller hadde det vært relativt greit. Hmm schäferbelgeren? Nå ble jeg nysgjerrig. Blir det litt sånn som den de har preka om på NordBelg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...