Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

En drøm er i ferd med å gå i oppfyllelse!

«I alle år» har jeg hevdet at det MÅ jo være bare kos å ha minatyrvalper i motsetning til en haug halvstore gjeterhunder mht lydnivået, bærsjelukt, krav om lekeplass, osv.

Det er MÅ jo også være enestående å ha valper etter en korthåret mor, mtp faren for at valpene kan sette seg fast i pelsen hennes, blod, søl og evt. diarrè etter fødselen, bebisbærsj i bartene, knotingen med å prøve å børste en ammende hund når pelsen slipper, at hun kommer inn til valpene våt/skitten (ved dårlig vær), osv..

Som sagt så gjort – og den 20. (og 22.) mars ble min lille Moxy (boston terrier) parret med en ung herreman fra samme kennel som seg selv.

Valget på hannhund var faktisk veldig enkelt – jeg spurte bare oppdretteren hennes som har avlet flotte boston'er i noen-og-førti år...

Ingen vits å «finne opp kruttet» på nytt, følte jeg, og lot henne derfor nærmest velge. Hun vet jo hva jeg liker mht type, kjenner linjene, til og med hundene, på stamtavlen i mange generasjoner og for å være helt ærlig kjenner jeg at jeg er på heeelt utrygg mark når deg gjelder denne «merkelige» rasen..

Det er så utrolig mange forskjellige typer og størrelser – og jeg kjenner ikke linjer tilstrekkelig for å «sikre» at jeg får valper som blir av den fasongen jeg liker.

Drektigheten

Første tre uker: ventet som en gal på sikre tegn. Ingenting skjedde – hun var helt som normalt, og det er jo forsåvidt positivt, på en måte..

Uke 4-5: bukomfanget økte bittelitt (et par cm), hun så litt rundere ut og buklinjen sank noe. (Dvs hun mistet «myndepreget» som hun alltid har hatt litt for mye av).

Men matlyst fremdeles helt på topp, leking og herjing med de andre var normalt. MEN jeg syntes å se at hun sover tyngre (snorker mer), og pattene begynte å henge litt mer enn normalt. Melkekjertlene begynte å kjennes bittelitt og hun var fremdeles hoven «der bak». Jeg fant 1 sted noen hadde kastet opp – men jeg vet jo ikke om det var henne eller noen annen..

Uke 5 hadde hun begynt å få en ordentlig «kulemage» når man ser henne stå på to ben. Håpet er jo at det i alle fall er EN (eller helst to/tre, da).

Uke 6: magen har klart økt siden sist måling (ca 5 cm), den er hardere (fullere) og selv om hun ikke er så mye bredere over lenden sett ovenfra, er den klart dypere.

Uke 7: Nå er vi midt i denne uken...

Jeg begynner nå å øyne håp for at det ikke bare er èn! Jeg mener at valper har godt av å ha i alle fall ett eller to søsken «å bryne seg på», leke med og få varme, trøst og selskap av.

Og ja – de vanlige spørsmålene...

Det er endel keisersnitt på rasen. Man antar ca 50%, men oppdr. min sier at hennes hunder må snittes klart sjeldnere enn det. Søsteren til Moxy fødte helt naturlig for få mnd siden, men moren ble snittet (er veldig liten selv).

Tipset jeg nå får (fra flere oppdrettere) er å røntge når fødselen er veldig nært forestående for å se hvordan valpene ligger. Hvis de ligger riktig vei pleier det å gå bra å føde dem, det samme hvis de er fler enn èn/to stk.

Kullstørrelse – 2-3-4 er helt normalt, men det skjer av og til at det er både 5 og 6... Nå kan det jo såklart være endel dødelighet i forbindelse med fødselen, så registreringstallet ikke helt speiler det faktiske antallet valper som fødes. Men det som kommer – kommer, ikke stort å gjøre med det annet å enn å prøve å holde så mange som mulig i livet!

Siste oppdatering – i går (10. mai) kjente jeg bevegelse for første gang!! «Nåmmin» - tenk at det ligger en/flere sånne små flatneser der inne...

I løpet av de neste par ukene vet jeg også hvor mange...

Bilde og stamtavle av foreldrene, vil bli oppdatert når det "skjer noe" mer - HER.

Susanne

  • Like 20
  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En drøm er i ferd med å gå i oppfyllelse! «I alle år» har jeg hevdet at det MÅ jo være bare kos å ha minatyrvalper i motsetning til en haug halvstore gjeterhunder mht lydnivået, bærsjelukt, krav om l

Takk som spør! 1 uke gammel i dag - og det er så rart, jeg føler som om jeg har hatt han i mange, mange uker.. Bilder nederst på DENNE siden. Hva har så skjedd siden siste oppdatering? Joda, et

Advarsel - hvis du er litt sart på å høre om død og sånn, bør du hoppe over dette innlegget. Men det er ikke noe så veldig ekkelt jeg skal si, da. Bare litt av realitetene man må vite om hvis man vil

Posted Images

Skrevet

Lykke til! Dette blir spennende. Det er jo ikke tvil om at du har hund fra en av de store nestorene innenfor boston terrier, så at du lar henne "velge" forstår jeg veldig godt. Den damen kan boston!

Oppdater med bilder er du snill :)

Skrevet

Takk for så hyggelige tilbakemeldinger!

Ja, det er alltid spennende med valpekull. Jeg har hatt 10 bearded colliekull, men likevel føler jeg en sånn "wæææ, hva har jeg gjort!?!?" denne gangen, lol.

Kanske fordi det er 4,5 år siden forrige kull, kanskje fordi det er en ny rase (alt er jo så smått og rart!), kanksje fordi man vet at det er større fare for komplikasjoner, kanskje, kanskje, kanskje...

Men gjort er gjort, og nå har man jo ikke andre valg enn å la det skje!

Innehaverne av Sinsen Dyreklinikk er jo beardiseiere som jeg jo kjenner litt fra før, så jeg får alliere meg med dem for å først røntge henne og via dem ha tilgang til all den veterinærhjelpen jeg (forhåpentligvis ikke) trenger.

Ved "planlagt keisersnitt" kjenner jeg også en priv.praktiserende veterinær som er kjempedyktig (og sikkert endel rimeligere + at man får være med på det!).

Moxy selv er jo tøffere enn toget, og har jo aldri vært syk en dag i sitt liv, er i rimelig god kondisjon, er trygg og god, så HUN er i alle fall så forberedt hun kan få blitt til nå..

Var ute og shoppet litt "valpeting" i går/forigårs -

ormekur (Banminth - nok til både mor og barn),

valpekasse (må jo "fikse" en litt mindre enn den jeg har til beardisene) - kjøpte en plast "sengeskuff" på Biltema

og til "ramme" til kassen kjøpte jeg sånne runde plastrør som heter "K-rør" (også på Biltema),

termometer (den gamle jeg har er død siden årevis tilbake),

"tissepads" som alle skryter sånn av (60x60 cm "tisselaken") - istedenfor aviser som øverste lag,

revaxør (sånn øreballong - kjekk til å suge ut evt slim fra nese/munn til valpene ved fødsel),

valpefôr (15 kg ProPlan puppy - bør jo holde en stund :-)) - Moxy går nå over på 1/3-del valpefôr, øker andelen og bittelitt på mengden etterhvert men har nå gått over til fôring to ganger om dagen.

medisinsk grønnsåpe (til bading av mor og barn - når det trengs)

Skal skaffe vom og hundemat (energirik og meeeget smakfull mat til den lille damen hvis matlysten synker)

finne fram peang, saks, hyssingstumper og håndklær når det nærmer seg...

Har noen bæreposer med gamle aviser i kjelleren (ferdig uten stifter og ligget til "tørk" mht trykksverten i et par/tre år),

Jeg jobber fram t.o.m. 16. mai (dag 55. for første parring) - etter det er jeg helt "fri" fram til 10.juni, og satser på at det er god klarering på begge sider. Har også tilgang til hjemme-PC, det er da også sommertid på jobben, så kan ta rimelig korte arbeidsdager en stund framover.

Ingen av de hundene viser noen tegn til noen form for sykdom (hosting, utøy, infeksjoner) og fra nå av prøver jeg å holde de så isolert fra andre hunder som mulig. Ingen fellestreff, tilfeldige hundemøter på gangveien, besøk av valpekjøperes hunder, stevner eller annet som noen av dem skal være med på. Alle er vaksinert etter alle kunstens regler og dunderormekurer har de alle fått etter utenlandsbesøk i november i fjor.

Så jeg anser meg for å være rimelig godt forberedt på alt det "normale" i alle fall..

Og ja, MollyC - du kjenner jo "småhunder" bedre enn meg så slett ikke utrolig at jeg spør om "moralsk støtte" for ting jeg lurer på!

SFX - du vet hvor jeg bor og er hjertelig velkommen... ;-)

Susanne

  • Like 2
Skrevet

Du, kan jeg spørre hvorfor noen bostoner ikke greier å føde selv? Ikke for å skape debatt eller noe (det aner meg at det kan være et betent tema), jeg bare lurer på hvorfor det er sånn :)

Skrevet

Du, kan jeg spørre hvorfor noen bostoner ikke greier å føde selv? Ikke for å skape debatt eller noe (det aner meg at det kan være et betent tema), jeg bare lurer på hvorfor det er sånn :)

Vet ikke hvor "betent" det er jeg, de jeg har snakket med er i alle fall ganske åpne med det. Jeg lurte også på det... Strengt tatt burde de jo ikke ha det, med tanke på at de jo ikke er SÅ ekstremt brede fram (eller smale bak) som f.eks. engelsk og fransk bulldog. Hodene er jo heller ikke ekstremt store (bare korte neser..) sånn sett.

Men det er tydeligvis et raseproblem (får heller ikke igjen på forsikringen for keisersnitt) på boston - ergo er det nok en sannhet at det er endel problemer der, ja.

Jeg har fått forståelsen av at det er endel tisper (linjer) som er ganske smale i bekkenet. Noen snakket om å røntger for dette, dog har jeg ikke fått noen fornuftig forklaring på hva man eg. ser etter.. Om det er noen misdannelse, spesielt smalt/trangt (i forhold til en "normalhund") eller noe slikt.

Men det jeg tror er vel at valpene er dels ganske store (i forhold til mor), noe bredere i front/bryst enn "normalhunden" og i tillegg et hode som nærmest er trillrundt..

Så på program som viste lamming i dag og der snakket de om at framføttene og hodet kommer først. Da tenkte jeg jo at et dyr som kommer ut fødselskanalen slik er jo ganske "spiss" (framføtter og nesen som baner vei for den tykkere kroppen som kommer..

Men på en bostonvalp vil det jo være to spisse små ben og en golfball som kommer, liksom.. LOL

Men det er nok ikke noen vitenskapelig (eller fornuftig) forklaring, fordi jeg jo også hører at de ofte også kan få problemer med setefødsler (dvs bakbena kommer først). På beardisene er det ingen større forskjell om det kommer bakben og hale eller framben først - ut "plopper" dem nærmest uansett, liksom.

Så kanskje det har noe med størrelse å gjøre - en mor på 7 kilo får valper på rund 200 gram. Det ville tilsvare at mine beardiser på 20 kg skal få ut valper på rundt 600 gram og det er så stort at det ville de også fått problemer med. Normale beardisvalper veier rundt 300 gram. Dog har noen alenevalper absolutt vært borti halvkiloen, men da har mor ofte problemer også...

Men nei, jeg er ikke sikker på hvorfor. Det liksom bare "er sånn" tror jeg. Men håper jo at Moxy selvsagt er en av den gjengen som gjør dette av seg selv og at man slipper sånn dramatikk og operasjon!

Jeg hørte også at siden man er så opptatt av dette så er det nok også endel som litt for kjapt velger keisersnittet - hadde de hatt litt mere is i magen og ventet litt lenger hadde kanske valpene kommet på vanlig måte. (Men VIL man egentlig se tispen sin slite og ha smerter i time etter time etter time - kanskje et døgn, hvis løsningen er å løse det med en operasjon på en halvtime?)

Men hvis man ser på YouTubeklippet http://www.youtube.com/watch?v=Na68-i0sOFA, så ser man jo at det kan gå riktig så normalt for seg også, da!

Susanne

  • Like 1
Skrevet

Kanskje en kombinasjon av anatomi og størrelse?

Dvergpinschere føder jo som regel veldig enkelt og greit, der er tispene rundt 4-5 kg og valpene rundt 130-200 gram. Har vært med på to DP fødsler, og der var det et press på hver valp, altså veldig enkelt og greit. Men dette er jo en rase som er normal anatomisk.

Jeg har også lest og hørt om det du selv nevner, på flere av de typiske "keisersnittrasene", at veldig mange fler enn forventet faktisk klarer normal fødsel dersom de får sjansen.

Håper dere får en normal fødsel, og slipper keisersnitt. Boston terriere er drit kule, og valpene er utrolig nydelige. Gleder meg til å se bilder :wub:

Skrevet

Takk for så hyggelige tilbakemeldinger!

Ja, det er alltid spennende med valpekull. Jeg har hatt 10 bearded colliekull, men likevel føler jeg en sånn "wæææ, hva har jeg gjort!?!?" denne gangen, lol.

Kanske fordi det er 4,5 år siden forrige kull, kanskje fordi det er en ny rase (alt er jo så smått og rart!), kanksje fordi man vet at det er større fare for komplikasjoner, kanskje, kanskje, kanskje...

Men gjort er gjort, og nå har man jo ikke andre valg enn å la det skje!

Innehaverne av Sinsen Dyreklinikk er jo beardiseiere som jeg jo kjenner litt fra før, så jeg får alliere meg med dem for å først røntge henne og via dem ha tilgang til all den veterinærhjelpen jeg (forhåpentligvis ikke) trenger.

Ved "planlagt keisersnitt" kjenner jeg også en priv.praktiserende veterinær som er kjempedyktig (og sikkert endel rimeligere + at man får være med på det!).

Moxy selv er jo tøffere enn toget, og har jo aldri vært syk en dag i sitt liv, er i rimelig god kondisjon, er trygg og god, så HUN er i alle fall så forberedt hun kan få blitt til nå..

Var ute og shoppet litt "valpeting" i går/forigårs -

ormekur (Banminth - nok til både mor og barn),

valpekasse (må jo "fikse" en litt mindre enn den jeg har til beardisene) - kjøpte en plast "sengeskuff" på Biltema

og til "ramme" til kassen kjøpte jeg sånne runde plastrør som heter "K-rør" (også på Biltema),

termometer (den gamle jeg har er død siden årevis tilbake),

"tissepads" som alle skryter sånn av (60x60 cm "tisselaken") - istedenfor aviser som øverste lag,

revaxør (sånn øreballong - kjekk til å suge ut evt slim fra nese/munn til valpene ved fødsel),

valpefôr (15 kg ProPlan puppy - bør jo holde en stund :-)) - Moxy går nå over på 1/3-del valpefôr, øker andelen og bittelitt på mengden etterhvert men har nå gått over til fôring to ganger om dagen.

medisinsk grønnsåpe (til bading av mor og barn - når det trengs)

Skal skaffe vom og hundemat (energirik og meeeget smakfull mat til den lille damen hvis matlysten synker)

finne fram peang, saks, hyssingstumper og håndklær når det nærmer seg...

Har noen bæreposer med gamle aviser i kjelleren (ferdig uten stifter og ligget til "tørk" mht trykksverten i et par/tre år),

Jeg jobber fram t.o.m. 16. mai (dag 55. for første parring) - etter det er jeg helt "fri" fram til 10.juni, og satser på at det er god klarering på begge sider. Har også tilgang til hjemme-PC, det er da også sommertid på jobben, så kan ta rimelig korte arbeidsdager en stund framover.

Ingen av de hundene viser noen tegn til noen form for sykdom (hosting, utøy, infeksjoner) og fra nå av prøver jeg å holde de så isolert fra andre hunder som mulig. Ingen fellestreff, tilfeldige hundemøter på gangveien, besøk av valpekjøperes hunder, stevner eller annet som noen av dem skal være med på. Alle er vaksinert etter alle kunstens regler og dunderormekurer har de alle fått etter utenlandsbesøk i november i fjor.

Så jeg anser meg for å være rimelig godt forberedt på alt det "normale" i alle fall..

Og ja, MollyC - du kjenner jo "småhunder" bedre enn meg så slett ikke utrolig at jeg spør om "moralsk støtte" for ting jeg lurer på!

SFX - du vet hvor jeg bor og er hjertelig velkommen... ;-)

Susanne

Bare å spørre det. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...