Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hjemme fra fellesutstillingen. Det regnet, blåste og var rett og slett ordentlig kaldt. Jeg hadde ikke tidenes smarteste skovalg, og endte opp med å reise til Fetsund sentrum for å kjøpe meg et par støvler. Fant en butikk som het "Lars Faller manufactor sko-garn" som ble drevet av verdens søteste kar på nesten 90 år. Han var bare så fantastisk han, at jeg er nødt til å dra innom neste gang jeg kjører forbi :D Har aldri vært borti så god service og en så trivelig handel :D

På utstillingen møtte jeg masse trivelige folk, inkludert et par soniser, og det var en veldig godt arrangert utstilling med trivelige dommere og ringpersonell + koselig cafè med hyggelige priser. Hadde det fint i regnet vi :)

Nora slo til med BIR valp (i konkurranse med seg selv) og ble tilslutt BIS4 valp! :D :D

942134_491184110937170_1780999730_n.jpg

  • Like 6
  • Svar 6.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå må jeg bare SKRYTE litt altså! Døde nesten i går av stress og frustrasjon over eksamen i salgsfaget i dag. Men det gikk helt sinnsykt bra. Jeg var ufattelig nervøs og usikker. Jeg vet jo jeg kan j

Vi har blitt mor og far:D

Ååååhh På sykehjemmet i dag ble jeg vitne til et fantastisk øyeblikk! En av våre faste pasienten sliter voldsomt med smerter, men vil alltid hilse på Thorvald, samme hvor syk han er, så karrer han se

Posted Images

Skrevet

Med tanke på at hun stoppa helt opp da hun så meg, kjente hun meg nok igjen. Og bare gikk videre. Og det er ikke noe hyggelig med tanke på hvordan vi ble uvenner. Kan godt tenkes at hun tenkte det samme, men siden grunnen til at vi ble uvenner var blant annet at hun klarte å lire av seg ganske mye sårende ting til meg, så synes jeg at hun burde kommet med et unnskyld i det minste og tatt kontakt om hun ville hatt det... Det finnes en grense på hva jeg tolererer av dritt slengt i tryne...

Men sa du hei da?

.. Har jeg sovet 3 timer. La meg i senga for å høre på lydbok, det gikk skikkelig dårlig :yawn:

Skrevet

Tror du man kan få lov at være medlem i DNT ung, når ikke man er norsk? Jeg tænker det er en god måde at få oplevelser og møde nye mennesker... og møde mennesker udenfor studiet..

Det kan man!! Jeg var på ett intervju på en stilling som medlemskoordinator en gang, og DNT har en stor prosentandel av medlemmer fra utlandet. Så bare å melde seg inn! Er du under 26 koster det 300 kr i året, og man får da rabatter på alle DNT hytter og får være med på turer til en god pris. Jeg har vært med på to arrangerte DNT turer, og det var kjempeartig! :) Masse trivelige folk og fine opplevelser!

Skrevet

Det kan man! Jeg var på ett intervju på en stilling som medlemskoordinator en gang, og DNT har en stor prosentandel av medlemmer fra utlandet. Så bare å melde seg inn! Er du under 26 koster det 300 kr i året, og man får da rabatter på alle DNT hytter og får være med på turer til en god pris. Jeg har vært med på to arrangerte DNT turer, og det var kjempeartig! :) Masse trivelige folk og fine opplevelser!

Det vil jeg prøve når jeg flytter så. Jeg kan lige være med 1,5år eller sådan noget i DNT ung, men der sker vel også noget for folk over 26 år...

Skrevet

I dag ser det ut til at det blir takeaway thaimat til middag - naturligvis med lørdagsgodt etterpå. Det var jammen godt jeg jogget i dag, for da fortjener jeg det. :aww:

Skrevet

Men sa du hei da?

Nei. Jeg gjorde ikke det. Jeg kunne sikkert gått bort til henne og sagt hei eller prata med henne, men for meg er ikke det lett å gjøre etter alt som ble sagt mellom oss for 2 år siden. Det er ikke ofte venner har såret meg på den måten som hun gjorde, og etter at hun overhode ikke har tatt noen som helst kontakt etter det, så får jeg en sperre på å ta kontakt igjen. Og jeg innrømmer gjerne at i slike situasjoner så sliter jeg litt. For jeg aner ikke hva jeg skal si eller forholde meg til et menneske som såret meg såpass mye som henne.

Som oftest så bare sklir man fra hverandre egentlig når vennskap går i oppløsning, at man ikke har noe felles noer mer, at man flytter etc. Men akkurat slik som dette ble brutt, er ikke jeg vant til. Men likevel synes jeg det er rart, og leit også... At man kan være SÅ gode venner i det ene øyeblikket, for så og ikke være på talefot noen timer etterpå.

Men men. Trur jeg skal kle på meg litt nå, og komme meg i skogen med jentene. Sovet en times tid på sofaen, etter man blir sliten av så mye mennesker på så lite område. Håper de får leid seg inn på et større område til neste år, fordi dette var litt for lite. :P Men så ble det MYE bedre oppmøte i år enn i fjor. Litt lite å bruke penger på da, men det er fordi jeg ikke gidder å kjøpe en masse hel og halvfabrikat, samt at jeg heller ikke kjøper overprisa ingredienser som jeg får til en brøkdel av prisen på jallashappa her hjemme. En pose kikertmel eksempel hadde mye høyere kg pris der enn hva jeg er vant til her. :P

Skrevet

....driver jeg å leiter etter sporkurs igjen. Skal ikke være enkelt å finne tydligvis.

Si fra hvis du finner noe.... :D

  • Like 1
Skrevet

Dør litt av gårsdagens episode av nytt på nytt. Linda synes ikke det er like festlig som meg, og kryyyyper opp på fanget i sann "hva er galt med deg? :no: "-stil. :lol:

Ut å rusle litt før man hiver i seg lørdagsgodiiiis og klistrer seg fast til tv-skjermen!

Jeg ler enda av Støre da han sa at han synes det var teit at hvis man ville ha en bolle på bensinstasjon så måtte man ha sex (seks).

Gulv støvsugd og vasket, støv tørket, to stuer ryddet og endelig har jeg hengt opp en hylle på do som har stått på vent i mange måneder!

  • Like 1
Skrevet

Relatert til det Nirm skrev, men ikke noe direkte svar heller, bare en liten tanke fra en som har vært i en ikke helt ulik situasjon: På ungdomsskolen hadde jeg to bestevenninner. Vi var utrolig nære, det var bare oss tre i hele verden omtrent. I løpet av høsten i første videregående gikk vi fra å være klassens trekløver til at jeg ikke pratet med dem i det hele tatt omtrent over natta. En av dem har jeg ikke snakket med i det hele tatt siden da, den andre tok kontakt på Facebook etter fire år og innrømmet at de kunne reagert mer modent "back then". Siden da har jeg jobbet med henne noen få dager, og da har alt vært helt normalt. Snakket sammen i åtte timer og ledd og hatt avslappet tone. Den andre vet jeg fremdeles ikke om jeg ville sagt hei til om jeg hadde møtt henne på gata nå, sånn seks år senere (eller rettere sagt, jeg vet ikke om hun ville sagt hei til meg eller sett bort og latt som om hun ikke så meg). Folk er forskjellige, noen er mer modne enn andre, noen klarer å innse sine feiltagelser og prøve å gjøre opp for dem senere, noen klarer å la ting som skjedde i fortiden ligge i fortiden og ta på en høflig maske. Andre takler ikke sånt like bra. For meg var det hele som skjedde mellom oss veldig sårt for meg der og da og i tiden etterpå, jeg var plutselig helt alene. I årene som har gått har jeg fått masse fine venner og oppdaget at livet går jammen meg videre, og da blir det lettere å forholde seg til det som skjedde også. For meg i alle fall.

  • Like 2
Skrevet

Det er ikke lett med vennskap. En sitter med en opplevelse av noe, men så sitter kanskje motparten med en helt annen... Men som min mor har lært meg, det verste dine fiender vet er at du smiler og er høflig ;) Du trenger jo ikke å si noe annet enn "Hei" å gå videre, eventuelt senke tempoet og se hvordan personen reagerer. Kanskje hun ventet på nettopp noe slikt, for å tørre å ta kontakt. Det har gått 2 år som du sier, og da er det enda vanskeligere å ordne opp. Føler med deg Mikkel, men regner med at også motparten har det veldig vondt... (håper jeg da, for er hun ikke det, er hun ikke verdt det)

  • Like 2
Skrevet

Pippa har en merkelig fetish for schäfere, takket være Arok, så hun blir helt GAL! Haha, vi møtte en på tur i dag, og Fredrik ble heeeelt sjokkert: "Jeg har aldri hørt henne lage sånne lyder før!"

Pippa syns hun kan få sin egne schäfer så hun kan leke med den HELE tiden!

  • Like 3
Skrevet

Hjemme fra agilitystevne, med 2 rosetter og en medalje i sekken! Så fornøyd med tuppa, tusen takk for gode vibber Stine, det hjalp :D

  • Like 17
Skrevet

Det samme gjorde Lykke her for et par uker siden!

Og istedenfor å snu og komme seg inn på land, så svømte hun utover mens hun bjeffet! :lol:

Hun ble tauet inn i riktig retning... :P

Smart hund..... Not! :lol:

Hjemme fra konfirmasjon, og så har jeg ryddet i garasjen etterpå. Lempet 15 pakker med briketter ned i kjellerboden sammen med diverse annet som var midlertidig plassert i garasjen på Byåsen før jeg flyttet. Nå skal jeg bare få flyttet en hylle ned i kjelleren og selge takboksen (Jeanette?), så er det plass til bilen der inne også :)

Skrevet

I årene som har gått har jeg fått masse fine venner og oppdaget at livet går jammen meg videre, og da blir det lettere å forholde seg til det som skjedde også. For meg i alle fall.

Det gjør det. Og slike ting trur jeg skiller mellom de ekte vennene, og de man bare har for en liten stund. Ekte venner tåler at man er uenige i ting rett og slett. :)

Det er ikke lett med vennskap. En sitter med en opplevelse av noe, men så sitter kanskje motparten med en helt annen... Men som min mor har lært meg, det verste dine fiender vet er at du smiler og er høflig ;) Du trenger jo ikke å si noe annet enn "Hei" å gå videre, eventuelt senke tempoet og se hvordan personen reagerer. Kanskje hun ventet på nettopp noe slikt, for å tørre å ta kontakt. Det har gått 2 år som du sier, og da er det enda vanskeligere å ordne opp. Føler med deg Mikkel, men regner med at også motparten har det veldig vondt... (håper jeg da, for er hun ikke det, er hun ikke verdt det)

Det er jo alltid tre sider av en sak, og det er ikke nødvendigvis min side som er den korrekte. Det er nok heller noe midt i mellom av oppfattelsen av hvordan ting ble som er den korrekte mest sannsynlig. I tillegg så er det nok ting som ligger i bunnen som gjør at man selv ikke tar kontakt også.

Men jeg tenker litt "hennes tap". Det ble bare veldig rart å se henne idag. Men som Ingvild så fint sier, så går livet videre, og man finner nye venner.

Nå har vi kost oss i skogen, og så blir det middag om ikke alt for lenge. :ahappy:

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet

Vi har hentet Vargfjells Qule Qnut i dag og jammen godt det er gubbens hund med den batteri kapasiteten der.. La meg si det sånn han er en ganske vokal type som gir høylytt beskjed om hva han mener.. jaja dette blir en lang natt.

Skrevet

Vi har hentet Vargfjells Qule Qnut i dag og jammen godt det er gubbens hund med den batteri kapasiteten der.. La meg si det sånn han er en ganske vokal type som gir høylytt beskjed om hva han mener.. jaja dette blir en lang natt.

:lol:

Jeg kjenner faktisk jeg savner litt kaoset som er med slike valper.. Jeg kan virkelig ikke skjønne at jeg sier dette :lol:

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Skrevet

Søren at jeg glemte å kjøpe Hobbiten. Den har jeg veldig lyst til å se akkurat nå!

Lei den på nett ;) iTunes eller voddler f.eks
Skrevet

Lei den på nett ;) iTunes eller voddler f.eks

Mnei, jeg vil ha DVD'en i samlinga mi sjø, og når jeg først kjøper den så vil jeg ikke nettopp ha sett den. :aww: Sånne cd- og dvd-samlinger begynner å bli litt antikvariske, men.

  • Like 1
Skrevet

Lei den på nett ;) iTunes eller voddler f.eks

Mnei, jeg vil ha DVD'en i samlinga mi sjø, og når jeg først kjøper den så vil jeg ikke nettopp ha sett den. :aww: Sånne cd- og dvd-samlinger begynner å bli litt antikvariske, men.

Jeg er helt lik -_-

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...