Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå mai!


Anette
 Share

Recommended Posts

Dere? Er det mulig å lære Mezzi at han kan ligge i den ene sofaen men ikke den andre?

Ja, det burde gå ann det, Leo vet at han får lov å ligge i sofane her hjemme, men ikke andre sine sofaer. Og når vi var på tur i fjor sommer rundt i Norge, fikk han lov til å ligge i sengene vi skulle sove i (de var redd opp med vårt sengetøy og soveposer), men ikke sofaene. Legg evt. teppe eller noe i den sofaen han får lov å ligge, og tren på at han legger seg på det teppet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå må jeg bare SKRYTE litt altså! Døde nesten i går av stress og frustrasjon over eksamen i salgsfaget i dag. Men det gikk helt sinnsykt bra. Jeg var ufattelig nervøs og usikker. Jeg vet jo jeg kan j

Vi har blitt mor og far:D

Ååååhh På sykehjemmet i dag ble jeg vitne til et fantastisk øyeblikk! En av våre faste pasienten sliter voldsomt med smerter, men vil alltid hilse på Thorvald, samme hvor syk han er, så karrer han se

Posted Images

I dag hadde jeg en veldig spesiell opplevelse på jobb. Det kom en mann igjennom kontrollen så ble han plukket ut til en tilfeldig kontroll. Det var helt greit sa han, og unnskylte at han gråt. Han forklarte at det var fordi hans mor hadde dødd helt brått. Kontrollen tok han helt fint. Mens mange andre passasjerer blir sure og klager, står denne mannen som nettopp har mistet sin mor og takler det helt fint. Jeg opplever daglig folk som nekter å se meg inn i øynene fordi de misliker jobben jeg gjør.. Gleder meg til å bli ferdig her oppe altså..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter litt med avreagering, så diskusjonen om egoistiske foreldre henger litt i meg enda, kanskje fordi at LO-leder Gerd Kristiansen her om dagen mente at kvinner gjemmer seg bak morsrollen. Morsinstinkt har blitt et hinder for likestilling faktisk, og hennes kamp mot deltidsjobbing handler visstnok om hele samfunnets behov for arbeidskraft, jobb er ikke bare noe vi har for å ha noe å leve av. En arbeidsuke er 37.5 timer lang, det er nesten ikke mer enn et døgn det, da burde man ha tid nok til unger resten av uka.

Jeg jobbet ikke full stilling, jeg hadde ca 35 timers uke (29 timer man-fre, 12 timer annenhver lørdag), og jeg fikk ca 6 timer hver dag med mine barn mens de var våkne (ca halvannen time om morran, og ca 4.5 timer om ettermiddag/kveld). Det er mye mulig at det er mer enn man har behov for (og jeg anstrenger meg veldig for å ikke himle med øynene nå). Mine barn var våkne ca 13 timer i døgnet, jeg fikk nesten halvparten av den tiden med de selv. Jeg anser meg som en heldig forelder, det er ikke alle som har hatt den muligheten med sine barn - fordi folk flest har faktisk en jobb fordi de må ha noe å leve av.

Så, jeg er en dårlig mor som har overlatt til skole og barnehage å oppdra ungene mine (det gjør man jo når man benytter seg av sånne tjenester), jeg er en dårlig kollega som har tatt ferier i fellesferier, og jeg tar ikke ansvar for at samfunnet har nok arbeidskraft (jobbet deltid først, og nå er jeg et snyltedyr i NAV-systemet). Jeg er en dårlig samfunnsborger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det burde gå ann det, Leo vet at han får lov å ligge i sofane her hjemme, men ikke andre sine sofaer. Og når vi var på tur i fjor sommer rundt i Norge, fikk han lov til å ligge i sengene vi skulle sove i (de var redd opp med vårt sengetøy og soveposer), men ikke sofaene. Legg evt. teppe eller noe i den sofaen han får lov å ligge, og tren på at han legger seg på det teppet. :)

Var det å få han til å ligge på selve teppet da.. Er igrunn ikke behov for teppe da sofaen er ganske sliten i seg selv. Men må vel ha teppe for at han skal skjønne forskjellen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter litt med avreagering, så diskusjonen om egoistiske foreldre henger litt i meg enda, kanskje fordi at LO-leder Gerd Kristiansen her om dagen mente at kvinner gjemmer seg bak morsrollen. Morsinstinkt har blitt et hinder for likestilling faktisk, og hennes kamp mot deltidsjobbing handler visstnok om hele samfunnets behov for arbeidskraft, jobb er ikke bare noe vi har for å ha noe å leve av. En arbeidsuke er 37.5 timer lang, det er nesten ikke mer enn et døgn det, da burde man ha tid nok til unger resten av uka.

Jeg jobbet ikke full stilling, jeg hadde ca 35 timers uke (29 timer man-fre, 12 timer annenhver lørdag), og jeg fikk ca 6 timer hver dag med mine barn mens de var våkne (ca halvannen time om morran, og ca 4.5 timer om ettermiddag/kveld). Det er mye mulig at det er mer enn man har behov for (og jeg anstrenger meg veldig for å ikke himle med øynene nå). Mine barn var våkne ca 13 timer i døgnet, jeg fikk nesten halvparten av den tiden med de selv. Jeg anser meg som en heldig forelder, det er ikke alle som har hatt den muligheten med sine barn - fordi folk flest har faktisk en jobb fordi de må ha noe å leve av.

Så, jeg er en dårlig mor som har overlatt til skole og barnehage å oppdra ungene mine (det gjør man jo når man benytter seg av sånne tjenester), jeg er en dårlig kollega som har tatt ferier i fellesferier, og jeg tar ikke ansvar for at samfunnet har nok arbeidskraft (jobbet deltid først, og nå er jeg et snyltedyr i NAV-systemet). Jeg er en dårlig samfunnsborger.

Åh, jeg husker jeg gikk på barneskolen og klaget over at mamma og pappa var så mye hjemme (0800-1500) når en jente (som har foreldre med ganske mange millioner) kommenterte sårt at hun skulle ønske mammaen og pappaen hennes var mer hjemme. Etter det har jeg alltid tenkt at de som får ekstra tid med foreldrene sine er heldige, jeg var heldig. :)

Småbarnsforeldre som jobber fra 0800-1630 har faktisk bare 2 1/2 time med barna sine før de legger seg, jeg skjønner godt at man ønsker å korte ned på dagen hvis man har muligheten!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg særdeles rolig med tanke på at jeg ikke har noen leiebiler igjen, ikke vet hvor mange som kommer inn utover dagen, og flere kunder igjen.

Det rare er jo at det alltid løser seg da. Og med det kom det inn et stk bil ihvertfall :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter litt med avreagering, så diskusjonen om egoistiske foreldre henger litt i meg enda, kanskje fordi at LO-leder Gerd Kristiansen her om dagen mente at kvinner gjemmer seg bak morsrollen. Morsinstinkt har blitt et hinder for likestilling faktisk, og hennes kamp mot deltidsjobbing handler visstnok om hele samfunnets behov for arbeidskraft, jobb er ikke bare noe vi har for å ha noe å leve av. En arbeidsuke er 37.5 timer lang, det er nesten ikke mer enn et døgn det, da burde man ha tid nok til unger resten av uka.

Jeg jobbet ikke full stilling, jeg hadde ca 35 timers uke (29 timer man-fre, 12 timer annenhver lørdag), og jeg fikk ca 6 timer hver dag med mine barn mens de var våkne (ca halvannen time om morran, og ca 4.5 timer om ettermiddag/kveld). Det er mye mulig at det er mer enn man har behov for (og jeg anstrenger meg veldig for å ikke himle med øynene nå). Mine barn var våkne ca 13 timer i døgnet, jeg fikk nesten halvparten av den tiden med de selv. Jeg anser meg som en heldig forelder, det er ikke alle som har hatt den muligheten med sine barn - fordi folk flest har faktisk en jobb fordi de må ha noe å leve av.

Så, jeg er en dårlig mor som har overlatt til skole og barnehage å oppdra ungene mine (det gjør man jo når man benytter seg av sånne tjenester), jeg er en dårlig kollega som har tatt ferier i fellesferier, og jeg tar ikke ansvar for at samfunnet har nok arbeidskraft (jobbet deltid først, og nå er jeg et snyltedyr i NAV-systemet). Jeg er en dårlig samfunnsborger.

Det der ble jeg opprørt over også!

For meg virker det ganske fært å gå ut 100% i jobb rett etter permisjonen til foreldrene, sånn at barnet får hele dagen i barnehagen i mange timer, noen få timer med foreldrene på kvelden, og deretter er det natten. Hele året. Så trist, og for noen dager for lille nurk :cry:

Men så klart, når "oljefondet kunne ha doblet seg ved at mødre ikke jobbet deltid", så bør jo det komme først :getlost:

Endret av LXT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der ble jeg opprørt over også!

For meg virker det ganske fært å gå ut 100% i jobb rett etter permisjonen til foreldrene, sånn at barnet får hele dagen i barnehagen i mange timer, noen få timer med foreldrene på kvelden, og deretter er det natten. Hele året. Så trist, og for noen dager for lille nurk :cry:

Men så klart, når "oljefondet kunne ha doblet seg ved at mødre ikke jobbet deltid", så bør jo det komme først :getlost:

E begynte i barnehagen da hun var 9 mnd, og elsker å være der. Jeg er nøye på at hun ikke skal ha lengre dager enn absolutt nødvendig, og at hun vanligvis er hjemme når jeg er hjemme. Vi har sjelden barnevakt... Det verste jeg vet er de som kar ungene være i barnehagen fra 7.30-17 hver dag, for så å ha barnevakt ca hver helg i tillegg! Stakkars barn, får jo aldri tid med foreldrene sine :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amerikanere er sinnsyke. Her fra oppdretter av catahoulahund:

Åh, catahoula! :wub:

I dag hadde jeg en veldig spesiell opplevelse på jobb. Det kom en mann igjennom kontrollen så ble han plukket ut til en tilfeldig kontroll. Det var helt greit sa han, og unnskylte at han gråt. Han forklarte at det var fordi hans mor hadde dødd helt brått. Kontrollen tok han helt fint. Mens mange andre passasjerer blir sure og klager, står denne mannen som nettopp har mistet sin mor og takler det helt fint. Jeg opplever daglig folk som nekter å se meg inn i øynene fordi de misliker jobben jeg gjør.. Gleder meg til å bli ferdig her oppe altså..

Alle disse menneskene en skal treffe på, og det vakre (til tross) ved forskjellene i hvordan vi håndterer ting. :heart:

Har jeg nevnt at jeg er en fuckings rockstar når det gjelder opptak? :punk: Jobba til 22.30 i går og blei jaggumeg ferdig. Sånn så Aiko ut på det tidspunktet:

969225_10152893892085301_1946910314_n.jp

:lol: Den hunden har et talende kroppsspråk... :P

I dag er de hjemme, både hun og søstra. Jeg drar herfra om 3 timer. I kveld skal jeg drikke øl og se på film. :banana:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men så klart, når "oljefondet kunne ha doblet seg ved at mødre ikke jobbet deltid", så bør jo det komme først :getlost:

Wtf, det er det dummeste jeg har hørt, enn så lenge OLJEFONDET kommer fra inntekter skapt av industrien som omfatter olje? :lol: At man betaler inn skatt til staten anser jeg ikke som en del av oljefondet, skatt er til velferdsstaten. Oljefondet skal IMO være noe vi bruker på å gjøre velferdssamfunnet det lille hakket bedre "fordi vi kan". F.eks garantere behandling på dagen for kreftpasienter, garantere et rom for alle eldre på sykehjem og garantere oppfølgning for alle både sterkere og svakerestilte i samfunnet (f.eks elever med talenter, elever med lærevansker...). Resten bør IMO brukes til forskning for menneskehetens beste (medisinsk forskning, klimaforskning, teknologi etc..). Å kalle skattepenger som en del av oljefondet og tro at noen skarve ekstra prosenter teller så mye gjør at jeg blir rimelig forbanna på frøhuene som sitter og lirer av seg sånne dumme ting :gaah:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pøbel var og badet her om dagen, og var storfornøyd med det. Kamar badet også, men det var høyst ufrivillig, skal jeg si dere. Han måtte gjøre sitt fornødne i en liten busk. Og den lille busken var ved vannkanten. Men så har han spist litt gress i det siste, så det satt igjen et gresstrå i baken hans, og han fikk panikk. Han skriker når det er noe som henger igjen baki der, og prøver alt i verden for å få det vekk. Det inkluderer rulling på ryggen og ikke se hvor man lander. PLASK, sa det. Og hele Kamar gikk under vann. For et uttrykk den hunden hadde da han kom opp av vannet igjen og kravlet seg opp på land igjen. :lol:

Ikke at det hadde noe å si for ham, for han hadde veldig gjerne lyst til å undersøke vannet (Pøbel er jo uti hele tida, hva er det som er så spennende med vann?!, ser det ut til at Kamar tenker).

Verdens beste gutter, tenk! Pøbel hadde litt ro til å sitte, før han måtte ut og svømme litt igjen.

8900491998_1a84c7fdb0_o.jpg

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

E begynte i barnehagen da hun var 9 mnd, og elsker å være der. Jeg er nøye på at hun ikke skal ha lengre dager enn absolutt nødvendig, og at hun vanligvis er hjemme når jeg er hjemme. Vi har sjelden barnevakt... Det verste jeg vet er de som kar ungene være i barnehagen fra 7.30-17 hver dag, for så å ha barnevakt ca hver helg i tillegg! Stakkars barn, får jo aldri tid med foreldrene sine :(

Jeg ser ikke helt poenget med absolutt minst mulig barnehage heller jeg da, men fokuserer på en god balanse. Jeg har ikke noe problem med å innrømme at barnehagen dekker behov sønnen min har som jeg umulig kan innfri. Barnehagen komplementerer et trygt hjem med dedikerte foreldre. Det er ikke et nødvendig onde i mitt hode, men et gode for barnet.

Jeg har vært sykemeldt hele uka, og H har vært i barnehage. Det stortrives han og har det superstas. Hjemme sammen meg denne uka hadde han vært sur, utålmodig og drittlei av å ikke kunne utfolde slik han er vant til. Da er det bedre for ham med en aktiv dag i barnehagen og så ha fler fine utetimer sammen meg etterpå, før middag sammen hele familien og en koselig leggetid. Slik han er vant til. Det er bedre for ham enn en dag hjemme sammen med en syk mamma, det kan jeg garantere. Det er en mye bedre investering at vi har litt færre timer sammen men at de timene er kvalitetstid.

Barnevakt skal jeg ha i helgen også.

Han har aldri hatt en full dag i barnehagen, og barnevakt har vi veldig sjelden. Så derfor er jeg kanskje unntatt fra dine regler? Jeg vet ikke. Men vi har iallfall funnet en fin balanse for ham. Det var deilig å kunne se hva barnet mitt trives med, og slutte å forsøke og innfri krav utenfra hvor det blir diktert hva han har behov for og ikke. Som 2ne så fint påpeker. You're damned if you do and damned if you don't. Så jeg har sluttet å høre så mye på sånt, jeg velger bort den dårlige samvittigheten det blir pushet at jeg skal ha, setter mine behov til side, og hører heller på sønnen min. Jeg liker denne tilværelsen mye bedre. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke helt poenget med absolutt minst mulig barnehage heller jeg da, men fokuserer på en god balanse. Jeg har ikke noe problem med å innrømme at barnehagen dekker behov sønnen min har som jeg umulig kan innfri. Barnehagen komplementerer et trygt hjem med dedikerte foreldre. Det er ikke et nødvendig onde i mitt hode, men et gode for barnet.

Jeg har vært sykemeldt hele uka, og H har vært i barnehage. Det stortrives han og har det superstas. Hjemme sammen meg denne uka hadde han vært sur, utålmodig og drittlei av å ikke kunne utfolde slik han er vant til. Da er det bedre for ham med en aktiv dag i barnehagen og så ha fler fine utetimer sammen meg etterpå, før middag sammen hele familien og en koselig leggetid. Slik han er vant til. Det er bedre for ham enn en dag hjemme sammen med en syk mamma, det kan jeg garantere. Det er en mye bedre investering at vi har litt færre timer sammen men at de timene er kvalitetstid.

Barnevakt skal jeg ha i helgen også.

Han har aldri hatt en full dag i barnehagen, og barnevakt har vi veldig sjelden. Så derfor er jeg kanskje unntatt fra dine regler? Jeg vet ikke. Men vi har iallfall funnet en fin balanse for ham. Det var deilig å kunne se hva barnet mitt trives med, og slutte å forsøke og innfri krav utenfra hvor det blir diktert hva han har behov for og ikke. Som 2ne så fint påpeker. You're damned if you do and damned if you don't. Så jeg har sluttet å høre så mye på sånt, jeg velger bort den dårlige samvittigheten det blir pushet at jeg skal ha, setter mine behov til side, og hører heller på sønnen min. Jeg liker denne tilværelsen mye bedre. :)

Altså, E er i bhg i dag selv om jeg har hjemme, men jeg leverte henne sent og pappaen hennes henter henne tidlig. Hun elsker barnehagen, men jeg vil ikke overdrive heller, så da blir det kortere dager. Jeg synes også det blir helt annerledes med korte dager (ikke hele åpningstiden hver dag), og barnevakt innimellom, enn når barnet omtrent bor i barnehagen og sjelden får være med foreldrene sine i helgene heller. Men det er ingen regel, det er bare min mening... Jeg tror H har det helt supert jeg, har ikke sagt noe på det i det hele tatt. Man finner ut hva som er best for seg og sitt barn, og trenger ikke bry seg om andres meninger. Heldigvis :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, jeg husker jeg gikk på barneskolen og klaget over at mamma og pappa var så mye hjemme (0800-1500) når en jente (som har foreldre med ganske mange millioner) kommenterte sårt at hun skulle ønske mammaen og pappaen hennes var mer hjemme. Etter det har jeg alltid tenkt at de som får ekstra tid med foreldrene sine er heldige, jeg var heldig. :)

Småbarnsforeldre som jobber fra 0800-1630 har faktisk bare 2 1/2 time med barna sine før de legger seg, jeg skjønner godt at man ønsker å korte ned på dagen hvis man har muligheten!

Men vi burde ikke det, vi som har barn, for samfunnets beste. Blir en vanskelig balansegang det der, man skal ikke få unger uten å oppdra de, men man skal jobbe såpass at man ikke har tid til å oppdra de. Det må bli gæernt uansett hva du gjør.

Det der ble jeg opprørt over også!

For meg virker det ganske fært å gå ut 100% i jobb rett etter permisjonen til foreldrene, sånn at barnet får hele dagen i barnehagen i mange timer, noen få timer med foreldrene på kvelden, og deretter er det natten. Hele året. Så trist, og for noen dager for lille nurk :cry:

Jeg hadde 42 uker med 100 % svangerskapspermisjon da jeg fikk førstemann, for jeg tenkte at etter 42 uker hjemme, så ble det helt sikkert godt å komme ut i jobb igjen. Det var ikke det, jeg tenkte ikke på at han bare var 9 mnd etter 42 uker. Så når jeg fikk datterbarnet så hadde vi tidskonto (aner ikke om det heter det lenger, eller om det finnes, det er 16 år siden liksom), så hadde jeg 100 % svangerskapspermisjon halve permisjonen, og 50 % svangerskapspermisjon resten av tiden (innen da hadde det forøvrig blitt sånn at pappa skulle ha svangerskapspermisjon i noen uker, så eksen var hjemme med datterbarnet i 5 uker. Det anbefales ikke å jobbe i et serviceyrke med melkespreng :aww: ), og etter det så byttet jeg og min kollega på å jobbe tidlig og seint, så vi slapp barnehage til jentene før de var halvannet år. Og bare for å ha presisert det, jeg syns ikke at barnehage er et onde eller at barn lider av å være i barnehage, men jeg personlig er glad for at det ikke ble nødvendig for oss før ungene var litt større.

Jeg har hatt flaks, jeg har jobbet på hjemstedet vårt, så reiseveien har vært kort. Jeg har hatt en ålreit arbeidsgiver som lot meg og kollegaen sette opp timeplanen så vi fikk annen hver dag hjemme med småjentene våre, og jeg har hatt alle 4 besteforeldrene i umiddelbar nærhet, så de gangene det har vært krise (jeg jobbet jo skift helt frem til jeg ble sykemeldt), så har noen kunnet passe barna for meg. Men jeg kjenner jeg blir irritert over at man ødelegger både kvinnesak og samfunn av å velge å tilbringe tid med ungene sine. I et moderne overskuddssamfunn som vi har, burde det være lov å prioritere avkom fremfor karriere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...