Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dere? Er det mulig å lære Mezzi at han kan ligge i den ene sofaen men ikke den andre?

Ja, det burde gå ann det, Leo vet at han får lov å ligge i sofane her hjemme, men ikke andre sine sofaer. Og når vi var på tur i fjor sommer rundt i Norge, fikk han lov til å ligge i sengene vi skulle sove i (de var redd opp med vårt sengetøy og soveposer), men ikke sofaene. Legg evt. teppe eller noe i den sofaen han får lov å ligge, og tren på at han legger seg på det teppet. :)

  • Svar 6.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå må jeg bare SKRYTE litt altså! Døde nesten i går av stress og frustrasjon over eksamen i salgsfaget i dag. Men det gikk helt sinnsykt bra. Jeg var ufattelig nervøs og usikker. Jeg vet jo jeg kan j

Vi har blitt mor og far:D

Ååååhh På sykehjemmet i dag ble jeg vitne til et fantastisk øyeblikk! En av våre faste pasienten sliter voldsomt med smerter, men vil alltid hilse på Thorvald, samme hvor syk han er, så karrer han se

Posted Images

Skrevet

I dag hadde jeg en veldig spesiell opplevelse på jobb. Det kom en mann igjennom kontrollen så ble han plukket ut til en tilfeldig kontroll. Det var helt greit sa han, og unnskylte at han gråt. Han forklarte at det var fordi hans mor hadde dødd helt brått. Kontrollen tok han helt fint. Mens mange andre passasjerer blir sure og klager, står denne mannen som nettopp har mistet sin mor og takler det helt fint. Jeg opplever daglig folk som nekter å se meg inn i øynene fordi de misliker jobben jeg gjør.. Gleder meg til å bli ferdig her oppe altså..

  • Like 1
Skrevet

Jeg sliter litt med avreagering, så diskusjonen om egoistiske foreldre henger litt i meg enda, kanskje fordi at LO-leder Gerd Kristiansen her om dagen mente at kvinner gjemmer seg bak morsrollen. Morsinstinkt har blitt et hinder for likestilling faktisk, og hennes kamp mot deltidsjobbing handler visstnok om hele samfunnets behov for arbeidskraft, jobb er ikke bare noe vi har for å ha noe å leve av. En arbeidsuke er 37.5 timer lang, det er nesten ikke mer enn et døgn det, da burde man ha tid nok til unger resten av uka.

Jeg jobbet ikke full stilling, jeg hadde ca 35 timers uke (29 timer man-fre, 12 timer annenhver lørdag), og jeg fikk ca 6 timer hver dag med mine barn mens de var våkne (ca halvannen time om morran, og ca 4.5 timer om ettermiddag/kveld). Det er mye mulig at det er mer enn man har behov for (og jeg anstrenger meg veldig for å ikke himle med øynene nå). Mine barn var våkne ca 13 timer i døgnet, jeg fikk nesten halvparten av den tiden med de selv. Jeg anser meg som en heldig forelder, det er ikke alle som har hatt den muligheten med sine barn - fordi folk flest har faktisk en jobb fordi de må ha noe å leve av.

Så, jeg er en dårlig mor som har overlatt til skole og barnehage å oppdra ungene mine (det gjør man jo når man benytter seg av sånne tjenester), jeg er en dårlig kollega som har tatt ferier i fellesferier, og jeg tar ikke ansvar for at samfunnet har nok arbeidskraft (jobbet deltid først, og nå er jeg et snyltedyr i NAV-systemet). Jeg er en dårlig samfunnsborger.

Skrevet

Ja, det burde gå ann det, Leo vet at han får lov å ligge i sofane her hjemme, men ikke andre sine sofaer. Og når vi var på tur i fjor sommer rundt i Norge, fikk han lov til å ligge i sengene vi skulle sove i (de var redd opp med vårt sengetøy og soveposer), men ikke sofaene. Legg evt. teppe eller noe i den sofaen han får lov å ligge, og tren på at han legger seg på det teppet. :)

Var det å få han til å ligge på selve teppet da.. Er igrunn ikke behov for teppe da sofaen er ganske sliten i seg selv. Men må vel ha teppe for at han skal skjønne forskjellen?

Skrevet

Jeg sliter litt med avreagering, så diskusjonen om egoistiske foreldre henger litt i meg enda, kanskje fordi at LO-leder Gerd Kristiansen her om dagen mente at kvinner gjemmer seg bak morsrollen. Morsinstinkt har blitt et hinder for likestilling faktisk, og hennes kamp mot deltidsjobbing handler visstnok om hele samfunnets behov for arbeidskraft, jobb er ikke bare noe vi har for å ha noe å leve av. En arbeidsuke er 37.5 timer lang, det er nesten ikke mer enn et døgn det, da burde man ha tid nok til unger resten av uka.

Jeg jobbet ikke full stilling, jeg hadde ca 35 timers uke (29 timer man-fre, 12 timer annenhver lørdag), og jeg fikk ca 6 timer hver dag med mine barn mens de var våkne (ca halvannen time om morran, og ca 4.5 timer om ettermiddag/kveld). Det er mye mulig at det er mer enn man har behov for (og jeg anstrenger meg veldig for å ikke himle med øynene nå). Mine barn var våkne ca 13 timer i døgnet, jeg fikk nesten halvparten av den tiden med de selv. Jeg anser meg som en heldig forelder, det er ikke alle som har hatt den muligheten med sine barn - fordi folk flest har faktisk en jobb fordi de må ha noe å leve av.

Så, jeg er en dårlig mor som har overlatt til skole og barnehage å oppdra ungene mine (det gjør man jo når man benytter seg av sånne tjenester), jeg er en dårlig kollega som har tatt ferier i fellesferier, og jeg tar ikke ansvar for at samfunnet har nok arbeidskraft (jobbet deltid først, og nå er jeg et snyltedyr i NAV-systemet). Jeg er en dårlig samfunnsborger.

Åh, jeg husker jeg gikk på barneskolen og klaget over at mamma og pappa var så mye hjemme (0800-1500) når en jente (som har foreldre med ganske mange millioner) kommenterte sårt at hun skulle ønske mammaen og pappaen hennes var mer hjemme. Etter det har jeg alltid tenkt at de som får ekstra tid med foreldrene sine er heldige, jeg var heldig. :)

Småbarnsforeldre som jobber fra 0800-1630 har faktisk bare 2 1/2 time med barna sine før de legger seg, jeg skjønner godt at man ønsker å korte ned på dagen hvis man har muligheten!

  • Like 2
Skrevet

Nå er jeg særdeles rolig med tanke på at jeg ikke har noen leiebiler igjen, ikke vet hvor mange som kommer inn utover dagen, og flere kunder igjen.

Det rare er jo at det alltid løser seg da. Og med det kom det inn et stk bil ihvertfall :P

  • Like 1
Skrevet (endret)

Jeg sliter litt med avreagering, så diskusjonen om egoistiske foreldre henger litt i meg enda, kanskje fordi at LO-leder Gerd Kristiansen her om dagen mente at kvinner gjemmer seg bak morsrollen. Morsinstinkt har blitt et hinder for likestilling faktisk, og hennes kamp mot deltidsjobbing handler visstnok om hele samfunnets behov for arbeidskraft, jobb er ikke bare noe vi har for å ha noe å leve av. En arbeidsuke er 37.5 timer lang, det er nesten ikke mer enn et døgn det, da burde man ha tid nok til unger resten av uka.

Jeg jobbet ikke full stilling, jeg hadde ca 35 timers uke (29 timer man-fre, 12 timer annenhver lørdag), og jeg fikk ca 6 timer hver dag med mine barn mens de var våkne (ca halvannen time om morran, og ca 4.5 timer om ettermiddag/kveld). Det er mye mulig at det er mer enn man har behov for (og jeg anstrenger meg veldig for å ikke himle med øynene nå). Mine barn var våkne ca 13 timer i døgnet, jeg fikk nesten halvparten av den tiden med de selv. Jeg anser meg som en heldig forelder, det er ikke alle som har hatt den muligheten med sine barn - fordi folk flest har faktisk en jobb fordi de må ha noe å leve av.

Så, jeg er en dårlig mor som har overlatt til skole og barnehage å oppdra ungene mine (det gjør man jo når man benytter seg av sånne tjenester), jeg er en dårlig kollega som har tatt ferier i fellesferier, og jeg tar ikke ansvar for at samfunnet har nok arbeidskraft (jobbet deltid først, og nå er jeg et snyltedyr i NAV-systemet). Jeg er en dårlig samfunnsborger.

Det der ble jeg opprørt over også!

For meg virker det ganske fært å gå ut 100% i jobb rett etter permisjonen til foreldrene, sånn at barnet får hele dagen i barnehagen i mange timer, noen få timer med foreldrene på kvelden, og deretter er det natten. Hele året. Så trist, og for noen dager for lille nurk :cry:

Men så klart, når "oljefondet kunne ha doblet seg ved at mødre ikke jobbet deltid", så bør jo det komme først :getlost:

Endret av LXT
Skrevet

Det der ble jeg opprørt over også!

For meg virker det ganske fært å gå ut 100% i jobb rett etter permisjonen til foreldrene, sånn at barnet får hele dagen i barnehagen i mange timer, noen få timer med foreldrene på kvelden, og deretter er det natten. Hele året. Så trist, og for noen dager for lille nurk :cry:

Men så klart, når "oljefondet kunne ha doblet seg ved at mødre ikke jobbet deltid", så bør jo det komme først :getlost:

E begynte i barnehagen da hun var 9 mnd, og elsker å være der. Jeg er nøye på at hun ikke skal ha lengre dager enn absolutt nødvendig, og at hun vanligvis er hjemme når jeg er hjemme. Vi har sjelden barnevakt... Det verste jeg vet er de som kar ungene være i barnehagen fra 7.30-17 hver dag, for så å ha barnevakt ca hver helg i tillegg! Stakkars barn, får jo aldri tid med foreldrene sine :(

Skrevet

Amerikanere er sinnsyke. Her fra oppdretter av catahoulahund:

Åh, catahoula! :wub:

I dag hadde jeg en veldig spesiell opplevelse på jobb. Det kom en mann igjennom kontrollen så ble han plukket ut til en tilfeldig kontroll. Det var helt greit sa han, og unnskylte at han gråt. Han forklarte at det var fordi hans mor hadde dødd helt brått. Kontrollen tok han helt fint. Mens mange andre passasjerer blir sure og klager, står denne mannen som nettopp har mistet sin mor og takler det helt fint. Jeg opplever daglig folk som nekter å se meg inn i øynene fordi de misliker jobben jeg gjør.. Gleder meg til å bli ferdig her oppe altså..

Alle disse menneskene en skal treffe på, og det vakre (til tross) ved forskjellene i hvordan vi håndterer ting. :heart:

Har jeg nevnt at jeg er en fuckings rockstar når det gjelder opptak? :punk: Jobba til 22.30 i går og blei jaggumeg ferdig. Sånn så Aiko ut på det tidspunktet:

969225_10152893892085301_1946910314_n.jp

:lol: Den hunden har et talende kroppsspråk... :P

I dag er de hjemme, både hun og søstra. Jeg drar herfra om 3 timer. I kveld skal jeg drikke øl og se på film. :banana:

  • Like 1
Skrevet

Men så klart, når "oljefondet kunne ha doblet seg ved at mødre ikke jobbet deltid", så bør jo det komme først :getlost:

Wtf, det er det dummeste jeg har hørt, enn så lenge OLJEFONDET kommer fra inntekter skapt av industrien som omfatter olje? :lol: At man betaler inn skatt til staten anser jeg ikke som en del av oljefondet, skatt er til velferdsstaten. Oljefondet skal IMO være noe vi bruker på å gjøre velferdssamfunnet det lille hakket bedre "fordi vi kan". F.eks garantere behandling på dagen for kreftpasienter, garantere et rom for alle eldre på sykehjem og garantere oppfølgning for alle både sterkere og svakerestilte i samfunnet (f.eks elever med talenter, elever med lærevansker...). Resten bør IMO brukes til forskning for menneskehetens beste (medisinsk forskning, klimaforskning, teknologi etc..). Å kalle skattepenger som en del av oljefondet og tro at noen skarve ekstra prosenter teller så mye gjør at jeg blir rimelig forbanna på frøhuene som sitter og lirer av seg sånne dumme ting :gaah:

Skrevet

Siste dag på Lillehammer før sommeren!

Sliten etter bytur i går, nå spiser jeg ostegratinerte nachoschips med guacomole til frokost! :D

  • Like 1
Skrevet

Pøbel var og badet her om dagen, og var storfornøyd med det. Kamar badet også, men det var høyst ufrivillig, skal jeg si dere. Han måtte gjøre sitt fornødne i en liten busk. Og den lille busken var ved vannkanten. Men så har han spist litt gress i det siste, så det satt igjen et gresstrå i baken hans, og han fikk panikk. Han skriker når det er noe som henger igjen baki der, og prøver alt i verden for å få det vekk. Det inkluderer rulling på ryggen og ikke se hvor man lander. PLASK, sa det. Og hele Kamar gikk under vann. For et uttrykk den hunden hadde da han kom opp av vannet igjen og kravlet seg opp på land igjen. :lol:

Ikke at det hadde noe å si for ham, for han hadde veldig gjerne lyst til å undersøke vannet (Pøbel er jo uti hele tida, hva er det som er så spennende med vann?!, ser det ut til at Kamar tenker).

Verdens beste gutter, tenk! Pøbel hadde litt ro til å sitte, før han måtte ut og svømme litt igjen.

8900491998_1a84c7fdb0_o.jpg

  • Like 9
Skrevet

E begynte i barnehagen da hun var 9 mnd, og elsker å være der. Jeg er nøye på at hun ikke skal ha lengre dager enn absolutt nødvendig, og at hun vanligvis er hjemme når jeg er hjemme. Vi har sjelden barnevakt... Det verste jeg vet er de som kar ungene være i barnehagen fra 7.30-17 hver dag, for så å ha barnevakt ca hver helg i tillegg! Stakkars barn, får jo aldri tid med foreldrene sine :(

Jeg ser ikke helt poenget med absolutt minst mulig barnehage heller jeg da, men fokuserer på en god balanse. Jeg har ikke noe problem med å innrømme at barnehagen dekker behov sønnen min har som jeg umulig kan innfri. Barnehagen komplementerer et trygt hjem med dedikerte foreldre. Det er ikke et nødvendig onde i mitt hode, men et gode for barnet.

Jeg har vært sykemeldt hele uka, og H har vært i barnehage. Det stortrives han og har det superstas. Hjemme sammen meg denne uka hadde han vært sur, utålmodig og drittlei av å ikke kunne utfolde slik han er vant til. Da er det bedre for ham med en aktiv dag i barnehagen og så ha fler fine utetimer sammen meg etterpå, før middag sammen hele familien og en koselig leggetid. Slik han er vant til. Det er bedre for ham enn en dag hjemme sammen med en syk mamma, det kan jeg garantere. Det er en mye bedre investering at vi har litt færre timer sammen men at de timene er kvalitetstid.

Barnevakt skal jeg ha i helgen også.

Han har aldri hatt en full dag i barnehagen, og barnevakt har vi veldig sjelden. Så derfor er jeg kanskje unntatt fra dine regler? Jeg vet ikke. Men vi har iallfall funnet en fin balanse for ham. Det var deilig å kunne se hva barnet mitt trives med, og slutte å forsøke og innfri krav utenfra hvor det blir diktert hva han har behov for og ikke. Som 2ne så fint påpeker. You're damned if you do and damned if you don't. Så jeg har sluttet å høre så mye på sånt, jeg velger bort den dårlige samvittigheten det blir pushet at jeg skal ha, setter mine behov til side, og hører heller på sønnen min. Jeg liker denne tilværelsen mye bedre. :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg ser ikke helt poenget med absolutt minst mulig barnehage heller jeg da, men fokuserer på en god balanse. Jeg har ikke noe problem med å innrømme at barnehagen dekker behov sønnen min har som jeg umulig kan innfri. Barnehagen komplementerer et trygt hjem med dedikerte foreldre. Det er ikke et nødvendig onde i mitt hode, men et gode for barnet.

Jeg har vært sykemeldt hele uka, og H har vært i barnehage. Det stortrives han og har det superstas. Hjemme sammen meg denne uka hadde han vært sur, utålmodig og drittlei av å ikke kunne utfolde slik han er vant til. Da er det bedre for ham med en aktiv dag i barnehagen og så ha fler fine utetimer sammen meg etterpå, før middag sammen hele familien og en koselig leggetid. Slik han er vant til. Det er bedre for ham enn en dag hjemme sammen med en syk mamma, det kan jeg garantere. Det er en mye bedre investering at vi har litt færre timer sammen men at de timene er kvalitetstid.

Barnevakt skal jeg ha i helgen også.

Han har aldri hatt en full dag i barnehagen, og barnevakt har vi veldig sjelden. Så derfor er jeg kanskje unntatt fra dine regler? Jeg vet ikke. Men vi har iallfall funnet en fin balanse for ham. Det var deilig å kunne se hva barnet mitt trives med, og slutte å forsøke og innfri krav utenfra hvor det blir diktert hva han har behov for og ikke. Som 2ne så fint påpeker. You're damned if you do and damned if you don't. Så jeg har sluttet å høre så mye på sånt, jeg velger bort den dårlige samvittigheten det blir pushet at jeg skal ha, setter mine behov til side, og hører heller på sønnen min. Jeg liker denne tilværelsen mye bedre. :)

Altså, E er i bhg i dag selv om jeg har hjemme, men jeg leverte henne sent og pappaen hennes henter henne tidlig. Hun elsker barnehagen, men jeg vil ikke overdrive heller, så da blir det kortere dager. Jeg synes også det blir helt annerledes med korte dager (ikke hele åpningstiden hver dag), og barnevakt innimellom, enn når barnet omtrent bor i barnehagen og sjelden får være med foreldrene sine i helgene heller. Men det er ingen regel, det er bare min mening... Jeg tror H har det helt supert jeg, har ikke sagt noe på det i det hele tatt. Man finner ut hva som er best for seg og sitt barn, og trenger ikke bry seg om andres meninger. Heldigvis :)

Skrevet

Åh, jeg husker jeg gikk på barneskolen og klaget over at mamma og pappa var så mye hjemme (0800-1500) når en jente (som har foreldre med ganske mange millioner) kommenterte sårt at hun skulle ønske mammaen og pappaen hennes var mer hjemme. Etter det har jeg alltid tenkt at de som får ekstra tid med foreldrene sine er heldige, jeg var heldig. :)

Småbarnsforeldre som jobber fra 0800-1630 har faktisk bare 2 1/2 time med barna sine før de legger seg, jeg skjønner godt at man ønsker å korte ned på dagen hvis man har muligheten!

Men vi burde ikke det, vi som har barn, for samfunnets beste. Blir en vanskelig balansegang det der, man skal ikke få unger uten å oppdra de, men man skal jobbe såpass at man ikke har tid til å oppdra de. Det må bli gæernt uansett hva du gjør.

Det der ble jeg opprørt over også!

For meg virker det ganske fært å gå ut 100% i jobb rett etter permisjonen til foreldrene, sånn at barnet får hele dagen i barnehagen i mange timer, noen få timer med foreldrene på kvelden, og deretter er det natten. Hele året. Så trist, og for noen dager for lille nurk :cry:

Jeg hadde 42 uker med 100 % svangerskapspermisjon da jeg fikk førstemann, for jeg tenkte at etter 42 uker hjemme, så ble det helt sikkert godt å komme ut i jobb igjen. Det var ikke det, jeg tenkte ikke på at han bare var 9 mnd etter 42 uker. Så når jeg fikk datterbarnet så hadde vi tidskonto (aner ikke om det heter det lenger, eller om det finnes, det er 16 år siden liksom), så hadde jeg 100 % svangerskapspermisjon halve permisjonen, og 50 % svangerskapspermisjon resten av tiden (innen da hadde det forøvrig blitt sånn at pappa skulle ha svangerskapspermisjon i noen uker, så eksen var hjemme med datterbarnet i 5 uker. Det anbefales ikke å jobbe i et serviceyrke med melkespreng :aww: ), og etter det så byttet jeg og min kollega på å jobbe tidlig og seint, så vi slapp barnehage til jentene før de var halvannet år. Og bare for å ha presisert det, jeg syns ikke at barnehage er et onde eller at barn lider av å være i barnehage, men jeg personlig er glad for at det ikke ble nødvendig for oss før ungene var litt større.

Jeg har hatt flaks, jeg har jobbet på hjemstedet vårt, så reiseveien har vært kort. Jeg har hatt en ålreit arbeidsgiver som lot meg og kollegaen sette opp timeplanen så vi fikk annen hver dag hjemme med småjentene våre, og jeg har hatt alle 4 besteforeldrene i umiddelbar nærhet, så de gangene det har vært krise (jeg jobbet jo skift helt frem til jeg ble sykemeldt), så har noen kunnet passe barna for meg. Men jeg kjenner jeg blir irritert over at man ødelegger både kvinnesak og samfunn av å velge å tilbringe tid med ungene sine. I et moderne overskuddssamfunn som vi har, burde det være lov å prioritere avkom fremfor karriere.

Skrevet

Framme i Drammen. Beregna litt god tid så jeg har 1,5 time å slå ihjel. Finne seg et kjøpesenter mon tro?

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...