Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Syns det er er fascinerende med aldrende hunder, en kan ofte nesten lese ut av dem alt hva de har opplevd gjennom livet. Jerko her har vært med på det meste og han har også fått noen merker gjennom livet. Den ene øreflippen var det en tispe som tok da han for noen år siden ble litt for innpåsliten. Det var nok ikke helt meningen for hun ble langt mer forfjamset etterpå enn det han ble :) Så er det arret under det ene øyet da han som ung hund dessverre kom i nærkontakt med en eldre hannhund med mat-forsvar Men han endret ikke atferd i etterkant, han er like glad i alle, hannhunder som tisper den dag i dag. Han har vært og er en fantastisk hund, sånn sett har jeg vært utrolig heldig.

305989_541471062563276_1563838298_n.jpg

  • Like 18
Skrevet
Nydelig hund!

Jeg savner han her. Floyd. Han hadde denne roen over seg. Måten han kunne sitte og bare speide utover landskapet.

251435_10150266169185831_1589708_n.jpg

247699_10150266171845831_6264055_n.jpg

Og så var han så god.

Ja noen hunder har en spesiell personlighet som bare fester seg :) Jerko er også slik, han kan ligge i gresset og bare betrakte verden med stoisk ro. Syns at personligheten nesten bare manifesterer seg mer og mer med alderen.

Skrevet

Kjære Vanja som var min første hund var klok å forsto det meste fra var ung. På gamledagene (ble 12 år og 3 mnd) var det nesten skummelt hun forsto alt å ofte var det nok med et blikk eller ord for få hun til forstå;) Kommer nok aldri til få en sånn hund gjenn nei!

  • Like 1
Skrevet

Ååh, jeg bare elsker gamle hunder :wub:

De er så kloke og gode, og vet akkurat hva som forventes av dem. Men så kan de være litt frekke og sta også, men de slipper som regel unna med å være det også :P

Luna på snart 11 som jeg har hatt siden jeg selv var 13 1/2 år:

553144_482122555176659_1307829028_n.jpg

549978_449091188479796_1019055968_n.jpg

480891_459425787446336_70664200_n.jpg

  • Like 6
Skrevet

Det er noe med gamle hunder altså..... :wub: Kan ikke helt forklare hva det er..... :wub: Jeg kan styre min begeistring for valper og unghunder egentlig, det er noe med disse gamlingene :wub::P

Skrevet
Det er noe med gamle hunder altså..... :wub: Kan ikke helt forklare hva det er..... :wub: Jeg kan styre min begeistring for valper og unghunder egentlig, det er noe med disse gamlingene :wub::P

Det er vel litt som med eldre mennesker, de får en slags patina av levd liv i tillegg til all lærdommene både på godt og vondt som har formet dem. Jeg liker forsåvidt både valper og ung-hunder og jeg, vi har en ung-hund i huset også. Men det er en helt annen fase av livet som har sine sjarmerende sider, eller ikke bare sjarmerende da :ahappy:

  • Like 2
Skrevet

Amstaffene i Norge begynner å bli gamle nå. For meg er det veldig trist og vemodig. Så flotte hunder som de er og så kommer det ikke noe påfyll. Her er et lite utvalg av de som jeg har vært så heldig å få møtt. Ingen av de er mine.

539541329_bc5d592cd3_z.jpg?zz=1

539541311_b04eff1377_z.jpg?zz=1

539541259_fe7aafaef3_z.jpg?zz=1

539424100_fc0e72a486_z.jpg?zz=1

  • Like 14
Skrevet

Nja.. Jonas har jo rundet 15 og har ikke blitt så mye klokere. På sin 15 nyttårsaften bestemte han seg for at han er skuddredd og han har blitt betraktelig mer humørsyk. Det er vel den eneste forskjellen. Han står fortsatt å røsker og røsker i en og annen gren og fatter ikke hvorfor han ikke får med seg pinnen...

  • Like 1
Skrevet

Vi har jo også en gammelknark i hus, hun er 13 år og i nokså god form enn så lenge. Hun er suveren med små lopper som trenger å beskjed på en fin måte om hvor skapet skal stå og hun er fantastisk med folk og spesielt barn. Om hun kunne få velge selv ville hun vært "tunhund" i en barnehage :P
I tillegg til å være verdens beste Csipisz, gjør hun meg nokså sprø innimellom pga av lydreguleringen hennes er nokså defekt, hun hører dårlig og jeg tror virkelig ikke hun skjønner hvor høyt eller hvor mye hun bjeffer selv :P7171_10151326559636478_1781151306_n.jpg

72722_10151326559476478_2081364610_n.jpg

  • Like 5
Skrevet
Nå er han ikke så gammel men han har en helt egen ro over seg som ikke ungpøbelen har. Nå har han opplevd mye, være med på mye og utforsket det meste så ingenting er mer spennende enn kos. Så Ivo sitter for det meste på fangen når vi stopper på turer og Lea er høyt og lavt hele tiden.
Fineste gamlingen mine :wub:
post-2805-0-85524800-1361067488.jpg

post-2805-0-14980200-1364002249_thumb.jp
post-2805-0-13555300-1362956855_thumb.jp
Skrevet

Saeta er en sånn hund som er født "voksen", men nå har hun faktisk bikket åtte år, og er per definisjon "gammel", selv om hun ikke ser sånn ut. Hun er like sprek som da hun var tre, og har knapt nok fått ett eneste grått hår (hun har alltid vært litt hvit på snuta).

487840_10152665924595641_904105073_n.jpg

542671_10152665924625641_1498546400_n.jp

Litt divanykker må man få ha når man blir eldre...

481246_10152665924620641_593155962_n.jpg

  • Like 3
Skrevet

Jeg har ærlig og redelig stjålet noen bilder av -Therese-

Verdensvant, klok, sindig og kvit i barten. Finfine gamlemor, sant?

254197_10152702900860265_209001117_n.jpg

Eller not so much.. 486488_10152702901000265_802542392_n.jpg

535693_10152702898975265_1169140526_n.jp

  • Like 6
Skrevet

Her var hun 11,5 år. Hun ble 14 år gammel, en helt enestående hund. Hun hadde så mye energi og livsglede at det eneste tegn på at hun begynte å bli gammel var at hun begynte å bli omtrent like rolig som voksne hunder vanligvis er. Jeg er heldig som fikk tatt dette bildet - to sekunder senere var hun på andre siden av plenen. :P

1977_61033576720_3563_n.jpg

  • Like 3
Skrevet

Så mange fine pansjonister <3

Min Shanie er 9,5 år.. ikke av de eldste her i tråden..men vis, vakker, valpete og verdig <3

VI pleier å kalle henne NOrges eldste valp.. Liten til å være samojed (47,5 cm.. valpepelsaktig pels..og leken

Hun har blitt så klok at hun begynt å lese aftenposten :)9

Hun er høyt elsket i familien.. og min yngste datter som studerer i Tromsø..savner Shanie mer enn oss andre ;)

http://s325.photobucket.com/user/BeaJaspers/media/Shalalal-1.jpg.html'>Shalalal-1.jpg

http://s325.photobucket.com/user/BeaJaspers/media/00nuss.jpg.html'>00nuss.jpg

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...