Gå til innhold
Hundesonen.no

"Gammel" og klok


Jerko1
 Share

Recommended Posts

Syns det er er fascinerende med aldrende hunder, en kan ofte nesten lese ut av dem alt hva de har opplevd gjennom livet. Jerko her har vært med på det meste og han har også fått noen merker gjennom livet. Den ene øreflippen var det en tispe som tok da han for noen år siden ble litt for innpåsliten. Det var nok ikke helt meningen for hun ble langt mer forfjamset etterpå enn det han ble :) Så er det arret under det ene øyet da han som ung hund dessverre kom i nærkontakt med en eldre hannhund med mat-forsvar Men han endret ikke atferd i etterkant, han er like glad i alle, hannhunder som tisper den dag i dag. Han har vært og er en fantastisk hund, sånn sett har jeg vært utrolig heldig.

305989_541471062563276_1563838298_n.jpg

  • Like 18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelig hund!

Jeg savner han her. Floyd. Han hadde denne roen over seg. Måten han kunne sitte og bare speide utover landskapet.

251435_10150266169185831_1589708_n.jpg

247699_10150266171845831_6264055_n.jpg

Og så var han så god.

Ja noen hunder har en spesiell personlighet som bare fester seg :) Jerko er også slik, han kan ligge i gresset og bare betrakte verden med stoisk ro. Syns at personligheten nesten bare manifesterer seg mer og mer med alderen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære Vanja som var min første hund var klok å forsto det meste fra var ung. På gamledagene (ble 12 år og 3 mnd) var det nesten skummelt hun forsto alt å ofte var det nok med et blikk eller ord for få hun til forstå;) Kommer nok aldri til få en sånn hund gjenn nei!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååh, jeg bare elsker gamle hunder :wub:

De er så kloke og gode, og vet akkurat hva som forventes av dem. Men så kan de være litt frekke og sta også, men de slipper som regel unna med å være det også :P

Luna på snart 11 som jeg har hatt siden jeg selv var 13 1/2 år:

553144_482122555176659_1307829028_n.jpg

549978_449091188479796_1019055968_n.jpg

480891_459425787446336_70664200_n.jpg

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noe med gamle hunder altså..... :wub: Kan ikke helt forklare hva det er..... :wub: Jeg kan styre min begeistring for valper og unghunder egentlig, det er noe med disse gamlingene :wub::P

Det er vel litt som med eldre mennesker, de får en slags patina av levd liv i tillegg til all lærdommene både på godt og vondt som har formet dem. Jeg liker forsåvidt både valper og ung-hunder og jeg, vi har en ung-hund i huset også. Men det er en helt annen fase av livet som har sine sjarmerende sider, eller ikke bare sjarmerende da :ahappy:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amstaffene i Norge begynner å bli gamle nå. For meg er det veldig trist og vemodig. Så flotte hunder som de er og så kommer det ikke noe påfyll. Her er et lite utvalg av de som jeg har vært så heldig å få møtt. Ingen av de er mine.

539541329_bc5d592cd3_z.jpg?zz=1

539541311_b04eff1377_z.jpg?zz=1

539541259_fe7aafaef3_z.jpg?zz=1

539424100_fc0e72a486_z.jpg?zz=1

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja.. Jonas har jo rundet 15 og har ikke blitt så mye klokere. På sin 15 nyttårsaften bestemte han seg for at han er skuddredd og han har blitt betraktelig mer humørsyk. Det er vel den eneste forskjellen. Han står fortsatt å røsker og røsker i en og annen gren og fatter ikke hvorfor han ikke får med seg pinnen...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har jo også en gammelknark i hus, hun er 13 år og i nokså god form enn så lenge. Hun er suveren med små lopper som trenger å beskjed på en fin måte om hvor skapet skal stå og hun er fantastisk med folk og spesielt barn. Om hun kunne få velge selv ville hun vært "tunhund" i en barnehage :P
I tillegg til å være verdens beste Csipisz, gjør hun meg nokså sprø innimellom pga av lydreguleringen hennes er nokså defekt, hun hører dårlig og jeg tror virkelig ikke hun skjønner hvor høyt eller hvor mye hun bjeffer selv :P7171_10151326559636478_1781151306_n.jpg

72722_10151326559476478_2081364610_n.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er han ikke så gammel men han har en helt egen ro over seg som ikke ungpøbelen har. Nå har han opplevd mye, være med på mye og utforsket det meste så ingenting er mer spennende enn kos. Så Ivo sitter for det meste på fangen når vi stopper på turer og Lea er høyt og lavt hele tiden.
Fineste gamlingen mine :wub:
post-2805-0-85524800-1361067488.jpg

post-2805-0-14980200-1364002249_thumb.jp
post-2805-0-13555300-1362956855_thumb.jp
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saeta er en sånn hund som er født "voksen", men nå har hun faktisk bikket åtte år, og er per definisjon "gammel", selv om hun ikke ser sånn ut. Hun er like sprek som da hun var tre, og har knapt nok fått ett eneste grått hår (hun har alltid vært litt hvit på snuta).

487840_10152665924595641_904105073_n.jpg

542671_10152665924625641_1498546400_n.jp

Litt divanykker må man få ha når man blir eldre...

481246_10152665924620641_593155962_n.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var hun 11,5 år. Hun ble 14 år gammel, en helt enestående hund. Hun hadde så mye energi og livsglede at det eneste tegn på at hun begynte å bli gammel var at hun begynte å bli omtrent like rolig som voksne hunder vanligvis er. Jeg er heldig som fikk tatt dette bildet - to sekunder senere var hun på andre siden av plenen. :P

1977_61033576720_3563_n.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så mange fine pansjonister <3

Min Shanie er 9,5 år.. ikke av de eldste her i tråden..men vis, vakker, valpete og verdig <3

VI pleier å kalle henne NOrges eldste valp.. Liten til å være samojed (47,5 cm.. valpepelsaktig pels..og leken

Hun har blitt så klok at hun begynt å lese aftenposten :)9

Hun er høyt elsket i familien.. og min yngste datter som studerer i Tromsø..savner Shanie mer enn oss andre ;)

http://s325.photobucket.com/user/BeaJaspers/media/Shalalal-1.jpg.html'>Shalalal-1.jpg

http://s325.photobucket.com/user/BeaJaspers/media/00nuss.jpg.html'>00nuss.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...