Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Syns det er er fascinerende med aldrende hunder, en kan ofte nesten lese ut av dem alt hva de har opplevd gjennom livet. Jerko her har vært med på det meste og han har også fått noen merker gjennom livet. Den ene øreflippen var det en tispe som tok da han for noen år siden ble litt for innpåsliten. Det var nok ikke helt meningen for hun ble langt mer forfjamset etterpå enn det han ble :) Så er det arret under det ene øyet da han som ung hund dessverre kom i nærkontakt med en eldre hannhund med mat-forsvar Men han endret ikke atferd i etterkant, han er like glad i alle, hannhunder som tisper den dag i dag. Han har vært og er en fantastisk hund, sånn sett har jeg vært utrolig heldig.

305989_541471062563276_1563838298_n.jpg

  • Like 18
Skrevet
Nydelig hund!

Jeg savner han her. Floyd. Han hadde denne roen over seg. Måten han kunne sitte og bare speide utover landskapet.

251435_10150266169185831_1589708_n.jpg

247699_10150266171845831_6264055_n.jpg

Og så var han så god.

Ja noen hunder har en spesiell personlighet som bare fester seg :) Jerko er også slik, han kan ligge i gresset og bare betrakte verden med stoisk ro. Syns at personligheten nesten bare manifesterer seg mer og mer med alderen.

Skrevet

Kjære Vanja som var min første hund var klok å forsto det meste fra var ung. På gamledagene (ble 12 år og 3 mnd) var det nesten skummelt hun forsto alt å ofte var det nok med et blikk eller ord for få hun til forstå;) Kommer nok aldri til få en sånn hund gjenn nei!

  • Like 1
Skrevet

Ååh, jeg bare elsker gamle hunder :wub:

De er så kloke og gode, og vet akkurat hva som forventes av dem. Men så kan de være litt frekke og sta også, men de slipper som regel unna med å være det også :P

Luna på snart 11 som jeg har hatt siden jeg selv var 13 1/2 år:

553144_482122555176659_1307829028_n.jpg

549978_449091188479796_1019055968_n.jpg

480891_459425787446336_70664200_n.jpg

  • Like 6
Skrevet

Det er noe med gamle hunder altså..... :wub: Kan ikke helt forklare hva det er..... :wub: Jeg kan styre min begeistring for valper og unghunder egentlig, det er noe med disse gamlingene :wub::P

Skrevet
Det er noe med gamle hunder altså..... :wub: Kan ikke helt forklare hva det er..... :wub: Jeg kan styre min begeistring for valper og unghunder egentlig, det er noe med disse gamlingene :wub::P

Det er vel litt som med eldre mennesker, de får en slags patina av levd liv i tillegg til all lærdommene både på godt og vondt som har formet dem. Jeg liker forsåvidt både valper og ung-hunder og jeg, vi har en ung-hund i huset også. Men det er en helt annen fase av livet som har sine sjarmerende sider, eller ikke bare sjarmerende da :ahappy:

  • Like 2
Skrevet

Amstaffene i Norge begynner å bli gamle nå. For meg er det veldig trist og vemodig. Så flotte hunder som de er og så kommer det ikke noe påfyll. Her er et lite utvalg av de som jeg har vært så heldig å få møtt. Ingen av de er mine.

539541329_bc5d592cd3_z.jpg?zz=1

539541311_b04eff1377_z.jpg?zz=1

539541259_fe7aafaef3_z.jpg?zz=1

539424100_fc0e72a486_z.jpg?zz=1

  • Like 14
Skrevet

Nja.. Jonas har jo rundet 15 og har ikke blitt så mye klokere. På sin 15 nyttårsaften bestemte han seg for at han er skuddredd og han har blitt betraktelig mer humørsyk. Det er vel den eneste forskjellen. Han står fortsatt å røsker og røsker i en og annen gren og fatter ikke hvorfor han ikke får med seg pinnen...

  • Like 1
Skrevet

Vi har jo også en gammelknark i hus, hun er 13 år og i nokså god form enn så lenge. Hun er suveren med små lopper som trenger å beskjed på en fin måte om hvor skapet skal stå og hun er fantastisk med folk og spesielt barn. Om hun kunne få velge selv ville hun vært "tunhund" i en barnehage :P
I tillegg til å være verdens beste Csipisz, gjør hun meg nokså sprø innimellom pga av lydreguleringen hennes er nokså defekt, hun hører dårlig og jeg tror virkelig ikke hun skjønner hvor høyt eller hvor mye hun bjeffer selv :P7171_10151326559636478_1781151306_n.jpg

72722_10151326559476478_2081364610_n.jpg

  • Like 5
Skrevet
Nå er han ikke så gammel men han har en helt egen ro over seg som ikke ungpøbelen har. Nå har han opplevd mye, være med på mye og utforsket det meste så ingenting er mer spennende enn kos. Så Ivo sitter for det meste på fangen når vi stopper på turer og Lea er høyt og lavt hele tiden.
Fineste gamlingen mine :wub:
post-2805-0-85524800-1361067488.jpg

post-2805-0-14980200-1364002249_thumb.jp
post-2805-0-13555300-1362956855_thumb.jp
Skrevet

Saeta er en sånn hund som er født "voksen", men nå har hun faktisk bikket åtte år, og er per definisjon "gammel", selv om hun ikke ser sånn ut. Hun er like sprek som da hun var tre, og har knapt nok fått ett eneste grått hår (hun har alltid vært litt hvit på snuta).

487840_10152665924595641_904105073_n.jpg

542671_10152665924625641_1498546400_n.jp

Litt divanykker må man få ha når man blir eldre...

481246_10152665924620641_593155962_n.jpg

  • Like 3
Skrevet

Jeg har ærlig og redelig stjålet noen bilder av -Therese-

Verdensvant, klok, sindig og kvit i barten. Finfine gamlemor, sant?

254197_10152702900860265_209001117_n.jpg

Eller not so much.. 486488_10152702901000265_802542392_n.jpg

535693_10152702898975265_1169140526_n.jp

  • Like 6
Skrevet

Her var hun 11,5 år. Hun ble 14 år gammel, en helt enestående hund. Hun hadde så mye energi og livsglede at det eneste tegn på at hun begynte å bli gammel var at hun begynte å bli omtrent like rolig som voksne hunder vanligvis er. Jeg er heldig som fikk tatt dette bildet - to sekunder senere var hun på andre siden av plenen. :P

1977_61033576720_3563_n.jpg

  • Like 3
Skrevet

Så mange fine pansjonister <3

Min Shanie er 9,5 år.. ikke av de eldste her i tråden..men vis, vakker, valpete og verdig <3

VI pleier å kalle henne NOrges eldste valp.. Liten til å være samojed (47,5 cm.. valpepelsaktig pels..og leken

Hun har blitt så klok at hun begynt å lese aftenposten :)9

Hun er høyt elsket i familien.. og min yngste datter som studerer i Tromsø..savner Shanie mer enn oss andre ;)

http://s325.photobucket.com/user/BeaJaspers/media/Shalalal-1.jpg.html'>Shalalal-1.jpg

http://s325.photobucket.com/user/BeaJaspers/media/00nuss.jpg.html'>00nuss.jpg

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...