Gå til innhold
Hundesonen.no

"Gammel" og klok


Jerko1
 Share

Recommended Posts

Syns det er er fascinerende med aldrende hunder, en kan ofte nesten lese ut av dem alt hva de har opplevd gjennom livet. Jerko her har vært med på det meste og han har også fått noen merker gjennom livet. Den ene øreflippen var det en tispe som tok da han for noen år siden ble litt for innpåsliten. Det var nok ikke helt meningen for hun ble langt mer forfjamset etterpå enn det han ble :) Så er det arret under det ene øyet da han som ung hund dessverre kom i nærkontakt med en eldre hannhund med mat-forsvar Men han endret ikke atferd i etterkant, han er like glad i alle, hannhunder som tisper den dag i dag. Han har vært og er en fantastisk hund, sånn sett har jeg vært utrolig heldig.

305989_541471062563276_1563838298_n.jpg

  • Like 18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelig hund!

Jeg savner han her. Floyd. Han hadde denne roen over seg. Måten han kunne sitte og bare speide utover landskapet.

251435_10150266169185831_1589708_n.jpg

247699_10150266171845831_6264055_n.jpg

Og så var han så god.

Ja noen hunder har en spesiell personlighet som bare fester seg :) Jerko er også slik, han kan ligge i gresset og bare betrakte verden med stoisk ro. Syns at personligheten nesten bare manifesterer seg mer og mer med alderen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære Vanja som var min første hund var klok å forsto det meste fra var ung. På gamledagene (ble 12 år og 3 mnd) var det nesten skummelt hun forsto alt å ofte var det nok med et blikk eller ord for få hun til forstå;) Kommer nok aldri til få en sånn hund gjenn nei!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååh, jeg bare elsker gamle hunder :wub:

De er så kloke og gode, og vet akkurat hva som forventes av dem. Men så kan de være litt frekke og sta også, men de slipper som regel unna med å være det også :P

Luna på snart 11 som jeg har hatt siden jeg selv var 13 1/2 år:

553144_482122555176659_1307829028_n.jpg

549978_449091188479796_1019055968_n.jpg

480891_459425787446336_70664200_n.jpg

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noe med gamle hunder altså..... :wub: Kan ikke helt forklare hva det er..... :wub: Jeg kan styre min begeistring for valper og unghunder egentlig, det er noe med disse gamlingene :wub::P

Det er vel litt som med eldre mennesker, de får en slags patina av levd liv i tillegg til all lærdommene både på godt og vondt som har formet dem. Jeg liker forsåvidt både valper og ung-hunder og jeg, vi har en ung-hund i huset også. Men det er en helt annen fase av livet som har sine sjarmerende sider, eller ikke bare sjarmerende da :ahappy:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amstaffene i Norge begynner å bli gamle nå. For meg er det veldig trist og vemodig. Så flotte hunder som de er og så kommer det ikke noe påfyll. Her er et lite utvalg av de som jeg har vært så heldig å få møtt. Ingen av de er mine.

539541329_bc5d592cd3_z.jpg?zz=1

539541311_b04eff1377_z.jpg?zz=1

539541259_fe7aafaef3_z.jpg?zz=1

539424100_fc0e72a486_z.jpg?zz=1

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja.. Jonas har jo rundet 15 og har ikke blitt så mye klokere. På sin 15 nyttårsaften bestemte han seg for at han er skuddredd og han har blitt betraktelig mer humørsyk. Det er vel den eneste forskjellen. Han står fortsatt å røsker og røsker i en og annen gren og fatter ikke hvorfor han ikke får med seg pinnen...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har jo også en gammelknark i hus, hun er 13 år og i nokså god form enn så lenge. Hun er suveren med små lopper som trenger å beskjed på en fin måte om hvor skapet skal stå og hun er fantastisk med folk og spesielt barn. Om hun kunne få velge selv ville hun vært "tunhund" i en barnehage :P
I tillegg til å være verdens beste Csipisz, gjør hun meg nokså sprø innimellom pga av lydreguleringen hennes er nokså defekt, hun hører dårlig og jeg tror virkelig ikke hun skjønner hvor høyt eller hvor mye hun bjeffer selv :P7171_10151326559636478_1781151306_n.jpg

72722_10151326559476478_2081364610_n.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er han ikke så gammel men han har en helt egen ro over seg som ikke ungpøbelen har. Nå har han opplevd mye, være med på mye og utforsket det meste så ingenting er mer spennende enn kos. Så Ivo sitter for det meste på fangen når vi stopper på turer og Lea er høyt og lavt hele tiden.
Fineste gamlingen mine :wub:
post-2805-0-85524800-1361067488.jpg

post-2805-0-14980200-1364002249_thumb.jp
post-2805-0-13555300-1362956855_thumb.jp
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saeta er en sånn hund som er født "voksen", men nå har hun faktisk bikket åtte år, og er per definisjon "gammel", selv om hun ikke ser sånn ut. Hun er like sprek som da hun var tre, og har knapt nok fått ett eneste grått hår (hun har alltid vært litt hvit på snuta).

487840_10152665924595641_904105073_n.jpg

542671_10152665924625641_1498546400_n.jp

Litt divanykker må man få ha når man blir eldre...

481246_10152665924620641_593155962_n.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var hun 11,5 år. Hun ble 14 år gammel, en helt enestående hund. Hun hadde så mye energi og livsglede at det eneste tegn på at hun begynte å bli gammel var at hun begynte å bli omtrent like rolig som voksne hunder vanligvis er. Jeg er heldig som fikk tatt dette bildet - to sekunder senere var hun på andre siden av plenen. :P

1977_61033576720_3563_n.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så mange fine pansjonister <3

Min Shanie er 9,5 år.. ikke av de eldste her i tråden..men vis, vakker, valpete og verdig <3

VI pleier å kalle henne NOrges eldste valp.. Liten til å være samojed (47,5 cm.. valpepelsaktig pels..og leken

Hun har blitt så klok at hun begynt å lese aftenposten :)9

Hun er høyt elsket i familien.. og min yngste datter som studerer i Tromsø..savner Shanie mer enn oss andre ;)

http://s325.photobucket.com/user/BeaJaspers/media/Shalalal-1.jpg.html'>Shalalal-1.jpg

http://s325.photobucket.com/user/BeaJaspers/media/00nuss.jpg.html'>00nuss.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...