Gå til innhold
Hundesonen.no

Populære raser nå?


roxie88
 Share

Recommended Posts

  • Svar 105
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Staffer. Jeg vasser i staffer.

COCKER SPANIEL! Men, det er vel fordi det er ett samboerpar som eier 17!!! stk! OG går BÅNDTUR med alle samtidig! det ER så facinerende!

Border collie (for de hadde jo tenkt at den skulle bli verdens lydigste), fuglehund (alle byfolk trenger en fuglehund med tanke på all tiden de bruker på jakt) og så har man schäfere da, for de som me

Akkurat i bygda jeg bor i er det mest elghunder/jämthunder og fuglehunder, florerer av bakgårdsmixer riktignok. I resten kommunen er det mye det samme, men har spesielt lagt merke til en som driver med greyhound, og det er så nydelig å se han gå tur med de elegante dyrene! Blir glad i sjela!

I Lillehammer, altså nærmeste by, har jeg ikke lagt merke til et spesielt stort antall av en bestemt rase i grunn, veldig mye forskjellig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor i JRT-land. Alle har JRT, ingen har kontroll.... Samma gamle historien... En skaffer seg, begynner å lage valper, alle skal få, valpene får valper, alle skal få.... Og alle har. Untatt de som har DSG. Som deler samme historien.

Resten har ymse "vaktbikkjer" og BC. Jeg bor på tjukkeste landsbygda, og sau er det nok av :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oslo er jo et greit eksempel. Her kan man dra fra bydel til bydel og tidvis se hvor man er bare på hundene. I hvert fall forskjell på øst og vest.

Drar man i kollen, så finnes det særdeles lite staffer og rottiser eksempel. Der går det i settere, spaniels og retrievere. Mens jeg er på jobb, så er det en overvekt av staffer i forskjellige størrelser man treffer på, enten om det er gigastore engelske staffer, eller gamle amstaffer som holder seg sykelig godt for alderen.

På min kant er det en lett blanding. Trur det bare er gruppe 10 som ikke er representert her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor i JRT-land. Alle har JRT, ingen har kontroll.... Samma gamle historien... En skaffer seg, begynner å lage valper, alle skal få, valpene får valper, alle skal få.... Og alle har. Untatt de som har DSG. Som deler samme historien.

Resten har ymse "vaktbikkjer" og BC. Jeg bor på tjukkeste landsbygda, og sau er det nok av :)

Jøss, er vi naboer? :P

Jrt overalt her også. Og de gneldrer til alle døgnets tider og den ene driter ned hagen vår. 0 kontroll og jækla irriterende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det er generelt mye bikkjer her av mange forskjellige raser, men definitivt flest fuglehunder. Om 2ne har Norges tetteste populasjon av gordon settere har vi breton :P Neida, det er mange både gordon, irsk og breton. Vil tippe det kommer like mye av hvordan type mennesker som velger å bo her som mote. Også har vi en drøss hvite sinna huskblandinger. Håper de er fra samme kull, hvis ikke er det mer drittoppførsel på husky enn jeg trodde :P Og så er det overraskende mange RR her, men det bor en oppdretter rett borti her, så det kan være derfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjemme på Lørenskog ser jeg faktisk veldig mye forskjellig. Puddel, cavalier, blandinger, settere, tollere, pointer, löwchen, labrador, beagle, schäfer, riesen og whippet. Det er alle raser jeg stadig treffer. Minimalt med straffer faktisk. Men en cane corso eller noe liknende ser jeg i ny og ne. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det mye rart, jeg bor ikke så langt unna en veldig populær hundepark. Men jeg har lagt merke til at jeg ser mye Rottweilere rundt omkring her, en og annen schäfer, en veldig kjekk Amstaff-herre ( :wub: ) og innimellom, en skikkelig svær Ambull. Jo, også er det visst et par-tre afghanere som bor i nærheten her, men de får ikke så mye tur, siden han som eier de er gammel og dårlig, også har jeg et søtt sheltiepar noen ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Settere (irsk og gordon, av og til engelsk) er vel det man ser mest av. Ellers en og annen terrier (border og glatthåret foxterrier), labrador, riesen, og noen miniatyrhunder. Tidligere malamute og rhodesian ridgeback(s), men ikke sett dem på en stund. Så er det noen groenendaeler rundt om her og :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Når vi fikk min Havanais for 10 år siden, hadde jeg kun møtt på en eneste Havanais før vi besøkte oppdretter. Nå kryr det jo nærmest av dem, og jeg forstår helt ærlig ikke hvorfor denne er blitt så mye mer populær enn noen av de andre Bichon-rasene (sett bort fra Frisé der populæriteten vel har vært ganske jevn).

Fryktelig trist at den har hatt en så voldsom økning på få år...

Ellers har jeg også lagt merke til at antall Whippeter har økt de siste årene, kanskje lagt ekstra merke til dette fordi jeg selv har siklet på rasen i noen år og ikke møtte på disse ofte tidligere.

Og disse "Doodlene", da, de ser jeg ganske ofte i forskjellige varianter.

Akkurat her jeg bor nå ser jeg faktisk flest Storpudler og Collier, bor 3-4 Storpudler i området og samme antall Collier, så er vel ikke voldsomt, men mer enn jeg har sett tidligere. Ellers veldig spredt i raser.

Der jeg bodde før var det definitivt flest Gordon Settere derimot, "alle" hadde dette, såpass ille at når jeg fant en (som noen ganger hendte) så var det problemer med å finne ut av hvem som eide den fordi det kunne jo være hvem som helst av naboer for dem som ikke kunne se forskjell. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det mye gjeterhundblandinger, men av renrasede hunder er det mest flat har jeg inntrykk av.
Det er en flat-oppdretter i byen, så jeg regner med at de fleste hundene er derfra.

Edit:
Må nesten legge til at oppdrettet, slik jeg kjenner til det, er veldig seriøst. De gjør det også veldig godt innen lydighet, så det inspirerer nok noen i lokalmiljøet til å skaffe seg flat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjemme på Lørenskog ser jeg faktisk veldig mye forskjellig. Puddel, cavalier, blandinger, settere, tollere, pointer, löwchen, labrador, beagle, schäfer, riesen og whippet. Det er alle raser jeg stadig treffer. Minimalt med straffer faktisk. Men en cane corso eller noe liknende ser jeg i ny og ne. :)

Straffer? :D

Men her ser jeg mye av Whippet og Basset Hound ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...