Gå til innhold
Hundesonen.no

Populære raser nå?


roxie88
 Share

Recommended Posts

  • Svar 105
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Staffer. Jeg vasser i staffer.

COCKER SPANIEL! Men, det er vel fordi det er ett samboerpar som eier 17!!! stk! OG går BÅNDTUR med alle samtidig! det ER så facinerende!

Border collie (for de hadde jo tenkt at den skulle bli verdens lydigste), fuglehund (alle byfolk trenger en fuglehund med tanke på all tiden de bruker på jakt) og så har man schäfere da, for de som me

Akkurat i bygda jeg bor i er det mest elghunder/jämthunder og fuglehunder, florerer av bakgårdsmixer riktignok. I resten kommunen er det mye det samme, men har spesielt lagt merke til en som driver med greyhound, og det er så nydelig å se han gå tur med de elegante dyrene! Blir glad i sjela!

I Lillehammer, altså nærmeste by, har jeg ikke lagt merke til et spesielt stort antall av en bestemt rase i grunn, veldig mye forskjellig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor i JRT-land. Alle har JRT, ingen har kontroll.... Samma gamle historien... En skaffer seg, begynner å lage valper, alle skal få, valpene får valper, alle skal få.... Og alle har. Untatt de som har DSG. Som deler samme historien.

Resten har ymse "vaktbikkjer" og BC. Jeg bor på tjukkeste landsbygda, og sau er det nok av :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oslo er jo et greit eksempel. Her kan man dra fra bydel til bydel og tidvis se hvor man er bare på hundene. I hvert fall forskjell på øst og vest.

Drar man i kollen, så finnes det særdeles lite staffer og rottiser eksempel. Der går det i settere, spaniels og retrievere. Mens jeg er på jobb, så er det en overvekt av staffer i forskjellige størrelser man treffer på, enten om det er gigastore engelske staffer, eller gamle amstaffer som holder seg sykelig godt for alderen.

På min kant er det en lett blanding. Trur det bare er gruppe 10 som ikke er representert her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor i JRT-land. Alle har JRT, ingen har kontroll.... Samma gamle historien... En skaffer seg, begynner å lage valper, alle skal få, valpene får valper, alle skal få.... Og alle har. Untatt de som har DSG. Som deler samme historien.

Resten har ymse "vaktbikkjer" og BC. Jeg bor på tjukkeste landsbygda, og sau er det nok av :)

Jøss, er vi naboer? :P

Jrt overalt her også. Og de gneldrer til alle døgnets tider og den ene driter ned hagen vår. 0 kontroll og jækla irriterende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det er generelt mye bikkjer her av mange forskjellige raser, men definitivt flest fuglehunder. Om 2ne har Norges tetteste populasjon av gordon settere har vi breton :P Neida, det er mange både gordon, irsk og breton. Vil tippe det kommer like mye av hvordan type mennesker som velger å bo her som mote. Også har vi en drøss hvite sinna huskblandinger. Håper de er fra samme kull, hvis ikke er det mer drittoppførsel på husky enn jeg trodde :P Og så er det overraskende mange RR her, men det bor en oppdretter rett borti her, så det kan være derfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjemme på Lørenskog ser jeg faktisk veldig mye forskjellig. Puddel, cavalier, blandinger, settere, tollere, pointer, löwchen, labrador, beagle, schäfer, riesen og whippet. Det er alle raser jeg stadig treffer. Minimalt med straffer faktisk. Men en cane corso eller noe liknende ser jeg i ny og ne. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det mye rart, jeg bor ikke så langt unna en veldig populær hundepark. Men jeg har lagt merke til at jeg ser mye Rottweilere rundt omkring her, en og annen schäfer, en veldig kjekk Amstaff-herre ( :wub: ) og innimellom, en skikkelig svær Ambull. Jo, også er det visst et par-tre afghanere som bor i nærheten her, men de får ikke så mye tur, siden han som eier de er gammel og dårlig, også har jeg et søtt sheltiepar noen ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Settere (irsk og gordon, av og til engelsk) er vel det man ser mest av. Ellers en og annen terrier (border og glatthåret foxterrier), labrador, riesen, og noen miniatyrhunder. Tidligere malamute og rhodesian ridgeback(s), men ikke sett dem på en stund. Så er det noen groenendaeler rundt om her og :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Når vi fikk min Havanais for 10 år siden, hadde jeg kun møtt på en eneste Havanais før vi besøkte oppdretter. Nå kryr det jo nærmest av dem, og jeg forstår helt ærlig ikke hvorfor denne er blitt så mye mer populær enn noen av de andre Bichon-rasene (sett bort fra Frisé der populæriteten vel har vært ganske jevn).

Fryktelig trist at den har hatt en så voldsom økning på få år...

Ellers har jeg også lagt merke til at antall Whippeter har økt de siste årene, kanskje lagt ekstra merke til dette fordi jeg selv har siklet på rasen i noen år og ikke møtte på disse ofte tidligere.

Og disse "Doodlene", da, de ser jeg ganske ofte i forskjellige varianter.

Akkurat her jeg bor nå ser jeg faktisk flest Storpudler og Collier, bor 3-4 Storpudler i området og samme antall Collier, så er vel ikke voldsomt, men mer enn jeg har sett tidligere. Ellers veldig spredt i raser.

Der jeg bodde før var det definitivt flest Gordon Settere derimot, "alle" hadde dette, såpass ille at når jeg fant en (som noen ganger hendte) så var det problemer med å finne ut av hvem som eide den fordi det kunne jo være hvem som helst av naboer for dem som ikke kunne se forskjell. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det mye gjeterhundblandinger, men av renrasede hunder er det mest flat har jeg inntrykk av.
Det er en flat-oppdretter i byen, så jeg regner med at de fleste hundene er derfra.

Edit:
Må nesten legge til at oppdrettet, slik jeg kjenner til det, er veldig seriøst. De gjør det også veldig godt innen lydighet, så det inspirerer nok noen i lokalmiljøet til å skaffe seg flat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjemme på Lørenskog ser jeg faktisk veldig mye forskjellig. Puddel, cavalier, blandinger, settere, tollere, pointer, löwchen, labrador, beagle, schäfer, riesen og whippet. Det er alle raser jeg stadig treffer. Minimalt med straffer faktisk. Men en cane corso eller noe liknende ser jeg i ny og ne. :)

Straffer? :D

Men her ser jeg mye av Whippet og Basset Hound ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...