Gå til innhold
Hundesonen.no

Populære raser nå?


roxie88
 Share

Recommended Posts

  • Svar 105
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Staffer. Jeg vasser i staffer.

COCKER SPANIEL! Men, det er vel fordi det er ett samboerpar som eier 17!!! stk! OG går BÅNDTUR med alle samtidig! det ER så facinerende!

Border collie (for de hadde jo tenkt at den skulle bli verdens lydigste), fuglehund (alle byfolk trenger en fuglehund med tanke på all tiden de bruker på jakt) og så har man schäfere da, for de som me

Akkurat i bygda jeg bor i er det mest elghunder/jämthunder og fuglehunder, florerer av bakgårdsmixer riktignok. I resten kommunen er det mye det samme, men har spesielt lagt merke til en som driver med greyhound, og det er så nydelig å se han gå tur med de elegante dyrene! Blir glad i sjela!

I Lillehammer, altså nærmeste by, har jeg ikke lagt merke til et spesielt stort antall av en bestemt rase i grunn, veldig mye forskjellig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor i JRT-land. Alle har JRT, ingen har kontroll.... Samma gamle historien... En skaffer seg, begynner å lage valper, alle skal få, valpene får valper, alle skal få.... Og alle har. Untatt de som har DSG. Som deler samme historien.

Resten har ymse "vaktbikkjer" og BC. Jeg bor på tjukkeste landsbygda, og sau er det nok av :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oslo er jo et greit eksempel. Her kan man dra fra bydel til bydel og tidvis se hvor man er bare på hundene. I hvert fall forskjell på øst og vest.

Drar man i kollen, så finnes det særdeles lite staffer og rottiser eksempel. Der går det i settere, spaniels og retrievere. Mens jeg er på jobb, så er det en overvekt av staffer i forskjellige størrelser man treffer på, enten om det er gigastore engelske staffer, eller gamle amstaffer som holder seg sykelig godt for alderen.

På min kant er det en lett blanding. Trur det bare er gruppe 10 som ikke er representert her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor i JRT-land. Alle har JRT, ingen har kontroll.... Samma gamle historien... En skaffer seg, begynner å lage valper, alle skal få, valpene får valper, alle skal få.... Og alle har. Untatt de som har DSG. Som deler samme historien.

Resten har ymse "vaktbikkjer" og BC. Jeg bor på tjukkeste landsbygda, og sau er det nok av :)

Jøss, er vi naboer? :P

Jrt overalt her også. Og de gneldrer til alle døgnets tider og den ene driter ned hagen vår. 0 kontroll og jækla irriterende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det er generelt mye bikkjer her av mange forskjellige raser, men definitivt flest fuglehunder. Om 2ne har Norges tetteste populasjon av gordon settere har vi breton :P Neida, det er mange både gordon, irsk og breton. Vil tippe det kommer like mye av hvordan type mennesker som velger å bo her som mote. Også har vi en drøss hvite sinna huskblandinger. Håper de er fra samme kull, hvis ikke er det mer drittoppførsel på husky enn jeg trodde :P Og så er det overraskende mange RR her, men det bor en oppdretter rett borti her, så det kan være derfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjemme på Lørenskog ser jeg faktisk veldig mye forskjellig. Puddel, cavalier, blandinger, settere, tollere, pointer, löwchen, labrador, beagle, schäfer, riesen og whippet. Det er alle raser jeg stadig treffer. Minimalt med straffer faktisk. Men en cane corso eller noe liknende ser jeg i ny og ne. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det mye rart, jeg bor ikke så langt unna en veldig populær hundepark. Men jeg har lagt merke til at jeg ser mye Rottweilere rundt omkring her, en og annen schäfer, en veldig kjekk Amstaff-herre ( :wub: ) og innimellom, en skikkelig svær Ambull. Jo, også er det visst et par-tre afghanere som bor i nærheten her, men de får ikke så mye tur, siden han som eier de er gammel og dårlig, også har jeg et søtt sheltiepar noen ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Settere (irsk og gordon, av og til engelsk) er vel det man ser mest av. Ellers en og annen terrier (border og glatthåret foxterrier), labrador, riesen, og noen miniatyrhunder. Tidligere malamute og rhodesian ridgeback(s), men ikke sett dem på en stund. Så er det noen groenendaeler rundt om her og :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Når vi fikk min Havanais for 10 år siden, hadde jeg kun møtt på en eneste Havanais før vi besøkte oppdretter. Nå kryr det jo nærmest av dem, og jeg forstår helt ærlig ikke hvorfor denne er blitt så mye mer populær enn noen av de andre Bichon-rasene (sett bort fra Frisé der populæriteten vel har vært ganske jevn).

Fryktelig trist at den har hatt en så voldsom økning på få år...

Ellers har jeg også lagt merke til at antall Whippeter har økt de siste årene, kanskje lagt ekstra merke til dette fordi jeg selv har siklet på rasen i noen år og ikke møtte på disse ofte tidligere.

Og disse "Doodlene", da, de ser jeg ganske ofte i forskjellige varianter.

Akkurat her jeg bor nå ser jeg faktisk flest Storpudler og Collier, bor 3-4 Storpudler i området og samme antall Collier, så er vel ikke voldsomt, men mer enn jeg har sett tidligere. Ellers veldig spredt i raser.

Der jeg bodde før var det definitivt flest Gordon Settere derimot, "alle" hadde dette, såpass ille at når jeg fant en (som noen ganger hendte) så var det problemer med å finne ut av hvem som eide den fordi det kunne jo være hvem som helst av naboer for dem som ikke kunne se forskjell. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det mye gjeterhundblandinger, men av renrasede hunder er det mest flat har jeg inntrykk av.
Det er en flat-oppdretter i byen, så jeg regner med at de fleste hundene er derfra.

Edit:
Må nesten legge til at oppdrettet, slik jeg kjenner til det, er veldig seriøst. De gjør det også veldig godt innen lydighet, så det inspirerer nok noen i lokalmiljøet til å skaffe seg flat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjemme på Lørenskog ser jeg faktisk veldig mye forskjellig. Puddel, cavalier, blandinger, settere, tollere, pointer, löwchen, labrador, beagle, schäfer, riesen og whippet. Det er alle raser jeg stadig treffer. Minimalt med straffer faktisk. Men en cane corso eller noe liknende ser jeg i ny og ne. :)

Straffer? :D

Men her ser jeg mye av Whippet og Basset Hound ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...