Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå april!


Anette
 Share

Recommended Posts

Og hos oss så er faktisk expectations sammenfallende med reality :D I går sovnet jeg med en hund sammenkrøllet inntil meg på hver side :wub:

Samme her - svært sjelden det kommer noen labber der det ikke skal. (tuppa dem ut rett og slett fordi det var for trangt. :aww: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå har jeg vært ufin og skummet alt om er skrevet siden sist, men jeg vil så gjerne få dele noen gode nyheter med dere: Jeg sto på eksamen i dag! Og siden jeg har outet meg i en annen tråd, kan j

Jeg hentet kjole i posten i dag jeg

Noomi har HD-A.

Posted Images

Tvinger meg selv til 2 timers eksamensskriving, må bare komme i gang....... :yawn:

(Har noen noen innspill på klimakrisen i samfunnsvitenskapelig perspektiv med fokus på politikk er det bare å rope ut :lol: )

Jeg har egentlig ingen innspill, men min tidligere sjef da jeg jobbet i kommune har visst skrevet bok om den :).

http://www.kolofon.no/index.aspx?pid=2726&docid=73

Du har gjort det da, og det gjør det jo bare mer imponerende! :D

Det er jo ikke imponerende når det er superwoman som har gjort det, vøtt :D.

Minst :aww:

Nemlig :aww:.

Det er ikke rart man ikke finner dokumenter, når man ikke har tilgang til e-rommet dokumentene ligger på *arggghhh*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og nå begynte jeg å grine igjen, må være hormonell. Pleier ikke å tippe så lett for meg :lol: Vi håper ting kommer på stell, bare vi får kontroll på kløinga så blir sikkert humøret hennes bedre og.

Kanskje aprilspøken din var sant alikevel :aww::teehe:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig ingen innspill, men min tidligere sjef da jeg jobbet i kommune har visst skrevet bok om den :).

http://www.kolofon.no/index.aspx?pid=2726&docid=73

Takk for tips, bestilt ;)

Faktisk, man skjønner ikke hvor bra bibliotektilbudet er før man benytter seg av det. Fikk biblioteket i hjembyen til å bestille inn 2 andre bøker i går mens jeg skrev. Så er de der på et par dager, helt supert :)

Nå er faktisk mitt største problem at jeg skal skrive essay på denne eksamen. Er vant til fagtekster, og det stresser meg litt :-/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips, bestilt ;)

Kult :). Jeg kan ikke gå god for innholdet altså - jeg har ikke lest den selv (forfatteren sender meg fortsatt bursdagshilsener selv om våre veier skiltes i 1996 :lol:).

Faktisk, man skjønner ikke hvor bra bibliotektilbudet er før man benytter seg av det. Fikk biblioteket i hjembyen til å bestille inn 2 andre bøker i går mens jeg skrev. Så er de der på et par dager, helt supert :)

Biblioteker er jo egentlig et fantastisk bra tilbud - jeg burde benytte meg mye mer av det enn jeg gjør...

Nå er faktisk mitt største problem at jeg skal skrive essay på denne eksamen. Er vant til fagtekster, og det stresser meg litt :-/

Oi - da hadde jeg også blitt stressa, tror jeg :).

Spiser jeg pære...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kult :). Jeg kan ikke gå god for innholdet altså - jeg har ikke lest den selv (forfatteren sender meg fortsatt bursdagshilsener selv om våre veier skiltes i 1996 :lol:).

Oi - da hadde jeg også blitt stressa, tror jeg :).

Spiser jeg pære...

Hørtes ut som deler av stoffet kunne passe inn i alle fall - gir det et forsøk ;)

I utgangspunktet tenker jeg "jaja, ikke så rett frem og sånn" men dette gjør meg litt stressa:

"· Jeg har spurt meg selv hva som er poenget med det jeg skriver om.

· Jeg har vært mer opptatt av å undre meg enn av å komme til en bestemt konklusjon.

· Jeg har nærmet meg emnet fra flere kanter, gransket det og prøvd å kaste lys over det fra en personlig synsvinkel.

· Jeg har unngått klisjéaktige tanker.

· Jeg har prøvd å samle refleksjonene mine i et paradoks, og jeg har unngått å skrive ”Jeg mener….”, ”Jeg synes….”, ”Her føler jeg at det er riktig å …” osv.

· Jeg har skrevet ned episoder på en slik måte at leseren settes i en bestemt stemning.

· Jeg har knyttet refleksjoner til episoden(e) og bygget opp teksten slik at det er refleksjoner både før og etter episoden.

· Jeg har et tankevekkende innhold.

· Hovedidéen min ligger hele tiden under teksten. Emnet er den røde tråden i teksten, men det kan være sidesprang.

· Jeg har overlatt til leseren å trekke konklusjoner."

:huh:

Nå fikk jeg også lyst på pære :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal jeg skrive masteroppgave om??? Innenfor landskapsarkitektur kan man jo skrive om nesten hva som helst! Hjeeeeelp. Begynner å bli stresset :P Skal skrive til høsten allerede jo.

Sitter på jobb og tenker på alt mulig annet surr.. Fortsatt påskeferie i hodet mitt. :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øh. Hvordan gifter man seg?? Vi har prøvingsattesten klar, og det er bare å bestille tid. Men hvor?? Jeg ringte kommunen nå, og personen der sa bare at jeg måtte ta kontakt med statlige etater. Hva er det? Hva er nummeret dit liksom? Prøvde å spørre om det selvfølgelig, men hun sa bare "statlige etater!!!" Jah.... Fylkeskommunen? Finner ingenting om det på nettsiden deres.

Reiser til USA, finner seg en eller annen med lisens og gifter seg på et sært sted. :aww:

Og jeg får vondt i hjertet bare av å tenke på sånt. :icon_cry:

Men du spiser kjøtt selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det ble ikke plass til alle quoter; men takk alle sammen!

Synnøve: en hund kan være røntget for HD uten at det kommer på dogweb om hunden er røntget i et annet land enn norge.

Nirm: Jeg kan syns ting er trist, selv om jeg velger å ikke gjøre endringer i livet mitt. Jeg f.eks syns det er veldig trist at det er barn i verden som sulter, selv om ikke jeg slutter å spise mat av den grunn..

Nå lurer jeg litt på hvorfor vilt fremmede folk ringer til meg og spør om ikke jeg kan overta deres 3 år gamle bortskjemte uoppdragne retriever hannhund, fordi de ikke orker å ha han selv.. Eh.. nei takk liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nirm: Selv om jeg synes det er trist å slakte dyr, så synes jeg ikke det er feil. Dyrene syntes bare det var spennende og kommer mest sannsynelig til å synes det helt til siste slutt. Nye ting er alltid skummelt for storfe, men når de drar en sånn gjeng sammen så er de først og fremst ivrige og nysjerrige. De oppførte seg som barn i badeland der de kom inn i bilen :P Dyrevelferdsmessig har jeg ingen ting å utsette på prosessen, derfor synes jeg ikke det er feil å spise kjøtt. Men JEG synes det er trist å ta farvel med kalvene som jeg er så glad i. Kalvene selv lever lykkelig uvitende, heldigvis. Men det er kanskje det som får meg til å føle meg så råtten...

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alltid like artig når folk skriver "det er slik jeg har gjort det de siste 30 årene" og så er de selv bare 35 år :lol:

Åh ! tøft! Den må jeg begynne med selv :lol: Ok, de siste 25 åra da. :aww:

Ingen kaninunger borte i dag. Men svigerfar er enig med meg at det nok er snømus som er syndern, så se om jeg får gått til innkjøp av hønsenetting eller noe i morra og lage vegger og tak over dem av netting.

Edit: Og kompanjongen til bonden er hakket mindre i fare for å bli skutt i dag. Han lukket grinda etter seg! :lol: Turte vel ikke annet, siden jeg jakta på hester to ganger i går pga han. Men likevel. *klikk og gobit*

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en hund røntges før offisiell røntgenalder, fordi en mistenker HD, blir bildene kun avlest om det er snakk om D eller E. Hvis hunden er fri eller har svak grad, blir bildene returnert til veterinær, og en kan lete etter annen årsak til halting. Dette er blant annet for å forhindre spekulasjoner i "forhåndsrøntgen" for de som selger unge hunder med svake hofter de ikke kan avle på likevel og vil ha de ut så fort som mulig.

Dette er snakk om to voksne hunder (født i 2007 & 2008) som har ett kull sammen nå, de er av fuglehund rase og har såvidt jeg ser på DogWeb ingen resultater verken ang helse eller jakt.

De påstår at begge foreldrene er HD røntget, men jeg føler jo da at noe ikke stemmer :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Nå er jeg veldig glad i RAW kaker da. Men å kalle dette for Napoleonskake, ble for sært for meg også. :lol:

raw-food-recipe-spinach-napoleon.jpg

Det der så jo bare ekkelt ut.............

Åh ! tøft! Den må jeg begynne med selv :lol: Ok, de siste 25 åra da. :aww:

Ingen kaninunger borte i dag. Men svigerfar er enig med meg at det nok er snømus som er syndern, så se om jeg får gått til innkjøp av hønsenetting eller noe i morra og lage vegger og tak over dem av netting.

Edit: Og kompanjongen til bonden er hakket mindre i fare for å bli skutt i dag. Han lukket grinda etter seg! :lol: Turte vel ikke annet, siden jeg jakta på hester to ganger i går pga han. Men likevel. *klikk og gobit*

Hmmm...... altså, vet du hvor SMÅ snømus er? Altså - ikke små i den forstand at de ikke kan stjele en kaninbebis eller to - men små i den forstand at hønsenetting neppe stopper den om den vil på raid. Da må du nok ha mindre netting altså.

Jeg har hatt halvtam snømus i huset mitt jeg - og siden den holdt gnagere unna så fikk den godt stell og kattene lærte at det var ulurt å jakte på den. De er dritsøte, men de trenger ikke store plassen for å skvise seg inn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme her - svært sjelden det kommer noen labber der det ikke skal. (tuppa dem ut rett og slett fordi det var for trangt. :aww: )

Freya legger seg vanligvis i en krøll ved beina mine, men en gang imellom så er ikke det rett. Da skal hun ligge inntil siden på meg som Smula gjør, og det kan hun jo ikke gjøre på samme side! Så en gang imellom ligger jeg innpakket i snusersandwich, og det er veldig koselig synes jeg :ahappy:

Alltid like artig når folk skriver "det er slik jeg har gjort det de siste 30 årene" og så er de selv bare 35 år :lol:

Ormekur I presume? :lol:

Ordnet med tolk, innkallinger og mer til, så nå venter jeg bare på at studentene skal bli ferdig med symaskinkurset så vi alle kan gå hjem. Superdyktige studenter jeg har denne gangen, det er så artig å se :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nirm: Selv om jeg synes det er trist å slakte dyr, så synes jeg ikke det er feil. Dyrene syntes bare det var spennende og kommer mest sannsynelig til å synes det helt til siste slutt. Nye ting er alltid skummelt for storfe, men når de drar en sånn gjeng sammen så er de først og fremst ivrige og nysjerrige. De oppførte seg som barn i badeland der de kom inn i bilen :P Dyrevelferdsmessig har jeg ingen ting å utsette på prosessen, derfor synes jeg ikke det er feil å spise kjøtt. Men JEG synes det er trist å ta farvel med kalvene som jeg er så glad i. Kalvene selv lever lykkelig uvitende, heldigvis. Men det er kanskje det som får meg til å føle meg så råtten...

Jeg spiser ikke kjøtt selv pga helse (jeg blir syk av det). Så jeg er ikke noen hard-core veganer som skal vende om veien. Jeg har vært med på slakting av dyr både til undervisning og mat, og jeg har ikke store problemer med det. Antakelig har jeg mindre problemer med det som veggis, enn mange som spiser kjøtt...

Men jeg synes det er interessant at såpass mange som spiser kjøtt freaker omtrent ut dersom man forteller de at for at de skal få mat på bordet, så må man drepe dette søte lille lammet. Det skjærer de langt inn i hjertet, de takler omtrent ikke å se at en løve dreper en zebra på TV, men likevel går man dag etter dag etter dag og plukker opp kjøttstykkene sine. Det er grufult å tenke på at lille lammet skal dø (eller hvilket som helst dyr), men det må jo det for at man skal få lammestek?

Det der så jo bare ekkelt ut.............

Det er jeg helt enig i. :lol: Ikke akkurat det jeg skal løpe og lage i kveld. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når er egentlig normal røntgen alder på schäferhunder i Sverige? Det er så utrolig få røntga etter faren til Noomi, og tre kull er jo langt over et år nå...

Erfaringsmessig litt senere enn i Norge, men noe eksakt tall har jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...